Hvordan få hvile når du er syk og mamma.

At det ikke er så lett å kombinere rollen som mamma og sykdom er et faktum, og for at du i det hele tatt skal ha muligheten til å bli frisk må du finne tid til hvile. Om du er så heldig å ha en mann som klarer å holde ungene i ro, stille og fornøyde uten å rope mamma hvert fjerde minutt lever du enten i en fasadeverden, eller så har du usannsynlig mye flaks, unormale barn og mest sannsynlig en mann som egentlig kommer fra en annen planet. 

De siste dagene har jeg gjort mitt ytterste for å få ligge i fred og ro på sofaen, men fant fort ut at selv om dette burde være teknisk mulig med egenmelding fra jobben var det umulig. Eldstemann fant ut at han skulle utøve sine kreative evner på skolen, noe som resulterte i møte hos rektor på fredagsmorgenen. Han er verdens snilleste unge, men har litt over gjennomsnittet god fantasi når det kommer til ting han må prøve, som utløser kaos etterpå. 

Minstemann måtte også til tannlegen, og når en bestemt liten treåring bestemmer at mamma skal være med, ellers skal han bite tannlegen hadde jeg ikke noe valg. 

Men har samlet opp noen tips som kan gjøre sykdomshverdagen bedre. 

1. Ha alltid liggende ?sov i ro? eller hørselvern, ta dem på og du unngår mer hodepine. Om ungene maser og du ikke vil svare kan du bare lukke øynene og late som ingen ting. Dette fungerer ca 2min, før de hopper på deg. 

2. Når du er syk er det helt klart lov å utvide TV-tiden til ungene, sett på en film som fenger og forbered deg på minst fem minutter med alenetid. Noen ganger kan du få en bonus der ungene faktisk ser hele filmen, men det er så sjeldent at det er lettere å vinne i lotto! Ikke bry deg om pedagogiske pekefingre som ser på deg med strenge øyne, ingen som har vært syk med unger vil laste deg for dette!

3. Toalettet kan også gi deg noen minutter med fred og ro, men husk å låse døren. Si at du er guffen i magen, ta på hørselvern og lås døren. (Her er det helt klart en fordel at andre voksne er i huset, ellers kan du anse ungene for å være alene, noe som gir deg ekstremt mye merarbeid etterpå.) 

4. At sjokolade kan gjøre hverdagen bedre er et faktum, men som mamma vil du jo helst ikke at barna spiser dette når det er du som er syk. Sukker kan få enkelte unger til å øke lydnivået og aktiviteten til det dobbelte av normalen. Så du må med andre ord smugspise. Gå på kjøkkenet og si du skal lage noe mat ungene ikke liker. Slå på vannet, åpne kjøleskapdøren og host så høyt du klarer når du tar av papiret. Spis sjokoladen så fort du klarer. Om ungene spør hva du gjør er en liten hvit løgn lov, si du tar tran. (Da vil de fleste springe unna så fort de klarer!) 

5. Finn en plass du kan gjemme deg, jeg har funnet ut at klesskapet fungerer utmerket til dette. Men pass for all del på at ikke ungene oppdager deg på vei dit, og husk at du ikke må svare dem uansett hvor mye de roper mamma. Andre plasser som kan fungere er under sofaen, i bagasjerommet på bilen eller oppå klesskapet. Plasser som kan virke smarte, men som du vil bli avslørt med det samme er under teppet i sengen, bak badedøren og under stuebordet. Om du gjør dette på rett måte kan du få 13,4 minutter helt alene. 

6. Men det beste rådet mitt er å bestikke noen til å være barnevakt, slik at ungene forlater hjemmet noen timer. Brukt tiden godt, nyt stillheten, ligg helt i ro og spis masse sjokolade! (Om du ikke har mulighet til barnevakt, eller har en mann/dame som kan gjøre dette må du bare holde deg frisk!) 

Nå skal jeg gå inn i klesskapet en stund, og håpe at jeg holder meg frisk resten av vinteren. 


Ps. en cola som muntrer deg opp er helt klart en nødvendighet for å overleve en kjip runde med sykdom! 

 

#mammablogg #bloggtips #tips #helse #sykdom #mamma #forelder #barn #hverdag

Porno og barn.

Kjære alle sammen, jeg har ingen problemer med at andre ser på pornografisk materiale, og jeg tenker som så at dette får være et valg som er opp til hver enkelt. 

Men jeg har et problem med at noen ikke gjemmer det godt nok unna barna sine. 

Her om dagen kom min eldste sønn hjem fra skolen, og kunne fortelle at svenske filmer er rare. Jeg måtte jo selvfølgelig spørre om hvorfor det, og fikk til svar at ?Ja, svenske jenter sutter på tissemann, for det har en på skolen sett på film!? 

Jeg sto der med store øyne og vurderte hvordan jeg skulle angripe denne situasjon. Jeg hadde i det lengste håpet at han ikke ville få kjennskap til dette med det første. Minstemann så vel ca like stor ut i øynene som mammaen, og som den lille kopimaskinen han er kjente jeg frustrasjon legge seg. Jeg så for meg hundrevis av pinlige situasjoner og hadde mest lyst å grine av tanken.

Se for deg at en treåring kommer i barnehagen og sier til de andre barna ?Jenter sutter på tisseluren!? Ikke helt det du forventer av barnemunn, og det stiller jo ikke foreldrene i noe godt lys heller. 

Ikke bryr barn seg om når de tar opp div temaer heller, så dette kan han helt klart finne på å snakke om for eksempel på butikken. Og jeg vil helst ikke assosieres som en mor som viser sine barn porno. 

Videre kan jeg jo informere om at jeg tok en lang prat med eldstemann, og fortalte hvorfor han ikke skal snakke om dette. Og skal si at det ikke er lett å forklare slike ting på en barnevennlig måte. Jeg sa også ifra til barnehagen om episoden, ettersom jeg ser for meg at ha kan finne på å snakke om det der.

Så til alle der ute som liker å pirre seg selv, vær så snill å lås inn tvilsomme filmer, lås dokumenter på datamaskinen og sperr for pornografiske sider så ikke barn eksponeres for dette. Det er helt greit at du ser på det, men det er ikke greit at dine barn gjør det!

La barn være barn, de blir voksne alt for fort uansett. De fortjener å leve en uskyldig barndom, og det holder i massevis at de vet hvordan barn blir laget. Detaljene kan vi spare dem for. 

#mammablogg #bloggtips #tips #sex #porno #foreldre #barn 

 

Mamma, DU må vaske bilen.

I dag bestemte min bedre halvdel seg for å ta et besøk til sin mor. Han kommer fra litt mer usiviliserte strøk, og der er det bare grusveier, noe som resulterte i en ganske skitten bil. (Se for deg barnas uteklær etter en hel dag i barnehagen med regnvær, ca slik så den ut!) Med andre ord ikke helt som den vanligvis bruker å være, noe minstemann la merke til. (Må kanskje understreke at den ikke er like ren og pen bestandig, hvordan skal det liksom gå seg til med kvaliteten på veiene i området vi kjører, og tusenvis av byggeprosjekter over hele byen!?)

?Mamma, DU må vaske bilen i dag!? 

Javel, hvor i alle dager har han fått det fra at det er mammas jobb å vaske bilen? Greit at jeg vasker det meste hjemme, men han har ALDRI sett meg vaske bilen. (Aldri, aldri, aldri!!) 

Jeg har kommet frem til at vi enten har klart å fordele oppgaver etter likestilling, eller at han syntes det var på høy tid at jeg tok jobben. Han insisterte i alle fall på at det var min oppgave, og at han og pappa skulle sitte inne med nettbrett å se på tv. 

Så nå sitter jeg her å funderer på hva jeg har gjort for å komme i denne situasjon, og hvordan jeg skal lure meg ut av den uten at minstemann skal oppdage at du kan si nei til det du får beskjed om, og faktisk slippe unna. Tenker at dette er en av de situasjonene der det er lov å komme med en liten hvit løgn, bestikke pappaen og si at det var jeg som gjorde det. 

 
(Bilde passer overhode ikke til teksten, men siden enten blogg.no eller datamaskin jeg bruker ikke vil sammarbeide får jeg bryte den viktige!?? bloggregelen om å ikke bruke samme bildene! Men om du legger godviljen til kan du jo tenke at under blomstene og gresset er det sand, og hadde vi kjørt under der  ville du sett samme resultatet på bilen.) 

Ps. Etter veldig mange uker har jeg endelig fått kjøpt inn et stativ med kurver til klesskapet mitt, så nå har jeg dessverre ingen unnskyldning til å ha rot der. Så nå må jeg gå å rydde, og derfor blir det ikke noe langt skriveri i dag. Prøvde metoden ?ut av syn, ut av sinn?. Men ungene var snare med å dra ullteppet av kurvene, så nå står dem midt på stuegulvet og gir meg dårlig samvittighet. 

Hvordan beholde sexlivet etter familieforøkelse.

Etter å ha lest diverse kommentarer på en mammablogg som skrev et innlegg med tips til hvordan du skal piffe opp sexlivet når du er blitt forelder, bestemte jeg meg for å komme med noen sannhetens ord. For det viser seg at det er ganske mange som tydeligvis tror at barn kommer med storken, og at alle foreldre kniper igjen beina, eller snadden. (Og gjør de ikke det er de horer og andre ufine ting!) 

Men nå har det seg altså slik, at selv om du blir forelder så mister du ikke sexlysten eller evnen til å ha sex. (Mulig at noen menn får litt problemer om de står på feil plass under fødsel, men det går som regel fort over! Det samme kommer til mødrene den første tiden etter fødsel, når de mest private delene  av kroppen er rimelig ugjenkjennelige, men som regel går det også over etter en stund.)

Jeg har før skrevet om hvorfor foreldre mister sexlivet sitt, etter at jeg leste om noen eksperter som ikke helt kunne forstå grunnen. (I mine øyne var den ganske åpenbar, bare les om det her.

Men nå er det altså ikke slik at vi ikke kan finne det igjen, det er bare å lete litt under sengen eller i skapet. Så i dag skal jeg skrive om noen tips for hvordan du kan beholde sexlivet etter at du får barn. (Selvfølgelig holder ikke vi på med slikt mamma!) 

Tips 1 Tilgjengelighet. Gå rundt naken etter at barna har lagt seg, sitt på fanget til din partner. (Fysisk berøring sies å hjelpe på, uten at jeg skal utdype dette noe mer!) Her kan det være lurt å ikke bo i kjelleren med god innsikt, såfremt dere ikke har en slags glede i at andre ser hva dere bedriver med. Eller er redd for snakk i nabolaget.

Tips 2 Tid. Som småbarnsforeldre er det ikke så lett å få tid til denne typen aktivitet, så her gjelder det å benytte enhver mulighet til litt kos. Det er lov å ta en hvit løgn å be besteforeldre være barnevakt så dere kan dra å handle. Eller dere kan avspasere en time tidligere fra jobb og kjøre innom hjemme før barna hentes. (Mamma, vi holder fortsatt ikke på med slike ting!) 

Tips 3 Forandring. Sprit opp selve akten, istedenfor å ligge på høre side av sengen kan du bytte til den venstre. Eller dere kan ta helt av og legge dere i fotenden av sengen. Om dere skulle være av det mer utforskende slaget kan dere prøve gulvet, men vær obs på brannsår om dere har matter fra Ikea! (Mamma, jeg hørte noen andre si at dette hadde hendt, det er helt klart ikke selvopplevd.) 

Tips 4 Ros. Snakk positivt til din bedre halvdel, si hvor sexy denne person er og hvor godt det er for deg å være sammen med den. Positive ord er aldri feil, og noe som gjør at man føler seg vel. (Men helst ikke si det når hun henger opp klær, det kan tolkes litt feil ettersom vi sjeldent er fornøyde når vi gjør dette! Så istedenfor ønsket effekt kan vi bli sinte, det er en sånn dametinge de fleste menn aldri vil forstå.) 

Tips 5 Tenk. Det er helt klart en fordel å ha litt grisete tanker, og da snakker jeg ikke om sølepytter og gjørme. Det er ingen ting galt i like en god omgang i halmen, og det er i alle fall ikke feil å tenke på det. (Mamma, må bare igjen si at dette er ikke noe jeg tenker på altså!)


(Om ingen av tipsene over hjelper kan du alltids prøve denne metoden! Fisking!) 

Til slutt vil jeg bare tilføye at sex er en helt normal og naturlig ting mellom to mennesker som er glade i hverandre. Og det er viktig å ta vare på dette, også etter at familien øker. Så til alle dem som måtte mene noe annet, finn en spade og grav deg ned. Selv om mennesker blir foreldre har de like stort behov som alle andre for å tilfredsstille sine behov, og vi blir ikke mindre mennesker selv om vi til tider vandrer rundt som levende døde med flekker på klærne, håret i uorden og tidenes største poser under øynene. 

Ps. Alle negative kommentarer vil bli besvart på en særdeles barnslig måte, så det er egentlig ikke noe vist å komme med dem. Da jeg faktisk stort sett ser på dem som god underholdning og bruker dem til å gjøre narr når jeg snakker med venner. Til tross for at jeg da utøver dobbeltmoral med tanke på at jeg prøver å lære mine barn å ikke gjøre slikt. Men jeg er altså faktisk bare et menneske, og noen negative sider må jeg få lov å ha! 

Nå skal jeg gå å legge meg, og sove! (Helt sant mamma!) 

Til alle trangsynte mennesker der ute!

Før jeg la ut innlegget i går om at noen ganger er det ike så lett å være mamma, har jeg fått en del kommentarer som beviser at jeg gjorde rett når jeg la det ut. Dessverre skulle det vise seg at noen trangsynte idioter gikk til angrep på de som har kommentert ærlig på det jeg skrev. De kommentarene har jeg slettet. Om du ønsker å kommentere negativt, så gjør det rettet mot meg og ikke de andre som skriver på siden min. Jeg vet at alle ikke er enig med meg, og jeg har heller ingen problemer med å svare på det. Men når mine ord skal brukes mot andre velger jeg å slette det som står der. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er toppen at noen svarer usakelig og trangsynt på det jeg skriver, for da tar jeg retten på meg og svarer med samme mynt. 

Vanligvis gidder jeg ikke bruke mye tid på negative og barnslige kommentarer, men når det går utover andre velger jeg å gjøre det. 

Så til alle som mener at mødre er egoistiske som av og til ønsker seg bort, stikk en finger i jorda å se deg rundt. Selv om det tilsynelatende er perfekt hos alle, så tror jeg at de fleste av og til vil bort fra hverdagen. Det betyr ikke at vi er mindre glad i familien vår, ogd et betyr heller ikke at vi faktisk vil stikke av fra dem. At en mor har rom for å ha negative følelser innimellom er lov, for det er det som gjør henne til den unike mammaen hun er. Til den mammaen som alltid stiller opp og er der for familien. Men selv om hun blir mamma blir hun ikke et overmenneske som kan takle alt uten at det kjennes på kroppen. 

Ingen skal komme og fortelle meg at de ikke får vonde følelser av og til, hjemme, på jobb eller i andre situasjoner. Så om noen virkelig går rundt å tror at hverdagen er en dans på roser, så er jeg faktisk glad for at jeg gir et annet bilde av saken. Hverdagen er en svingete vei med hull og steiner i veibanen. Noen ganger går den rett frem og andre ganger svinger den voldsomt. 

Ha en fin søndag, både de som lever i virkeligheten og de få som ikke gjør det! 

#mammablogg

Av og til vil jeg ikke være en mamma.

Noen ganger vil jeg ikke være mamma, jeg vil ikke være dem tålmodige og  gode mammaen som alltid gir av seg selv. Noen ganger vil jeg bare springe ut døren, lang langt vekk. Jeg tenker vonde tanker, tanker om hvordan livet hadde vært om jeg ikke fikk en familie. Om hva jeg ville gjort da, hvordan jeg ville levd. 

Noen ganger blir jeg sint, jeg mister den siste lille bit av tålmodighet og kjefter på dem rundt meg, på barna og på mannen. Jeg blir sint for en liten ting som er feil, selv om det vanligvis ikke plager meg. Jeg ber dem ordne opp, jeg hever stemmen. 

Og hele tiden spinner tankene om hvor slitsomt alt er, og følelsen av maktesløshet og frustrasjon kommer til overflaten. 

Når alt roer seg, sitter jeg igjen med dårlig samvittighet. Jeg får vondt over å tenke på mine dumme tanker. Tanker som jeg egentlig ikke mener, som jeg ikke vil ha. Jeg får lyst å gråte av at jeg kan være så egoistisk, så fokusert på det negative. 

Jeg føler meg så alene, for tilsynelatende har alle det perfekt rundt meg. Ingen har dårlige dager og alle er glade. De jeg ser er perfekte, glade, smilende, tålmodige og de hever aldri stemmen. 

Det gjør vondt å føle seg alene, føle at jeg er den eneste som har det slik. Den eneste mammaen som noen ganger er så sliten at hun vil synke sammen å gråte, som lar andre problemer gå ut over dem hjemme. Hvor mange ganger har jeg ikke angret bittert på de sinte ordene som kom ut av meg, de strenge beskjedene og misnøyen med det som er feil. 

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde like god tålmodighet hver dag, like mange smil. Men jeg er bare et menneske, og selv om jeg elsker familien min høyere enn alle andre så er det av og til vanskelig å være mamma. Livet er ikke en dans på roser for meg, og jeg er redd for at svært mange andre sitter med de samme tankene uten å tørre å si dem. Selv om jeg elsker guttene og mannen min mer enn alt, så blir jeg noen ganger så uendelig lei. 

Er jeg virkelig den eneste som har det slik, eller sjuler andre det godt. Av redsel for å innrømme at alt ikke er så rosenrødt som det skal fremstå eller fordi vi ikke vil godta at vi noen ganger har det vanskelig?

1-kroning i øret.

I dag startet jeg dagen med en 1-kroning i øret. Det var minstemann som var den skyldige, og han syntes at dette var en fin måte å vekke mammaen sin på. Om jeg hadde vært litt mer våken ville jeg sett farene som lurte, og jeg ville avvæpnet han rimelig fort. Men slik gikk det altså ikke. 

Som normalt melder kroppen ifra om en del ting når man står opp, så minstemann tok turen på do. Han er så flink nå, at vi ikke må være med han. Jeg hørte han styrte inne på badet og tenkte som så at det sikkert ikke var noe galt han gjorde. Så hørte jeg et plopp og et klirr, og sirenen gikk. Han hadde mistet pengen i do. Katastrofe, for nå brøt tredje verdenskrig ut. 

En treåring som mister noe er ikke spesielt gøy, og når du ser surkeleppa trekke mer og mer nedover vet du at dette blir en lang, lang morgen. 

Nå var gode råd dyre, og det hjalp ikke å forklare at når pengen hadde ramlet i do var den borte. Jeg hadde ingen som helst planer om å stikke hånden i det, spesielt ikke siden doen var full av papir og andre mer ubehaglige saker. Han insisterte på  å finne en fiskestang, for han måtte ha den 1-kroningen. Mens jeg var på rommet sammen med han var faren såpas snar i vendingen at han fant en ny penge, og sa at det var den samme som falt i do. Jubelen sto i taket, helt til minstemann oppdaget at den var  tørr. Og det gikk jo ikke, for den hadde ligget i do. Etter mye overtaling gikk han med på den hvite løgn vår. Men han så fortsatt litt skeptisk på oss, så han ante tydeligvis at noe lureri var på gang. 

I det samme vi snudde ryggen til han fant han nøkkelhullet og selvfølgelig puttet han 1-kroningen inn der. Så nå er det ikke en mulighet å låse døren, og jeg kan være helt sikker på at jeg aldri får sitte alene på do mer. Ikke engang de gangene jeg husker å låse.  

Så hva lærte vi av dette? Vi skal ikke slenge småpenger rundt så minstemann finner dem, vi skal være flinkere og tilse at han ikke tar småpenger inn på do, og vi skal helt klart huske å våte pengen om det samme skulle hende igjen.  Det kan også være en fordel at sparegrisen kommer ned fra øverste hylle, så kan han putte pengen der den hører hjemme! For det er helt sikkert at mammas øre, do og nøkkelhullet ikke er rett plass.

 

(Ps. Om du tenker at det er galt av oss å ta en hvit løgn for å komme gjennom en særdeles vanskelig situasjon kan du bare stikke en finger i rumpen! Eller du kan prøve å være barnevakt for en treåring som tror han er åtte år noen dager?) 

 

Hjelp, nå har eldstemann mobil!

Som vi alle vet kan en syvåring mase hull i hode på selv den mest hardbarka mamma, og når det kommer til mobiltelefon har vi vært gjennom alt fra diskusjon, smiger, fotmassasje og tjenester hjemme. (Tror det var fotmassasjen som gjorde utslaget altså, hvem kan vel motstå det?!)

 

Så i dag gav jeg etter for presset, og eldstemann fikk simkort til telefon sin. Og det var en svært fornøyd gutt som hoppet rundt og innsisterte på å ringe både pappa og bestemor. Og jeg måtte bare le av gutten som var så ivrig, dette hadde han ventet på lenge. 

 

Jeg på min side velger å se fordelene av denne telefon, for nå blir det jo faktisk mulig å kunne få tak i han når han er ute på sykling. (Såfremst han har telefon med, hører den eller faktisk tar den når han ser hvem som ringer!) 

 

Siden det hender at han får være litt alene hjemme, så er det jo ganske greit at han kan ringe om det er noe, som når han ikke finner fjernkontrollen eller lurer på om han får lov å spise is. (Svaret er som vanlig nei i ukedagene, men  sov guttunger flest må han jo prøve seg litt ekstra!) 

 

Jeg fant ut at kontantkort var det tryggeste, i alle fall for lommeboken min. Og han må også tjene egene penger for å fylle på denne, så det blir jo litt økonomisk læring i det hele. Og det blir spennende å se når han finner ut at han kan ringe kun et lite ringesingnal å legge på, slik jeg gjorde til mamma i mine yngre dager. 

 

Så nå er vi virkelig vandret inn i storgutteverden, dette skal bli riktig så spennende, eller skummelt. Er ikke helt sikker enda, og tenker at nå må denne mammaen lære seg enda flere mammating hun ikke kan fra før. 

 

Hva skal det neste bli? At han kommer hjem med kjærest!? 

Ikke alle dager er gode!

Skulle egentlig skrive om et eller annet morsomt, men i dag er jeg så sliten at ordene ikke finner veien ut. Jeg har kjempet gjennom ettermiddagen, trøtt og lei. Og endelig skal jeg få meg noen timer med søvn, forhåpentligvis. Medisiner er gjort klare, klær er brettet og kjøkkenbenken er igjen synlig. Ungene har sovnet og utstyret til i morgen er klart. Regningene er betalt og listen over det som må handles i morgen er skrevet. Jeg har ryddet leker og annet ro, vugget en liten urolig kropp og endelig kan jeg få meg fem minutter for meg selv i sofaen. Og uansett hvor trøtt jeg er skal jeg sitte her i disse minuttene, uten å gjøre noe som helst. Så får søvn bare vente litt, for jeg trenger litt voksentid innimellom, og spesielt på slike dager. 

 

Jeg skal være den første til å innrømme at livet som mamma ikke bare er en dans på roser, selv om jeg ikke kunne ønsket meg noe annet liv. Barna er mine skatter og den beste som har hendt meg. Jeg tror det er viktig å godta at slike dager finnes, og at det er lov å si ifra om at nå er man sliten. For det er ikke lett å være den som har ansvar for noen andre, den som alltid stiller opp og er på vakt. Å være mamma er så mye mer enn ordet, det er en livslang oppgave på godt og vondt. 

 

Men heldigvis kommer det bedre dager, og øyeblikk der hjerte mitt lyser av glede når de ser de fine guttene mine, når jeg hører de gode ordene deres og når jeg gleder meg over de små tingene i livet. Og det er disse dagene som gjør at de andre er verd å holde ut, der du klistrer på deg et smil og gjør det som kreves. 

 


( #mammablogg #foreldreogbarn #hverdagen #følelser )

De fryktelige gymskoene!

Når jeg gikk på barneskolen ble jeg tvingt til å bruke gymsko, et par ufattelig teite sko. Faktisk så teite at jeg hatet dem like mye som at jeg måtte stå opp om morgenen, og jeg brukt hver eneste mulighet jeg kom over til å «glemme» dem hjemme. (Noe min mor viste, så de havnet like fort i gymbaggen!) Jeg hadde store problemer med å vise meg rundt i dem, og var helt sikker på at det bare var duster som brukte sko som var «hudfarget» under og hvite ellers. Det var gammeldamesko og idiotsko, og jeg kranglet så busta føyk så fort jeg så dem, til mammas store frustrasjon. 

 

I dag kom det lapp med hjem fra skolen, der det sto at guttungen skal ha innegym i morgen, med innesko! Teite, dumme innesko uten svart såle! Noe vi selvfølgelig ikke har, for etter alle traumene fra barndommen er det jo helt klart at jeg har ignorert muligheten for at denne dagen skulle komme. Jeg fikk et pussig innfall om å krølle lappen og kaste den ut i regnet, og må vel bare innse at jeg muligens må jobbe litt med mitt forhold til gymsko. 

 

Hvorfor kan ikke de lage svart gulv så de stakkars små ungene kan bruke noen litt penere sko i gymtimen, sko som de har fra før av og som er fullt brukbare etter 4-5runder i vaskemaskin? Spart noen kroner hadde jeg også gjort, for han trenger ikke joggeskoene før til våren, og da er de uansett alt for  små. (Ikke kom å si at jeg burde kjøpt gymsko til å bynne med, det nekter jeg rett og slett å høre på!!) 

 

Så i dag måtte vi med andre ord ut på handletur, og etter noen runder med bestikkelse av minstemann så han kunne være hjemme med besteforeldrene kom vi oss avgårde! Eldstemann var veldig fornøyd med grunnen til at vi skulle handle, og moren var dritsur. Så det tryggeste var å ta med en mellommann som kunne være nøytral. (Altså min bedre halvdel!) Ellers hadde vi sikkert kommet hjem uten sko…

 

Det var en særdeles tøff handletur, jeg gikk konstant rundt og beit meg i tungen så jeg ikke skulle rope «Teite, stygge, dumme, ekle gymsko!!» For det var liksom ikke jeg som skulle bruke dem, og jeg ville garanter angret på det om jeg fikk min sønn til å mislike disse fryktelige skoene like mye som meg.  

 

Etter å ha sett på utvalget fant vi noen blå, som jeg kan godkjenne uten for mange negative følelser. Jeg måtte jo spørre hva guttungen syntes om skoene, og fikk til svar «sko er sko» samtidig som han trakk på skuldrene. Jeg håper han fortsetter med denne holdningen en stund til, for etter hvert vil de forhåpentligvis får svømming, med badehette….(Jeg gråter nesten av frustrasjon når jeg tenker på det!)

 


 

 ( #mammablogg #mamma #barn #gymsko #sko #skole #shopping osv osv 😛 )