Legger merke til at media igjen kjører på med kroppsfokuskampanjen sin som setter to grupper opp mot hverandre, istedenfor å heller fremme det faktum av at alle kropper er normale, uansett hvordan du vrir og vender på saken.

Jeg velger bevist å holde meg unna slike idiotiske artikler, av den typen som påstår at man må velge enten for eller imot. Tekster som gjør at alle på en eller annen måte føler seg mindre verd, enten i form av at dem er det motsatte av det som skrives om eller at de er av den typen det skrives om og som blir kritisert i div kommentarfelt av småhusene ?voksne? som ikke har lært seg normal folkeskikk, eller som rett og slett ikke forstår at den også bør være på nett. 

Selvfølgelig kan du jo bare la være å lese, men når overskriften hyler ut at tynne jenter er æsj, eller at tykke jenter er blæ, ja da føler du deg ikke mye verd. Som for eksempel overskriften min, tipper den skaper en del negative følelser hos mange, fordi den dømmer, kritiserer og er utrolig urettferdig. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så over til medias rolle i saken, er det ikke på tide at de heller legger fokus på litt andre ting en for eksempel en bamse som er overvektig, men som gjør at tynne folk føler seg stemplet som æsj, eller saken om barbiedukken som gjør at tykke jenter føler seg blæ. 

Jeg for min del skulle ønske jeg så litt flere bilder av alle gruppene kroppsformer, for i mitt hode er det normalt så lenge det er sånn du er skapt. Hva så om noen er tynn eller tykk, bør det ikke holde at de ser seg selv i speilet hver dag og mest sannsynlig har lite flatterende tanker om seg selv, må virkelig andre forsterke dette med latterlige artikler på nett? 

For all del, det er sikkert mange som synes dette er toppen underholdning og som sitter å storkoser seg i sofaen når de leser kommentarfeltene som ofte er fylt av kvalme i form av ulike typer mennesker som krangler om hva som er best. 

For i debatten om kroppstørrelse er det bestandig enten den ene eller den andre. De som er tykke kritiserer de tynne, og de tynne kritiserer de tykke. 

Men hva om vi kunne vært enig i at alle er ulike, at det er vanskelig å både gå opp og ned i vekt, at det er like sårende å få høre kommentarer om vekten og at følelsene om hvordan man har det er like vonde uansett hvordan ende av vekten du dreier mot. 

Jeg tror at om vi hadde lært oss å tenke litt andelenes, ville vi sett at mindre unge mennesker ville havne i sykdommens klør og utvikle spiseforstyrrelser. Jeg sier ikke at alle ville gå fri, men den delen av disse personene som er så uheldige å få et negativt forhold til kropp og mat ville oppleve at de var helt normale, og vakre uansett hvordan de så ut. 

Skal jeg krangle med min bedre halvdel fordi han er større enn meg? Skal jeg velge mine venner etter størrelse? For er det ikke det alle disse tekstene forteller oss? At du må velge side?

Så håper jeg at media etter hvert lager noen saker der det er bilder av alle typer mennesker, store, små, grønne, blå! For jeg savner virkelig å se bilder av det normale, av det hverdagslige.  

Etter innlegget i går vil jeg bare presisere en ting, jeg var IKKE seriøs når jeg skrev det. Og om jeg skulle vært så uheldig og forlede noen til å tro det, må jeg bare beklage. Men selvfølgelig, jeg kan godt forstå at man kan misforstå litt, spesielt siden jeg skrev så vage setninger med bare et lite hint av ironi?

(Innlegget jeg snakker om kan du finne her!)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Videre kan jeg informere om svimlende lesertall, noe som gjør at jeg fryder meg stort, for hvem hadde vel trodd at noen små ord om livet skulle spre seg så raskt. (Mulig at nettavisen har en finger med i spillet, og hadde jeg vist at det skulle bli så populært skulle jeg i alle fall funnet et bilde der jeg så tilnærmet normal ut. Om det i det hele tatt finnes et slikt bilde av meg.)

Synes for øvrig det er svært underholdene med alle som er uenig med meg, selv om jeg ikke helt forstå hvordan det går seg til ettersom jeg har ytret noen tanker om min egen opplevelse, og sist jeg sjekket var det vel bare meg som kunne vite noe om mine tanker rundt dette. (Eller, i alle fall frem til i går da jeg delte dem med rundt 7000personer?) Nå prøver jeg jo å være en ganske hyggelig person, så selv om jeg har særdeles lyst til å bryte av meg noen småfrekke og muligens litt uhøflige svar skal jeg la være.

Så til dem som er bekymret for hva barna mine blir å tenke om meg når de leser dette, og til dem kan jeg bare svare at jeg tror ikke dette blir et problem med tanke på at de lever sammen med meg hver dag, og når de kommer i tenårene tror jeg ærlig talt de uansett vil finne noe de kan være flau over, for det er tross alt påbudt for dem å være flau av sine litt gammledagse og umodene foreldre. Så spar bekymringen din til noe annet, jeg har tenkt over saken før jeg la den ut, og barna mine forstår ironi og skjulte meninger, så de vil forstå at jeg faktisk overdriver en smule.

Til alle dem som synes det er en godt skrevet tekst, TUSEN takk for fine ord J Det er godt å se at jeg kan glede andre med skrivingen min, og om jeg kan forlenge livet til andre er det virkelig verd å avsløre litt intime detaljer rundt meg selv. (Men som sagt, jeg mistet litt av sjenertheten da jeg gikk over i rollen som mamma.) ?En god latter forlenger livet?

Til dem som ønsker å følge meg videre så kan du gjøre det på facebooksiden min som du finner her. 

(Neida, sitter ikke å gjør narr av noen, helt sant! )

Så måtte vi stille den jævla klokka igjen, å vi må på nytt gjennom en ny runde med nye søvnrutiner i huset. For mine barn ble faktisk ikke født med en automatisk innstilling som gjør at klokken i dem stilles av seg selv, ikke fulgte det med bruksanvisning så jeg kan stille den manuelt heller. Noe som resulterte at vi tok morgen klokken fem i dag, og garantert de neste 7ukene også. Kjempegreier spør du meg, ettersom vi ikke har en smule med søvnforstyrrelser og manglende søvn i utgangspunktet.

Jeg får bare takke meg lykkelig for at ingen av oss må være på jobb i dag, for jeg ville garantert kommet en time feil. Og jeg er også svært glad for at det ikke er jeg som har jobbet en ganske så urettferdig time gratis i natt, for det har seg aldri slik at det er de samme personene som er på jobb de to gangene i året vi stiller klokken. Så det betyr at noen får en time ekstra betalt på våren, og noen andre må betale for den på høsten. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

En annen ting som er ganske bra i øyeblikket er at vi ikke har dyr, for de har heller ikke automatisk klokkestilling! Må hunden drite klokken syv hver morgen, kan du jo tenke deg selv hvordan det blir en stund fremover når klokken er stilt. Og de fleste foretrekker å sove på natten, ikke stå opp og gå tur. 

Så har du alle som går på medisiner, som egentlig burde få dem til riktig tidspunkt på grunn av virkningen og varighet. En time har mye å si i mange tilfeller, og slik som samfunnet er lagt opp er det helt klart på tide å droppe den totalt idiotiske klokkestillingen. Så det skulle faktisk ikke være nødvendig å utsette kroppen til mennesker som er avhengie av medisiner for slikt stress. 

Greit at vi får det lysere en time tidligere på vinteren, men for å være helt ærlig driter jeg i lyset om barna mine kan få lov til å beholde sine normale søvnrutiner, uten at vi må endre dem to særdeles slitsomme ganger i året. Vi bor i et moderne samfunn, og vi har tilgang til både strøm og lamper som kan gi oss lys. 

Så kan ikke en eller annen person som sitter i regjeringen få ut fingeren og tvinge igjennom et forslag for at vi skal få avskaffet dette plageriet av dyr og mennesker? For jeg kan ikke se en eneste god grunn til at vi holder på slik. 

Del gjerne innlegget så kanskje det når ut til dem som kan gjøre noe med dette, for jeg tviler på at jeg er den eneste som sitter med disse tankene! 

Ps. Om du skulle være uenig med meg er du hjertelig velkommen hjem til oss når klokken stilles, så kan du få oppleve hvordan det er med det totale kaos forårsaket av en helt meningsløs handling. 

Selv om jeg liker shopping, er handleturen langt fra så positiv som jeg kan få det til å høres ut. Det er helt klart at jeg finner mye glede i det, men også svært mye frustrasjon og sorg. Frustrasjon over at jeg ikke har en kropp som passer inn og sorg over at vi som samfunn ikke kan godta at alle må ha lov å være ulike. 

For hvert eneste plagg jeg prøver kjenner jeg motløsheten stige, og for hvert eneste plagg jeg må legge fra meg faller en tåre inne i meg. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg går fra butikk til butikk, jeg leter og håper. 

Jeg kjenner frustasjon vokse og jeg har mest lyst til å hate alle de rundt meg som finner noe som passer dem. 

Hvorfor skal det være så vanskelig å kjøpe inn noen flere størrelser?

For jeg er overhode ikke alene om min størrelse, vi er mange som har samme tankene og følelsene. 

Vi føler oss unormale, vi føler at vi må endre oss og selvbilde vårt brytes ned for hvert eneste plagg som ikke passer, for hver eneste plagg vi må legge fra oss. 

Jeg håper vi en dag kan få et samfunn som tar hensyn til alle, som tenker på de som ligger  utenfor de normale størrelsene. For jeg vil så gjerne være som alle andre, kunne velge klær etter smak og ikke etter hva som passer. Om jeg i det hele tatt er så heldig å finne noe. Jeg vil gå inn i hvilken som helst butikk å kjøpe meg det jeg ønsker, i den størrelsen jeg trenger. 

Men dette er en drøm, et håp som aldri vil hende. For så lenge vi ikke tar hensyn til at alle er ulike, vil vi heller ikke kunne endre måten vi tenker på. Vi vil for alltid dømme og vi vil alltid sette noen i en gruppe som kalles unormal. 

Og siden ingen vil være unormal, må vi endre oss selv for å bli godtatt. 

«Men kjære deg, du må slutte å spise så mye! Det kan umulig være sunt for deg å ha så mange kilo på kroppen, og jeg er helt sikker på at du vil se så mye friskere ut når du går ned noen kilo.»

Er dette ord du ville si til en person som veier litt mer en det som er akseptert som normalen? Jeg vil tro at de fleste med normale sosiale kunnskaper ikke vil gjøre det, og at de fleste ville steile og si at jeg var direkte ufin om jeg sa dette til noen andre, uansett hvor godt ment det var. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men hvordan kan det da ha seg at det er helt greit å si det samme til en person som veier mindre en det som er akseptert som normalen?  

«Men kjære deg, du må spise mer! Det kan umulig være sunt for deg å ha så lite vekt på kroppen, og jeg er helt sikker på at du vil se mye friskere ut når du går opp noen kilo!»

Jeg kjenner jeg blir så utrolig lei av alle slike kommentarer, uansett om de er ment positivt eller negativt. Jeg er fullt klar over min egen vekt, og jeg kan love deg at jeg ikke trenger å få slike ting servert. Får du høre slike ting ofte vil du også etter hvert tro på dem og til slutt legger du alt for mye fokus på at du ikke er god nok, at du må endre deg for at andre skal være fornøyd. 

Hva du tenker kan være din egen sak, men vær så snill å tenk deg om før du sier dette til noen andre. Det er feil og sårende for den som motar ordene. Det er nøyaktig like vondt for en som er «tynn», som for en som er «tykk»! 

«Jeg kan godt overta noen kilo fra deg, det går helt fint!» 

Enda en setning som vi aldri ville finne på å si til et menneske som veier mer en oss. 

«Jeg kan godt gi deg noen av mine kilo, det går helt fint» 

Og igjen en setning som er sosialt akseptert å komme med, desverre. Jeg har stor forståelse for at andre sier dette for å trøste, og for min del går det helt greit for meg å høre dette dag inn og dag ut. Men jeg vet at svært mange unge jenter blir såret og får vondt når de får høre dette. De er veldig beviste på sin egen kropp, og slike ord hjelper ingen ting. De gjør det bare vondt verre, for det betyr jo at du ikke blir godtatt for den du er. 

Så neste gang du ser noen som er veldig «tynne» eller «tykke» kan du jo heller prøve å si noe positivt om dem, uten å såre dem med det samme. 

«Så vakker du er, den genseren kler du veldig bra!» 

«Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde så langt og tykt hår som deg, det er nydelig»

« Du er veldig fin og jeg liker deg for den du er!»

Det her bilde kan jeg like. 

Ettersom det slår tilbake mot et provoserende bilde som har spred seg på nett ei god stund. (Det andre bilde finner du her.)

Og det er helt sant, ekte kvinner roser andre for den dem er, de kritiserer ikke i samme slengen. Og en ekte kvinne vil uten problem takle det at andre ikke ser nøyaktig ut som henne. Hun vil ikke ha behov for å kritisere dem som er tynnere/tykkere og hun vil heller ikke skylde på mannen når hun gjør det. 

Menn liker ulike kvinner, på samme måte som vi liker ulike menn. 

(Og om noen skulle være så frekke å si at dette skriver jeg bare fordi jeg er tynn, kan jeg med det samme slå tilbake å si at jeg faktisk fikk så mye oppdragelse når jeg var liten at jeg ikke rakker ned på andre for å styrke mitt eget selvbilde. Og jeg er også sammen med en mann som er tre ganger så stor som meg, så jeg kan med hånden på hjerte si at menn velger jenter utifra egen smak, og ikke de meningene vi har en tendens å skulle prakke på dem!) 

Ha en fin dag alle sammen 🙂 

Siden jeg føler at jeg faktisk må sjekke opp «fakta» før jeg utaler meg om en ting, satt jeg og så på programmet som omhandler små jenter som dalles opp for å være med i konkurranse om hvem som er finest og flinkest. Og jeg må si at jeg var kvalm etter de første fem minuttene, hadde mest lyst til å slå av TVen. 

Hva er det som feiler et menneske som kun ønsker seg en jente, og sier i full offentlighet at om hun ikke fikk det, ville hun blitt psykisk syk? OG at hun ønsket seg denne jenten så hun kunne melde henne på disse konkurransene. Hva vil de resterende guttene hun har fra før føle når de hører mammaen si slikt? Det kan umulig være et sunt miljø å vokse opp i. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så kommer de innom forberedelsene, og jeg sitter her med åpen munn. I mine øyne er det barnemishandling å VOKSE hårene av et barn, og når du ser den stakkars jenta som hyler av skrekk får jeg ondt i meg. Skal dette være underholdning? For meg ser det mer ut som barnemishandling, og jeg synes overhode ikke dette er noe som burde sendes på TV. Mødre som gjør dette mot barna sine burde heller få seg en real omgang juling. (Og det er ikke ofte jeg føler for å yte vold mot andre…)

(Bildet er hentet fra google)

Små babyer farges med brunfarge så de skal se «best mulig» ut foran disse konkurransene, og jeg lurer veldig på hvem det er som bestemmer at barna er fine når de ser ut som de er smurt inn i skokrem og så overspaklet at de ikke kan bevege ansiktet? For meg er barn fine når de er naturlige, med håret til alle kanter og en tann som mangler i munnen. Ikke når de har en enorm parykk som gjør at hode ser ut som det er tre ganger større en resten av kroppen og løstenner som stikker ut av munnen. Stakkars barn som vokser opp med dette presset over seg, de kommer aldri til å få noe normalt forhold til hva ekte skjønnhet er. Barn skal ikke se ut som dukker, de skal se levende ut. 

Og det skal lite hjernekapasitet til for å forstå at de fleste mødrene gjør dette for egene del, og ikke for barna sin. Hvordan 6månder gammel baby ønsker selv å være med i en missekonkurranse? De stresser rundt og flere bruker beroligende medisiner før konkuransene, og jeg stiller et stort spørsmålsteng med miljøet disse barna vokser opp i. Mødrene glemmer helt barna, og tvinger dem til å være en kunstig framstilling av hva som er vakkert i et samfunn. (Og jeg er veldig glad for at vi ikke er like hysteriske her i nroge, men jeg er redd for at utviklingen går den veien uansett!) Og når jeg ser de sier disse tingene så alle kan høre, hva gjør de når kamera er pakket ned og de fremmede folkene er ute av huset? Som regel prøver vi alltid å gjøre vårt beste, og framstiller oss så ordentlig som mulig når vi skal sees av andre. 

Og istendenfor å trøste barna når de gjør feil, kjefter mødrene og bryter ned det lille selvbilde disse jentene har. De blir sure og oppfører seg som trassige treåringer når barna ikke vinner, istedenfor å lære dem at det viktigste er å delta og gjøre sitt beste. Eller å faktisk ta barnet på fanget og gi det omsorg når det er lei seg og skuffet over at det ikke nådde til toppen.

(Bildet er hentet fra google.) 

Disse konkuransene skulle vært ulovlige, for ingen barn fortjener stresset og presset som oppstår i forbindelse med dem. Hvor er det blitt av verdiene om at barn skal være barn, og ikke utstillingsdukker? At barn skal gå i klær som gir dem muligheten til å utfolde seg selv, og ikke minst leve. At de skal kunne ha en flekk her og der uten at det har noe å si i forhold til om de er fine eller ikke. Og hvorfor skal vi gjøre veldig små barn til voksene? Det er så utrolig feil, og jeg kan ikke forstå hvorfor norske TVkanaler sender dette? Vi burde holde oss for gode til å underholde oss med denne typen programmer, og jeg kan love deg at jeg ikke kommer til å se flere episoder. 

Når jeg ser disse bildene blir jeg automatisk irritert, for hvorfor skal vi alltid skille mellom tynn og tykk? Jenten i seg selv har jeg ikke noe imot, alle er fine. Uavhengi av hvordan bmi de har og begge kampanjene kunne været gode, hadde det ikke vært for det enorme kroppsfokuset de legger på oss.

Men når vi kommer til teksten er det noe som skurrer, “real beauty campaign”, hvordan i helvete kan det være ekte skjønnhet når det kun involverer en gruppe jenter? Hva med oss andre, vi som er veldig tynne, eller dem som er større? Er ikke vi gode nok til å være med på bilde? 

Og det andre bilde er  ikke bedre, for om du skal ha noen til å elske kroppen sin så må du også inkludere alle de ulike formene og fasongene som er der ute. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg er lei av at vi alltid skal fremheve en gruppe, hvorfor ikke ta alle med det samme? For uansett hvordan størrelse du har, vil det alltid være noen som synes din kropp er den beste i verden. Kan ikke samfunnet ta ansvar og vise at alle må få være den de er? 

Og til alle dem som sier at jamen det finnes jo tusenvis av slike bilder av tynne jenter, så hva er problemet om det kommer et av tykker jenter? 

Problemet er at vi bare endrer fokus, og skaper et urealistisk bilde som jenter skal leve etter. 

Den dagen jeg ser et bilde der det er jenter i alle fasonger og høyder vil jeg være fornøyd, da har vi grunn til å feire. Men frem til da må vi desverre leve i en verden som ikke godtar et menneske for den personen de er, og dømmer det etter utseende. 

Når du kaster en stein i havet, lager den ringer i vannet. Kaster du en stor stein blir det mange og store ringer og kaster du en liten blir det motsatt. 

I går kastet jeg en stein, som skulle vise seg å være veldig stor. Og det jeg sikter til nå er innlegget her på bloggen min.

(http://steinihavet.blogg.no/1366707001_snakk_om__vre_ondskap.html) 

Om jeg hadde vist at så mange skulle egasjere seg, ville jeg skrevet dette for lenge siden. For jeg har alltid syntes det var urettferdig at vi skal dømme andre for å fremheve oss selv. Alle de fine tilbakemeldingene gjør meg stolt, de viser at det er mange som bryr seg. Og det er godt å se at jeg ikke sitter alene med alle disse tankene. 

En ting jeg har tenkt en del over er at det fremstilles som en konkuranse over hvem som har det værst. Hvem bryr seg om det finnes flere bilder av «tykke» eller «tynne» ? Har det noe å si? Skal vi ikke heller tenke at disse bildene er feil, ondskapsfull og lite gjennomtenkt? Vi burde flytte fokuset slik at vi kan godta at alle er forskjellige, og da er det uvesentlig hva som faktisk finnes der ute. Alle slike bilder er mobbing, enten av enkeltpersoner eller grupper, og det er noe jeg aldri kan stå for. 

For den som ikke er fornøyd med selvbilde sitt sliter ikke mest med kroppen sin, men med tankene rundt denne. Og uansett hvordan du ser ut, vil tankene være de samme. Det er bare å bytte ut stor/liten og de vil passe inn på alle. «Jeg er stygg, ingen liker meg, jeg er ekkel, alle ser ned på meg, kunne jeg bare vært større/mindre osv…» 

Om du ønsker å få noen til å føle seg bedre, gjør det på en måte så ingen blir såret. For den beste rosen er den som kommer uten noe negativt. 

Tusen takk til alle dere som har lest innlegget, kommentert og sendt meldinger, det betyr mye for meg! 🙂 

Så var tiden inne for den jævla klokkestillingen igjen, og som vanlig skaper det uorden i hverdagen vår. 

For det første er det veldig irriterende å lokalisere alle klokkene i leiligheten, for det er faktisk flere en jeg skulle tro. Og jeg kan garantere at jeg alltid glemmer en av dem, noe som kan resultere i kaos. Noe jeg så langt som mulig prøver å unngå. Jeg har enda friskt i minne de helgene med jobb der jeg har enten kommet en time før eller en time etter tidspunktet vakten min startet, like koselig begge deler. 

For det andre er det helt umulig og huske hvordan vei klokken skal stilles, og selv om jeg har en huskeregle som liksom skal hjelpe, glemmer jeg den like fort hver gang jeg tar frem klokkene. En annen egenskap jeg mangler er å huske hvordan jeg stiller de ulike klokkene, for ettersom det går 6mnd mellom hver gang glemmer jeg det så fort det er gjort. Det er rett og slett en prioritering av hva jeg må huske, og hva som kan glemmes. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For det tredje så er det helt umulig å stille inn ungene, de er ikke født med snurrehjul eller knapper som gjør at jeg kan stille dem en time tilbake eller frem i tid. (Det er også grunnen til at jeg med vilje ikke stiller klokken på natten, for når du ser på klokken å den viser 05:30 blir du automatisk oppgitt og grinete, det er faktisk bedre at det står 06:30. Heldigvis hender dette bare en gang i året. Men så kommer vi til leggetiden, og det er her utfordringen ligger. Enten skal de legges en time tidligere eller en time seiner, og begge delene gjør at ungene kommer ut av sine faste rutiner. Noe som igjen fører til at de står opp usannsynlig tidlig hver dag i minst en uke etterpå, og jeg kan med hånden på hjerte si at ingen av dem klarer å sovne før de har ligget og ropt mamma i minst et par timer. Jeg har flere ganger vurdert om vi skal følge den gamle tiden, men desverre passer det ikke inn med hverdagen og alt vi må gjøre. 

I dag var det som vanlig en utfordring å få dem til å sove, og siden det plutselig er høylys dag når de skal sove har de et godt argument for å være våkene. “Men mamma, det e jo dag enda, i går va det kveld når vi sku sove!!” Og til ei forandring er det en fordel at vi bor i nord-norge, så svaret var “Ja, men vi har det lyst ute hele sommern og dåkker kan ikke være våken i mange mnd.” Sikkert ikke det mest fornuftige og pedagogiske svaret, men da hadde jeg alerede prøvd å få dem til å sove i en time. Nå er klokken 21:39 tror jeg, om jeg ikke har bommet igjen, og de ligger enda våkene…

Kanskje på tide at vi slutter med klokkestilletullet? Det ensete det gjør er å rote med hodet til alle sammen, barn, dyr og personer som er avhendig av rutiner.