Endelig kunne jeg synke ned i sofaen, etter hele dagen utenfor hjemmets litt småstøvete vegger. Dagen startet ganske brått da mistemann i familien ikke fant blåbamsen, og mamma måtte på leteaksjon. Og selvfølgelig var det ikke snakk om å sove mer, selv omd et var natt. (Men jeg sneik meg til et par ekstra timer søvn, ettersom jeg syntes pappaen så mer våken ut en meg!) At jeg ser mer trøtt ut er vel fordi det ene øye mitt nekter å smarbeide, så det jeg ser litt slik ut O.o…
Notat til meg selv: Husk når eldstemann kommer hjem fra faren at du liker småkrangling mellom brødrene om morgenen, i dag ble det nesten for stille og det ble svært vanskelig å våkne. (Sov over to alarmer og en del mas fra min bedre halvdel som er A-menneske…)
Så gikk turen i barnehagen for å levere en småsint treåring som insisterte på at han ikke skulle ha utejakken på. Heldigvis var det ingen problemer med leveringen, og jeg klarte mest sansynlig å presse ut noen ord om hvordan helgen hadde vært. Samt ønske dem en god dag, men er ikke helt sikker på om jeg egentlig bare tenkte det.
Så gikk turen på jobb, og jeg oppdaget at jeg ser tydeligvis dårligere en vanlig, for jeg kræsjet i ytterdøren på vei inn. (Kan heller ikke skylde på at den bare er av glass, desverre!)
Dagen gikk unna med en dundrende hodepine, og jeg priset meg lykkelig når timen hos optikkern kom. Men det viste seg at skiten som teroriserer øye mitt ikke er borte, og at jeg må til øyelege i morgen…Sukk, med andre ord ny stressrunde på slutten av dagen! (Noe jeg overhode ikke har tid til.)
Så var det å hente minstemann i barnehagen, som ikke var helt enig i at han skulle til bestemor og bestefar. (Fikk beskjed om å høre etter, han skulle nemlig sove i mammas seng!) Og siden hode mitt på denne tiden holdt på å eksplodere fant jeg ut at bestikkelse var en sikker vinner, og det var han helt enig i…
Så gikk turen for å få gjort unna alt vi ellers ikke får gjort, med et lite stopp innom en av byens lokale pizzahus for å få påfyll. (Fantastisk å spise maten sin i ro og fred, uten å passe på at ingen stjeler den eller tørker tomatsaus på genseren min!)
Vi måtte også bytte telefon jeg hadde kjøpt til mammaen min, og det var nesten litt småflaut å skulle kreve en telefon med disse kriteriene: Kamera, facebook, nokia og gud forby ingen touch skjerm! Og for å si det slik, det er ikke spesielt godt utvalg. Men til slutt ble vi enige om en med delvis touch, og jeg regner med at jeg kommer til å bli småsprø før hun har lært seg med den. (Selv om hun sikkert klarer det helt fint, hun er bare vanskelig som hevn for alle mine trassanfall i småbarnsalder!)
Så gikk turen innom min kjære venninne som fikset øyenbrynene mine, hva skulle jeg gjort uten henne? (Eller hvordan skulle jeg sett ut uten henne!??) Desverre måtte jeg ofre farging av øyenvipper, så de får bare være kjipe og bleike! Måtte det idiotiske såret gro fort etter at jeg har fått ut skiten som lager det.
Så var det å dra innom mamma med telefon, og gi henne en opplæring og innføring. Et prosjekt som kan være ganske krevende når jeg ikke er dirkete våken og opplagt og stort sett bestandig blir sur når jeg skal bruke nokiatelefoner. De har et kjipt system og er bare skit! Men så er det heldigvis ikke jeg som skal være fornøyd, det er hun.
Så 14timer etter at jeg gikk ut ytterdøren i dag er jeg endelig hjemme, og resten av kvelden skal brukes til ingenting. Til nøds kan jeg ta en dusj når jeg flytter meg fra sofaen til sengen. Jeg skal jo tross alt bruke avlastningen til å slappe av…(Som om det er teknisk mulig, siden jeg må utsette alt som skal gjøres ettermiddagstid til denne dagen!)
Men om ikke annet får jeg forhåpentligvis sove hele natten, og med litt flaks plager øye meg mindre i morgen slik at hodeverken holder seg borte!
(Siden jeg ikke legger ut noen bilder i kveld, lover jeg å legge ut noen fra helgen i morgen. Harrytur til sverige betyr også en god grunn til å drasse med seg kamera!)
Ikke snakk om at et lite sår får lov å hindre meg i en shoppingrunde uten mann og barn, spesielt ikke noen dager etter at feriepengene kom på konto.
Har klart å få et sår inne på øyet, som som har resultert i ganske redusert syn. Noe som igjen er en dårlig kombinasjon med tanke på hvor distré jeg er i utgangspunktet.
Så jeg dro på shopping, og kan ikke si annet enn at det var fantastisk!
Ingen barn som sprang rundt, ingen mulighet for at det var jeg som ble ropt opp over høytaleranlegget med beskjeden «Kan mamma Yvonne komme til informasjon, politimester venter, han er ca 3 år.». Jeg kunne ikke annet en å smile når jeg så mødre streve med betalingen i kassen med en unge på armen og en annen som prøvde å stikke av. Og det var heldigvis ikke jeg som ble blottet i prøverommet av en nysjerig treåring som hadde lyst å finne ut hva mammaen holdt på med.
Jeg kunne sette meg ned å spise maten min, uten å gi noen andre mat først og passe på at arvingene oppførte seg nogenlunde som folk.
Og best av alt kunne jeg bruke så lang tid jeg ville, i godt selskap av mitt kjære søskenbarn.
Jeg burde kanskje unnskylde meg ovenfor alle de jeg kjenner som jeg gikk rett forbi, men det var altså ikke fordi jeg ikke ville møte på deg. Det var heller det faktum at jeg ikke så deg.
Jeg må også skryte av den utrolig flinke og profesjonelle jenten som jobbet på netcom på jekta, uten at jeg vil gå så mye inn på hvorfor! Men hun fortjener virkelig en stjerne i boken, og jeg håper dette innlegget vil nå hennes øyne! Og sjefen hennes, for det er langt fra alle som er like dyktige i jobben sin, til tross for hva som måtte oppstå iløpet av arbeidsdagen.
Ellers kom jeg hjem med ganske mye mer en jeg vanligvis bruker, og har kommet frem til at det må være fordi jeg ikke klarte lese prislappene så nøye!
I alle fall har jeg kjøpt 5bukser, 3shorts, 3gensere, 2topper, sminkefjerner, hundkrem og 3kopphånduker! (Desverre ikke bare til meg selv…)
Men nå må jeg desverre avslutte, på tide å skylde øyet mitt igjen. Jeg vil helst ikke ha noe infeksjon og risikere et besøk på legevakten iløpet av natten/morgendagen!
Snufs,snufs, nesen er like tett som doen når ungene har lekt med dopapiret, og øynene ser like mye som bilvinduet etter en kjøretur gjennom de finskemyrer en sen sommernatt.
Jeg hadde helt glemt hvor allergisk jeg er med tanke på nyklipt gress, og når jeg i tilegg klarte å glemme medisin før jeg la meg, ble starten på dagen rimelig ubehagelig.
Takk og pris for at jeg har husket å hente ny nesespray og har en rekke veldig myke papirlommetørkler slik at nesen min får skånsom behandling.
(Synes ikke det er så sexy med knallrød nese etter litt for mye sandpapir!)
Mangler bare øyedråper, men satser på at medisin løser det problemet når den får virket en stund!
(Spesielt siden jeg skal på lisekontroll i dag, og det hadde vært en fordel å ha linser på!)
Jeg skal også på en etterlengtet shoppingtur uten unger, med mitt kjære søskenbarn. Så kan den syke(bokstavelig talt) familien min ligge hjemme på sofaen og se på tv i mellomtiden. Tipper de klarer seg uten maset mitt noen timer, så det er en vinn,vinn situasjon.
Men siden det tross alt er helg velger jeg å ta helgetrynet på meg, bare se på det sjarmerende bilde jeg fant på facebook!
I dag føler jeg meg ikke som en vellykket mamma, overhode ikke.
Jeg er sliten, lei og sur, jeg blir gal av alt rote rundt meg, av fjellet med rene nyvaskede klær på kjøkkenborde, alle de skittene kopper og kar på kjøkkene og leker som er slengt over alt. Jeg har lyst til å hyle av hybelkaninene som har okkupert hver eneste overflate og jeg har mest lyst å sette den syke mannen min ut på trappen til ungene er i seng.
Jeg har lyst til å legge meg, ramle ned i den kalde, myke sengen og sove helt til i morgen. Ikke røre så mye som en muskel og enda mindre ta vare på to gutter som krever sitt, som krangler så busta fyker og som overhode ikke vil noen av de tingene jeg sier. For det er ikke snakk om at de skal gjøre som de får beskjed om, alle regler og grenser skal testets, i det uendelige. Jeg har mest lyst å be ungene om å stelle seg selv og komme seg i seng.
Min ganske så velutviklede tålmodighet er krympet til en flue, og den kan flyge avgårde nårtid som helst.
Men jeg biter tennene sammen og gjør det som kreves. Jeg følger rutiner og gir den omsorgen som kreves. Til tross for at hode vil eksplodere og det klør i øynene av trøtthet. Jeg gir barna klem og suss, legger teppe godt rundt dem og sier jeg elsker dem høyere en alt annet. For til syvende og sist gjør jeg det, enda så mye de kan utfordre meg.
Og selv om jeg sikkert burde ha dårlig samviktighet for at jeg tenkte at endelig er de i seng, så har jeg ikke det.
I dag er helt klart ikke dagen å lese blogger som omhandler hvor jævla perfekt alt skal være hele tiden, og jeg lurer på hvor det blir av de gode bloggene som omhandler de ekte følelsene som de fleste av oss innehar. For jeg nekter å tro at alt er så bra som enkelte skriver, jeg er faktisk ikke så dum at jeg går med på det faktum at livet er å sveve på en rosa sky. At noen alltid er stylet fra topp til tå, har englebarn som alltid hører etter og et perfekt hjem.
Så i dag vil jeg ærlig innrømme at livet mitt er like mye en grå sky som en rosa, og at jeg er langt fra en supermamma som står gjennom storm med et smil om munnen. Jeg er drittlei, og har mest lyst å rope til alt og alle.
Heldigvis kommer det en ny dag i morgen, med de samme utfordringene og forhåpentligvis et bedre humør.
Jada det er fult mulig å blogge klokken åtte på morgenen, jeg har faktisk vært våken en god stund. Men jeg nekter å gå ut av sengen, selv ikke hoppeangrep fra småguttene fikk med ut av teppet.
Det første jeg burde se når jeg våkner! ( Og ikke en tissvåt bleierumpe tre cm fra nesen…) Legg merke til det tøffe innslaget av et fiskelys i taket, skal jeg liksom dele den med guttene?!
Sengteppe har jeg også, og jeg blir veldig,veldig sur om noen prøver å ta det ifra meg… Faktisk passer fargen på trekket inn i rommet med "nøye" utvalgte hvite møbler og blå vegger. Kryss i taket for det!
Vi bor i et lite kott, og alle tingene jeg er heeelt sikker på at vi trenget men aldri bruker har fått plass på klesskapet. For å gi det et røft inntrykk ligget ungenes kunstverk etter fingermaling der…(Det skal egentlig brukes til å lage en serie bilder som skal rammes inn, men det får vente til jeg er ferdig med å bruke det som "klesskappynt". Råstilig, ikne sant.
Om vi flytter blikket litt ser du litt mer av rommet. Veskesamlingen min stikker strategisk ut, slik at jeg ikke skal glemme at de er der. Skapet er fylt med bøker, strikketing, et par flasker vin og alt som ikne trenger å ligge fremme i dagens lys. Takk og pris for at bokhyller kan ha dører på! Oppå det tøffe ikeaskapet er det enda mer oppbevaring. Men vet ærlig talt ikke hva som ligger i boksene…(Og i gangen er det enda mer lagringsplass!)
Et bilde min bedre halvdel hadde i sin eie da vi ble et par, som er veldig bra til å dekke over stygge merker i tapeten…har ogdå barnebilder av meg selv på veggen, som den selvdiggeren jeg er.
Vi arvet en tv for en stund siden, og den eneste litt ledige plasseb var het inne. Så nå kan vi ligge på sengen å se film en rolig morgen…(bare synd vi aldri har dette! Så den er foreløpig ubrukt.)Det er også her jeg lagrer en del av utstyret til minstemann, som sprøyter osv. Noen strikke/heklebøker må også få stå framme i dagens lys. Tomme skoesker er også gode til å pynte med…
Siste bildet blir jo nesten som å legge ut nakenbilde av seg selv. Et intimt innblikk på nsttbordet vårt. (Og som du ser ligger brillene mine der, så jeg skylder på at jeg ikke ser om du finner stavefeil i teksten!)
Håper du liker omvisningen fra soverommet, som er ordnet slik at det skal se litt overfylt og rotete ut, sett fra sengen. (Ligger å drømmer om besøk fra ekstrem oppussing, det hadde gjort seg i hele den veldig familieinspirerte leiligheten…)
Det er jo så populært med den der 30dager utfordringen på bloggene, og jeg prøver jo så godt jeg kan å henge med på lasset.
Men nå har det seg slik at jeg tviler på at jeg kommer til å gidde å følge opp etter noen dager, jeg er tross alt ikke så veldig dreven blogger, og jeg har litt for mange andre ting jeg vil skrive om!
Så jeg har jukset det «enkelt» for meg selv, jeg tar alt på en dag!
Dag1. Et ca fire år gammelt bilde av deg selv.
Jeg som gravid, ganske smårund på alle måter!
(Var litt lei på denne tiden, for hadde enda 8uker igjen å bære rundt på magen…Og i gravidtid er dette veeeeldig lenge!)
Dag2. Mitt siste innkjøp.
Det var faktisk i dag, kjøpte meg en plastblomst å en skål jeg kan ha den i. Så i morgen skal jeg pynte på kontoret jeg har okkupert:D
Dag3. Din yndligssang nå.
Ehh, ettersom jeg stort sett synger barnesanger og siden «hjulene på bussen» må synges minst 20ganger før leggetid må det bli den. (Det er i alle fall favoritten til minstemann!)
Dag4. Noe du savner.
Egentlig et lett spørsmål å svare på, jeg savner søvn! Og om du skal se på andre ting så må det være en dag på spa med hærlige behandlinger og bare luksus for en sliten mammakropp…
(Jeg blir ikke fornærmet om noen skulle tilby meg dette gratis, ettersom jeg desverre må prioritere pengebruk på andre ting som medisiner og utstyr til ungene. Mat på bordet er heller ikke så dumt!)
Dag5. En artist du har sett i live.
Nå er jeg av den distre typen, og jeg har klart å nesten gå på byens ordfører uten å oppdage hvem det var før en liten tass kom å tiltalte han som ordfører…Men jeg var på konsert med Bryan Adams for noen år siden, og tok bilder av han. Så er med andre ord helt sikker på at han har jeg sett 😀
Dag6. En sang som får deg til å gråte.
Nå er jeg ikke av den sentimentale typen, men jeg kan fort finne på å grine av frustrasjon og sinne om campingvognen ved siden av oss spiller svenskemusikk på full guffe sent på natten og vekker opp ungene mine…DA griner jeg garantert!
Dag7. Skriv om din sivilstatus.
Jeg er i et “ekte forhold”, og forlovet med drømmemannen.
(Du vet at du er i et ekte forhold når du kan drite i samme rom som din bedre halvdel, uten at noen svimer av pga av flauhet. Lukt telles ikke, sån i tilfelle at gassen slår deg ut!)
Dag8. 5 ting du ønsker deg.
En dag på spa med alle mulige behandlinger som kan presses inn på tidsskjemaet! (Og gjerne hårfjærning på div overgrodde skogsområder…)
Ny mobiltelefon, helst veldig fort.
En boks iskald nydelig cola.
Tre par nye sko.
Penger så jeg kan kjøpe meg alle tingene ovenfor!
Dag9. En gjennstand du ville tatt med deg på en øde øy.
Ullsokker, gode og varme.
(Pluss familie, en luksusbåt, god mat og drikke, solkrem osv…Hvem kan vel velge bare en ting??)
Dag10. En sang du er ordentlig lei av.
«Jeg kan en sang som går deg på nervene, jeg kan en sang som går deg på nervene, jeg kan en sang….»
Heldigvis har ingen av ungene lært seg denne enda, det holder med at søstrene mine gikk meg på nervene for en del år tilbake!
Dag11. Et bilde av deg selv som barn.
Siden data ikke var et aktuelt tema på denne tiden ser det dårlig ut med bilder av meg selv uten å finne frem mamma og pappas album.
Dag12. Et bilde tatt av deg selv i dag.
Ehh, jeg har ingen bilder tatt av meg selv i dag, så vi hopper over dette punktet og døper om listen til en 29dagersutfordring.
Dag13. En ting du hater.
Maur, de ekle små krypene som skal prøve å bortføre meg. Slemme, slemme udyr!
Dag14. Et sted du vil reise til.
Island kanskje, eller skottland. Vet ikke helt, er egentlig fornøyd så lenge vi kommer oss en tur til Sverige iløpet av sommerferien.
Dag15. Skriv om tattoveringene dine.
Den siste jeg tok var en søt liten rosa katt, heldigvis kunne jeg vaske den bort med vann en liten stund etterpå. (Ikke like populært når treåringen oppdaget at mamma hadde sneket seg til å ta den bort, han syntes jo den passet veldig godt på mammas arm, sammen med et dødninghode, en pirat og en lilla enhjørning!)
Dag16. Parfymen du bruker.
Det må være jordbærsyltetøy eller leverpostei. To klare vinnere for minstemann i familien, som også må gi mamma en klem hver eneste gang han har spist med hele ansiktet og brukt hendene som papir. (Mammas genser passer også til dette!)
Dag17. Bildedryss fra uken.
Trykk her så kommer du til de siste bildene jeg la ut, dette innlegget vil ta aaaalt for stor plass om jeg skal legge ut nye.
(Og det er mulig at det også ligger litt latskap bak!)
Dag18. Din værste uvane.
Siden jeg liker å gå rundt å tro jeg ikke har dette, spurte jeg min bedre halvdel om svar. «Det må være at du ligg å spille i timesvis i senga å vække mæ!»
(Jeg er helt uenig, han våkner fordi han snorker så høyt!!)
Dag19. Favorittproduktet ditt nå.
Colabokser, jeg bare elsker dem og er helt avhengi. Og sjefen sier at jeg ikke skal ha dårlig samviktighet for at jeg må drikke dem, så da fortsetter jeg bare!
Dag20. Hvordan føler du deg i dag.
Helt forjævlig, har lyst å kutte av beina men er redd for at jeg da vil få fantomsmerter og det som farligere er. Dumme smerter og teite smertestillende som ikke ville virke i dag!
(Puhh, det var godt å syte litt!!)
Dag21. Tre ting du liker best med deg selv.
Jeg er en flink mamma, selv de dagene jeg ikke ser det selv.
Jeg har en veldig fin mage uten tegn til to svangerskap med mye vektøkning.
Jeg blir fort brun og har til nå aldri vært solbrent.
(Bank i borde for den siste, har ingen planer om å bli det heller!)
Dag22. Noe du synes er flaut.
Skulle uttale meg om noe på personalmøte her om dagen, og skulle frem til at jeg ikke klarte å få alt på plass etter at jeg ble friskmeldt til jeg gikk på ferie. Så ramlet ordene ut slik «Siden jeg har hatt ferie i et halvt år, blanla….» Det var flaut det :S
(Kan heldigvis flire av det nå, egentlig ganske godt sakt med tanke på hva jeg faktisk har vært gjennom det siste halve året, ikke mye ferie for å si det slik!)
Dag23. Din favorittfilm.
Det må jo være alle de geniale videosnuttene vi har klart å fange opp av ungene, treåringen som sitter å synger av full hals «ØØØLLLL,ØLLLLL, meeeeje øøøølllll.» Eller storebror som danser rundt med et energinivå som tilsier en kartong redbull!
Dag24. Din favoritt sitat.
«Du kan ikke drepe deg selv med å holde pusten!»
Dag25. Et bilde av dagens outfitt eller antrekk for oss som foretrekker norsk.
(Det hender faktisk at jeg går i normale klær, og jeg har faktisk tatt bilde av dette bare for å kunne bevise det!!)
Dag26. Mobilen din.
En samsung s2 som desverre synger på siste vers. Katastrofe for jeg er vist litt mer avhengi av den en jeg trodde. Men den har holdt ut lengst av alle de stakkars telefonene som har vært i mitt eie. Men nå må jeg kjøpe en ny, og det ser ut til at jeg skal bruke veldig mye penger på en s4. (Weee, kan nesten ikke vente, må bare finne ut om jeg faktisk kan ta meg råd til dette, vi overlever sikkert på knekkebrød og vann en stund…)
Dag27. Innholdet i vesken din.
Det er jeg faktisk ikke sikker på selv, ettersom alt jeg ikke vet hvor jeg kan rydde bort havner der. Mannen i huset bruker å spørre om jeg har stein i den, og når jeg tenker meg om er det en stor mulighet for det. Jeg vil også tippe at jeg har x-antall pakker åpnet tyggis i den, en pakke tørrfisk, div nøkler til kjente og ukjente låser, telefon, avtalebok, 7-8 penner og alt det andre jeg ikke vet hva er.
Dag28. Et bilde av håndskriften din.
Jeg har ikke verdens peneste håndskrift, det er faktisk så ille at syvåringen i huset skriver finere en meg. (TAKK og pris for datatiden…) Men når jeg virkelig konsentrerer meg kan andre forstå det jeg skriver, og det kan nesten se pent ut.
(Så legger selvfølgelig ut et bilde av det, og siden spa står litt i hode på meg måtte det jo dreie seg om det…)
Om du trykker på bilde får du grunnen til at det handler om spa!
Dag 29. Den rareste tingen du har.
Siden jeg synes alt jeg har er normalt er det litt vanskelig å svare på dette, og det min bedre halvdel svarte kan jeg desverre ikke publisere. Tenker at jeg skal spare dere for den biten, jeg er jo ikke ondskapsfull heller!
OG ENDELIG
Dag30. 5 fakta om meg selv.
Jeg eier både bil og en ganske ny campingvogn.
Jeg hater folk som stinker på butikken.
Jeg hater rot og blir småsprø om det ikke er system rundt meg.
(Upraktisk egenskap så lenge jeg er mamma til to små rotekopper, trøster meg met at det blir bedre når de flytter hjemmefra!)
Jeg liker ikke å stole på folk, men er veldig glad i dem som jeg ser på som mine venner.
Jeg elsker å strikke, hekle og drive med håndarbeid, og har en blogg som omhandler dette som jeg oppdaterer i periodevis.
Så om du har lest gjennom alt jeg har skrevet håper jeg du likte svarene, og at du ser mellom fingrene på at jeg gjorde alt på en dag.
Er det noe mer du lurer på kan du bare spørre så kjører jeg en runde om en stund med spørsmål og svar, ettersom det OGSÅ er en viktig bloggsak. Jeg skal ikke ha det på meg at jeg ikke prøver å passe inn i denne snåle bloggverden. (Som jeg egentlig liker veldig godt!)
Etter middagen i dag ramset jeg opp alt jeg må få gjort i ettermiddag, en liste som er langt som et vondt år.
Jeg må sortere og vaske en maskin klær, brette de som er tørre, rydde dem på plass i skap jeg ikke har. Jeg må dosere opp medisiner og trekke opp ca 40sprøyter. Så må jeg pakke klær, medisiner og utstyr til nattens avlastning for minstemann. Lekser skal gjøres med storegullet og jeg skal prøve å få ryddet plass til et nytt klesskap. Så skal det støvsuges og bade må rengjøres i dag. I alle fall vasken, doen og dusjen, så kan det andre vente til i morgen. Jeg må skrive ned handleliste slik at vi får oss middag i morgen, og huskeliste over det som må gjøres i morgen.
Av erfaring burde jeg vite at det er mindre smart å sove med liser, spesielt linser som er til endagsbruk. Men noen kvelder er jeg rett og slett så trøtt at jeg ramler i seng, uten å ta ut synet. Når jeg tenker meg om vil jeg faktisk si at det er helt forjævlig å våkne med linser på…
Så i dag da jeg våknet følte jeg meg nesten bildn, og lurte veldig på hvordan det kunne ha seg at jeg bare så prikker og tåke!
(Nesten slik så jeg når jeg våknet, med andre ord ikke helt i vater!)
Skulle til å ta på meg brillene, og oppdaget at de ikke lå på sin faste plass på nattbordet. Min første tanke var å skylde på noen andre, siden det er mest praktisk…Vurderte å rope ut noen gloser og se om jeg fikk reaksjon, men var heldigvis for trøtt!
Jeg fikk lirket ut linsene, en ganske så ubehagelig opplevelse. Med andre ord ingen håp om at jeg kan ha nye på meg i dag, så jeg er faktisk glad for at vi har regn! (Kan ikke være uten solbriller ute i solen, blir automatisk en halvgammel surkedame da!)
Det blir heller ikke bedre av at jeg er den allergiske typen, og at allergimedisin gjør meg trøtt.(Egentlig en veldig dårlig kombinasjon med tanke på hvor lite jeg sover…)
(Og slik vil jeg gå resten av dagen, mysende og småtrøtt!)
Det er en rolig morgen, om en stund skal jeg med en småsur nattevåker på sykhuset. Det dårlige været gjør sitt til at han sover dårlig, og vi har vært gjennom 4-5 små kriger denne morgenen! For hvem vil vel ha medisin, klær, gå på do, la sofaputene ligge i sofaen så mamman får sitte og spise? Ikke minstemann i alle fall.
Vi skal sjekke synet hans i dag, og det betyr at vi endelig kan kjøpe nye briller til gutten. De han bruker nå synger på siste vers, og er i fare for å smuldre opp iløpet av dagen.
(Heldigvis har vi ekstrabriller, så det er ikke noe stor krise om det skulle hende. Vel brukte penger så mye som de har vært i bråk det lille året han har brukt briller!)
Men nå er feminuttene mine over, minstemann sier jeg må reparere campingbilen, for 7gang på disse fem minuttene. Og jeg mistenker at han bare vil ha mammas oppmerksomhet, som nå er festet på en datamaskin.
Satans jævla mannskitfaenskap som på død og live måtte klappe sammen nu. Ikke faen at det finnes en ny å oppdrive som kan tåle å stå på et vått og fuktig bad, og som har plass til alt æ faktisk må putte oppi!
Æ snakke om den idiotiske komoden på bade, den æ har prøvd å reparere med både lim, skrua og til slutt «gaffatape».
Men nu har den altså valgt å gi faen i arbeide sitt, og gjøre mæ sur og grinat. Faktisk så surkat at æ skriv på dialekt, som æ vanligvis unngår av hensyn til andre som ikke like å lese det! Og når æ tenke mæ om ramla det ut noen ord som på andre plassa regnes som ufin…
Æ skal gjøre et forsøk på å snu det hele til nåkka positivt, men det e jævla vanskelig. Før æ har mest løst å drefse faenskapen ut vindue. (Vi har heldigvis ikke vindu på bade, så det va vel grunnen til at æ ikke gjor det!)
Nåvel, her skal du få noen bilda av skiten, som æ skal prøve å beskrive på en rolig og behersket måte.
Som du ser er bunnen ramlet ut, noe som fører til at jeg må ta ibruk mine kreative evner, og skape en ny. Det er jo veldig populært med gjenbruk i dag, og jeg følger helt klart siste mote innen intreriør.
Bunnen i alle skuffene har ramlet ut, men hva gjør vel det? Jeg kan jo heller skape komoden til en helt ny og unik, som ingen andre har maken til! Og det er jo bare helt fantastisk, snakk om flaks at den ikke orket mer.
Løsningen ble å ta ut skuffene, og la den nydlige innsiden komme frem. De ubehandlede kantene gir det hele et litt røft preg, som også er veldig populært nå om dagen. Og de fine merkene etter skuffefestene gjorde bare det hele mer unikt.
Legg merke til de tøffe detaljene på den nederste skuffen som fikk være igjen. Veldig spsielt mønster, som endrer seg jo mer fukt det utsettes for!
For å gjøre det hele litt mer spennede festet jeg en aldri så liten tapebit på siden, og passet på at kanten ble litt ujevn. Alt kan ikke være perfekt, den skal jo ikke se ut som noe jeg har kjøpt på butikken i går!
Det ferdige resultatet, veldig sjarmerende innslagg i et nydelig familiehjem om jeg må få lov å si det selv.
Og det hele blir bare mer hjemmekoselig med hånduker og vaskekluter i alle mulige farger og fasonger. Alt er nøye brettet sammen så det skal se ut som det blir en litt rotete sammensetning, for å gå sammen med skittentøyskurvene og alle klærne som skal vaskes!
Jeg er bare sååå fornøyd med badet vårt, det er ikke det minste trangt og upraktisk. Og de overfylte kurvene gir et nytt inntrykk hver eneste gang vi ser på dem!
Tenk, i dag kunne jeg ringe til legekontoret for å be om å bli friskmeldt, endelig skal jeg tilbake i arbeidslivet etter å ha vært hjemme siden før jul. Og ikke snakk om at jeg vil vente helt til neste uke før jeg starter, så da får heller sykemeldingen endres. Jeg er så heldig og få komme tilbake til min gamle jobb, men bare for å jobbe dagtid. Nøyaktig det jeg trenger, for etter at minstemann kom til verden har det ikke vært mulig å jobbe turnus.
Det føles litt rart å skulle bli «kontordame» og ikke jobbe aktivt i pleien. Men jeg liker også denne typen arbeid, så vil tro at det går helt fint. Vil savne å jobbe tett på barna, men i det minste vil jeg være tilstede i boligen.
Etter så lenge borte er det mye å sette seg inn i, masse informasjon som skal på plass. For ikke snakke om at rutinene hjemme skal endres, det siste halvåret har vi kunne ta det litt med ro om morgenen, men nå må vi avgårde mye tidligere. Og for minstemann er det ikke så lett å «stresse» når han er sliten etter en lang natt, men jeg vil tro at det går bra etter hvert! Storegullet var veldig fornøyd med at han kunne være på sfo om morgenen, og jeg håper at han fortsetter med de tankene en stund til. Det blir også litt sjonglering for å få alle lege/behandling/div timer til å gå opp, men vi skal prøve å samle flere ting på en dag når det er noe.
Det er rett og slett helt fantastisk godt å kunne føle seg «frisk» igjen, for selv om jeg virkelig hadde behov for sykemeldingen min er det vanskelig å ikke kunne gå på jobb. For hvem vil vel ikke føle seg nyttig? Og selv om jeg enda har noen små plager, er de ikke så store at jeg må sitte hjemme hele dagen.
Og det beste av alt er alle de gode menneskene jeg har jobbet sammen med, som ønsker meg velkommen tilbake og er glad for at jeg er der! Det føles virkelig godt, og jeg må si at jeg har savnet dem alle den tiden jeg har vært borte.
(Bilde fant jeg på facebook og synes teksten er genial! Helt klart et motto jeg lever etter!)
