“Mamma, hva gjør du med tissen til pappa??”

For noen kommer det kanskje som en overaskelse at foreldre har sex også etter at barna er kommet til verden, noe jeg forsåvid kan forstå når jeg tenker meg om. Det burde være prevansjon nok å vite at denne aktiviteten kan føre til mer søvnløshet, mer mas og enda mindre fritid! (Men enten så glemmer vi fort, eller så lærer vi aldri!) 

 

Og når du har sex med barn i hus, øker også risikoen for at barnet tilfeldigvis skal våkne midt i mamma og pappas akt, eller mammaenes eller pappaenes akt for den saks skyld. Men jeg skriver altså mamma og pappa siden jeg lever sammen med en mann. Så det er altså mange som har fått høre “Mamma, hva gjør du med tissen til pappa?!”

 

Så hva skal du gjøre om du opplever dette? Skal du hyle og gjemme deg under dynen, fortsette eller ta en lengre samtale med barne om hvorfor dere holder på slik? 

 

Jeg leste en artikkel på foreldre.no i dag, og der kunne de fortelle at du skulle avdramatisere det hele. Og jeg lurer da på hvordan du skal få det til om du er av typen som liker SM/bondage? Ser ikke for meg at det er så lett å forklare hvorfor mamma henger opp under taket mens pappa står med en pisk i hånden. Nå er heldigvis ikke dette noe vi har opplevd, men jeg vil tro at noen der ute har det. Tviler på at det uheldige barnet vil få sove med det første for å si det slik. 

 

For de som holder seg til den vanlige typen sengeaktivitet med litt tøy og bøy og støy, blir det mye lettere å forklare hva som hender. Og om du er smart vil du på forhånd ha lært barnet om hvordan det blir skapt, på en enkel og barnlig måte slik at det kan forstå. For da kan dere enkelt og greit si at dere øver på å lage baby. (Så får vi håpe at det ikke er et barn av den sjalu typen dere har…) 

 

Til tross for alle myter er dette noe barn takler veldig godt å oppleve, de har enda ikke lært at sex skal være hysj,hysj, og så lenge du som voksen klarer å holde deg nogenlunde rolig, til tross for rødme i kinn og en følelse av panikk, vil de overleve dette uten noen form for seinskader. (I alle fall om de er små, værre når blir større og vil huske det resten av livet!!)

 

Det sto i artikkelen at du kunne si «unnskyld for at du så dette», til barnet. Men jeg er uenig, hvorfor skal du si unnskyld til en aktivitet som er helt normal? Da vil du jo være med på å gjøre dette til en skummel situasjon som kan gjøre barnet redd. Vær heller ærlig og si hva dere gjorde, og ikke noe mer. 

 

En annen ting jeg reagerte på var rådet om at du skulle sette en krok på døren så ikke barnet kom inn og overasket derre. Hvor teit er ikke det? Som om ikke barnet ville blitt vettskremt om det ikke fikk opp døren til foreldrene, men hørte at de laget merklige lyder på innsiden?! Nei da er det bedre at barnet kommer inn…

 

For til syvende og sist er det faktisk helt normalt at foreldre en sjelden gang har sex, selv om det kan være en utfording å få muligheten til dette. (Du kan lese mer om hvorfor småbarnsforeldre har mindre sex her!

 

 


(Bildet er funnet på google.com, og var kanskje ikke helt passende til teksten. Men bilde er bilde!) 

 

Ha en strålende kveld 🙂 

 

#sex #oppdragelse #familie #samliv #mammablogg 

Du vet du er mamma når…

Du vet du er mamma når du våkner med en finger i nesen, og det ikke er din egen.


Du vet du er mamma når det er mer normalt med flekker på klærne, enn uten. 


Du vet du er mamma når du ikke er redd for å synge så andre hører.


Du vet du er mamma når du omtaler avføring som den mest normale ting i verden.


Du vet du er mamma når du aldri får sitte alene på do. 


Du vet du er mamma når den fineste gaven du kan få er ugress plukket av en liten barnehånd. 


Du vet du er mamma når du blir overlykkelig av å få sove til klokken syv om morgenen.


Du vet du er mamma når du aldri blir ferdig med klesvasken.


Du vet du er mamma når du vil gråte av lykke når en liten skatt sier den er glad i deg. 


Du vet du er mamma når du kan ramse opp alle disse tingene, og nikke enig med deg selv.


Og jeg som trodde at jeg var savnet.

Minstemann kom hjem i dag, og jeg hadde forventet et hjertlig gjensyn der han kastet seg rundt halsen og ville sitte på fanget. Men jeg tok skammelig feil, for det første han gjorde da han kom inn døren var å springe rett inn på rommet og finne lekene sine. Han har med andre ord savnet lekene og ikke oss. (Noe som er forståelig for lekene har han jo vært borte fra i nesten fire uker! Og oss har han jo sett hele ferien!) Men så fant han ut at et dobesøk var på sin plass, og jeg fikk under tvil lov til å lese en bok for han. (Har lært han uvanen med at vi leser når han må gjøre sitt fornødende, så han klarer å sitte i ro den tiden det tar. Medisinene gjør sitt til at magen kan bli hard, uten at jeg skal utdype det noe mer.) Etterpå gikk han rett inn på rommet igjen, og der har han vært siden han kom inn døren. 

 

Men jeg regner med at når dagen går og han blir sliten vil han trenge mammaen sin mer, så frem til da får jeg heller sitte her med dataen min i fanget. Så får jeg heller prøve å ikke være fornærmet over at mammaen ikke var spesielt morsom, for i bilen hadde han sakt til besteforeldrene at han skulle hjem til den beste mammaen i verden og den beste pappaen i verden. 

 


(“Se på mamma, vær så snill, du kan få is da! Eller sjokolade, vææær så snill!” Ikke like lett å få barn til å se i kamera nei.)

Så avslutter vi “aleneuken” i morgen!

Det er aldri for sent å snu er det noe som heter, du kan vel si at det var passende ord i dag. 

 

Siden minstemann i familien ikke er helt som andre småtasser på sin alder, har vi avlastning og hele denne uken skulle han være borte. Siden vi er så heldige at det var mamma og pappa som har han, tenkte vi at det kanskje ville gå med mange dager borte. 

 

Men så ble han i dårlig form, og etter et par netter uten søvn er han veldig klar for mammaen og pappaen sin. Så i morgen kommer han hjem, noen dager før han egentlig skulle. Og jeg hadde vel egentlig regnet med at en uke ble for lenge, for han har kun vært borte to netter av gangen uten oss.

 

Noe som er helt greit, for jeg må innrømme at jeg savner guttene fryktelig mye, og at den ene kommer hjem vil hjelpe litt på det. Storebror er hos pappaen sin, og jeg har ingen planer om å være så egoistisk at jeg tvinger han å komme hit for å lindre mine følelser. 

 

Jeg holder også på å kjede meg gal, for jeg er ikke laget til dette har jeg funnet ut. Med det samme guttene var ute av døren forduftet alle ideer om hva vi kunne finne på, og vi har holdt oss i hver vår ende av sofaen i mange dager. (Om du ser bortifra turen med svigermor i går.) Jeg har til og med tatt meg selv i å tenke at NÅ skulle jeg jammen vært startet på jobb, for hva jeg liksom skal holde på med hjemme uten ungene?! 

 

Drømmen hadde vel vært at jeg og min bedre halvdel hadde reist bort noen dager, for eksempel tatt en tur til oslo, for da ville vi uten tvil hatt fokus på andre ting en guttene, og vi ville fått mer utbytte av «fritiden». Men nå har det seg slik at vi ikke har råd til å kjøpe flybiletter i tide og utide, så vi holder oss hjemme. Så får vi heller sitte her og drømme om hva vi kunne gjort. Ikke er det så lett for oss å planlegge slikt på forhånd heller, så når vi skal noe må vi nesten kunne kjøpe billettene dagen før vi drar. Vi vet aldri når minstemann er dårlig, og vi velger å ikke være borte fra han da. Han fortjener en mamma og en pappa som stiller opp når han ikke har det godt, og når hverdagen hans består av så mye smerter til vanlig, er det helt klart at vi skal være der når han ikke har det like bra. 

 


 

Så nå skal vi kose oss hjemme med minstemann så godt vi kan resten av den siste ferieuken vår. Så får vi håpe at den dårlige perioden han er inne i går over snart, så han får litt mer hvile enn de siste dagene. For det er ikke lett å være en liten gutt og ikke få de timene med søvn du trenger. 

En uke uten barn, hvordan skal dette gå?

Så skal vi leke barnløse en hel uke, og for å være helt ærlig har jeg ikke det fjærneste anelse om hva vi skal gjøre. Store deler av dagen går med til å oppdra barn, og når de ikke er hjemme så blir det ikke mye tid til overs. Skal jeg liksom bare sitte rett opp og ned på sofaen uten å gjøre noen ting? Uten at noen roper mamma eller at jeg må følge noen av rutinene som høre med rollen som forelder. 

 

Jeg kan jo se på tv, men siden det eneste jeg fant handlet om hårfjerning hos kvinner på alle strategiske plasser la jeg fra meg tanken. Jeg har ingen som helst behov for å se hvor andre damer har hår, og høre på hvor mye det plager dem. (Det holder å høre på min egen sutring når jeg ser mine overgrodde legger…) Noe jeg også tror min bedre halvdel er enig i. 

 

Jeg kunne også disket opp med en romantisk middag, men det gidder jeg ikke. For det første er jeg ikke av den romantiske typen og for det andre inneholder kjøleskapet stort sett bare smør, cola og syltetøy. Ikke mye å skryte av med andre ord. 

 

Vi kunne tatt turen ut og gått en lang tur, men nå har jo værgudene funnet ut at de skal dusje oss litt ekstra, som straff for de tre ukene med sol vi har hatt på ferie. (Og regnklær nekter jeg å lete fram, da blir jeg heller inne!) 

 

Jeg kunne jo også heklet ferdig noen dukkeklær, uten at noen stakk av med garnet eller prøvde å bruke det som fortøyning til lekebåten. Jeg ville blitt ferdig på halve tiden. 

 

Men heller sitter jeg å klager her, over noe som tydeligvis er et luksusproblem. For hvem kan vel klage over for lite å gjøre, når de vanligvis har litt for mye å holde fingrene i. 

 

Om ikke annet kan jeg gå over klagen jeg skal levere på nav i morgen, og ta fatt på den formelle klagen jeg skal sende dem over behandlingen vi har fått. Jeg har også et fjell av klær som trenger vask etter noen uker i campingvogn, samt en leilighet som trenger ganske mye rydding. Så når jeg tenker meg om har jeg ganske mye å gjøre, og har egentlig ingen grunn til å klage. Annet en at jeg savner guttene, som garantert har det fantastisk der de er…

 


En svært liten del av det som vi hadde med oss, jeg kan enda ikke forstå hvordan alt har fått plass i campingvogna. Men en familie på fire tar plass, og når vi i tilegg har en del ekstra utstyr til minstemann blir det mye. Og tydeligvis har jeg utrolig god plass i vognen, for vi følte ikke at den var stappet når vi var borte. Tror nesten jeg må skrive et skryteinnlegg om den også, siden jeg er usannsynlig stolt over å være campingvogneier! 


 

Og enda litt mer bagasje, hadde kanskje med litt i overkant mange sko, men til mitt forsvar fikk jeg brukt nesten alle jeg hadde med! (Utenom de som skal brukes når det er dårlig vær…)

 

 

Ferie, barn og alkohol.

For noen år siden opplevde jeg noe som gjorde at jeg måtte reagere, ta ansvar og varsle om omsorgssvikt. 

 

Vi var på ferie i nordsverige, og lå som vanlig på en campingplass med vogn. I nabohytten bodde det to jenter med til sammen 5barn. Barna fikk stort sett gjøre som de ville, og hadde ingen rammer eller rutiner rundt seg. Noe som i seg selv er kritikverdig, for barn trenger grenser. Det eneste jeg så disse kvinnene drikke var alkohol, og hver eneste kveld ble de synlig beruset. Barna sprang rundt dem, og jeg tør ikke tenke på hva dette gjorde med det. Når barna etter hvert gikk inn i hytten, gikk mødrene på puben som lå inne på campingområdet, men fortsatt var langt unna hytten. Og de kom ikke tilbake før langt på natt, noe som var lett å høre siden lydnivået deres vekket alle i hele området. På morgenen etter så vi barna springe ute alene, der den minste var rundt 2år etter størrelsen. 

 

Jeg kunne ikke sitte å se på dette, for i mine øyne var det grov omsorgssvikt. Så jeg varslet om det, men sitter den dag i dag og lurer på hvordan disse barna har det. Hvordan kan foreldre få seg til å gjøre slikt mot sine barn? 

 

Mine barn skal aldri få oppleve dette, de skal alltid ha ansvarlige voksene sammen med seg, og jeg har tatt et valg på at jeg ikke drikker alkohol så lenge de er sammen med oss. 

 

Det betyr ikke at jeg ikke synes det er greit at andre tar 1-2 glass vin etter at barna har lagt seg, for det er greit. Men med det samme denne grensen overstiges blir det feil, og vet du at du ikke klarer stoppe må du la være. Ikke for din egen del, men for barna som må leve i usikkerheten alkohol gir dem. Barn blir utrygge, redde og sitter igjen med vonde følelser når de opplever at den person som skal gi dem trygghet svikter. For med det samme du blir beruser er du ikke i stand til å ta vare på barn. 

 

Dette er en oppfordring til alle som ser slike tilfeller, vær så snill å varsle mydigheten om dette. For alle barn fortjener å vokse opp i et trygt miljø, og vi som medmennesker har ansvar å si ifra. 

 

Velger å legge disse ordene som er skevet som en kommentar på dette innlegget, for de forklarer så godt at det ikke bare er den kvelden det drikkes problemet er, men også resten av livet. 


 For oss som står utenfor så virke det mye verre enn det faktisk e for de ungan. For dem e detta normalt og det eneste dem kjenne til. Når dem blir voksen sjøl vil dem oppleve ettervirkningen av ensomhet, mangel på tillit og redsel for folk som drikk. Dem vil mest sannsynlig bli veldig selvstendig å ta vare på sæ sjøl best, men baksida e at del ikke slipp andre inn. Nåkka å tenke på om man bruke barna sine som festarbuddies.”

 

Del gjerne dette innlegget videre, for jeg håper at flest mulig tenker over hva alkohol gjør med barn. Det er alt for mange som ikke tar ansvar når det er på ferie, og svikter barna sine. Når de egentlig skal gi dem gode minner, gir de dem heller dårlige. 

I dag fikk guttene lov å bråke.

I dag fikk ungene lov å gå ut av campingvognen tidlig, så de kunne krangle litt så naboene våknet. Kanskje ikke så moralsk riktig, men når naboene bestemte seg for å være nattevåkere med lydnivå som overstiger anbefalt nivå, var det på tide at de sto opp litt tidlig. Og det fine med ungene mine er at om jeg ber dem bråke litt ekstra så kan du være helt sikker på at de gjør det. De er dyktige på lyd, og etter bare en liten stund ble det liv i de svenske vognene. 

 

Jeg er glad vi kan gi guttene en god ferie, der deres behov blir satt foran våre. For selv om vi er borte, har vi samme rutiner som hjemme. Ungene får være litt lenger våken, men før klokken ni skal de sove. Desverre var klokken lagt over det når de fikk sove i går, siden det ble ropt utenfor. Og jeg fikk vondt i hjerte når jeg så de små barna som fikk springe rundt i 23tiden på kvelden, mens foreldrene var mer opptatt av egene behov. Det er helt greit at voksene er sosiale med andre, men det skal ikke gå utover barna. Det er ikke greit å la barna være våken halve natten for at du skal sitte å nyte øl eller vin, overhode ikke. 

 

Hva tenker du om dette? Er det bare jeg som er «streng» eller er du enig i at barn trenger rutiner også når de er på ferie? 

 


Fornøyde gutter på ferie 🙂 

En dag på stranden, to versjoner

 

Versjon 1. Den romantiske. 

 

Det er sol og varmt, med en mild bris i luften. Det er på tide med en tur på stranden, en rolig og avslappet dag med mye familiehygge. Hva kan vel være mer perfekt enn dette? 

 

Det er god tid til egensysler som håndarbeid, mens barna fornøyd leker rolig i vannkanten. Du har all verdens med tid til å konsentrere deg, og det er ingen mas om is eller brus. 

 

 

 

Du kan ligge rett ut og se opp i luften, mannen passer barna og du kan nyte sommerdagen  fult ut. Ingen som maser og alle er fornøyde. 

 

 

 

Og det er helt klart ingen sand på strandteppet…


  

 

Og de lekre bena får kose seg i varmen og få en gyllenbrun farge, som passer helt perfekt til alle de nye parene med sko! 

 

 

 

Versjon 2. Den ikke fult så romantiske. 

 

Det er sol og varmt, men du holder på å blåse bort. Barna har maset i timesvis og du har endelig klart å rote sammen det dere trenger til en tur på stranden. Både barna og div inventar i campingvognen er smurt inn med solkrem. 

 

Du kunne tenke deg til å hekle litt, men desverre må et alt for stort badedyr blåses opp før minstemann på 3 bryter ut i et sinneutbrudd du ikke vil overleve. 

 

 

Bena får ikke plass på teppe, og du kunne strengt tatt bare klare deg uten ettersom det meste av stranden ligger oppå, ikke under.

 

Og for hver gang du prøver å børste det bort, kommer en våt sandmann springende og drysser på en ny dose. Og det er ikke snakk om at bena får hvile, til tross for to stykk gangsår oppå hver stortå! (Ikke alle sko er like perfekte å gå i, selv om de ser bra ut!) 

 

 

Istedenfor å ligge å se opp i himmelen å få sol på hele kroppen sitter du å våker over barna, som tilsynelatende leker fint for alle rundt dere. (I alle fall alle som ikke forstår norsk og hørere hvor mye de faktisk diskuterer!) Så etter x antall runder finner du ut at det beste er å stå ved siden av dem. De springer frem og tilbake, så du får en trening som er tusen ganger mer effektiv enn på et treningssenter. 

 

 

Etter noen lange timer blir endelig barna sultene, og du får den perfekte unnskyldning til å drasse dem opp fra vannkanten uten at det ser ut som barnemishandling. 

 

Siden jeg når har to valg, velger jeg å huske strandturen som versjon 1. Så prøver jeg heller å fortrenge at det var versjon 2 som var virkeligheten. Det har vært en strålende dag med sol og fornøyde unger, og ganske uthvilte foreldre. 

 

Hihi, kyllingrumpehull!

Av erfaring burde jeg vite at hvis barna er enige om morgenen må det være noe muffins på gang. Men til en forandring trodde/ønsket jeg at de skulle være venner og var veldig fornøyd når jeg hørte 7åringen lese til lillebror på 3år. Veldig fornøyd over egen innsats når det gjelder oppdragelse. 

 

Jeg småslummet videre, fordelen med å bo i en campingvogn. Og tenkte at dette var en idylisk og nesten romantisk morgen, for vanligvis er jeg mer megler enn mamma. 

 

«Hihi, kyllingrumpehull!» 

 

Jeg får opp øynene og lytter videre, hva er de de leser? 

 

«Skal jeg finne den nakene damen til deg lillebror?»

«Jaaaa, naken dame!!»

 

Det går opp for meg at det ikke er de søte barnebøkerne de leser. De har funnet frem til mammas lesestoff, altså FHM. Ikke helt beregnet for barn vil jeg tro, og jeg lurer på hvordan jeg skal lure fra dem bladet uten sure miner. For jeg er ganske sikker på at dette bladet ikke egner seg for barn.

 

Men på en annen måte fikk jeg vel bekreftet at jeg en dag kommer til å bli bestemor, for så opptatt av nakene damer som de tilsynelatende er må det gå den veien.

 

(Og ja jeg leser blader med halvnakene damer, og har heller ingen problemer med det! Nakenhet er helt naturlig i min verden, og det er stort sett alt det andre i bladet som fanger interessen min. Småfrekk lesing, og masse unødvenig informasjon, blandet med litt morsome fakta!)

 


(Bilde er hentet frea google!)

Helvette og rumpeblotting!

Vi kjørte oss litt lenger sør i dag, og gledet oss stort over hvor langt vi er kommet på reisen vår og hvor flinke guttene faktisk har vært. (Tenker som så at det er lov å ha på «filter» briller når vi har ferie!) Guttene satt rimelig fornøyde i baksete, og jeg ante fred og ingen fare. 

 

«Hevvettte, hevvette, HEVVETE!» 

Minstemann har utvidet ordforådet sitt etter at faren var litt uheldig å miste noen gloser i hans nervær i går. Han fungerer som en kopimaskin nå om dagen, og alt vi gjør og sir skal han også gjøre. 

 

Jeg prøvde i det lengste å ignorere order, men storebror på 7 syntes det var hysterisk morsomt, så minstemann fikk blod på tann og fant frem noen flere ord. «Hevvete bil, hevvette vei, osv» og storebror flirte enda mer. 

 

Så jeg må vel bare innse at dette er et ord som kommer til å bli flittig brukt en tid framover, helt til vi på nytt er uheldig og kommer med nye fy-ord. 

 

Dagens andre lærdom var på et kjøpesenter fult av folk. Det hadde seg nemlig slik at jeg hadde lyst å gå i joggebukse i dag, som var ganske så løs i livet. Midt under handleturen finner minstemann ut at han skal bruke mamma som klatrestativ, og plutselig står jeg der med buksen rundt anklene. 

 

Jeg hadde mest lyst å gjemme meg under gulvflisene eller forsvinne i løse luften. Selv de som ikke så vår vei fikk dette med seg, for storebror fant ut at han skulle rope «Mamma, han bror dro ned buksen din å nå er du naken!Hahaha!»

 

Handleturen ble avsluttet ganske fort, og jeg kommer heretter til å bruke bukser som sitter fast når jeg skal være i offentlighet sammen med ungene mine! Jeg skal kjøpe inn «sov i ro» å bruke i ørene på minstemann, samt tape som kan brukes på munnen til eldstemann. (Og ja, nå var jeg ironisk…) 

 


(Mulig denne prøvde å putte hode i bakken, kanskje jeg kan få noen tips!)