Ingen vellykket mamma, overhode ikke.

I dag føler jeg meg ikke som en vellykket mamma, overhode ikke. 

 

Jeg er sliten, lei og sur, jeg blir gal av alt rote rundt meg, av fjellet med rene nyvaskede klær på kjøkkenborde, alle de skittene kopper og kar på kjøkkene og leker som er slengt over alt. Jeg har lyst til å hyle av hybelkaninene som har okkupert hver eneste overflate og jeg har mest lyst å sette den syke mannen min ut på trappen til ungene er i seng.

 

Jeg har lyst til å legge meg, ramle ned i den kalde, myke sengen og sove helt til i morgen. Ikke røre så mye som en muskel og enda mindre ta vare på to gutter som krever sitt, som krangler så busta fyker og som overhode ikke vil noen av de tingene jeg sier. For det er ikke snakk om at de skal gjøre som de får beskjed om, alle regler og grenser skal testets, i det uendelige. Jeg har mest lyst å be ungene om å stelle seg selv og komme seg i seng.

 

Min ganske så velutviklede tålmodighet er krympet til en flue, og den kan flyge avgårde nårtid som helst. 

 

Men jeg biter tennene sammen og gjør det som kreves. Jeg følger rutiner og gir den omsorgen som kreves. Til tross for at hode vil eksplodere og det klør i øynene av trøtthet. Jeg gir barna klem og suss, legger teppe godt rundt dem og sier jeg elsker dem høyere en alt annet. For til syvende og sist gjør jeg det, enda så mye de kan utfordre meg. 

 

Og selv om jeg sikkert burde ha dårlig samviktighet for at jeg tenkte at endelig er de i seng, så har jeg ikke det. 

 

I dag er helt klart ikke dagen å lese blogger som omhandler hvor jævla perfekt alt skal være hele tiden, og jeg lurer på hvor det blir av de gode bloggene som omhandler de ekte følelsene som de fleste av oss innehar. For  jeg nekter å tro at alt er så bra som enkelte skriver, jeg er faktisk ikke så dum at jeg går med på det faktum at livet er å sveve på en rosa sky. At noen alltid er stylet fra topp til tå, har englebarn som alltid hører etter og et perfekt hjem. 

 

Så i dag vil jeg ærlig innrømme at livet mitt er like mye en grå sky som en rosa, og at jeg er langt fra en supermamma som står gjennom storm med et smil om munnen. Jeg er drittlei, og har mest lyst å rope til alt og alle. 

 

 

Heldigvis kommer det en ny dag i morgen, med de samme utfordringene og forhåpentligvis et bedre humør. 

 

 

8 kommentarer
    1. Skulle nesten tro du hadde vært hjemme hos meg i dag. Gutta har vært helt sinssyke og jeg har hatt 190 i puls hele ettermiddagen. Ikke fordi jeg har rukket å trene, men fordi jeg blir så stressa og sint av å stoppe konflikter, avverge katastrofer og å kjempe igjennom hver minste avgjørelse. Herlig… I morgen er en ny dag, atpåtil en lørdag. I dag er det nesten så jeg skulle ønske det var jobb og barnehage… Men når jeg står opp i morgen er det sikkert deilig at vi kan ta det med ro og kose oss sammen (Jeg kan i det minste håpe:)). Nyt kvelden! Jeghar bestemt meg for å drite i klesvask og rydding etter kveldsmaten, samt prosjekt sommerkropp 2013. Jeg skal spise smågodt og drikke minst to glass vin:)

    2. mandagsmamma: Ja høres ikke verre ut, og heldigvis føltes alt mye bedre i dag:) Blodtrykket har roet seg og er innenfor normalen og jeg glefser ikke til alt og alle. Så tenkte jeg trengte en ekstra oppmuntring og brukte 3 hærlige timer på kjøpesenter, uten mann og barn 😀

    3. familienreiseglad: Godt å høre, blir litt bekymret når jeg hele tiden leser om alle som har det så fantastisk. Heldigvis var humøret bedre når jeg sto opp i dag 🙂

    4. Én av grunnene til at jeg ikke selv blogger er at heimen ikke er så ofte i “bloggifiserbar” modus. Her flyter det stadig vekk. Skulle støvsuge idag, men først ta en haug med oppvask, deretter lage mat, servere og spise den og bake knekkebrød. Det siste pågår ennå. Og støvsugeren var opptatt mesteparten av tida, familiens yngste hadde bestemt seg for å ta sitt rom idag. Det står framme to kurver med reint tøy som skal legges sammen, men heldigvis (eller dessverre) reker verken tøyet eller støvdottene avgårde.

    5. HanneM: Ja synd at ikke husarbeide forsvinner av seg selv, det hadde vært noe å blogge om 😀 (Prøvde en gang å få klærne å vaske seg selv, men de var desverre mer trassig en ungene når de ikke vil kle på seg uteklær.)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg