Familien på campingtur, endelig!

«Wræææællll…..» minstemann var ikke helt enig i at mamma skulle bruke tiden på fredag til å forberede helgetur til hytta/campingvognen. Han hadde en dårlig dag og jeg var et par ganger sikker på at navelstrengen enda var festet mellom oss. Eldstemann igjen hadde en «vil ikke høre etter mamma, hvordan kan jeg få henne til å eksplodere» dag, og han brukte hver minste lille mulighet til å finne på noe nytt som han godt vet ikke er lov. Han fant også ut at han skulle komme med noen feil ord minst hvert 15min, så broren skulle skrike og jeg bli opptatt av noe annet en han. Det hele endte med null pakking og en mamma som hylte ut at det ikke blir campingtur om dere ikke slutter. (Mulig jeg burde tatt en timeout, men da kunne jeg vært sikker på at de rev ned huset i mellomtiden.) Heldigvis er det svært sjeldent jeg mister tålmodigheten, og en gang innimellom må det faktisk være lov for en mamma å bli sit og frustrert. 

 

Da pappen endelig kom hjem hadde jeg mest lyst å beskylde han for å slippe billig unna, for det kunne umulig være like slitsomt å være på jobb som hjemme. Men han skjønte tegningen fort å tok med ungene ut av mammas synsfelt. 

 

Etter litt frem og tilbake ble vi enig om at vi skulle kjøre, men om det ble noe mer tull med eldstemann retunerte vi til byen igjen. Så på en liten time fikk jeg pakket alt av utstyr, ordnet med medisiner og puttet ungene i bilen. Siden jeg ikke hadde en sjangs i havet å handle på dagen ble pappa sendt inn på butikken med en usannsynlig lang handleliste, særlig med tanke på at vi bare skulle være borte et par dager. (Så går det når alt skal gjøres på sparket og hode mitt ikke vil sammarbeide når jeg prøver å huske hva vi faktisk har i vogna.) Og som den romantikern jeg har stoppet vi i tromsdalen så jeg fikk meg en kaffelatte, humøret kom seg og jeg klarte å stenge ute lyden av to gutter som kranglet i baksete. Jeg klarte til og med å presse frem et takk og smil til min bedre halvdel! 

 

Vel fremme hadde minstemann sovnet på veien, og vi konstaterte at valget av ny bil var genialt. Bilen kjørte opp den nesten umulige bakken som om det bare skulle være en rett vei. Selvfølgelig hadde minstemann sovnet på veien, og var ikke helt fornøyd med at vi tok han ut av bilen. Men siden «nanni og pestefar» var på plass gikk det greit, under tvil. Og verdens snilleste mamma hadde holdt maten varm til oss, så det ble gryterett og loff til kveldsmat/middag, og det varmet hjerte å se at minstemann endelig spiste litt. For han er inne i en preiode han bare pirker i maten. 

 

Når ungene endelig var puttet i seng og sovnet sank jeg sammen. Ikke snakk om at jeg skulle gjøre mer en høyst nødvendig. (Om du noen gang har prøvd å legge to barn på samme tid i en køyeseng i en campingvogn, skjønner du hvorfor jeg sier endelig…Til dere andre kan jeg bare si at det er nesten like vanskelig som å vinne i lotto!) 

 

Natten gikk ikke så bra, lilleskatten hadde vondt, og desverre er sengen mindre i vogna en hjemme, så i løpet av natten måtte jeg flere ganger innse at jeg lå på gulvet. (Som forøvrig trenger en vask etter en lang vinter…) Og klokken 0446 var det morgen. Etter litt diskusjon fikk vi ungene bort fra tanken om å gå opp til bestemor, og de gikk med på å leke litt mens vi sov med et øye åpent. Og utrolig nok gikk det bra, de lekte og vi fikk slappet av noen timer til. (Det er fordelen med campingvogn, vi får det med oss om de gjør noe galt.) 

 

Lørdagen ble tusen gang bedre en fredagen, og vi var ute hele dagen. Jeg fikk til og med muligheten til en liten fototur mens minstemann sovn i bilen, kjæresten var sjåfør og eldstemann var med besteforeldrene på tur. Roen og stilheten langt unna byen veier opp for ekstraarbeide vi må ha for å komme oss dit. For svært ofte må vi bli hjemme siden formen til minstemann svinger veldig, og barna går før alt annet. Det er ikke så lett for oss å dra avgårde, vi må planlegge mye og alt som skal pakkes tar sin tid. Det er også litt av grunnen til at jeg kjøpte en helt ny vogn, slik at vi kan ha en del av utstyret vi trenger der. 

 

Jeg fikk også vansket i vognen, noe jeg konstanterte var på tide. (Det var like mye småstein inne i vogna som utenfor…) 

 

I løpet av dagen hadde jeg, kjæresten og min pappa prøvd å tømme energilagrene til eldstemann, men det hele endte med at vi lå strød rundt inne på hytten og guttungen hoppet rundt å lurte på hva mer vi kunne gjøre…Så om du noen gang skal prøve å holde følge med en energisk 7åring, bare gi opp før du starter 😉 

 

Minstemann hadde ikke vært i form, og vi merket på kvelden at han fikk vondt. Han sjanglet når han gikk og språket ble dårligere, og til slutt kom gråten. Han er så tapper den lille skatten, og til slutt fikk han endelig sove. Natten ble ikke bra, minstemann gråt mye og jeg hadde mest lyst å gråte sammen med han. Men jeg vet at jeg ikke kan, for da blir han mer urolig og lei seg for å se at mamma ikke har det bra. Til slutt fikk han noen timer med rolig søvn, og han sov faktisk et par timer lenger en storebror, som fant ut at han like greit kunne stå opp i 6tiden. (Han er heldigvis veldig flink til å lese og kan holde på med en bok i timesvis. Noe som gjør at den superstolte mammaen kjøper mange nye bøker til storegullet sitt.)  

 

I dag kjørte vi tidlig hjem, minstemann er i dårlig form, og det er bedre for han å være hjemme da. Og siden jeg har en liten gutt som bare vil ligge i fanget og har dårlig matlyst hentet vi «hamburgermat» til lunsj/middag. Så håper jeg at resten av dagen blir bedre, og at han ikke holder på å bli syk igjen. 

 

Så dette er altså vår helg, og grunnen til at jeg ikke har blogget i helgen. Så i kveld skal jeg kose meg med blogglesing etter at guttene har sovnet. 

 

Kunne du tenke deg å høre mer om hvordan vi har det når vi er i campingvognen eller om hvorfor jeg valgte å kjøpe meg en campingvogn?  Har liksom ikke lyst til å skrive om det hvis ingen vil lese det. 

 

Håper det har vært en super helg for deg 🙂 

 

(PS. Blir å legge ut noen av bildene jeg tok i helgen i kveld.) 

 


(En smule mye rot, men sån er det å ha en liten familie med seg på tur. ) 

Sædgås!?

Under en liten runde med kjedsomhet fant jeg frem fugleboken. Så kom jeg til side 18 og det eneste jeg fikk med meg var sæd. ( Mest fordi jeg ikke hadde ventet det ordet i en bok som handler om fugler…)

Og det ble liksom ikke bedre når jeg leste videre, for selvfølgelig hadde jeg fokus på noe helt annet en det teksten faktisk handlet. ( Jada jeg innrømmer at jeg kan være en smule skitten i mine tanker…) Tro hvem som kom på navnet, og om de satt å storflirte med seg selv. For det er jo helt klart at syvåringen i huset må spørre hvorfor gåsa heter det samme som det hvite som kommer ut av tissemann når det skal lages baby. (Skal egentlig en syvåring kunne dette? Må være noe de har lært på skolen, for jeg prøver enda å innbille ungene at de kom med storken…)

Og se for deg bildet de kan publisere på siden for særskrivingsfeil på facebook, det hadde garantert blitt førstesidestoff i vg:-D

Maur VS meg 1-0

Flott da var den jævla faenskapen våknet til live igjen, og jeg kan være helt sikker på at jeg ikke kan sitte i ro og fred på sofaen, ikke engang når ungene er borte. Jeg hater de små udyrene, og ikke snakk om at jeg klarer å lære meg å leve med dem. De er ekle og jeg er helt sikker på at de kan bære meg ut og spise meg til middag. Og om du noen gang har prøvd å skvise en maur kan du være sikker på at den ikke dør, dem tåler ALT nesten. 

Jeg satt rolig og avslappet i sofaen og ventet på at ungene skulle spise seg ferdig, og plutselig kjente jeg det klø på armen. Min første tanke var en edderkopp, som jeg ikke er spesielt gla i , men heller ikke hysterisk for. Men det skulle vise seg å være en maur, et ekkelt lite kryp som hadde tatt seg friheten å lete etter mat på meg! 

Jeg hylte, på samme måte som bare en panisk jente kan, og brølte ut en rekke ord jeg lenge har prøvd å unngå i nærheten av mine barn. 

Jeg klarte å skvise mauren med fjernkontrollen, og kjente panikken avta litt. (Selv om det klør over hele kroppen…) 

Så setter minstemann i et hyl, han er nemlig glad i alle de små udyrene som vandrer rundt å var dødelig fornærmet over den morderiske mammaen. “dakkas lille murn, mamma slem!”

Så hører jeg fra eldstemann “Men mamma da, du kan jo ikke drepe den lille mauren, den er jo bare på jakt etter litt mat. Den er sulten etter en lang vinter i dvale!”


 Slik jeg ser på udyret! 


 

Og slik ungene ser på dem….

Men bare vent, jeg skal vel få has på dere jævla teroristmaur! 

(Om du ikke skulle høre noe fra meg de neste dagene vil også dette forklare hvorfor…da er jeg helt sikkert bortført av en flokk med maur!) 

Real men like curves!!?

Det her bilde kan jeg like. 

Ettersom det slår tilbake mot et provoserende bilde som har spred seg på nett ei god stund. (Det andre bilde finner du her.)

 

Og det er helt sant, ekte kvinner roser andre for den dem er, de kritiserer ikke i samme slengen. Og en ekte kvinne vil uten problem takle det at andre ikke ser nøyaktig ut som henne. Hun vil ikke ha behov for å kritisere dem som er tynnere/tykkere og hun vil heller ikke skylde på mannen når hun gjør det. 

Menn liker ulike kvinner, på samme måte som vi liker ulike menn. 

(Og om noen skulle være så frekke å si at dette skriver jeg bare fordi jeg er tynn, kan jeg med det samme slå tilbake å si at jeg faktisk fikk så mye oppdragelse når jeg var liten at jeg ikke rakker ned på andre for å styrke mitt eget selvbilde. Og jeg er også sammen med en mann som er tre ganger så stor som meg, så jeg kan med hånden på hjerte si at menn velger jenter utifra egen smak, og ikke de meningene vi har en tendens å skulle prakke på dem!) 

Ha en fin dag alle sammen 🙂 

 

Perfekt familie og spøkelseshus. (Bilder tatt med nikon D3200.)

Da kommer bildene jeg lovet i sist postet innlegg.  Alle er tatt under vår perfekte familietur, der jeg klarte å snike meg unna en liten stund for å ta noen bilder i fred og ro.

(Trøst for operasjon jeg ble utsatt for tidligere på dagen.

Min bedre halvdel og 7åringen.

“Spøkelseshuset”, har lenge ønsket å inspisere det.

Storebror på stranda. 

Minstemann vurderer om det er verd å sette seg i vannet, eller om han faktisk skal høre etter pappa og pappa.

Så gøy det er å se ungene finne små skatter i fjæra. 

Lillebror studerer havet, med de helt nye og råtøffe solbrillene. 

Gøy å leke seg med kamera, spesielt når jeg kan ta nærbilder og bli fornøyd med dem. 

Utrolig mange fine kontraster nå på våren. 

Rart å tenke på at det en gang har vært mennesker og liv rundt dette huset. 

Vinden og været har gjort sitt til at huset sakte men sikkert forfaller. 

Den gamle ovnen står der enda, men det er ikke lenge før den også raser gjennom gulvet. 

Det som en gang var en ytterdør. 

Godt å kjenne på freden og stilheten ute. Langt unna bilstøy og byens lyder.

Storegullet har lært seg å stå på vannet. Desverre ville han ikke høre etter oss, og tok seg med andre ord et vårbad.

Meg og minstemann, tror virkelig jeg trenger en runde med sol. Får bare krysse fingrene for at det blir sol de neste dagene, skal bo ute så jeg får litt farge og noen fregner. 


Hva synes du?

Kunne du tenke deg å se flere slike innlegg med massevis av bilder, eller foretrekker du dem med mer “skriftlig innhold”?

Den perfekte lille familien på tur..?

Etter en kaotisk morgen, altså med andre ord en helt normal morgen fant vi ut at vi skulle leve det fantastiske småbarnslivet som alle snakker om. Vi bestemte oss for at fjæratur var det beste alternativet, og jeg rota frem klær og utstyr og stappa i bilen. Flaks at ungene lager så mye lyd, ellers hadde jeg sikkert glemt dem i stresset over å komme oss ut på tur så fort som mulig. (VIlle ikke risikere sykdom eller regn/snø, til tros for en helt blå himmel.) 

Vi kjørt et stykke, og krysset fingrene for at minstemann skulle klare å holde seg våken hele veien. (Som vanlig har vi sovet lite, og sengen har føltes mer som et hoppeslott enn en seng!) Men såklart sovnet han, men siden vi var den perfekte lykkelige familien tenkte jeg at det ville gå helt fint å vekke ved kjøreturens slutt. 

Vel fremme måtte vi kle om ungene, for til tross for sol og tegn til sommer blåste det nesten i orkan styrke. (Det føltes i alle fall slik ut når jeg skulle kle på ungene før meg selv…) 

Siden vi liker å ha fjæra for oss selv, egoistisk, perfekt og lykkelig småbarnsfamilie dro vi et stykke ut av byen og fant en plass som garantert ingen andre ville teste ut i dag. (Kan ha noe med at vi må pasere en myr og en knaus og gå rimelig langt for å komme til havet…) 

Noe av grunnen til at vi valgte dette var for at minstemann skulle få trent på å gå i ujevnt tereng, men se bortifra dette faktumet. Vi var liksom dem perfekte småbarnsfamilien, og da er strengt tatt ingen syke. Så mine smerter var også på magisk vis borte…(Mulig noen piller hjalp til når det sto på som verst!) 

Fremme i fjæra fikk ungene beskjed om å leke pent og holde seg unna steinene i vannet, noe de delvis gjorde. Det lekte i alle fall pent.

(Jeg tok også noen bilder på turen og kan jo gi dere en smakebit av alle de 388bildene jeg overførte når vi kom hjem…mulig jeg burde gjøre det litt oftere! Legger dem i et eget innlegg.)

Vi koste oss en god stund, helt til 7åringen fant ut at det var badetid. Desverre tok han ikke av seg klærne, og vi måtte avslutte turen. 

(Om noen skulle se oss kjøre på vei hjem, så var det derfor den ene av ungene mine satt uten klær. Vi hadde selvfølgelig glemt skifteklær på vei ut døren hjemme, og som den perfekte familie skal liksom ingen av barna ramle i havet. ) 

Resten av dagen gikk med til sykling og middagslaging. Ekte husmaskost, potetmos, smelta smør, fiskegrateng og råkost, helt hjemmelaget. (Nesten, må øve litt mer på de der “perfektgreiene” til neste røde dag med sol!) 

Så kom leggetiden, og jeg kan garantere deg at den prefekte familien forduftet på noen sekunder. Etter MYE om og men fikk jeg ungene i sengen, og jeg kan garantere deg at om det er noen monster under sengen er de mer redd for oss en vi er for dem! (Nesten litt småsint på mannen som desverre måtte på jobb en tur…han slapp billig unna i dag! Så i morgen blir det hans tur 😀 mohahaha!) 

Hvordan se bra ut naken!?

 

Det sier seg egentlig selv hva du må gjøre, men for den glemske delen av befolkningen velger jeg å skrive det ned. (Meg inkl.) 

 

 Det første du må gjøre er å kle av deg alle klærne, om du har dem på deg er du ikke naken, og kan heller ikke se bra ut naken. 

 

Husk å ta bort lo fra navel, tær og andre kroppsdeler der det samler seg, ellers vil du se ekkel ut naken. (Spesielt om du har navelæsj!) 

 

Så må du ta deg en dusj, ellers vil alle fluene stjele oppmerksomheten ifra deg. (Og de fleste av oss vil vel se bra ut naken for å få oppmerksomhet.)

 

Det er en fordel å ha lyset på, for det er et fåtall som faktisk kan se i mørke, og jeg regner med at det er oppmerksomhet fra mennesker du vil ha. Ikke ulv, katt eller andre dyr. 

 

(Du kan evt sjekke om den som skal se deg har mørkekamera, men de fleste går vel ikke rundt med dette og ikke er det så lurt å bli filmet naken heller. Du vil ikke risikere at filmen får mer oppmerksomhet en deg.) 

 

Du kan godt ha litt hårvekst, men husk at om du er dekket av en jungel må du tynne ut skogen. (Ellers får vi samme problemet som med klærne.) 

 

Så er det bare å vandre rundt, for uansett hva du selv synes om kroppen din vil det alltid være noen som synes den ser bra ut! Lik og del innlegget så flest mulig vil huske dette, nå som vi står foran en ny sommersesong!

 

(Men for all del, husk å fjerne navleloet, da vil alltid noen sikle når de ser deg!)

 

(Bildene er funnet på google.)

Doktor 3åring og dobesøk.

Det er vel ca 1 ting jeg savner fra tiden før jeg fikk barn, og det er å sitte i ro og fred på do…I dag hadde minstemann funnet ut at mammas fot skulle operers, nøyaktig når mamma skulle sitte en liten stund alene på do. Og selvfølgelig husket jeg ikke å låse døren, så plutselig ble badet overbefolket. Begge ungene skulle absolutt ha oppmerksomhet, og pappa i stuen var tydligvis ikke av intresse. Etter en del kjefting gikk eldstemann ut, han fant ut at surkingen min ikke var verd å høre på. Men minstemann er mer utholden og har vist fått selektiv hørsel.

Det var foten min som var problemet i dag og lillebror doktor måtte operere. Så der satt jeg og hylte og ropte etter å være alene, med en fornøyd treåring som hadde funnet frem sagen. Amputasjon var et faktum. Og så hører jeg fra minstemann, ‘roligogforsiktig, det gåååår bra mammamin. Du har aua og e syk!’

Når barnet mitt sover blir jeg redd.

Når jeg egentlig skulle være fornøyd og lykkelig for at minstegutten sover, sitter jeg igjen med følelser som bekymring og redsel. For når gutten min sover er det som regel fordi han er syk, og de gangene han har sovet mye har han blitt veldig syk. 

Det virker som at noe ligger og umler under overflaten, som gjør at han ikke kommer helt i toppform. For andre gang på to uker han han sovnet etter barnehagen og sovet til dagen etter.Og søvn har vært urolig, og han har ikke klart å ligge i ro. Og når han våkner er han like sliten som da han sovnet. 

Det er vondt å være mamma når du ikke vet hva som feiler barnet ditt, når du ser det ha det vondt og du ikke kan gjøre noe for at det skal få det bedre. Du trøster og bærer, men uansett føler du hele tiden at det er for lite. 

Og selv om han har sovet har jeg vært våken i natt, bekymret for hvorfor barnet mitt sover. Bekymret for at tempraturen kryper nedover og bekymret for uroen i den lille kroppen. 

Han er enda i dårlig form, og han leker ikke så livlig som vanlig. Febern er på vei opp og vi vet vi går noen vansklige dager i møte. 

Jeg håper vi en dag kan få lov til å glede oss over at gutten vår sover, at vi en dag skal slippe unna bekymringene. Men frem til da får vi holde mote oppe, og trøste oss med at vi har fått verdens fineste lille gutt. For han er en skatt, helt unik og perfekt.


Min egen lille supermann, som takler smerten og ubehaget bedre en voksene mennesker. 



Hva kjennetegner en pappa fra en mann?

Det finnes noen kjennetegn du kan se etter for å finne ut om en mann er pappa. 

 

Det mest åpenbare er selvfølgelig å se om han holder, springer eller leter etter en unge. Om han springer/leter etter noen har han som regel panikk i blikket. Litt av grunnen er naturligvis at han er redd for at det skal hende ungen/ungene noe, men det største grunnen er at de fleste barn har en mamma. Og hun blir garantert veldig sint om hun finner ut at pappaen har mistet ungene, noe enhver mann med fornuft vil unngå. 

 

Barna sier ofte pappa, gjerne fem ganger i hver setning så lenge mamma ikke er tilstede, men i en god del familier fungerer også stefar som pappa og kan regnes på lik linje med den som har vært med på å lage barnet. Men som regel blir denne mannen kaldt med navn, så dette er ikke et sikkert kjennetegn. Du kan nemlig være far på mange måter! (Bestefar, stefar, adoptivfar, fosterfar osv.) 

 

En annen ting du kan sjekke er om mannen kan sove middag sittende, med en flokk barn rundt seg som enten bruker han som hoppeslott eller sminkedukke. Dette er en teknikk som krever mye kontakt med barn, både dag og natt for at den skal læres. Derfor kan du være ganske sikker på at det er en pappa om du observere dette. En vanlig mann ville ikke klare sovne med en gjeng småtasser springende og ropende rundt seg.

 

En mann som er pappa, har på samme måte som mamma flekker på klærne, ofte på skulder og lår. For han har ingen problemer med å løfte opp et gråtende barn som er full av snørr/tårer og gjørme, og du vil se av utrykket i ansiktet at han ikke synes det er spesielt ekkelt, og du vil se noe som minner om redsel. For hva om noe er veldig galt fatt med barnet hans? 

 

Ofte vil vi se at pappaer får mindre hår, og at hårfestet i tinningen kryper sakte men sikkert oppover. Dette er ikke bare på grunn av at han blir fysisk eldre, men siden barn gjerne bruker håret som håndtak når de får sitte på skuldrene vil det naturligvis falle av. Grunnen til at mange får mindre hår midt oppe på hode er som regel fordi de har jenter, og de kan være ganske brutale når de bruker pappa som hårmodell. Han klarer ikke si nei til de søte små smilene, det er det kun mamma som kan. 

 

Om du hyler «monster» vil alle de som er pappa komme springende, de vil sjekke under alle senger og inni alle skap om det faktisk er monster der, før de sier at du er helt trygg. Så kan du vente noen minutter å gjøre dette igjen, og du får samme reaksjon. Om du er veldig heldig med pappaen vil han også ta deg på fanget og synge favorittsangen din, minst 10 ganger og helt til du sovner igjen. 

 

Hvis du ber mannen lese deg en barnebok vil du fort oppdage om han er pappa eller ikke. En pappa vil lese boken med innlevelse og alle de 38 gangene du forlanger, bare for å beholde husfreden. En vanlig mann vil ikke vite om dette og si nei etter første gjennomlesning, og da braker kaoset løst. 

 


(Under alle teppene finner du en sovende pappa!) 

 

(Til ære for alle pappaene der ute, og spesielt dem som bor i samme hus som meg!)

 

Del gjerne innlegget videre.