Ikke overraskende ble 17mai noe helt annet en planen, og jeg kan ikke annet en å le av vår åpenbare uflaks når det kommer til høytider og spesielle anledninger. Formen min har ikke vært noe særlig i det siste, og 16mai var jeg såpass urven at et legebesøk ble obligatorisk. Jeg tenkte jo at det ville være en kort affære, men dessverre måtte turen gå videre til sykehuset for kontroll. Symptomene mine kan være nokså ufine, så det er greit å få dem sjekket ut. Det endte med innleggelse for observasjon, og jeg fikk hevn for at mannen ble innlagt i påsken! (Les med latter..) Så han skulle få slite med å få puslespillet til å gå opp med to fotballkamper, og alle forberedelser til 17mai som vi selvfølgelig hadde utsatt i det lengste siden jeg var dårlig. Ikke hadde vi handlet, ikke var klærne funnet frem og ikke hadde vi sjekket timeplan for tog. Alt som normalt her i huset med andre. 

Heldigvis ble jeg i bedre form utover kvelden, og jeg fikk derfor permisjon til å dra hjem på kvelden for å sove hjemme. Men med streng beskjed om å holde meg i ro og hvile. Mannen lovet legen og jordmora at han skulle passe på at jeg ikke rørte meg, og jeg regnet i grunnen med at jeg ville bli knyttet fast i senga når vi kom hjem. Ikke ville jeg røre noe særlig på meg heller, for jeg følte meg alt annet en i tipp topp form. Men det er lettere å hvile hjemme.

17mai ble det, uansett om jeg var forberedt eller ikke. Og på mystisk vis var det faktisk sol og varmt på formiddagen, så jeg kunne kle lette sommerklær på ungene! (Langbukser, tykk jakke og ingen ullundertøy, vi er da fortsatt i Nord-Norge.) Plan var å gå i skoletoget med 1.klassingen, og jeg skal innrømme at det gjorde litt vondt i mammahjerte når jeg ikke kunne være med å se han gå. Men jeg sendte dem avgårde med flagg, bråketing og stort sett ikke noen sure miner. Og så fikk jeg oppdateringer på telefon fra min bedre halvdel underveis. Uheldigvis var det ikke en av de beste dagene for minstemann, så han fikk fryktelig vondt etter å ha gått det meste av toget, men det gikk seg til når han kom hjem og fikk hvile. Til og med eldstemann bestemte seg for å være med i toget, men det var nok mest fordi jeg sa han ikke fikk sitte hjemme å spille uansett. 

Ute å lufter meg uten sko, så vi har det rimelig varmt nå! Prøvde å få inn en stykk unge som var misfornøyd med at broren brukte lommepengene sine i dag…

Men jeg innser jo nå at den fødebagen skal være ferdig pakket fremover, og at kamera skal være ladet til enhver tid. For nå jobber kroppen noe aldeles fryktelig, og om det ikke roer seg kommer vel lille prinsessen snart. Vi fikk foresten bekreftet igjen at det var ei lita jente, å jeg tviler på at tre stykk ser veil så nå er vi vel rimelig sikker. 

Så nå skal jeg bare sitte å ruge fremover, og vente på den magiske og slitsomme tiden vi har i møte. Jeg sliter sånn med pusten at all form for fysisk aktivitet er en lidelse, og da er sofaen best! Og så skal jeg grue meg til at jeg skal føde igjen, det er ikke noe  jeg har særlig høye tanker om! 

Facebooksiden min finner du her.  Og du finner meg som @steinihavet på instagram og snap! 

Jeg holder på med den mentale forberedelsen som trengs før fødsel, for jeg har jo innsett at lillelarven på innsiden skal ut, snart! Jeg har formelig panikk, for jeg er ikke en av dem som glemte hvor jævlig vondt det var å presse ut 3,5kilo av hønsa! Jeg husker det klart som dagen, og med tanke på at sist runde var en heftig styrtfødsel med prolaps i ryggen, og det som ble et knekt halebein ser jeg ikke frem til begivenheten. 

Men nå har jeg jo ikke noe valg, for ut skal hun uansett om jeg er klar eller ikke. Jeg var i alle fall ikke klar i natt når jeg i et par timer holdt på å dø av kraftige kynnere som var særdeles smertefulle. (Mulig jeg er i en eller annen fase for fornektelse av at det var rier, men de var ikke regelmessige og gikk jo over etter hvert så beit tenna sammen. Ingen planer om å springe ned dørene hos legen eller i værste fall sykehuset mer en jeg må!)

Nå er jeg ikke av dem som bruker å skape meg forventinger til ting som skal hende, så et fødebrev er vel ganske uaktuelt. Om jeg skulle skrive noe i det ville de stå “GI MEG SMERTELINDRING, ALT DU HAR!” og fint lite annet. Her er det ikke noen heltemodige tanker om å føde så naturlig som mulig og la meg lede av smerten. Kan jeg slippe gjør jeg selvfølgelig det, for med de andre to var det ikke tid til noe smertestillende når jeg fikk behov for det. Og jeg kan uansett ikke kontrollere fødselen, så kroppen får jobbe som den selv ønsker. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Men litt forberedt kan jeg jo være, så jeg må vel pakke en reisebag snart. Må bare prøve å huske hva jeg blir å trenge først, det eneste jeg har på listen er lipsyl og klær til lillemor. Store truser er et must og muligens en ammebh. Tannbørst kan være livreddende og hårstrikk vil jeg ikke klare meg uten. Et par sandaler er nok ikke dumt og ferdig ladet kamera må til! 

Vi må vel også finne en kriseløsning om det hele starter på natten, for vi har jo tross alt to søte små fra før hjemme. Eller muligens bare en om jeg føder til termin, for da er den andre på leirskole! Mamma og pappa er et godt alternativ, så lenge de er hjemme. Tror bare jeg bestemmer at jeg føder på dagtid, så slipper vi noe krøll om natta, det er så mye ekstra arbeid! 

Vel, jeg får starte med reisebaggen så den kan stå klar i gangen, så får resten bare bli som det blir. Forhåpentligvis holder hun seg inne enda en stund, for nå står 17mai for tur, en hel haug med fotballkamper, skoleavslutninger før sommeren og ikke minst alt som skal ordnes her hjemme før rede er ferdig bygget! 

Klærne er i alle fall vasket, så det trenger jeg ikke tenke på!

Facebooksiden min finner du her! 

… du vurderer å gå uten sokker, truse og bukse fordi det innebærer at du må bøye deg når de skal på! 

… du må knipe igjen det du makter før du nyser, for å unngå at du tisser deg ut som bleiebarnet du venter.

… du finner lukten av mørk og fuktig kjeller så fristene og delikat at skrekkhistoriene du til nå har hørt om mørke kjellere oppleves som koselige eventyr du gjerne vil delta i. 

… du gråter fordi reklamene på tv blir vist i feil rekkefølge og det ikke passer nesen din.

… du får trang til å kvele han i køen foran deg som ikke har opplevd hvor fantastisk det er å dusje regelmessig for å unngå at andre mennesker skal lukte sur svette og andre ymse eimer av skit. Og det eneste som stopper deg fra en voldsom affære er redselen for at lukten skal bli verre når du kommer nært innpå.

… du får dilla på en type sukkertøy, og må rive opp pakken og stappe i deg, før du får betalt for varen. 

… du gir mannen skriftlig oppsigelse på sms fordi han stikker av i ditt hode, men egentlig bare har kjørt for å fylle drivstoff uten å gi beskjed først. (DUST!!) 

… du ikke gleder deg over at puppene vokser 3-4størrelser over natten. De er så ømme at selv et vindpust får deg til å grine, ja om ikke puppene tar jobben og renner for deg!

… du ikke kan vaske kopper eller lage mat uten at skjorta blir dekket av vann og diverse matvarer der magen legger seg på kanten av kjøkkenbenken. 

… du kan bruke magen som bord til fat og kopper.

… du lar alt som faller på gulvet bli liggende, og anser det som tapt! 

… du vekker samboeren når du prøver å komme deg ut av sengen på natten uansett hvor stille du prøver å være, med å knø og bykse så mye at han tror det er et jordskjelv på gang.

… du blir så andpusten av å gå opp trapper at du kan forveksles med en strandet hval på toppen.

… du skuler med iltert blikk på andre mødre med små babyer, bare fordi du enda må vente en stund til på den sparkende lillelarven som du skal presse ut gjennom en minihull. (Grøss, og de andre mødrene er tross alt ferdige med den verste biten!) 

Tommelen opp, ingen sure miner her i gården. Så lenge skoene ikke må knytes på nytt!
 

Facebookside min finner du her! 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det er godt med liv i magen, og denne gangen er lillerampen på innsiden mest våken på dagtid. Ikke som brødrene som romsterte på innsiden hele natten og gjorde at jeg nesten ikke fikk sove. Men på en annen side tror jeg det er takket være brødrene at hun faktisk er våken på dagen, for hver gang de har vært borte/ute en stund våkner hun når de snakker rundt meg. Først trodde jeg det bare var tilfeldigheter, men etter å ha fulgt nøye med merket jeg at det er sånn hele tiden. Særlig om morgenen og når guttene kommer hjem fra skolen merkes det god for før den tid ligger hun lenge i ro. Hun reagerer ikke sånn på andre stemmer, så skrik og skrål fra storebrødrene er tingen. 

Og de synes det er veldig stas, og må snakke litt ekstra høyt når de kommer inn for å være sikker på at hun får det med seg. Hun har jo masse vann i ørene, og da hører man ikke like bra for det har han merket i badekaret! (Minstemanns teori når jeg spurte om han virkelig trengte å rope til oss.) 

Minstemann forteller “hemmeligheter” til lillelarven.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

For min del er det veldig beroligende å kjenne spark og bevegelser på innsiden, det er så godt å kjenne at hun har det bra der inne. For det ligger alltid i bakhode at ting kan gå galt, og man har aldri noen garanti for at det går rette veien. Men det er tanker jeg velger å ikke tenke, for det blir for vondt. 

Vi ser fremover til en spennende tid, og det blir veldig gøy å se reaksjon til guttene når lillesøster endelig kommer til verden. Og ikke minst blir det gøy å se om lillemor reagerer på stemmene til brødrene når hun er kommet ut av hybelen sin. 

Facebooksiden min finner du her. 

Mye nytt er kjøpt inn til lille prinsessen som er ventet om ikke så alt for lenge, men langt fra alt. Og siden formen min har vært i veldig dårlig dette svangerskapet har jeg ikke fått pusset opp vuggen vi egentlig skulle bruke. Det er litt kjipt, men sånn er det bare. Den får gjemmes bort, kanskje mine barn en dag får barn og jeg kan ordne den da. 

Men pappaen min har tatt ansvar og hentet vuggen som har vært brukt i familien hans i årevis. Også jeg lå i den som baby, så det blir stas å bruke den til lillemor. Det var vel bestefar min som laget den når de fikk sin førstefødte, og etter det har utallige unger fått sove i vuggen. Og den har virkelig sjarm, med alle merkene etter bruk. Så nå er spindelvev vasket bort, og ny madrass kjøpt og skjært til. 

Inntil videre får bamsen som i vugga.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Minstemann legger i bunnen, viktig at det blir gjort riktig. For det hadde ikke vi gjort. Fikk spørsmål om vi i det hele tatt kunne telle siden numrene på plankene var hulter til bulter. 

Guttene synes det var gøy å få den hjem, for nå ble det plutselig veldig synlig at de venter en søster. Og jo mer utsyr vi får på plass, jo mer gleder de seg. Minstemann deltar aktivt i prosessen med både innkjøp og klargjøring av det som skal i hus, mens eldstemann inspiserer og følger med at det når opp til hans standard når det er kommet i hus. De vil bli verdens beste storebrødre!

Siden det meste av babytøyet er blått har vi handlet inn litt nytt, bare fordi jeg endelig har muligheten å finne frem kjoler og rosa blonder. Mannen klager over at jeg har tatt helt av, men det får så være. Han skal bare klage, det blir ikke bedre med tiden når lillefrøkna får egen vilje og skal finne seg klær. Slektes hun på moren blir jo det et kapittel for seg selv! Heldigvis er det en egen sjarm med p vaske opp babyklær, så jeg kosa meg der jeg hengte opp bittesmå plagg. 

Dessverre har jeg en aldri så liten pause i de koselige forberedelsene, for kroppen min er angrepet av bakterier og formen er helt på bunn. Vet ikke helt hvor de bakteriene holder hus, men de slår meg helt ut og gir meg økt antall kynnere som innimellom blir litt i overkant voldsomme. Forhåpentligvis vil antibiotikaen virke fort så det roer seg, og så jeg i det inste kan prøve å nyte resten av tiden frem til termin! 

Facebooksiden min finner du her. (Jeg er å finne som @steinihavet på snap og instagram, men dessverre er jeg fortsatt uten telefon fra dette århundre så det blir ikke oppdateringer der før jeg får telefon hjem igjen!) 

• Graviduke:  33 og noen dager. Eller som jeg helst liker å omtale det så er jeg ferdig med 83prosent av svangerskapet! 
• Termin: 16.juni fortsatt!
• Trinnmester: 3 (Snart ferdig, snart ferdig…)
• Dager igjen til termin: 48 dager igjen! Kjenner panikken tar meg, leiligheten er ikke klar å ikke jeg heller! 
• Neste kontroll: Må innom legen en tur neste uke, så da må vel kroppen sjekkes igjen siden den ikke klarer å oppføre seg som den burde. 
• Kjønn: Lita prinsesse.
• Innkjøp: Nå er det meste på plass, i alle fall liker jeg å tro det. Vi har seng, vogn og klær så da er vi vel greit i mål. Etter hvert skal vi også anskaffe en bæresele, brystpumpe, rosa sengklær(de vi har er veldig blå, og det hadde jo vært litt søtt med rosa.). Av småting må ammeinnlegg, bind, bleier, regntrekk til vogna og sutt handles, men jeg stresser ikke. Vi skal også få kjøpt en babygym og en uro å ha over senga. Kjøpte det nytt til guttene, så kan ikke bryte tradisjon nå!
• Mammaklær: Uten ville jeg gått rundt med t-skjorta over magen fordi den ikke går over og konstant rørlegger-sprekk. Kroppsfasongen min har definitivt endret seg, og det merkes på alle klærne. Kun sokkene funker som de skal, på dager jeg ikke er for hoven i beina. 
• Humør: Svært svingende, jeg er rett og slett humørsyk og blir grinete for ingen ting. Dårlig musikk på radioen får meg til å eksplodere og jeg kan finne på å grine over tv-reklamer. Fryktelig slitsomt for alle! 
• Søvn: Nei, nå er det totalt umulig å finne en komfortabel stilling å ligge i, å når jeg først har sovnet må jeg uansett opp for å tisse. 
• Strekkmerker: Nei, det eneste jeg er heldig med under svangerskapet er vist at hunden kan tøyes i det uendelige uten problem! 
• Gravidmage: Jepp, stor, rund og brei. Tung å bære er den også, og jeg har vurdert å bruke trillebår for å bære den rundt! 
• Vektøkning: Tvilsom, trodde jeg gikk bra opp, men innså fort at det var væske i beina når det på mystisk vis forsvant et par kilo på noen par dager. Ser ikke ut til at jeg skal være så heldig at jeg går opp noe ekstra denne gangen. 
• Aktivitet: Lillemor spreller hele dagen og jeg sliter som faen med å bevege meg rundt. Jeg føler meg som en elefant med leddplager og det knirker når jeg rører på meg. En kort gåtur er nok til å fremkalle kynnere som er på grensen til vonde og hvis jeg ikke passer på føles det som at bekkenet skal deles i to. 
• Carvings/må ha: Samme som sist, men det værste er sniffingen på alt som ikke er bra å lukte på! (Kan leses mer om her!) Må fortsatt drikke store mengder kaffe latte med vaniljesmak og rettferdiggjør summen jeg bruker på at jeg hverken drikker eller røyker! Det er bedre at jeg får den kaffen enn at jeg er sur hele dagen…
• Plager: Ja jeg startet jo på klagingen under aktivitet, men jeg kan like greit forsette. Jeg har sure oppstøt av en annen verden, kvalmen gjør at jeg nesten dør når jeg putter tannbørsten i munnen, nesen er potte tett og jeg har konstant hodepine. Jerntablettene er harde for magen og nå svir det som faen i spiserøret og jeg tror jeg har en gasslekasje! Beina verker som faen, bekkene føles knyttet sammen med et fliset tau og prolapsen i ryggen har bestemt seg for å fortelle at den er der. Å komme seg ut av senga om morgenen er et strev og når jeg ligger er det som at en person på 300kilo sitter på brystkassen min og jeg får nesten ikke puste. Huden min er knusk tørr og jeg har atter en gang blitt plaget av eksem. Kvisene som dukker opp er fortsatt på størrelse meg fjell og både fingre og ben er hovene. Så ja, du kan trygt si at jeg har en del plager… Men jeg får fort farge i ansiktet av solen, så den bleke hudfargen er nesten kamuflert! 

De obligatoriske bildene: 

Kjøretur til stranda i går, og siden jeg så ei som bada naken fant jeg ut at tempen var ok så magen kunne vises frem ute! (Jeg ville altså ikke badet i havet nå, så varmt har vi det ikke!)

Jeg har større mage denne gangen når jeg studerer bilder fra sist svangerskap, men om jeg skal følge målingen på helseskjema skal den være mindre. Så det er vel noe i at man bærer jenter og gutter ulikt. (Om de ikke så feil to ganger og det er en gutt, man vet jo aldri!) 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Facebooksiden min finner du her! 

Det ville vel ikke ta seg så bra ut å publisere på facebook om noen kan kjøpe truser til meg i Sverige, jeg prøver da i det minste å oppføre meg noe sivilisert så en sånn status ville nok bety sosialt selvmord eller noe i den duren. Og noe sier meg at truseshopping på vegne av andre ikke hører inn under de siviliserte kategoriene. Mulig at mine bekjente som jobber i helsesektoren ville sett på spørsmålet som en selvfølge, men vi er da ganske miljøskadet gjennom årevis av nakenhet i alle mulige former og fasonger. Så undertøy er liksom det minste problem. Men det er vel mest sannsynlig at de som kjører langtransport suser forbi i vårt naboland, dessverre er noen av dem er kanskje ikke de rette personene å sende på delikat undertøys shopping. (Oh yes, her lever fordommer i fleng og prototypen på en tatovert gammel fyr med olje på nevene kommer automatisk opp når jeg hører vogntog. Og det selv om jeg ikke har noen sånne på vennelisten når jeg tenker meg om!) Og dessverre sender ikke butikken til Norge…

Vel, problemet er at de eneste trusene jeg liker er å oppdrive i vårt naboland, så hver eneste sommer kjøper jeg inn en god dose tøyfiller som skal holde frem til neste ferie. Men denne gangen glemte jeg å ta med i beregningen at en liten bonus skulle klore seg fast i livmoren og forandre hele kroppsfasongen min. Så alle utenom to truser er for små! Og jeg er kommet til den nådeløse grensen for hva som er behagelig å gå med! Å nå må jeg kjøpe meg nye truser og det helst med det samme! De slappe utvaska fillene jeg bruker er blitt alt for trange, og jeg får total angst om jeg må gå enda en dag med noe som strammer så mye at kroppen deles i to. Det er bare de to av de nåværende plaggene som passer, og jeg har overhode ikke noen planer om å vaske klær hver dag så jeg kan bytte på dem, for ikke snakke om katastrofen som vil oppstå om jeg er så uheldig å nyse med full blære… 

Jeg kunne selvfølgelig gått truseløs, men da hadde jeg bare forskjøvet problemet for jeg har faktisk ikke så mange bukser og tightser som går gjennom nåløyet heller. Når jeg tenker meg om har jeg faktisk bare 2 tightser, 1 vanlig bukse som er på grensen til for stram og 3 stykk treningsbukser som kan brukes uten å fremkalle angst og panikk hos meg. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Dagens trusefangst!

Så jeg måtte handle truser i dag, noe som er en av de aller verste tingene jeg kan foreta meg så kresen jeg er. De må være store nok, helst så store at de dekker hele ræva, jeg hater å fryse å vi bor tross alt i nord. De må være i bomull og de må være passe tynn i stoffet. Tykke truser blir bare klamt og alt for tett! (Beklager opplysningen, men som sakt har jeg jobbet i helsesektoren hele mitt yrkesaktive liv, og noen filter er forsvunnet på veien.) De kan ikke ha strikk som strammer og om det er blonder på dem må den absolutt ikke klø! Fordelen er jo at det ikke er så nøye med farge, for de blir å se utvasket ut etter første runde i maskin med sokker, håndduker og andre plagg som kokes på 95grader… Det er lenge siden jeg har prøvd å se sexy ut, og så lenge det vil innebære ekstra husarbeid vil jeg ikke prøve på det heller! 

Jeg fant noen i dag, men det gjenstår å se om de går gjennom nåløyet og vil funke til sitt bruk. Hvis ikke får jeg bruke dem som noen dyre vaskefiller! De vil uansett ikke funke så bra som de nydelige, herlige, deilige trusene jeg bruker å kjøpe på ferie i Sverige! Jeg får bare holde ut frem til neste sommer og det jeg håper blir en sommerferie med vogn over grensen!

Facebooksiden min finner du her! Og jeg er @steinihavet på snap og instagram! (I alle fall når telefon min kommer tilbake fra verkstedet, den dinosauren jeg bruker nå gir meg gnagsår på tommelen og tårer av frustrasjon.)

Fredag kom min bedre halvdel hjem, og jeg må si meg svært fornøyd med det. Han på sin side er muligens litt lei av beordringen og den overdrevene omsorgen min, men det får han bare finne seg i når han er så dramatisk å havner på sykehus når jeg er på kjukka. Han er ikke i toppform, så jeg holder han lenket på sofaen med bare ørsmå gåturer innimellom. Så denne uken får han pent ta det med ro selv om han skuler og surmuler når jeg beordrer han til det. Denne gangen er det i alle fall jeg som vet best. De siste to dagene har han fått lov å være med når jeg har levert unger her og der, og siden jeg ikke er i en tilstand som sier det er aktuelt at jeg skal føre bilen har vi vært et utmerket team. Her snakker vi om å fylle ut hverandre så mye at vi i det minste fungerer som en person til sammen! Ikke dårlig bare det. 

Jeg har selvfølgelig snufset inn en aldri så liten forkjølelse og halsen verker som faen, nesen renner konstant og jeg føler meg i grunnen en mellomting mellom småfull og bakfull, for svimmelheten er like tilstede enda jeg knasker jern og vitaminer til den store gullmedaljen for å få opp blodprosenten. Heldigvis er det sol ute, for ellers ville jeg vært sur også. Så en god halvtime før lunsj satt jeg i solveggen og nøt følelsen av å puste som en hvalross med astma. Jeg er ute av stand til å jobbe, og kjenner at jeg er litt småsur for det! Fortsatt ikke godtatt at jeg er en av de gravide som ikke er så flink til oppgaven. 

Men nå er det ikke lenge igjen, og jeg tipper at når forkjølelsen slipper, mannen er helt på beina igjen og jeg har fått slappet av litt, vil jeg få totalt panikk over alt som ikke er klart. (Og det er jo en del, når jeg tenker over det.) 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Mageboeren synes ikke noe om å bli brukt som bord, så hun sparket ned koppen! 

Vel, jeg innser at om jeg skal få tatt noen gravidbilder bør jeg få ut fingeren nå, men det er ikke noe som blir prioritert siden vi valgte å kjøpe ny barnevogn for å være sikker på at det blir plass til både vogn og rullestol i bilen. Om jeg kommer over en hobbyfotograf holder det sikkert i massevis , jeg må bare gidde å lete etter en! For det hadde jo vært kult med noen bilder som kan brukes som prevensjon ved en senere anledning. 

Kaos-tilværelsen fortsetter og jeg priser meg lykkelig for all hjelp vi har fått den siste uken. Nå skal vi klare oss ganske greit vil jeg tro. 

Facebooksiden min finner du her og jeg er @steinihavet på insta og snap! 

Hva gjør du når hele hverdagen kollapser, og det eneste du vil er å krølle deg sammen i en ball å holde deg for ørene. Jeg ville bare gjemme meg under sengen, og ikke komme frem før alt var i orden igjen. Men det gikk jo ikke, for jeg er jo mamma. Så jeg innså fort at å få panikk ikke ville føre til noe konstruktivt, og prøvde fortvilet å få de små grå til å samarbeide. Dessverre har jeg en ikke eksisterende hukommelse om dagen, og glemmer det meste jeg må huske. Så den tankeprosessen ble ikke så lett, i tillegg til at jeg bekymret meg gal for han som var innlagt på sykehuset. Han som jeg aldri har trengt så mye som de siste månedene. 

Jeg forbannet stort sett alt i universet, rasende på den ubrukelige kroppen min som ikke fungerer som den skal, sint på de dumme bakteriene som har angrepet min bedre halvdel og frustrert på vegne av barna mine. For ikke bare min verden raste sammen, deres trygge hverdag med faste rammer og rutiner ble med et helt andeledes. En pappa og stefar på sykehuset, en syk mamma hjemme. En mamma som prøvde etter beste evne å trøste og ikke knekke samme selv. 

Det var ganske alvorlig en stund, og selv i normal tilstand ville jeg blitt stresset. Men alt blir så mye verre når kroppen raseres av svangerskaps hormoner, og stresset det fører med seg har ikke vært helt bra for kroppen min. Heldigvis er han endelig på bedringens vei, og i dag var formen mye, mye bedre enn hva den har vært. Så vi krysser fingrene for at han kommer hjem snart. Ikke at det betyr at hverdagen er tilbake, for vi må nok regne med en sykeperiode hjemme også der han ligger i ro. Men da slipper jeg i alle fall å føle på den totale ensomheten når ungene er i seng og jeg endelig kan puste. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Men jeg må fortsatt be om hjelp for å komme meg gjennom hverdagen, og det er få ting som er så vanskelig som å innrømme at nå må noen andre stille opp. For der det er lett å hjelpe andre, er det like vanskelig å be om hjelpen selv.  Men for alle sin del kan jeg ikke bare bite tennene sammen, og spesielt ikke for det lille livet som ligger inne i magen. Og det er tøft nok å klare nattevåkingen alene nå, i tillegg til alle andre rutiner som vi vanligvis er to om. Så uten dem rundt meg ville jeg vel ha havnet på sykehuset selv. For selv om jeg føler meg relativt rolig, er kroppen min stresset nå. Men jeg er uendelig sliten. 

Vi lever i en slags krisetilstand der alle primærbehov blir dekket, og alle handlinger prioriteres etter viktighetsgrad. Det er bare å ta en dag av gangen, og håpe på det beste. Om ikke annet var det en ørliten forbedring i blodprosenten min, så da hjelper i alle fall jerntablettene jeg putter i meg. Og på magisk vis har et par kilo med væske forsvunnet ut av kroppen min, så jeg klarer å stå mer en fem minutter av gangen! 

Facebooksiden min finner du her. 

Da er vi kommet oss hjem til kalde nord, og ser at værmeldingen har skiftet til perfekt påske! Og da snakker vi om hvite bakker, sol og knallblå himmel. Noe som er så sjeldent at jeg ikke kan huske sist vi hadde så gode prognoser. Ikke at det har så mye å si for min del da, for jeg er selvfølgelig blitt dårligere å må pent ta livet med ro. Bare det minste antydning til stress og jeg blir hardt straffet med svimmelhet, ekstrem hodepine og en trøtthet som ikke kan beskrives. Blodprosenten er blitt enda lavere, og jeg har fått sexy tømmerstokk-legger. Jeg føler meg absolutt ikke vakker, og hater som pesten å være gravid. Stakkars den jævelen som prøver å fortelle meg at dette skal være en magisk tid med lykke, håp og enhjørninger som fjerter rosa hjerter. 

Sjekket ut gammelbyen i Fredrikstad, og tok bilder som pappaen min skal få se fra området han var innom når han hadde militærtjeneste. (Altså masse bilder av byen, ikke av meg!) 

Vel, nok om formen, for jeg lot ikke den stoppe meg fra å ha noen fantastiske dager i sør. (Eller, jeg sov over gjennomsnittet mye, peste som en hval, slet med å gå lengre enn noen meter og måtte pent ta meg en pust i bakken hvert femte minutt. Men ser du bort ifra det hadde jeg det bra!) 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Første runden ute med bare armer for i år, og vi sendte selvfølgelig massevis av bilder hjem til dem som holdt på å snø bort. 

Vi fikk husrom hos familien min, og jeg og min bedre halvdel ble virkelig bortskjemt. Ikke nok med at vi hadde barnefri, men vi ble også vartet opp som kongelige! (Og jeg skal være så ærlig å si at det føltes rett og slett fantastisk ut.) Vi ble enda til kjørt rundt på omvisning som ekte turister og fikk lære mye om Sarpsborg og Fredrikstad som vi ikke viste fra før. 

Håpet å møte på en kjempe, men det kom ingen ut når jeg banket på døren. Kanskje de ikke ville møte en likbleik nordlending! 

Søndag var det dags for barnedåp, og vi gledet oss stort til å feire dagen sammen med gudsønn vår, foreldrene og resten av gjestene. Vi fikk til og med æren av å lese opp noen tekster i kirken, og jeg skrev selvfølgelig om min til en litt mer nord-norsk versjon og truet med å lese den siden vi ikke beskjed om høytlesningen  før lørdagskvelden. Takk for den liksom. 

Klar for kirka og dåp! Jeg presset skoene på meg, men innså ganske fort at væsken i bena ville komme seirende ut av kampen. Høye hæler er heller ikke å anbefale med tanke på tilstanden min, det blir så langt å falle om jeg svimer av!

Min versjon av dåpsteksten: 

” Dem bar små unga til han før å få han å pelle på dem, men følgeran jaga dem bort. Da Jesus så det, blei han drittforbanna og brølte: La snørkvalpan komme t mæ og nekt dæm for guds skyld ikke. Kåken til Gud høre til sånne skapninga som dæm. Sannelig sir æ dåkker: Den som ikke kræsje gudskåken som en snørvalp, har ikkje en skit dær å gjøre å læpp ikkje inn. Og så røkka han tell sæ ungan, klaska nævan på dem og velsigna småtrollan. “

Hardt med selskap, så da er det greit å finne en mage å sove på. Må innrømme at jeg gleder meg veldig til juni kommer og lillemor popper ut. Men helt greit å låne andre sine babyer i mellomtiden! 

Selv om det var koselig borte, var det fantastisk å komme hjem igjen på mandag. Savnet etter ungene var aldeles fryktelig og gravid-hormonene gjør ikke saken bedre! For som vanlig når vi skulle bort og ungene skulle bli igjen klarte begge å bli syke. Til og med han som aldri er syk… Dog var det bare en forkjølelse, men det er ille nok når du sitter hundrevis av fjell unna og har tidenes dårligste samvittighet. Og det selv om ungene hadde det helt fint hjemme uten den masete moren. Men vi hadde med oss gaver hjem, og begge ble strålende fornøyde. Så vi kan godt dra bort flere ganger… 

Nå skal jeg gjøre et forsøk på å nyte påsken, og krysse fingrene for at blodprosenten forbedrer seg betraktelig. For det er ikke så veldig gøy å vandre rundt som et spøkelse! 

Facebooksiden min finner du her.