1-kroning i øret.

I dag startet jeg dagen med en 1-kroning i øret. Det var minstemann som var den skyldige, og han syntes at dette var en fin måte å vekke mammaen sin på. Om jeg hadde vært litt mer våken ville jeg sett farene som lurte, og jeg ville avvæpnet han rimelig fort. Men slik gikk det altså ikke. 

Som normalt melder kroppen ifra om en del ting når man står opp, så minstemann tok turen på do. Han er så flink nå, at vi ikke må være med han. Jeg hørte han styrte inne på badet og tenkte som så at det sikkert ikke var noe galt han gjorde. Så hørte jeg et plopp og et klirr, og sirenen gikk. Han hadde mistet pengen i do. Katastrofe, for nå brøt tredje verdenskrig ut. 

En treåring som mister noe er ikke spesielt gøy, og når du ser surkeleppa trekke mer og mer nedover vet du at dette blir en lang, lang morgen. 

Nå var gode råd dyre, og det hjalp ikke å forklare at når pengen hadde ramlet i do var den borte. Jeg hadde ingen som helst planer om å stikke hånden i det, spesielt ikke siden doen var full av papir og andre mer ubehaglige saker. Han insisterte på  å finne en fiskestang, for han måtte ha den 1-kroningen. Mens jeg var på rommet sammen med han var faren såpas snar i vendingen at han fant en ny penge, og sa at det var den samme som falt i do. Jubelen sto i taket, helt til minstemann oppdaget at den var  tørr. Og det gikk jo ikke, for den hadde ligget i do. Etter mye overtaling gikk han med på den hvite løgn vår. Men han så fortsatt litt skeptisk på oss, så han ante tydeligvis at noe lureri var på gang. 

I det samme vi snudde ryggen til han fant han nøkkelhullet og selvfølgelig puttet han 1-kroningen inn der. Så nå er det ikke en mulighet å låse døren, og jeg kan være helt sikker på at jeg aldri får sitte alene på do mer. Ikke engang de gangene jeg husker å låse.  

Så hva lærte vi av dette? Vi skal ikke slenge småpenger rundt så minstemann finner dem, vi skal være flinkere og tilse at han ikke tar småpenger inn på do, og vi skal helt klart huske å våte pengen om det samme skulle hende igjen.  Det kan også være en fordel at sparegrisen kommer ned fra øverste hylle, så kan han putte pengen der den hører hjemme! For det er helt sikkert at mammas øre, do og nøkkelhullet ikke er rett plass.

 

(Ps. Om du tenker at det er galt av oss å ta en hvit løgn for å komme gjennom en særdeles vanskelig situasjon kan du bare stikke en finger i rumpen! Eller du kan prøve å være barnevakt for en treåring som tror han er åtte år noen dager?) 

 

8 kommentarer
    1. Juhu.. er det ikke flott… har også opplevd dette 🙂
      Dessuten hadde monkey her i huset vondt i øret i våres… ble tatt med til lege og der var det jammen en skrue gitt … vel er han autist men han har ingen skruer løs etter som jeg vet 😀

    2. trond666: Ja, helt fantastisk 😉 En skrue faktisk, det har vi ikke opplevd enda. (Men ser at den kan komme med minstemann, for han må jo helst prøve alt som ikke burde prøves…)

    3. Navn: Ja, helt klart en liten ramp 😉 Vil tro vi får den ut etter hvert, må bare finne en pinsett som på merkelig vis har forsvunnet. (Mynten står låst fast ser det ut til, skal den puttes inn må det jo gjøres ordentlig 😛 )

    4. heheh ja er sånn det skal være trøst deg med at han er ikke den første å ikke blir han den siste det kan eg skrive under på 😉
      Men så er de nå herlige også da 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg