Det er aldri for sent å snu er det noe som heter, du kan vel si at det var passende ord i dag.
Siden minstemann i familien ikke er helt som andre småtasser på sin alder, har vi avlastning og hele denne uken skulle han være borte. Siden vi er så heldige at det var mamma og pappa som har han, tenkte vi at det kanskje ville gå med mange dager borte.
Men så ble han i dårlig form, og etter et par netter uten søvn er han veldig klar for mammaen og pappaen sin. Så i morgen kommer han hjem, noen dager før han egentlig skulle. Og jeg hadde vel egentlig regnet med at en uke ble for lenge, for han har kun vært borte to netter av gangen uten oss.
Noe som er helt greit, for jeg må innrømme at jeg savner guttene fryktelig mye, og at den ene kommer hjem vil hjelpe litt på det. Storebror er hos pappaen sin, og jeg har ingen planer om å være så egoistisk at jeg tvinger han å komme hit for å lindre mine følelser.
Jeg holder også på å kjede meg gal, for jeg er ikke laget til dette har jeg funnet ut. Med det samme guttene var ute av døren forduftet alle ideer om hva vi kunne finne på, og vi har holdt oss i hver vår ende av sofaen i mange dager. (Om du ser bortifra turen med svigermor i går.) Jeg har til og med tatt meg selv i å tenke at NÅ skulle jeg jammen vært startet på jobb, for hva jeg liksom skal holde på med hjemme uten ungene?!
Drømmen hadde vel vært at jeg og min bedre halvdel hadde reist bort noen dager, for eksempel tatt en tur til oslo, for da ville vi uten tvil hatt fokus på andre ting en guttene, og vi ville fått mer utbytte av «fritiden». Men nå har det seg slik at vi ikke har råd til å kjøpe flybiletter i tide og utide, så vi holder oss hjemme. Så får vi heller sitte her og drømme om hva vi kunne gjort. Ikke er det så lett for oss å planlegge slikt på forhånd heller, så når vi skal noe må vi nesten kunne kjøpe billettene dagen før vi drar. Vi vet aldri når minstemann er dårlig, og vi velger å ikke være borte fra han da. Han fortjener en mamma og en pappa som stiller opp når han ikke har det godt, og når hverdagen hans består av så mye smerter til vanlig, er det helt klart at vi skal være der når han ikke har det like bra.
Så nå skal vi kose oss hjemme med minstemann så godt vi kan resten av den siste ferieuken vår. Så får vi håpe at den dårlige perioden han er inne i går over snart, så han får litt mer hvile enn de siste dagene. For det er ikke lett å være en liten gutt og ikke få de timene med søvn du trenger.
