Steinihavet En slags mammablogg uten alt det rosa

Når du kommer inn på et venterom, forventer du at det skal være mulig og sitte å vente. Og som regeler er det godt med sitteplasser, alt ettersom hvordan type venterom du er på.  Ventestolens kvalitet avhenger også av hva formålet med ventingen er, og hvordan type tjeneste du skal ha. 

På venterommet til den kommunale legevakten finner du rader av benker, som gir en svært ubehagelig tresmak i baken. Og du må også beregne å sitte svært tett inntil vilt fremmede og syke mennesker. (Ikke spesielt fristende med tanke på hva som kan feile dem og hvor smittsomt det kan være!) Men det kommer litt an på hvor mange som trenger legehjelp der og da. Grunnen til at stolene er så ubehagelige er fordi de ønsker å skremme  bort alle som ikke er livstruende syk. Derfor passer de også på at det skal være ekstra lang ventetid, gjerne noen timer. (Som regel har de nesten dødsyke blitt lei innen den tid, og tatt veien hjem.) 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Kommer du inn på din private tannklinikk er det behagelige og separate stoler, slik at du ikke trenger sitte klistret inntil fremmede mennesker som rister av nervøsitet. (Tannlegen håper at så lenge vi sitter i hver vår stol, smitter ikke nervøsiteten like mye og vi er relativt rolige når vi skal behandles. Og det sier seg selv at du gjerne blir litt ekstra stresset når du skal være kroppsnær med en fremmed…) Det er også mange stoler, og gjerne flere en de som jobber der. Med andre ord trenger du ikke være redd for å bli stående de 2-5min du må vente på tur. 

På offentlige kontorer som NAV og skatteetaten er det også godt med stoler, og her kan du gjerne velge mellom intime benker og separate stoler. Såfremst det ikke er alt for mange som venter på tur. Sittekvaliteten varier ganske mye, og jeg må ærlig talt si at jeg tror det er en tilfeldighet hvilken stoler som havner der. 

Når du kommer inn til manuellterapi/fysioterapi er det gjerne satt opp like mange stoler som det er behandlere, og de er også separate. Dette er noe som kan skape store utfordringer, for det har seg slik at på disse plassene samler «veskedamene» seg, de som trenger en stol til seg selv og en til vesken sin. (Uansett størrelse og fasong.) Vanligvis ville jo de fleste av oss flytte bagasjen, slik at den nyankommene kan sette seg på stolen. Men ikke disse damene, de eier nemlig begge stolene og har ingen plan om å ta hensyn til den tilsynelatende «friske» ungjenten som kommer inn. Som regeler har jeg opplevd at de som havner i denne gruppen mennesker er litt eldre damer, som gjerne lukter surt og har et skulende blikk over ukebladet de nettopp har revet ut et ark fra.Damene er ofte lett på bena, og har som regel ingen problmer med å verken stå eller gå, og uansett hvor mye andre trenger stolene mer en dem, deler de ikke. De utstråler fiendlighet, og gjør at alle i rommet får det ubehagelig. Og gjerne er de først å rope ut «Dagens ungdom, håpløse og med dårlig oppdragelse, fy og fy!» og jeg må for all del ikke glemme det lille snøftet de kommer med når de ser noe de er misfornøyd med.

Ironisk, ettersom det er disse som er alle de overnevnte tingene. Jeg har aldri opplevd en såkalt ungdom som okkuperte en ekstra stol på denne måten, og som regel er de alltid så høflige at de reiser seg om det skulle komme noen som trenger stolen mer en dem. De smiler og stjeler i alle fall ikke ark fra ukebladene som er ment å brukes av alle som besøker venterommet. 

Når du opplever dette har du noen få alternativer til hva du kan gjøre, og det avhenger litt av hvor irritert du blir. Den første muligheten er å sette deg på fangert til damen, eller på vesken. (Men vær obs på at den kan inneholde strikkepinner, noe som er svært smertefult å få opp i rumpen.) Den andre muligheten er å spørre høflig om hun kan flytte vesken, men i de fleste tilfellene må du nesten regne med at hun ignorere deg og later som at hun har dårlig hørsel. Den siste muligheten er å stå å vente, uansett hvor vondt det gjør i kroppen din. Så får du heller krysse fingrene for at terapauten er fort ferdig og at du slipper bort i fra udyret som sitter der og forurenser resten av rommet. 

Av en eller annen grunn er jeg som et tordenvær ca 1uke i mnd, rimelig ustabil og med fare for høye lyder og nedbør. (Les kjefting og tårer.) Men jeg har desverre ikke muligheten til å isolere meg under sengen, så hverdagen må gå som normalt.

Etter et aldri så lite besøk hos manuellterapauten min var dette synet som møtte meg. Og selvfølgelig førte det til torden, for ingen ting er så irriterende som at noen klistrer seg inn i bilen min… Og med tanke på den fantastiske brøytingen i tromsø by, var det en stor utfordring å komme seg på veien. Hurra for ustabile hormoner som gjør at humøret mitt blir like svingende som veinette i norge.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Positiv?! som jeg er, hadde jeg et lite håp om at veien skulle være brøytet når vi kom hjem. Men desverre er det tydeligvis slutt på brøytepengene, og vi må leve med noe som skal forestille en vei. De 10-15cm høye sporene gjør at bilen overhode ikke vil bryte seg opp i innkjørselen, og denne gang kom det både lyn og torden…Etter noen forsøk kom vi oss opp, men det var mer flaks en noe annet. Siden jeg er av den oppfatningen at du ikke skal klage på noe du ikke prøver forbedre, har jeg sakt ifra til kommunen. Så nå er det store spørsmålet om de løser problemet, eller venter så lenge at isen regner bort…

Er det en ting småbarnsforeldre frykter, så er det stillhet. Den betyr som regel at noe er galt, veldig galt.

Har du noen ganger opplevd at du står der i dine egene tanker, for så å oppdaget at det er musestille rundt deg? Og stillheten er skremmende, for nøyaktig fem sekunder siden hadde du en eller flere unger som laget et lydnivå som er langt over anbefalt grense. Du kjenner pulsen øker og bekymringrynken kommer godt til syne i pannen. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Som regel er det ikke hendt noe alvorlig galt og i de fleste tilfeller er det snak om tusj på veggen eller en biblioteksbok som har havnet i do, men det kan du aldri være sikker på når stillheten slår inn. Og som regel tenker vi automatisk at noe veldig galt har hendt, og vi glemmer helt å være sinte. Og med det samme lettelsen slår inn, mumler vi noen linjer om at dette må du aldri gjøre igjen, fyfy. For hva om lilletassen hadde skadet seg? 

En annen grunn for stillheten kan være at din lille håpefulle har funnet ut at han skal sove, dette hender som regel ekstremt sjeldent så det er forståelig at du blir automatisk bekymret. Og som regel passer det heller dårlig at de skal bestemme sovetiden selv, for da kan du være hundre prosent sikker på at de ikke vil sove når du sier det er på tide. Og alle vi med barn i huset, vet jo hvor «koselig» det kan være å vekke en liten tass på lading. For egentlig sover de ikke, se samler bare krefter.

Den siste grunnen er ulykke, og det er faktisk så ubehagelig å tenke på at jeg kjenner jeg får en liten klump i magen. Og siden jeg ikke vil forsterke de ubehagelig og bekymrede tankene småbarnsforeldre har, velger jeg å ikke utdype dette punktet. 

Bilde under illustrerer min minste sønn når han fant ut at do-rullen skulle utforskes for et par år siden. Og jeg kan bekrefte at det er MYE papir på en rull….(I alle fall så mye at det holder fra bade til stuen, og tilbake igjen!) 

Siden jeg liker å se bilder av de som skriver på bloggene jeg følger, velger jeg å legge ut noen av meg selv. Sån hvis noen skulle ha de samme tankene. 

Siden jeg ikke har noe annet på hjerte i kveld, legger jeg ut et bilde av meg selv. Det er vel ca4år gammelt, men jeg er ganske sikker på at jeg ser ca sån ut i dag. (Har ikke orket å finne frem et speil for å sjekke!) Det er også et veldig typisk bilde for meg, for av en eller annen grunn kan jeg ikke smile pent og sitte i ro. Jeg må lage en grimase, eller finne på noe annet tull. På den tiden hadde jeg heller ingen problemer med å spise når jeg ville og hva jeg ville, og det er slik jeg ønsker å være. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så etter å ha rotet gjennom tusenvis av bilder fant jeg endelig et hvor jeg ser på den som tar bilde, og egentlig burde jeg få en premie for det! Om jeg ikke husker helt feil er bilde fra bursdagen min i høst, så det burde stemme ganske bra over virkeligheten. Hvis du ser bortifra at jeg ikke sminker meg daglig og heller ikke krøller håret. 

Og så ble jeg lei av å se på bilder av meg selv, så disse får holde. 

Dagen startet med mye lyd og stress. Med andre ord en helt normal dag i en småbarnsfamilie. Ungene ble levert og bilen ga beskjed om at den trengte drivstoff. Så når vi alerede var på kjøring bestemte jeg at en belønning var på sin plass, og turen gikk til tromsdalen. Det har seg slik at jeg drikker kun kaffelatte med karamellsmak, og den bør være kjøpt på kaffekroken for at jeg skal være fornøyd.

Så om du er i tromsø eller skal ditt må du ta turen innom pyramiden i tromsdalen for å få deg supergod kaffe. (Og om du lurer er ikke dette et sponset innlegg, men bare min erfaring.)

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Ha en super dag alle sammen:-)

Som de fleste vet blir ikke sexlivet det samme etter at vi får barn, og det snakkes om en rekke årsaker til dette. Disse går som regel ut på at mødrene får masse nærhet av barnet, og miste lysten på den stakkars pappaen som tyr til en uskyldig runde porno, som igjen gjør at mor i alle fall ikke har lyst blablabla….

MEN jeg er sikker på at grunnen er mer åpenbar en div profilerte personer skulle tro! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Barn er nemlig født med innebygget radar, de ønsker ikke søsken før de er minst 1år. Og hvis du bare er så uheldig å tenke tanken på en seksuell omgang med din bedre halvdel, har du et lyst våkent barn som vil ha oppmerksomhet. Og uansett hvor tungt barnet sov når du vurderte situasjon, så kan jeg garantere at barne våkner. Og da sier det seg selv at det blir svært vanskelig å få til en ordning der du kan kose med din partner, ettersom normale mennesker ikke holder på som kaniner med barn tilstede! 

Og så tenker du kanskje at da må jo barnevakt være en mulighet, noe som forsåvidt stemmer. Men hvem i alle dager kan ha barnevakt 4-5kvelder i uken? For om det bare er en sjelden gang kan du være sikker på at med det samme dere skal ha litt sengekos, sovner dere av utmattelse. For alle gangene dere har prøvd på dette i løpet av den siste tiden, har den minste i familien våknet og gjerne holdt dere våkene i mange timer. (De skal jo tross alt være sikker på at dere ikke finner på noe lurerei, for ikke snakk om at oppmerksomheten skal deles med flere søsken en de eventuelt har fra før.) 

Barna har også innebygget en reservemekanisme som de utløser hvis de ser at de alerede nevnte punktene ikke fungere! Det hete gulp, og gir en svært ubehagelig lukt. Denne plaserer de strategisk på mamma, slik at pappa overhode ikke får lyst til å tafse på for eksempel brystene!) 

Så kjære forskere og andre personer som prøver å finne ut hvorfor småbarnsforeldre ikke har noe sexliv, her har dere grunnen. (Og jeg kan med hånden på hjerte si at det er førsteklasses forskning, pga av erfaringer og timer med grubling i de sene nattetimer.) 

Wow, det kan se ut som at våren er på vei! Selv om jeg bare kan snø og enda mere snø utfoe vinduene. For hver vår får vi besøk av noen små kryp, som gjerne drar med seg støvet under sofaen og ut på gulvet. Men siden jeg ikke ønsker at de skal havne i støvsugeren har jeg ikke hjerte til å fjerne det.(Også er det en veldig god unnskyldning å utsette husarbeide litt til…for kan jeg ikke støvsuge må jeg hoppe over støvtørkingen og for å ikke skaffe mer støv må jeg sannelig hoppe over klesvasken også!)

Her har du bilde av småkrypet jeg har døpt til Rambo. Heldigvis er jeg god venn med han, så er bare glad for selskapet. Men det spørs om jeg er like fornøyd når sommer er i anmasj og mauren finner veien inn… Men der vil jeg garantert skrive mer om når vi går inn i juni/juli.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Når du ser en kvinne som ser uflidd ut, og gjerne har noen barn sammen med seg har vi for vane og tenke at hun er ikke så nøye på det. Men stemmer egentlig dette? Det er noen kjennetegn du kan se etter, for å finne ut  hvor mye hun egentlig bryr seg. 

1. Flekker på bryste/skulder, flekker på låret og generelt på resten av kroppen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Disse kommer ikke av at hun aldri vasker klær, men fordi hun alltid velger å prioritere barnet sitt først. Flekkene på skuldrene viser at hun alltid holder barnet inntil seg og trøster det når det gråter. Hun løfter alltid barnet sitt opp, uavhengi om det har skittene sko eller ikke. Hun bryr seg ikke om at barnet tar på henne med søle/syltetøy hender, for det er viktiger å vise barnet at hun alltid er der for det.  

2. Klærne som ser to nummer for store ut er ikke et resultat av at hun aldri ser i speilet, men fordi hun har valgt å bruke pengene sine på barnet etter at det kom til verden. Og klærne brukte hun under svangerskapet, og de ble automatisk for store. Der ligger også forklaringen på at hun ikke følger motebilde.

3. Håret er i uorden og trenger en klipp. Også her velger moren å prioritere barna. Selv om hun er veldig bevist på at hun skulle tatt bedre vare på seg selv, går det aldri fremfor barna. Og mest sansynlig måtte hun avlyse sist frisørtime for en av gullskattene ble syke. Hun hadde også ordnet håret før hun gikk ut døren, men under påkledning av barnet rotet det til håret. Og hun hadde rett og slett ikke tid til å gjøre det på nytt. 

4. Hun ser sur ut, men egentlig er hun bare trøtt. Hun mener ikke å sende ut singnaler om at hun er sur, det er fordi hun har vært våken hele natten med et barn som trengte hennes nærhet og ubetingede kjærlighet. Og tiden hun skulle bruke til å sminke seg, gikk med til å holde en liten kropp på fanget. 

Så neste gang du ser en sliten, uflid mamma, skal du tenke over denne listen og vurdere situasjon på nytt. For kanskje det er slik at mammaen bryr seg så masse, at hun ikke har tid til sitt eget utseende. For henne vil barna komme først, og da får det heller være at resten av verden dømmer henne når hun ikke følger siste mote, er skinnende ren og smiler hele tiden. 

#mammablogg

Og nærme seg et kjøpesenter en fredags ettermiddag med to små gutter er ikke en ekstremsport vi ofte begir oss ut på. Vi og guttene er slitene etter en lang uke, og da er offentlig plass et område som regnes til faregrad 4. (Der 0 er ingen fare, og 5 er ekstrem fare.) 

Men i dag måtte vi altså bevege oss inn i det farlige området, og ansvarlige som vi er hadde vi forberedet guttene og avtalt på fårhånd hvordan regler vi skal bruke, og hva de oppnår med å følge disse. Solbrillene til minstemann var klare, og med tanke på at det er stor sjangse for at vi får et glimt av solen i løpet av helgen ville vi hente dem så fort som mulig. 

Besøket hos optikker gikk bra, minstemann fikk tilpasset brillene sine og var veldig forundret over at han kunne se godt med dem. Det er første gang han har solbriller med styrke, siden det ikke ble oppdaget før sist høst at han trengte det. (Og siden vi har det mørkt hele vinteren er ikke solbriller det første vi prioriterer.) Og jeg er glad for at vi ventet, for nå fikk vi kjøpt gode briller inkl glass til en veldig overkommelig pris. Også storebror fikk nye, og jeg må ærlig innrømmet at jeg nesten er litt sjalu. For favoritten min er pilotbriller, og jeg kunne godt ha tenkt meg noen som så lik ut. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Etter dette gikk vi på kafe, og det er vel den beste belønningen vi kan få, smakfull kaffe og kakao/juice til guttene. Siden vi møtte en av mine beste venner der, satt vi en stund. Og vil lovet guttene en tur innom lekebutikken som belønnig for at de satt i ro ved bordet. Og hvis du ser bort i fra noen små forglemmelser og distraksjoner gikk det overaskende greit. Det var nesten så jeg mistenkte at vi hadde vurdert faregraden feil. Men så kom turen til lekebutikken, og pappa tok med guttene dit, mens jeg gikk på apoteket. Og her ble det noen små utfordringer, for ikke snakk om at guttene ville gå samme vei, og siden ikke pappaen kunne dele seg i to ble det vanskelig for han å holde utsikten. Heldigvis er det god mobildekning i dette senteret, så han fikk ringt etter assistanse før skaden ble for stor. 

Vi avsluttet handleturen og retunerte hjem, for det er aldri for sent å snu. 

Når jeg har muligheten henter jeg alltid minstemann tidlig i barnehagen. Han blir fort sliten og ettermiddagen kan være tøffe for han. Så det var en veldig fornøyd og glad gutt som ble hentet i dag. Og jeg så muligheten til litt språktrening, som til bare får til i helgene. Siden minstemann snakker lite skal vi trene så mye som mulig på dette, men alltid på hans premisser. Når vi øver har jeg kjøpt noen kort med bilder, og vi øver på å se hva som er på bildene, sette ord på dem og øve på begreper som over/under, farger og former. Når han sier et ord bekrefter jeg med å gjennta dette, uten å si at det er feil selv om ikke utalen er perfekt.

Det er fantastisk å kunne sitte sammen med barnet sitt og gjøre noe begge trives med. Og jeg blir glad når jeg ser gleden og mestringen gutten føler. Og ikke minst stolt når jeg hører at han prøver nye ord og av og til bruker dem i det daglige. Vi leser mye ned barna og ser resultatet av dette gjennom storebroren. Han har veldig godt utviklet språk og kan lese svært godt i forhold til alderen. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg sitter med en klump i halsen og tåre i øyenkroken når han leser for lillebror. Da ser vi godt hvor glade guttene er i hverandre.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

På bilde ser du esken til kortene, i alle fall litt av dem. For lille engelen insisterte på at hånda skulle være med på bilde. Jeg har kjøpt dem gjennom en bokklubb på nett, og selv om de handler om å lære seg å lese er de perfekte til å lære ord. Så om du har barn som strever med språket kan disse være et godt hjelpemiddel. Så selv om vi har mange utfordringer i hverdagen, er det også mange som gir oss glede. Og treningstiden er en unik tid vi har, bare jeg og gutten sammen uten forstyrelser fra andre ting. 

Er der noen andre som har erfaring med språkstrening på små barn?