Burger, bading, hekling og biler.

Da er en ny dag over, og jeg har garantert fått litt etterlengtet brunfarge på kroppen. (Og da snakker jeg ikke om sand og flekker som jeg vanligvis er dekket med!) Vi har vært ute hele dagen, og det var to slitene gutter som sovnet etter noen få «mamma, jeg må tisse og mamma jeg er tørst!» Ikke dårlig til at de skal sove i samme rom som oss, og har tusenvis av grunner til at de ikke får sove. (Det er for lyst, det er for mørkt, det bråker osv!) 

 

Dagen startet med en aldri så liten tur på en caravanbutikk så vi fikk kjøpt inn noen nødvendige deler til campingvogna mi, så tok vi lunsj på MAX, som har verdens beste kyllingburger og løkringer. Jeg håper virkelig at maten fester seg på rumpa å lårene, ettersom jeg trykket i meg en enorm mengde mat bare fordi jeg synes det var nydelig. 

 

Så var det tid for bading, og blåsing av badedyr. Og jeg fikk konstantert at lungene mine ikke er så gode som før i tiden…(Guttene valgte selvfølgelig de største badelekene de fant, å snille foreldre som vi er sa vi at det var greit. Uten å tenke konsekvens!) Vi var mange timer på stranden, som hører til et svært vann, og hadde det kjempefint. 

 


(Badelekene var så store at mann og barn ble små i forhold til dem…)

 

Etter dette måtte vi dra å se på tusenvis av råtøffe gamle biler, og noen nye. (Skal se om jeg ikke legger bilde ut av noen av dem etter hvert, må bare finne ut hvordan jeg fjerner hoder og nummerskilt!) Det er tydeligvis et av de største treffene for slike biler, og jeg må si meg veldig fornøyd med at vi fikk oppleve dette. 

 

Jeg har også funnet tilbake til lysten å hekle, og har laget denne dukkekjolen. Koselig å kunne sitte med litt håndarbeid før leggetid. Har lagt ut et innlegg om dette på håndarbeidsbloggen min om du ønsker å se flere bilder. 

 


(En smakebit av den kjolen, trykk på bilde og du får se flere!) 

Kaffelatte i sverige…blææ!

Å kjøpe kaffe i sverige var en nedtur, og jeg fikk akutt hjemlengsel. Som vanlig kjøpte jeg latte med karamell smak, og så frem til å nyte den. Men den smakte dårlig traktererkaffe med sirup. Og da snakker jeg ikke om karamellsmak med den ekte seige sirupen.

Og det hjelper ikke at det var fancy kopp, kaffen var like kjip! Tror bare jeg holder meg unna dette til vi kommer oss hjem igjen, så jeg kan få favoritten min. Hurra for kaffekroken i tromsdalen?

Noen grupper campingmennesker.

Her er noen grupper mennesker som tilbringer så mye som mulig med tid på campingplasser. De lever for hvert besøk de kan ta til sin favorittplass og snakker alltid om campinglivet. 

 

  • Vindskjermcamperne. Dette er folk som tar privatlivet sitt på alvor! De murer inne sin tildelte plass med usedvanlig stor nøyaktighet, ikke en millimeter går til spille. De kjøper gjerne dyre «teltvegger» som et symbol på deres usedvanlige dyktighet på dette punktet. 

 

  • Dansebandteroristene. De har med seg tusenvis av svenske cd-plater for å torturere alle de stakkars menneskene som er så uheldig å være tilstede. Du kan høre «musikken» hele dagen, men i det samme sekundet som du prøver å legge barn eller deg selv, skrur de opp lyden på maks. 

 

  • Nattbråkere, de som sitter ute hele natten og konkurrerer om å flire høyest og rope SKÅL så det slår ut på richters skala. De er gjerne veldig opptatt av hvem av dem som har mest matrielle goder og hvem som er flinkest. Iløpet av natten blir de ofte uvenner og da går latteren over i rop og hyl. Og til slutt irriterende hulking. 

 

  • Vandrerne, mennesker som går rundt og ser inn i andres vogner. Og da snakker jeg ikke om vanlige folk som går å ser på avstand, disse menneskene går nemlig helt inntil de ulike vognene og ser inn. Svært ubehagelig for den som evt måtte ligge på innsiden og plutselig får et sjeggete ansikt klistret i vinduet. 

 

  • Søppelslutrerne. Disse menneskene har tydeligvis vondt i armene sine, for de klarer altså ikke løfte dem for å kaste søppel oppi søppelkassene. Det kan også være at de ikke helt forstår poenget med søppelkasser, til tross for skilt med bruksanvisning og illustrasjon av hvordan du kaster søppel. 

 

  • Fugledamene. Damer som mater alle dyr som kommer i nærheten, og spesielt fugler. Noe som kan føre til dirkete ubehagelige overaskelser om du er så uheldig å sitte i nærheten. For fugler som spiser, driter også…

 

  • Hundefolket. Dette er folk som er spesielt opptatt av dyrene sine, og har klonet dem etter eget utseende. Både lyd og hårprakt ligner, og de behandler dyrene som mennesker. Her er det ikke snakk om vanlig hundehold med andre ord, disse dyrene blir regnet som hellige og får stort sett gjøre som de vil. (OG de plukker aldri opp hundebæsjen…)

 

  • Dronning utepynt. Dette kan være både kvinner og menn, men i hovedsak hokjønn. De pynter opp rundt campingvognen eller bobilen som at de skal stille i tidenes hagekonkurranse. Desverre overdriver de så mye at det gjør vondt i øynene når du ser alle fargene og fasongene som er plasert på en pitteliten gressflekk. 

 

  • Grillkongen. Dette er alltid en mann, og gjerne den bedre halvdelen til dronning utepynt. Han har den største grillen du kan tenke deg, og det er et mysterie hvordan han klarer å frakte den med seg. Han sitter gjerne ved siden av den hele dagen i håp om at noen kommer og kommenterer den. Og er du så uheldig å gjør dette kan jeg love deg at du vil lære ALT som er verd og vite om en grill, og litt til. 

 

  • Skitungene. Noen irriterende krapyl uten antydning til oppdragelse, som hyler ut gloser som selv ikke den mest hardbarka sjømann vil ta i sin munn. De dytter de mindre ungene på lekeplassen og kaster sand på dem og spiller fotball med biler/campingvogner som mål. 

 

  • Den perfekte familien, som tilsynelatende har det helt perfekt. Med perfekt bil, perfekt campingvogn, perfekte barn, perfekt kjærlighet og alt det andre klisset. De smiler hele tiden og snakker hyggelig med absolutt alle som er i nærheten. De stråle ut fantastisk lykke og kan få selv den mest normale familie til å føle seg mislykket. 

 

  • Soleren. Dette er ofte foreldrene til skitungene, og de bruker så mye som mulig med tid i solstolen. De rører så lite som mulig på seg, og jeg tror faktisk ikke de spiser. Det hender at de drikker øl, men bare om noen gir den til dem. 

 

  • Bobilfolket. Disse menneskene er gjerne godt oppe i årene, de har all verdens tid og kjører minst 20km/h under anbefalt fartsgrense. De elsker å stå i veien for andre folk, og stiller seg gjerne på en måte så ingen andre kan kjøre inn/ut av campingplassen før de flytter seg. alt de gjør foregår veldig,veldig sakte. De er heldigvis rolige folk så du ser dem bare når de går inn/ut av resepsjon for å sjekke inn/ut. Men får du dem foran deg på veien må du beregne en stor dose tålmodighet, helt til du får muligheten å kjøre forbi dem. (Og det er altså disse som gir oss andre campere ufortjent dårlig rykte etter veien!)

 

Det finnes enda flere typer campingmennesker, men de får jeg skrive om en annen dag! Jeg skal nemlig finne frem «sov i ro» å dytte inn i ørene til ungene, for på den ene siden av campingvognen bor nattebråkerne og på den andre siden dansebandfolket. Hurra for campinglivets gleder! 

 


(Bilde tatt under et møte med en av bobilfolket for noen uker siden…etter mange,mange mil kom vi oss forbi!)

Oisan, nye sko! (Igjen…)

Ifølge min eldste sønn drukner vi i sko, og han vil få mareritt om vi går inn i flere skobutikker. Minstemann er heldt enig og understreker brorens poeng med å sukke høylytt og si « åhh hergud!!». 

 

Når jeg tenker meg om kan det være at de har et lite poeng, jeg har kanskje tatt med litt for mange par, og kommer garantert til å kjøpe meg flere gjennom ferien. 

 

Med et uhell fant jeg ut at jeg skulle telle hvor mange sko jeg hadde med meg, men velger å holde det sjult av fare for at min bedre halvdel leser dette innlegget og sier jeg er gal. Men det er i alle fall et tosifret tall…

 

Jeg har også funnet ut at Sverige har søndagsåpent på de fleste butikker, og kunne fornøyd drasse med meg noen mer eller mindre misfornøyde gutter på shopping i dag. Og til min store glede oppdaget jeg at søndag er shoppingdag nr1 for meg! 

 

Skoene jeg fant kan jeg faktisk forsvare også, for de kan brukes selv når det er nord-norsk sommervær ute! OG da kunne jeg ikke la være å kjøpe dem. 

 

Nå kan det jo diskuteres hvor forsvarlig det er med styltehæler, både med tanke på bekkene mitt og at jeg som regel må springe etter to stykk smågutter. Men det er en bekymring jeg får ta når den tid kommer! 

 


(Hvem sier at ikke penger kan gjøre deg lykkelig? Kan love deg at jeg føler meg litt bedre en før jeg kjøpte skoene! 😀 ) 

 

Skryteinnlegg over gjesteblogging hos zalando.no

Den siste tiden har jeg sammarbeidet med zalando.no, noe jeg er ganske stolt over ettersom det var de som fant fram til bloggen min og ønsket meg til å gjesteblogge for dem. Ikke dårlig for en ganske småsliten småbarnsmamma som føler at verden går henne veldig imot for tiden. 

 

Jeg var litt nervøs for resultatet, for jeg har tross alt ikke skrevet noe på bestilling før på denne måten. Andre ganger har nettsider ønsket å bruke innlegg jeg allerede har skrevet og publisert. 

 

Så med hjerte i halsen rablet jeg ned noen linjer og sendte over til det som virker som en veldig hyggelig person. Og det viste seg at det jeg hadde skrevet var som de hadde tenkt, og fornøyd kunne jeg konstantere at jeg hadde lyktes med oppgaven. 

 

Det ene innlegget handlet om mammaklær, og jeg fant ut fort at her har jeg mye å skrive om. Det er tross alt ikke så lett å glemme tiden da jeg følte meg som en flodhest, og ikke fant et eneste plagg som jeg likte. 

 

«Pust, pes», jeg river ut plagg etter plagg fra klesskapet i vill panikk, ingen ting passer og jeg kjenner at pulsen øker i takt med at skapet tømmes. Jeg hører det slamre i ytterdøren, min bedre halvdel har luktet lunten og forsvunnet før jeg eksploderer i en symfoni av sinne og bedrøvelighet. 

 

Hvem er den tullingen som påstår at man skal «skinne» som gravid, og at det skal være den beste tiden i livet mitt? Her står jeg med en mage på størrelse med mount everest, legger like store som tømmerstokker og en blære som rommer like mye som en ert. Jeg tvinger på meg stygge joggeklær som er langt fra så konfortable som de høres ut, og er dødelig sjalu på alle de som går i «normale» klær. Jeg har allerede avlyst et selskap fordi jeg ser ut som en flodhest, og er stygt redd for at jeg skal isolere meg inne de resterende 5mnd  av graviditeten. Hormonene har tatt helt over, og jeg griner med det samme jeg ser de superfine damene på TV, med store mager og nydlige klær. Dumme,dumme dem som har stylister og spesialsydde klær. De har sikkert aldri måtte sette sine ben inn i en kjedebutikk for å finne fine rimlige klær, som skal være beregnet for en voksende mage. Og de har heller ikke opplevd at dette ikke finnes.»

 

Resten av teksten finner du på zalando.no under alle mammaklærne.

 

 

De har forsåvidt et veldig godt utvalg, og jeg må si at hadde jeg kunne finne slike klær da jeg var gravid sist ville min bedre halvdel jublet av lykke. Jeg var rett og slett smågal hver gang jeg nærmet meg klesskapet, noe jeg forsåvidt er enda når jeg tenker meg om….

 

Er vi snart på campingplassen?

Man skulle kanskje tro at det var ungene som var den største utfordringen på kjøretur, at det er de som maser og blir lei etter kort tid. At det var de som ville stoppe hele tiden og de som maset om alt mulig. Men ikke hos oss nei, her er det nemlig jeg som er problemet. Den ganske unge mammaen som skal ta med barna sine på bilferie. 

 

Jeg har ikke ro i kroppen når det kommer til å sitte uvirksom i timesvis, og løsningen har vært alt fra bøker til strikking. Men i det siste har ingen av de delene vært spesielt effektive, og jeg tror at min bedre halvdel har sett med gru på den forestående ferien vår. 

 

Desverre har jeg en del smerter i beina mine, som ofte fører til at dem dovner bort om jeg sitter for lenge i ro. Så jeg har altså god grunn til å stoppe litt ofte. 

 

Når det kommer til maset om at nå skulle vi vært framme og egentlig skulle vi kjøpt cola osv så har jeg ingen ting å skylde på. Jeg er rett og slett umulig. 

 

Men i år har mannen i huset vært smart, han har bestemt at vi skulle kjøpe inn nett som vi kan bruke under kjøring, noe som betyr at jeg i alle fall i noen timer blir opptatt med macen og skrivingen. 

 

(Om du tenker over sikkerhet kan jeg bekrefte at det er en smule usikkert å sitte med en data i fanget, så jeg får bare håpe det ikke hender noe som gjør at den flagrer i hode mitt!)

 

Foresten var faktisk minstemann ute før meg i dag, og etter bare ti minutter i bilen kom spørsmålet om vi var snart på campingplassen. Desverre var det minst 9timer og 40min igjen. Og det er uten stopp for å jage ut fluer fra bilen, tissepauser, prøve å tissepauser, spising, strekke på bena osv. 

 

Heldigvis er guttene noen englebarn i bilen, og selv storebror som skulle få lov til å være våken så lenge han ville sovnet før klokken ble 2200 eller 2300, ikke godt å si så ofte klokken byttet mellom finsk og svensk tid. (Ligger å kjører helt i grenseland, på finsk side!) Og siden det er mindre trafikk på kvelden og minstemann sover godt i bil velger vi å kjøre langt i dag. 

 

Og til spørsmålet om det er ansvarlig å la barna sitte i bilen å sove noen timer vil jeg bare si at det får bli opp til hver enkelt mor og far. Vi synes det er bedre å kjøre når det er mindre trafikk på veien, risiko for ulykker blir tross alt mindre. Og siden barna sitter i gode bilstoler sover de også godt. Jeg minnes også med glede slike turer fra min egen barndom, det var det som var sommerferie. 

 

 

Storfint besøk.

Fikk storfint besøk på jobb i dag, og drar konklusjon av at julenissen passer på at jeg er flink.

Den prøvde til og å med å ta turen inn, så jeg håper ikke han legger merke til at jeg bruker arbeidstiden til å blogge!

Ha en strålende dag:)

Morgenstund har gull i munn, WTF??!

Morgenstund har gull i munn! 

Tenker jeg deler dette sjarmerende bilde med deg i dag, jeg har bare en ting å si: OMG! 

 

wtf liksom? 

 

Lurer litt på hvordan luring som har fikset dette, han/hun skal ha ros for stor kreativitet. 

 

Om du ble nysjærig på hva det handlet om kan du gå inn på nrk og sjekke ut denne linken: 

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dagsrevyen-innroemmer-bildetabbe-3670259.html#.UcVm-UuNtaQ.facebook

 

Siden jeg ikke forventer at alle som leser bloggen er fult oppdatert på denne typen alfabet, får du forklaringen her: 

OMG – Oh, my God

WTF – What the fuck

STFU – Shut the fuck up

PWN3D – Owned

URAN00B – You are a newbie

LMAOROTF – Laughing my ass off rolling on the floor

KTHXBYE:P – Okay, thanks, bye 😛

Eller på nordnorsk når vi alt er i gang: 

 OMG – Å hæregud!

 WTF- Ka faen?

STFU- Holdt kjærften

 PWN3D- Æ tok dæ. 

URANOOB- Du e en fersking?!!

(Litt usikker, kan ikke si æ bruke det utrykket eller har hørt det her oppe!)

LMAOROTF- Flire så ræva ramle av!

KTHXBYE- Takk skal du ha, snakkes:P 

 

Kan jeg få en seng, vær så snill?!!

Så da ligger jeg her, utslått på sofaen og ser på alle lekene som flyter, på papirflyet som har kræsjlandet i en blomstervase og gråstein på stuebordet. Og jeg løfter ikke en finger, jeg lukker øynene og stenger ute rotet i et håp om at det på magisk vis vil bli borte. Kanskje det virker denne gangen…

 

Det er avlastningstid igjen, noe som for det meste betyr ekstra verdifull søvn. Men jeg har en ting å klage på, den usannsynlig godt brukte sengen!

 

Den har sett bedre dager for å si det slikt, etter tre ganske ekstreme år. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har måtte vaske madrasser og sengklær etter at minstemann har hostet opp alt mageinnholdet i sengen, bokstavelig talt. Den er smurt inn med snørr og tårer, for det meste minstemann sine. Og jeg kjenner tydelig at det er mer en stoff den er laget av, og om jeg skal ha håp om å ligge någenlunde behagelig må jeg ligge i midten. (Som desverre stort sett er opptatt av en eller to unger. ) Den en gang så hvite fargen er gulnet, og jeg tørr ikke tenke på hva som bor inne i madrassene som enda er igjen. 

Størrelsen er heller ikke helt optimal, spesielt ikke med tanke på at vi mest sannynlig må være tre i den i ganske lang fremtid. Så jeg må belage meg å sove på 15cm enda en stund…

 

Så for øyeblikket er det en ny, behagelig seng som står øverst på ønskelisten. Og gjerne en «jensen» slik at jeg enda kan påstå at det er jeg som eier den, og ikke min bedre halvdel. Men av en eller annen grunn må vi nedprioritere den, og for hver eneste måned vi skal legge av penger er det noe som krever pengene mer. Og det ser desverre dårlig ut med tanke på å kjøpe en ny, for det er andre ting som må komme først. Barna skal ha klær, minstemann skal ha ullklær, en ny komode må inn på badet i fare for at den gamle skal rase sammen over ungene, vi må handle et nytt klesskap og vi må betale alle regningene som dumper inn på nettbanken. (Ferdig med tiden de havnet i postkassen…) 

 

Det er faktisk så ille at jeg vurderer å dra innom en av byens butikker og prøvesove senger. Ser for meg at jeg ville sove veldig godt i alt bråket, jeg er jo tross alt vant til å slappe av med barn rundt meg. Å nå som de er borte blir det nesten litt for stille! Det går helt sikkert bra for betjeningen, det må jo selge senger når folk ser at noen ligger der og sover godt. Jeg lover å ikke snorke, men kan ikke love for at jeg ikke snakker. Men som regel kommer det ikke ut noe fornuftig, så det skal sikkert gå bra. 

 

Hvorfor kan jeg ikke bare få en seng?

 

Tenk for en lykke det hadde vært, en flunkende ny seng som ingen andre har brukt, som er helt fri for sengedyr og flekker. Som enda kan vises frem til andre og som gjør jobben sin på en god og behagelig måte! 

 

Jeg er helt sikker på at kavliteteten på det lille med søvn vi vanligvis får hadde blitt kraftig forbedret! 



(Ikke mye plass til meg og pappaen med andre ord…)

En plastbit i øye faktisk!

I dag skriv æ på dialekt, av den enkle grunn at æ ikke ser helt ka æ skriv. Æ har vært hos øyenlegen, og tatt uten en plastbit!? fra venstre øye. Øyelegen lurte veldig på kordan det kunne ha sæ at den hadde havna der, men selvfølgelig kunne æ ikke svare på det. Har i alle fall ikke puta den inn sjøl.

 

Etter at skiten va tatt ut, fikk æ beskjed om å dryppe øyan fem gang om dagen og ikke bruke linse på minst ei uka! Katastrofe, værgudan har næmlig funne ut at dem skal plage mæ. Vi skal vistnok få sol og kjempetempratura til helga, og æ e igjen helt sikker på at vi e forflytta lenger sør uten at æ vet om det. Før æ kan ikke huske sist vi liksom skulle ha sol og varme når det va sommer. Æ e stygt redd før at det ikke e lenge til vi får flott i hver ei eneste buska og det som værre e! Skummelt, kjenne panikken tar mæ med det samme! 

 

Flaks for minstemann i familien kunne æ å ikke se at han hadde tengna på pynten min! (Helt sant, bare tilfeldig at æ legg ut det her bilde!) 

 

Resten av kvelden skal æ bruke liganses på sofaen, sån før å terorisere min bedre halvdel litt ekstra. Bare fordi æ synes jævlig synd i mæ sjøl, og fordi æ ikke får gjort så alt for mye med bare et øye som sammarbeide. 

 

Krysse fingran før at æ ser bedre i mårra, så æ i det minste kan gjøre en ganske god innsats på jobb, og hjemme. Har ei campingvogn som sku vært vanska, rydda og klargjort til sommerferie og langtur. Æ må også rydde leiligheta sia vi tross alt skal låne den bort når vi stikk på ferie, og huske å skrive huskeliste over de tre blomstran mine som må vannes og kordan vaskemaskin/oppvaskmaskin fungere. (Vil ikke risikere å komme hjem til daue planta, oppvask å full skittentaøyskurv!) Vurdere også å skrive opp noen oppgava som å beise platten ute, vaske rundt, pusse vindu, rydde klesskap osv. Men spørs om det blir så populært! 

 

Til slutt vil æ bare si at alle skrivefeil e på grunn av at æ e lat og sliten, så æ gidde ikke bruke hode unødvendig! Har du et problem med det, synd før dæ! Har du ikke et problem med det, ha en super kveld 🙂