Spa for småbarnsmødre.

 

Det er bare tull at småbarnsmødre ikke har tid til hjemmespa, vi må bare gjøre det på en litt annen måte en vi vanligvis bruker. Jeg skal nå ta for meg noe av de vanligste behandlingene.

 

For å skape rett stemning kan du kjøpe inn «juksetelys» som du kan plassere på strategiske plasser, sett gjerne på litt rolig musikk og gjør deg klar til en dag med herlig behandling. (Ekte telys er brannfarlige og vil bare skape bekymring…) Den viktigste delen er å ha et eller flere barn lamme deg, gjerne under 4år. 

 

Peeling av huden i fjeset er en populær behandling, og vanligvis bruker vi massevis av kroner for å få en profesjonell til å gjøre dette. Men hvem sier at vi trenger å dra på et spa for å få dette til? En tur ut på våren med våre søte små, og problemet er løst. Det eneste du må gjøre er å sette deg ned og la barna stryke deg i ansiktet. (Nå kan det sikkert diskuteres hvor bra det er for huden å bli behandlet med sølevann og småstein, men det får vi gjøre ved en senere anledning. Nå gjelder det å se løsninger og ikke problemer.) 

 

På spa får du også en rekke kroppsinnpakninger, og sjokolade er ofte veldig populært. Så det du kan gjøre for å få til dette hjemme er å kjøpe inn en passe mengde sjokolade og la barna spise dette. Så ber du dem om å få en klem, og hele deg blir dekket av smeltet sjokolade fra topp til tå. For vi vet jo alle at det meste av sjokoladen de får, ikke havner inne i munnen, men på hender og i ansikt. 

 

Det er også superpopulært med masasje, og selv om du ikke har en fansy behandlingsbenk er det mulig å få til dette hjemme i egen stue. Du legger bare et pledd på gulvet, slenger deg ned å sier «ahh, det skal bli godt å få ligge i fred på gulvet en stund…» Ungene vil høre «Kom å hopp/knø på mamma» og du vil få den beste masasjen på lenge. 

 

Det er også populært med armoabad, så det du gjør er å kjøpe inn ønsket badeskum og sette barna i badekar/balje. Så sier du «det er ikke lov å grise med vann i dag» og barna vil gjøre det stikk motsatte. Og selv om du ikke sitter i badevannet selv, vil du være dekket av hærlig varmt armoavann. 

 

 

Så med andre ord er det fult mulig å få litt sårt tiltrengt kroppspleie, og etter en slik dag kan jeg garantere at det blir lenge til neste gang du får behov for å pleie deg selv. Og det beste av alt er at barna ikke tar betalt for jobben, så du sparer noen tusenlapper. (For om du betaler dem for jobben er det barnearbeid, noe du for alt i verden må unngå!) 


#mammablogg #spa #helse #skjønnhet #problemløsning #foreldre #barn #mammalivet #mammarollen #alternativ #bakfasaden #hverdag


Utfordringer i forholdet og løsning på disse.

Jeg får hele tiden høre at et godt forhold må du jobbe for og kjærligheten må pleies. Dere trenger kjærestetid, egentid osv. Nå har det seg slik, at jeg og min bedre halvdel har et stabilt og godt forhold. Og derfor må vi jo ha gjort et eller annet rett, for ifølge div aviser/nettsider og folksladder skal det være nesten umulig å få til etter noen år i samme hus.

 

1. Den første utfordingen et par kan møte, er diskusjon og krangling. Det sier seg selv at dette er bortkastet tid, og da har du alt for lite å gjøre. Løsningen er å få deg en unge som sover ekstremt lite, og jeg kan garantere at du ikke orker krangle. 

 

2. Den andre utfordingen er husarbeid og fordeling av dette. Her kan du bare drite i husarbeidslister og faste rutiner, for hvem gidder å følge dem uansett? Den beste løsningen er å gjøre det din bedre halvdel sier uten å utsette det. Da vil husarbeide bli gjort med det samme, og hos de fleste vil fordelingen bli bra. (For begge vil som regel se ting de er misfornøyd med, og be den andre gjøre dette.) 

 

3. Den tredje utfordringen er penger og hva som er fornuftig bruk av dette. Her er løsningen det samme som på den første utfordingen. Få deg et barn som aldri sover, og du vil automatisk prioritere å kun kjøpe det aller mest nødvendige, for hvem orker å gå på kjøpesenter etter 4-5døgn uten søvn? 

 

4. Den fjerde utfordringen er fordeling av egentid, når skal dere være sammen og når er det lov å være alene. Føler du at du er for lite/mye sammen med din bedre halvdel er det på tide å handle. Få dere barn, og jeg kan med hånden på hjerte si at dere aldri får muligheten til noen av delene. (Og de få gangene dere har barnevakt vil dere prioritere søvn, og problemet er løst.) 

 

5. Den femte utfordringen er sexlivet, som ofte roer seg ned etter den første «forelskelsen». Her kan jeg ikke hjelpe deg! Snakk med en samlivsterapaut eller ta deg en tur innom «snuskbutikken» og kjøp det du trenger for å ta ansvar for egen tilfredsstillelse. 

 

6. Den nest siste utfordringen er kommunikasjon eller mangel på denne. Den beste løsningen er å faktisk lytte til din bedre halvdel, så om du ikke er klar for dette når din kjære får munndiaré, kan du ta det opp på film og lytte på det seiner. Husk å informer om dette på forhånd. Facebook kan også være et godt hjelpemiddel, sjekk statusen til din partner og du vil få oppdateringer om humør, jobb og hvor denne oppholder seg i verden.

 

7. Den siste utfordringen er sjalusi, en irriterende funksjon som stort sett alle er født med. Hos de fleste minsker sjalusien i takt med at vi modnes. Det beste du kan gjøre er å stole på din partner, for om du ikke gjør det har dere en mørk framtid i vente. Du kan evt sperre han/hun inne, men i lengden vil dette fungere dårlig. (Du vil også risikere å bli sperret inne og passet på av hvitkledde folk…) 

 

Egentlig er min mening at så lenge du er glad i din partner, så vil du ikke få problemer med alle disse tingene. Et forhold bør handle om å gi og få, og så lenge begge parter gjør dette vil dere ha det bra sammen. (Og nå snakker vi om teori og ikke praksis.) 

 

En utfordring som bare menn har, er at kvinner har en lei tendens til å bli litt for lenge på kjøpesenter. Så om du vil ha henne hjem og du ikke orker bære henne hylende gjennom foretningene, kjøp deg en konevogn og problemet er løst! 

 


 

 

Fyllabilder!??

Tøft bilde?


 
Om du leser bloggen min kan du av sist innlegg se at jeg tok meg friheten til en aldri så “liten” fest i går. Og det førte jo igjen til tidenes dårligste form i dag. Så etter noen timer med nerver fant jeg frem kamera for å finne ut hva som faktisk hendte i går. (Jeg velger å ikke tro på de tingene hjernen min forteller meg i dag, så kun bildebevis kan overbevise meg…) 

Det var mange bilder, og de fleste var langt fra publikumsvenlige, så jeg velger å spare deg for dem.

Neste gang jeg skal til lilleøster skal jeg ta med det beste kamera mitt, og ta noen tøffe bilder med ulike bakgrunner. Hvem sier at leret og prosjektor ikke kan brukes til andre ting en å vise bilder?                (Hun vet ikke noe om det enda, så ikke sladre 😛 ) 

Jævla alkohol og fyll!

Det er ikke ofte jeg velger å skrive innlegg på dialekt, men i dag får det bli slik. Noen dager er det ikke mulig å tvinge hjernen til å bruke barnelærdommen jeg en gang fikk, den er sint på meg for min terorisering av den i går. Det er også mulig at jeg vil bruke noen sterke ord, så om du ikke liker det vil jeg anbefale deg å hoppe over dette innlegget. 

Fy hælvete, æ våkna med tidenes dunking i hode, og tenkte automatisk at ungan hadde fått tak i verktøyskista og hammer. Men så slo det mæ at ungan e trygt plasert hos bestemor, å æ e faen mæ aleina heime med min bedre halvdel. Så kjenne æ gjennom dunkinga at kjæften e like tørr som sahara, å æ kommer til å daue om æ ikke får tak i vann. Øyan holder æ godt lukka, så æ ikke skal sleppe inn lys, før æ e jævlig sikker på at da e alt håp ute. Æ e så tissatrengt at æ e sikker på at æ må ha tømt i mæ heile have, å nu skal det ut! 

Skankan treff golve, å æ tasse mæ inn på bade, eller sjangle e vel det rette ordet. (Fortsatt med øyan igjen…) Selvfølgelig må døra til vaskemaskin stå åpen, å kneet mitt treffer den satans jerndingsen som skal holde den igjen. Æ velge å ikke hyle av frustrasjon, ettersom dunkinga i hode har økt i styrke. (Men æ tenke nåen heilt førjævlige glosa.) 

Endelig treff æ ringen, å der sitt æ lenge. Hode mitt har bestemt sæ før at det ikke vil sammarbeide, så nu prøve det å snurre rundt hele rommet. Å trur du faen mæ ikke at det klare det? Eller har jorda tatt helt av å ehm.. trille rundt i verdensrommet?! (Au, alt for mye hjernekapasitet brukes til å tenke på den måten, æ må bare la være.) Det ene øye jekes opp, bokstavelig talt. Før æ har tydeligvis ikke gidda å vaske av mæ det teite spakle før æ ramla i senga. Det æ ser i speilet e skummelt, å selvfølgelig må det være mæ sjøl. Æ stappe hode ned i vasken å drikk, ikke faen at æ gidde å tenke på ting som bakteria og tannkremresta. Før her står det om livet, selv om æ ikke kan forstå koffer æ e så innihelvetes tørst, æ som drakk så mye i går. 

Om du på det her punkte tenke at æ må være faen så unasvarlig som velge å drikke når æ har unga, kan du stikke en finger opp i ræva! Fei før egen dør før du kommer å feie før mi. Såfremst du ikke e bokstavelig å faktisk tar kosten fatt utfør ytterdøra…

Hode mitt holder på å eksplodere, å æ gir mæ en god faen i at levra ikke har det så bra etter i går. Æ rote rundt i panikk før å finne paracet, før det e den eneste redninga. Æ trør i mæ en tabbis å legg mæ rett med på golve, å ligg der til virkninga slår inn. 

Etter en god 20minutter så e æ på vei å bli menneske igjen.

Æ tvinge hode til å fungere, ka faen va det æ egentlig gjor i går? Æ finn ut at det tryggeste e å la de tankan ligge ei stund til, sån i tilfelle æ aldri vil møte på folk igjen. Kamera får ligge trygt i veska å æ gir faen i å sjekke loggen på telefon. Den sku vært montert med alkohollås, ettersom æ av en eller anna grunn like å ringe når æ får promille i kroppen, aldri ellers. Å så mye mannskit æ lire ut av mæ til vanlig, kan du ta dæ faen på at folk får sæ noen slitsomme samtale når æ ringe. 

Og det beste med hele elendigheta e at æ faen mæ e skyld i den sjøl, før det va nesten ingen som tømte i mæ sterkere drikke i går, å æ kunne tenknisk sett sakt nei når æ sjenka mæ ny dram. Og som den tvilsomme nordlændingen æ e, så drikk æ stort sett mer sprit en vann. Så du kan jo tenke dæ virkninga. Blandevann e før pyse, å æ e nesten flau før at æ vanne ut spriten med isbita. 

Æ e faen mæ gla før at æ e mamma, og at det e ekstremt sjeldent æ havne på fylla. Så den hær uka kan æ love dæ at æ blir å være tidenes beste mamma, som prise sæ lykkelig over den litt slitsomme hverdagen som bare e barnemat i forhold til en tur på byen. 

Sia æ e blitt såpass gammel at æ har fått litt livserfaring velger æ å ikke bruke ordan “Aldri igjen!” før æ vet at om ei stund fortrenge æ dagen i dag…

Mamma må av og til være seg selv!

Som regel er jeg veldig tilfreds med tilværelsen som såkalt voksen småbarnsmor. Jeg trives med ansvar, rutiner og livets utfordringer. Jeg har ingen problem med å takle mitt barns sykdom, og jeg holde ut i selv de mest søvnløse periodene. Det økonomiske plager meg heller ikke og jeg kunne ikke ønsket meg noe annet liv en det jeg har. Aldri har jeg følt at jeg mistet noe av min ungdom fordi jeg fikk barn og aldri har jeg drømt meg bort til et annet liv. 

Men så kjenner jeg jeg rastløsheten som et lite stikk i magen, fremkaldt av en følelse eller musikk. Tankene avviker fra alt som omhandler hverdagen, alt ansvaret og alt som skal huskes. Jeg kjenner mammaen i meg må gi plass til den jenten jeg er, den livlige og sosiale Yvonne som elsker å være sammen med andre voksene. 

For av og til får jeg behov for å utagere, slippe ansvaret og bare eksistere. Og jeg tror at siden jeg lar meg selv få lov til dette, er jeg den beste mammaen guttene mine kan få. 

Det er ikke ofte disse følelsene kommer, og som regel prioriterer vi søvn når vi har den sårt trengte avlastningshelgen vår. Men innimellom tar vi oss en fest, går ut og spiser og nyter livet som voksen. 

Så baylis og kaffe kjøpes inn og den halvfulle flasken bacardi rotes frem fra skapet, og støvet blåses bort. 

Og selvfølgelig skal det spakles og pyntes, for det er ikke ofte jeg har muligheten til å stå en hel time på badet. Sminken finnes frem og smøres på, håret krølles og penklærne rotes ut av skapet. Ingen ting er så godt som å se seg selv i speilet og være fornøyd med det man ser. Men den største gleden er å kunne være sammen med gode venner, og bare være meg selv. For selv en mamma trenger en pause fra rollene som mor, arbeidstaker, sykesøster, hushjelp og psykolog. For til vanlig bærer vi et ansvar hele tiden, og det er ingen som tar skade selv om vi av og til senker skuldrene og tenker på oss selv. 

Barna har det godt å trygt sammen med besteforeldre, og vi trenger ikke ha dårlig samviktighet. For denne pausen er bare bra for både oss og ungene, og det gjør at vi verdsetter tiden vi har sammen. Uten muligheten til å kunne være meg selv, ville jeg mistet gleden jeg har i hverdagen. 

Og til alle dem som dømmer mødre fordi de velger å av og til bare være seg selv, tenk deg om neste gang. For alle har rett til å være eget indiviid, og hvorfor skulle det være så galt å dyrke seg selv en liten stund? Og desverre er det slik at mange av den som kritiserer mest, trenger å feie for egen dør. Ingen er perfekte og du kommer ikke langt med å være negativ mot andre. 

 

Campingkos og avlastning.

Ahh, hva er vel bedre en å stikke av fra byen når vi har barnefri og muligheten? Så i gårkveld fant vi ut at vi skulle se til campingvogna siden vi dro fra den i panikk i påsken. (Rasfare, stengte veier og vannkopper var grunnen.)

Morgenmeg, godt plasert i en sofa. (Om du skulle lure på hvorfor putene er dekket med pledd, så er de letter å vaske en selve puten. Vanligvis har jeg jo med meg småguttene hit, og de sitter ikke mye i ro når de spiser…)

Og selvfølgelig må vi underholdes med dr. House. Så de neste timene skal vi se noen episoder til, for så å kjøre hjem. For i kveld skal bursdagen til min bedre halvdel feires med middag og vennekos.

Ordbok for menn, vippetang!

Nå har jeg fått høre at noen av mine lesere er menn eller gutter, og for å glede dere skal jeg legge ut forklaringer på ting vi jenter ofte bruker, men er fremmed for dere. I dag skal vi ta for oss verktøyet som heter vippetang.

Tenger som ser ut som dette brukes ofte til å klippe/bite av noe. Men det er altså ikke det vi gjør. Funksjonen til vippetangen er å bøye øyenvippene, slik at de vippes oppover. Det høres kanskje veldig meningsløst ut, med for oss er det like viktig som å drite. (Nesten i alle fall.)

Jeg ser at dette kan være en type informasjon du egentlig ikke har bruk for, men ikke kom å si at du aldri har lurt på hva den brukes til. (Om dette skulle føre til at du prøver den i et svakt øyeblikk, ikke stikk den inn i øyet eller ha noen brå bevegelser mens du klemmer vippene. Så i værste fall river du dem av, og blir avslørt.) Og jeg er ganske sikker på at din evt kjærest vil bli veldig glad for en glitrende ny vippetang, og ikke minst overasket når det er du som kommer med den. Så da er det stor mulighet for at du får noe igjen, på en positiv måte.

Til mamma og pappa.

Når jeg kom til verden fikk ikke mamma og pappa en bruksanvisning, noe som sikkert har gitt dem noen ekstra grå hår. For jeg er overhode ikke satt sammen på en enkel måte, og jeg har alltid vært mer sta en jeg burde. (Ifølge div lærere i ungdomsskoleårene.) Ifølge mine kjære foreldre var jeg en svært ønsket unge, i alle fall helt til de innså at de hadde fått verdens vakreste prinsesse. (Mye mulig at jeg fikk høre litt for ofte hvor fin jeg var, men det ser ikke ut til at det har medført noe stor skade i voksen alder.) På mange måter er jeg veldig glad for at jeg ble født som jente, ettersom min kjære storebror skulle bytte meg ut med sykkeldekk om jeg ble født som gutt. Og siden jeg var en liten prinsesse trodde jeg stort sett at verden bare dreide seg om meg, og mine behov. (Og slik tenker vel de fleste i alderen 0-5år.) Jeg hadde tydeligvis mye kløe i tennene mine, noe som førte til at pappa og storebror ofte fikk noen fine tannmerker på armer og ben. (Mamma sier at det var utelukket deres feil, ettersom de ikke stoppet meg.) Men det ble brått slutt på biting etter en liten episode der pappas nese fikk gjennomgå…Og jeg fant ut at det var tryggest å klipe  folk med tærne. (Noe jeg etter hvert ble ekspert på, og enda mestrer.) 

 

Når jeg ble rundt fem år endret hele min verden seg, og neste tilskudd i søskenflokken kom til verden. Dette var en veldig traumatisk opplevelse, ettersom hun fant ut at hun skulle melde sin ankomst tidlig på morgenen. Og hjemme var storebror som barnevakt. Men når jeg våknet og tasset inn til mamma og pappa, var det ingen der. Jeg tasset vidre inn i stuen og heller ikke der var det noen. Jeg sjekket alle rom, skap og skuffer og var sikker på at monstre under trappen hadde tatt dem. (Og selvfølgelig sjekket jeg ikke storebror sitt rom, for hvordan femåring tør å vekke en 10år eldre bror som sover?) Så der satt jeg i trappen og gråt mine modige tårer, mens min søster kom til verden. 

 

Jeg måtte etter hvert innse at jeg ikke var den eneste som trengte oppmerksomhet, og jeg inntok rollen som eiesyk storesøster. (Noe jeg egentlig enda holder på med!) Nå har jeg alltid vært den som elsker å sove, og selvfølgelig fikk jeg en søster som alltid sto opp før småfuglene. Og selskapssyk som hun var, ble jeg alltid vekket alt for tidlig. (Og om vi er i samme hus og sover i dag, gjør hun det samme!) 

 

Årene gikk, og plutselig vokste det frem en mage på mamma og 3 søsken skulle bli til 4. Det ble en jente denne gangen også, og pappa kunne være helt sikker på at han aldri mer vil få husfred. På denne tiden var jeg vel ca 9år, og ganske voksen etter min egen mening.   Jeg fikk det for meg at den minste søsteren min skulle være en prinsesse, og er vel kanskje medskyldig i at hun er over gjennomsnitte interesert i sminke og klær. (Ikke at jeg helt forstår hvordan det gikk seg til, for jeg er ikke spesielt opptatt av mote…) 

 

På denne tiden gikk jeg også inn i tennårene, og jeg vil tro at mamma og pappa fikk enda flere grå hår. Jeg sov enda mer og lenger, og det var så og si umulig å få meg ut av sengen såfremst jeg ikke skulle noe jeg ønsket. Staheten steg også noen hakk og med nærmere ettertanke gikk det vel aldri tilbake. Jeg oppdaget også at døren til soverommet mitt kunne låses, og jeg fikk endelig privatliv. (For alle som har søsken vet at de bare må inn på rommet ditt å rote, til tross for trusler og forbud!) 

 

I dag er jeg en såkaldt voksen, med egene barn og sikkert mange av de samme tankene som mamma og pappa hadde for mange,mange år siden. Om jeg ser godt etter har jeg fått noen grå hår, for begge barna mine har arvet staheten min. En egenskap jeg er svært glad for at vi har. 

 

Takk mamma og pappa for at dere holdt ut med oss, gjennom småbarnsår, tennårene og nå som vi er blitt voksene! 

En fireårings syn på politikk.

For noen år siden laget min eldste sønn dette byggverket, og jeg satt lenge å funderte på hva det skulle forestille. For ikke snakket han om biler og det var tydelig at han hadde et mål med det han gjorde. Jeg tenkte at han sikkert laget seg en by eller kanskje bilveier. 

Til slutt måtte jeg spørre hva han laget, og han sendte meg et blikk som sa at “mamma er ikke mye smart”. 

“Ser du ikke at æ bygge politikk, for den e jo ganske rotat og vanskelig å forstå? ” 

For å si det slik, det siste jeg hadde tenkt på var at en fireåring skulle illustrere politikk i form av treklosser på stuegulvet. Men han hadde lenge fulgt med på nyhetene og om jeg ikke husker helt var dette i et valgår. Og som barn flest fanget han opp mye av det vi voksene snakket om, og skapte seg et bilde av hvordan det var. Så om jeg skal forklare noen hva politikk er, tenker jeg alltid på dette bilde. For det viser at ingen ting er direkte A4 og du må alltid regne med at den tar en ny vei, og at det oppstår mange nye retninger uansett hvor du beveger deg. 

Bilder av mitt hjem.

I dag viser jeg frem noen bilder av hjemmet mitt. Ettersom jeg bor sammen med tre gutter som har et annet syn på rydding en meg, er det alltid mye rot. Og siden jeg vil vise et så realistisk bilde av hverdagen min som mulig, er bildene som de er…

Bade, like ryddig som alltid. Og legg merke til den usedvanlig fine gulfargen på veggen. Siden guttene ikke helt ser vitsen med å legge klærne i kurven, slenges de på gulvet for å pynte opp rommet litt ekstra. Og siden yttergangen er svært liten, må skoene tørke på badet. Hurra for vår og snø og regn.

Så langt kom klærne jeg tørka å bretta i går. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lagt dem i skapet og de havnet på gulvet. Teppetrekket ver jeg ikke helt hvor kommer fra, og jeg mistenker at den minste i familien har funnet det frem. Her ligger også mattene som skal være på badet…

Resultate av de fem minuttene minstemann var inne på rommet før han dro i barnehagen idag. Jeg kan enda ikke forstå hvordan han klarer å rote ut så mye på den korte tiden. (Løsningen ble at jeg slo av lyset og lukket døren!)

Min nye bordpynt, veldig personlig og orginal. Tenker den skal få bli der en stund til. Sån for å være sikker på at alle får med seg hvor smart det er å pynte med klær?!!

Kjøkkenbordet, med en bok som omhandler bæsj. Kanskje ikke det mest delikate jeg kunne pynte med, men tydeligvis synes eldstemann at den hører hjemme der. Vanligvis har jeg en duk på bordet, men om jeg ikke tar helt feil ligger den under sofaen. Sikkert edderkoppen jeg så om dagen som har lagt den der! Duken som faktisk ligger der, hører hjemme på en benk. Så hvordan den har kommet seg dit er vanskelig å svare på. 

Stuen, pyntet med dvdesker. Når dette ble utført oppsto stillheten jeg snakket om i går! Minstemann er flink å finne på nye måter å pynte på, og det er ingen ting galt med kreatviteten her i huset.

Håper jeg ikke er alene om å ikke ha et perfekt hjem. Men i dag skal det ryddes og med litt flaks holder det seg bra til i ettermiddag:-) 

Hvordan har du det hjemme i dag?