Som regel er jeg veldig tilfreds med tilværelsen som såkalt voksen småbarnsmor. Jeg trives med ansvar, rutiner og livets utfordringer. Jeg har ingen problem med å takle mitt barns sykdom, og jeg holde ut i selv de mest søvnløse periodene. Det økonomiske plager meg heller ikke og jeg kunne ikke ønsket meg noe annet liv en det jeg har. Aldri har jeg følt at jeg mistet noe av min ungdom fordi jeg fikk barn og aldri har jeg drømt meg bort til et annet liv.
Men så kjenner jeg jeg rastløsheten som et lite stikk i magen, fremkaldt av en følelse eller musikk. Tankene avviker fra alt som omhandler hverdagen, alt ansvaret og alt som skal huskes. Jeg kjenner mammaen i meg må gi plass til den jenten jeg er, den livlige og sosiale Yvonne som elsker å være sammen med andre voksene.
For av og til får jeg behov for å utagere, slippe ansvaret og bare eksistere. Og jeg tror at siden jeg lar meg selv få lov til dette, er jeg den beste mammaen guttene mine kan få.
Det er ikke ofte disse følelsene kommer, og som regel prioriterer vi søvn når vi har den sårt trengte avlastningshelgen vår. Men innimellom tar vi oss en fest, går ut og spiser og nyter livet som voksen.
Så baylis og kaffe kjøpes inn og den halvfulle flasken bacardi rotes frem fra skapet, og støvet blåses bort.
Og selvfølgelig skal det spakles og pyntes, for det er ikke ofte jeg har muligheten til å stå en hel time på badet. Sminken finnes frem og smøres på, håret krølles og penklærne rotes ut av skapet. Ingen ting er så godt som å se seg selv i speilet og være fornøyd med det man ser. Men den største gleden er å kunne være sammen med gode venner, og bare være meg selv. For selv en mamma trenger en pause fra rollene som mor, arbeidstaker, sykesøster, hushjelp og psykolog. For til vanlig bærer vi et ansvar hele tiden, og det er ingen som tar skade selv om vi av og til senker skuldrene og tenker på oss selv.
Barna har det godt å trygt sammen med besteforeldre, og vi trenger ikke ha dårlig samviktighet. For denne pausen er bare bra for både oss og ungene, og det gjør at vi verdsetter tiden vi har sammen. Uten muligheten til å kunne være meg selv, ville jeg mistet gleden jeg har i hverdagen.
Og til alle dem som dømmer mødre fordi de velger å av og til bare være seg selv, tenk deg om neste gang. For alle har rett til å være eget indiviid, og hvorfor skulle det være så galt å dyrke seg selv en liten stund? Og desverre er det slik at mange av den som kritiserer mest, trenger å feie for egen dør. Ingen er perfekte og du kommer ikke langt med å være negativ mot andre.
Utrolig flott skrevet og herlig å lese 🙂 Selv har jeg ingen barn, men jeg opplever kjente lukke seg mer inne i rollen som forelder. Virker som foreldrerollen er så viktig at vennskap utenom ikke kan pleies. Jeg synes dette er synd, og håper jeg vil kunne klare å være meg selv innimellom den gangen det blir vår tur til å få barn. Jeg er enig med deg, det er viktig å sette av tid til seg selv, tid sammen med sin kjære, tid med venner og balansere dette med foreldrerollen. Når du møter bekjente, er barna eneste samtaleemne?
Både mammar og pappar har behov for å lade batteriene sine, så de kan være verdens beste foreldre 🙂
Hatt barnevakt veldig få ganger, og kjenner at jeg skulle gjort det mer innimellom. Men jeg føler aldri noe behov for det i hverdagen, derfor blir det alltid nedprioritert, nå som har er 3 år og sovet borte 3 ganger kjenner jeg at vi trenger det litt innimellom for og få slappe av rett og slett, nå har jeg sovet 3-4 timer hver natt i 3 uker og kjenner det skal bli fint med en barnefri helg i slutten av Mai! 😀
Veldig bra skrevet. Det er lett å glemme at man også er kvinne/kjæreste/vennine i tillegg til å være mor. Det blir fort til at man går i den samme gamle tralten og ikke merker hvor sliten man er. Så det er svært viktig, men desverre ofte nedprioritert, at mamma og pappa får en pause og lade batteriene. Det er viktig å ha fokus på dette og, og du skriver fint om det!
Jane: Ja det er mange som bare blir mamma eller pappa etter at barna kommer til verden og glemmer at de er et egent individ. Når jeg møter andre bruker jeg egentlig å snakke lite om ungene, såfremst ikke folk spør meg om dem da. Og med noen venner så blir det mye snakk om barn, av den enkle grunnen at vi begge har det. Mens andre igjen ingen ting 🙂
Lekeplassen: Ja helt klart 🙂
lovelace: Kjenner godt til følelsen av å sove 3-4timer i døgnet :S Minstemann har gjort det siden han kom til verden for over tre år siden. Så da er det veldig godt å ha noen barnefrie dager å se frem til, uten at man skal gå å ha dårlig samviktighet av den grunn. 🙂
Constance: Takk, ja det er veldig viktig. Og selv om man ikke har muligheten så ofte, betyr det ikke at man skal glemme seg selv helt av. Og jeg blir like trist hver gang jeg hører noen ha dårlig samviktighet for at de har barnepass, hvorfor skal de liksom ha det?! Barnet har det bra, men alle andre dømmer henne for at hun ikke er sammen med det hele tiden. Så jeg håper at vi en dag endrer fokus på disse tingene, slil at småbarnsforeldre kan være seg selv uten å hele tiden bli plaget av skyld.
Det første som slo meg når jeg leste dette innlegget er at du har dårlig samvittighet fordi du velger å ta deg et par dager fri. Hvorfor ville du ellers skrevet et såpass langt innlegg om det (eller skrevet om det i det hele tatt)?
Nå kan det selvfølgelig hende at jeg tok feil, men det var altså det første som slo meg.
Mats Vederhus: Godt observert. Til å bynne med hadde jeg utrolig dårlig samviktighet når vi fikk innvilget avlastning pga av minstemann, men i dag plager det meg ikke. Jeg koser meg når jeg for en gangs skyld kan bare være meg, men ser at svært mange andre ikke klarer dette. Mye på grunn av andres syn dem. Så innlegget er skrevet for å få andre til å tenke over det, og kanskje etter hvert godta at det er lov å ha pusterom fra rollen som forelder.
Bra, du trenger ikke ha dårlig samvittighet.
Mats Vederhus: Takk 🙂