Jeg gråt nesten av lykke når jeg husket på lefsen som ligger i kjøleskapet, og det sier vel litt om denne dagen. Vanligvis griner jeg ikke for småting, og når jeg blir så rørt og lykkelig over en liten melklatt, ja da er det ikke dagen min.

Dagen startet egentlig før den andre var over, og med tre timer usammenhengene søvn hadde jeg håpet på noen timer på morgenkvisten. Men neida, kvart over seks, nye eller gammeltid fant eldstemann ut at han skulle spille musikk, HØYT! Hadde det bare vært en eller annen sang jeg kunne leve med når øynene går i kryss skulle jeg fint klart å sove over det. Men neida, Knutsen og Ludvigsen gnålte ut av de små høyttalerne på den eldgamle cd spilleren. Dessverre var jeg for trøtt til å gå å si ifra, og alle forsøk på å brøle “skru ned den satans lyden” var fånyttes. Jeg prøvde selvfølgelig å si ifra pent først, før jeg krydret språket med noen udannede gloser. I 10-tiden ca, var jeg lei av unger som kranglet, så jeg trampet ut av soverommet. 

For å få litt stillhet bestakk jeg eldstemann til å leke med broren mot litt ekstra spilletid senere. Jeg fikk 15minutter stillhet før de kom inn og krevde spilletiden. Men om ikke annet fikk jeg enda en stund helt i ro på sofaen. Dessverre har  jeg noen få husmor-gener og de irriterte seg gal over de støvete hyllene og gulvet fylt av ukjente gjenstander. Den siste uken har jeg brukt hvert ledige minutt til forberedelser av julemesse, og nå som det er over kan jeg igjen se til at hjemmet mitt ser nogenlunde godkjent ut. Merkelig nok samarbeidet  hele laget ganske bra, og til og med sofa og tvbenk kom ut fra veggen. Eldstemann imponerte med støvsugeren og minstemann tok oppgaven med støvkluten på beste måte. Selvfølgelig var det både huff, uff, æsj, blæ osv underveis, men ikke mer enn hva jeg kan leve med. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Siden jeg var ekstremt trøtt når vi var ferdige, og alt for langt ut på dagen til å kunne sove startet jeg med en ganske ekstrem opprydding av skap og esker med rimelig ukjent innhold. Halvparten havnet i en søppelsekk. Mens jeg ryddet fordømte jeg alle som har harmoniske søndager hvor de står opp våken og opplagt med barn som ikke krangler, har bøttevis med energi til utflukter og andre morsomheter. Heldigvis er jeg ikke sjalu og bitter over lengre tid, og så det gikk over når mamma ringte å sa det var middag om en halvtime. 

Etter middagen var jeg i et litt bedre humør. Kanskje ikke så rart siden det var ribbe med perfekt svor vi fikk servert, men dessverre var jeg langt fra ferdig med oppryddingen min. Så mann og barn ble sendt ut og jeg fortsatte med dalende humør. Men jeg ble til slutt ferdig, og nå har jeg lokalisert både julepapir til gaver og merkelappene som alltid forsvinner. Når jeg skulle rydde eskene på plass var jeg veldig uheldig, og fikk en tommel i klem. Og jeg skal innrømme at jeg ble noe overrasket over det som ramlet ut av munnen min. Men på en annen side hjalp det mot den intense smerten som strålte ut av tommelen. 

Så kom guttene inn, og de var på krigsstien. Jeg vurderte på dette tidspunktet å krype under senga å gjemme meg, men fant ut at det i lengden ikke var noen god ide. For skal jeg først sove, så skal ungene mine gjøre det først. På dette tidspunktet hadde minstemann veldig vondt, noe som muligens var årsaken til at han ble ekstra sur på broren når han bare måtte tulle litt. Så jeg tenkte at massasje av små bein ville være til hjelp, men nå viste det seg at tommelen var helt ubrukelig og hadde hovnet opp til dobbel størrelse. 

Meg, en annen gang jeg var overtrøtt, sint og hadde en dårlig dag! 

Så jeg ga opp, ga beskjed til min bedre halvdel og tasset inn på rommet. Jeg lukket ørene for kranglingen under kveldsstellet og stirret hardt på telefon der jeg leste om den ene etter den andre perfekte søndag som alle tydeligvis har hatt. Og det var da jeg husket på lefsen i kjøleskapet. All bitterhet over dem som har hatt en bedre dag forsvant. 

Så nå skal jeg legge meg med et smil om munnen, om bare jeg klarer å glemme verkingen i tommelen. (Det er så ille at alle disse 750 ordene er skrevet med en hånd!) 

Velkommen til den nye uken! 

Facebooksiden min finner du her! 

Plutselig var det helg igjen, og siden vi har byttet om på avlastningen har vi barnefri. Og når sant skal sies er det nydelig å vite at jeg selv kan bestemme når jeg vil stå opp i morgen og på søndag. Dessverre mistenker jeg at øynene spretter opp før klokken åtte, og at jeg ikke blir å få sove noe nevneverdig etter det. 

I kveld skal jeg på besøk til en venninne som ikke blir fornærmet om jeg skulle sovne av i hennes selskap, noe jeg dessverre kan finne på å gjøre etter en lang uke med minimalt med søvn. Natt til i dag fikk jeg jo sove, men det er langt fra nok. Mørketiden er virkelig kommet over oss, og da er det umulig å sovne når jeg burde og helt umulig nesten å stå opp om morgenen. Jeg tasser rundt med svære svarte søppelsekker under øynene og bustete hår siden jeg ikke har energi til å stelle pent med det. Heldigvis skal venninna mi nappe øyenbrynene mine, så jeg trenger i det minste ikke å blir forvekslet med en varulv eller noe annet skrømt. Hun har lagt ned forbud så jeg får ikke nappe dem selv, og jeg lar fornærmelsen passere siden hun er så flink, og i tillegg farger bryn og vipper! 

Men før besøket må jeg potte om tre av plantene våre som har vokst seg ut av de opprinnelige pottene. De har overlevd merkelig lenge i min varetekt, og ifølge min bedre halvdel og lillesøstra mi er det fordi plantene tror jeg kose snakker med dem, selv om jeg egentlig går rundt å kjefter. (Jeg er ikke enig, for jeg går aldeles ikke rundt å kjefter med unntak av noen få dager i måneden…)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den ene planten, som jeg for såvidt hadde forventet skulle vokse seg stor. 

Også skal jeg ta en runde med yoga slik at de siste dagene med stress kan legges bak meg og jeg kan gå en rolig og balansert helg i møte. I alle fall frem til morgen, siden det ryktes at jeg kanskje skal på byen igjen. Det er nesten så jeg skjemmes siden det bare er to uker siden sist. Men nå er jeg ikke den som deltar på den typen festligheter alt for ofte, så det er vel ingen vits å bli bekymret. 

Ha en strålende helg! 

Facebooksiden min finner du her. 

Så var mandagen her igjen, og jeg kan puste lettet ut etter en helg fylt med 10årsfeiring som inkluderte kakebaking sent på fredagskvelden, syk mann, en ørliten bytur på natterstid for min del og en hel haug med sure hormoner som har gjort meg noe lumsk i humøret. Heldigvis var formen over all forventning på søndag, til tross for væskeinntaket natten i forveien. 

Verktøy er helt nødvendig for å få et ønsket resultat av bakingen! Å mammas kjøkkenmaskin…

Kakebakingen gikk over all forventning, noe som kanskje er like greit for jeg hadde ingen kriseplan i tilfelle bursdagskaken ble mislykket. Men kaken ble ikke så verst, og bursdagsbarnet ga meg tommelen opp når han fikk smake på den dagen etter. Takk og pris at vi ikke har bursdag oftere, for noen baker blir jeg aldri. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Lørdag var det selskap, og som med de fleste selskap var det høy lyd og høyt tempo. Også en grunn til å juble over bursdag kun en gang i året pr stykk. Min bedre halvdel klarte å snike seg unna siden han var sengeliggende, heldiggrisen! Han fikk heller kose seg med et besøk på legevakten mens vi andre måtte tvinge i oss kaker. 

Parfymen og hårvoksen ble en stor suksess, så der må jeg klappe meg selv på skuldra for orginalitet når det kommer til 10års gaver. Bare synd jeg må finne på noe annet til neste år, og at han enda er for liten til barbersaker. 

Lørdagskvelden var min bedre halvdel i bedre slag, så jeg kunne levne han alene hjemme uten dårlig samvittighet. Så jeg og minstesøster tok oss en bytur. Vi hadde en morsom kveld, selv om jeg hadde en følelse av å være fryktelig, fryktelig gammel. Men om ikke annet var det flere som ikke trodde meg når jeg sa jeg hadde to unger og nærmet meg 30 med stormskritt. (Om de bare prøvde å smigre og synes jeg egentlig ser gammel ut, er det også helt greit altså! Selvtilliten får en boost av det uansett.) Få ting er så underholdene som å studere alle de ulike og fantastiske menneskene som møtes på en uteplass. 

Prøvde meg på trutmunn, men resultatet ble ikke som forventet! 

Søndagen sto jeg opp med en forventning av dundrende hodepine og en form som får meg til å ligge i fosterstilling og fordømme meg selv og egne valg, men formen var uforskammet bra. Nesten som for 10-15år siden faktisk, og det er jo noe merkelig. Humøret var kanskje ikke på topp, men det hadde lite med alkoholinntaket å gjøre. Pms er ikke til å spøke med, og jeg fant det tryggest å holde sofaen med unntak av litt smårydding. 

Konklusjon av helgen er at jeg har fått påfyll på sosialt-liv barometeret, og kan takle de neste ukene med minimalt med voksenkontakt utenom mannen, familien og de på jobben! 

Facebooksiden min finner du her. 

Da har jeg sendt mannen og minstemann ut av huset, slik at jeg kan nyte noen øyeblikk med total stillhet. Og gudene ska vite at jeg trenger det, for bankingen i hode er rimelig ufint for øyeblikket. Egentlig skulle jeg sendt meg selv ut døren også, men siden jeg er blitt angrepet av basiller holder jeg meg i ro. Det er dagen for åpen brannstasjon, og selv om jeg liker å se kjekke menn i uniform, må nesten helsen gå først. Det kan jo være skummelt å få enda høyere puls en hva feberen allerede gir meg. 

De første fem minuttene satt jeg helt i ro, så bestemte jeg meg for å ta en lang dusj. Men å dusje med tett neste var ikke et sjakktrekk, og etter noen får minutter var jeg lei av vannet som gjorde det særdeles vanskelig å puste. Så jeg trampet ut av dusjen, tørket meg og så det svære haugen av klær som trengte vask. Så jeg bestemte meg for å ta runden gjennom leiligheten å se om det var mer som var gjemt under sofaputer, stoler og bord som skulle bli med på vaskerunden. På dette stadiet hadde jeg det ganske varmt,  og syntes det hørtes ut som en god ide å kjøle seg ned med litt klesjakt. Dessverre varte ikke varmen så alt for lenge, og klesjakten ble fort en kamp for å ikke fryse stiv. Jeg fant det første og beste som passet meg, og kastet det på. Men anstrengelsene hadde gjort meg alt for varm igjen, og jeg kastet like greit klærne inn i vaskemaskin. 

Så skulle jeg synke ned i sofaen med nettbrettet i fanget og gjøre et nytt forsøk på å nyte alenetiden. Men selvfølgelig var nettbrettet fri for strøm, og jeg måtte på jakt etter laderen. Og den laderen har en egen evne til å gjemme seg på de merkeligste plasser. Så jeg sjekket kjøleskap, klesskap, vaskeskap og under sengen. Men den var ikke å oppdrive. Etter mye flytting av rot dukket den opp, men siden ledningen er for kort til å brukes når jeg sitter i sofaen ga jeg opp ideen om å se noen beroligende videoer fra Afrikas villmark på netflix. Men nå hadde min tette neste bestemt seg for å åpne alle sluser, så det var bare å sprinte mot nærmeste papirholder. Nesesprayen holdt tydeligvis det den lovet. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Siden bankingen i hode hadde gitt opp kampen mot ibux tenkte jeg at det ikke skadet å finne frem noe å ha på meg. Men når formen er dårlig er alle klær helt ubruklige, og etter flerre klesbytter hadde jeg mest lyst å hyle. Så jeg trampet inn på soverommet og slengte meg på sengen. En liten halvtime på øyet kunne være godt, og ide jeg lukket øynene ørte jeg klikket fra vakskemaskin. Klærne var ferdigvasket, og jeg kunne konstantere at jeg hadde rotet bort en hel time av dagen til ingen ting. 

Ca slik vil jeg ligge resten av dagen, bare på min egen sofa og uten å være knytt fast i bordet…

Mens jeg hengte opp klærne, kom jeg på at jeg tross alt gjør et halvhjertet forsøk på å være en slags mammablogger. Og for å være det må bloggen oppdateres, helst jevnlig. Noe jeg ikke har vært så flink til i det siste. Så resten av alenetiden min i dag skal jeg vie foran skjermen.

Ha en strålende lørdag! 

Facebooksiden min finner du her. 

At det skal være så fryktelig vanskelig å finne en bursdagsgave til guttungen?! For noen år siden var det aldri et problem å finne noe jeg viste sto på ønskelisten, men det blir jo litt vanskeligere når arvingen sier: “Nei, vet ikke helt hva jeg ønsker meg…” At han i tillegg er kommet i aldersgruppen som ligger midt mellom barn og ungdom gjør ikke saken bedre. Om han bare hadde vært jente, da hadde det vært mye å velge i. For under dagens shoppingtur innså jeg at det finnes hyller opp og hyller ned med ting til jenter som liker rosa og glitter i alle kriker og kroker av butikkene, men fint lite til gutter og jenter som ikke liker rosa og glitter. Det er jo begrenset hvor mange solbriller, luer og capser han trenger når det kommer til å finne småting som ikke koster en formue. At jeg i tillegg har en visjon om at vi ikke skal kjøpe en masse skit som blir liggende å flyte har jo skapt noen hinder i veien for meg mot målet, en innpakket gave som skal glede det fine gutten min på dagen hans. 

Han har vel egentlig aldri blitt misfornøyd med en gave, om du ser bort i fra ullundertøy eller ullsokker. (Det skal han få lov å mislike, så lenge han bruker dem når været tilsier “så kaldt at du ikke kan tisse ute”.) Og da er det jo ekstra stas og faktisk finne noe som han virkelig vil glede seg over! Jeg husker jo selv hvor magisk det er å våkne til bursdagsgaver og finne masse spennende under det fargerike papiret, og det kan jo være at det er blitt litt ekstra viktig nå som jeg får to-tre gaver når jeg har bursdag. Så de skal virkelig få gaver de gleder seg over når de er små, for det endrer seg betraktelig når du kommer i kategorien voksen. (Jepp, en smule bitter på dette punktet.) 

Så i dag har jeg travet rundt i byens største kjøpesenter, på jakt etter en liten gave som sier wow, ollallaaa og yes! (Ikke bokstavelig talt, han er vist ferdig med leker som lager lyder!) Mulig jeg og minstesøsteren min kunne droppet skobutikkene på vår vei, men det er viktig å gå nøye til verks. Vi så blant annet på utallige bøker, men problemet er jo at jeg ikke husker alle dem han har lest, det har jo blitt noen de siste årene. Og det endte opp med at jeg kjøpte en parfyme, en deodorant og en hårvoks… Kjempegave, tror jeg, eller kanskje ikke. Jeg har ærlig talt ikke peiling på hva han vil synes om den, men i det siste har han jo kastet et blikk i speilet før han har forsvunnet ut døren om morgenen, så det kan jo være at den faller i smak. Men på en annen side kan jeg få dette spørsmålet: “Mamma, syns du æ lukte fælt, å det e din feil at du e treg å ta mæ med til frisørn!” Jeg får leve i spenning frem til den store dagen, og får håpe at gaven jeg, min bedre halvdel og faren hans gir kan veie opp mot morens dårlige dømmekraft, om hun har det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva har hendt, han var jo nettop så liten at vi kunne le når han stjal kaken min som var gjemt unna i kjøleskapet! 

Og jada, han blir helt klart bortskjemt av å få to gaver på bursdagen, eller tre om du teller med den fra lillebroren, men ta det helt med ro, det varer bare til han blir voksen…

Facebooksiden min finner du her. 

En titt rundt meg sier at jeg absolutt ikke børe bruke tiden min foran en dataskjerm, men på en annen side stikker ikke skittene sokker som er strødd utover gulvet avgårde. Det gjør heller ikke de enorme hybelkaninene som er er blitt så tamme at de har kommet frem fra hulen under sofaen. De har til og med tatt med seg noen legodeler, som jeg helt sikker burde rydde opp før jeg trør på dem, i morgen tidlig før småfuglene står opp.

Jeg burde også finne frem støvkluten, og fjerne det tykke laget av grå masse som dekker absolutt alle overflater, inkludert skjermen jeg titter på. Men slik det er nå gjemmer støvet små skraper og riper i hyller og skap som har sett bedre dager. 

Jeg burde rydde papirene som ligger på både kjøkkenbord, stuebord og ledige hyller, før haugene utgjør en risiko for skred. Papirer som enten kan kastes, eller som skal settes sirlig i perm for videre oppbevaring. 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Jeg burde pakke bort søte sommersko og finne frem de som hører vinteren til, og koste ut sandkassen som har tatt bolig i yttergangen. Eller fylle sanden i en bøtte, så vi har når når isen kommer utenfor døren. 

Jeg burde vaske de lette sommerklærne og pakke dem bort, og finne fram gode og varme ullklær, før ungene etterlyser dem. For nå er vel sommeren over, dessverre.

Jeg burde skrive en handleliste, og planlegge middagene så vi kan skryte av et sunt og variert kosthold, istedenfor å stresse på butikken etter jobb hver eneste dag å røske med seg det første og beste jeg finner i frysedisken. 

Jeg burde bruke tiden min på å sortere de nyvaskede sokkene, og lokalisere deres partner som enten ligger under en seng, bak en sofapute, under et skap eller inni en lekekasse.

Jeg burde rydde utenfor døren, og sette inn alt som ikke hører høsten og vinteren til før det fryser fast. Og fjerne malingsspann som har stått der alt for lenge. 

Jeg burde legge trekk på etternøleren med navn engelsk-bok, før den mister sin nye glans, og før jeg stiller meg i et dårlig lys hos lærerne. 

Jeg burde sjekke at vi har nok medisiner også for neste uke, slik at jeg ikke må stresse på apoteket i siste liten. 

Jeg burde vel lage meg en kopp kakao med krem, men ikke engang det orker jeg i kveld. 

Men når jeg virkelig tenker meg om, er alle disse oppgavene her i morgen, så nå kan jeg like greit kose meg med en varm kopp te, og en rolig kveld foran tv nå som guttene er i seng. Jeg skal nyte synet av rotet, og glede meg over at jeg har et hjem, en familie og en mulighet til å la rote ligge litt lenger. 

Facebooksiden min finner du her, og meg finner du i sofaen med beina godt plassert under et pledd med en stor kopp te i hendene. 

Lørdag var det åpen dag på politistasjon, og med gutter i hus måtte den besøkes. Når minstemann hørte at det skulle være politihund der ble han i hundre, for han skal enten bli brannmann eller politimann med hund. Han hoppet rundt og jublet, og ville helst ha på seg det alt for lite politikostymet. Men vi klarte å overtale han til vanlige klær, heldigvis. Det er ikke så lenge siden vi hadde en brannmann med oss på handling, og den holdt liksom. Vi fikk en del oppmerksomhet for å si det sånn. Eldstemann så også frem til besøket, men han lurte mest på om de kanskje fikk noen sukkertøy der og om politiet hadde våpen på seg. 

Først var det fingeravtrykk som skulle testet, og eldstemann tok på seg rollen som lærer og informerte broren om at alle har forskjellig mønster på fingrene. De fikk også se på avtrykket med forstørrelsesglass. 

Det var mye folk og minstemann syntes det var litt skummelt, så det var kjekt å holde pappa i hånden. 

Guttene inspiserte politibilene, og fikk prøvesitte dem.

Dagens høydepunkt var lasermålingen, og politimannen skal ha ros for den gode forklaringen. Det var stor stas når minstemann klarte å måle hastigheten. 

Eldstemann fikk også prøve, og mente at det var bra han hadde spilt så mye dataspill så han klarte å treffe. Han insisterer på at han bare må spille mer, sånn i tilfelle han skal bli politi. Jeg vet ikke hvor enig jeg er i akkurat det, men han skal ha for forsøket! 

Det ble også utdelt klubber og ballonger, til eldstemanns fornøyelse. Vi fikk også se hunden søke etter narkotika i en bil, men siden bildene mine har så mange folk på velger jeg å ikke publisere dem. Men om du sjekker ut denne linken til avisen itromsø får du se han i aksjon. Vi var vist på bildene, og står helt i bakgrunnen og ser på. 

Til slutt gikk vi inn og der fikk guttene hveteboller. Minstemann husket også på den gangen tyven rømte bak ryggen til politiet, og vi måtte le litt av iveren når han fortalte om det. (En helt ekte tyv!) 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Det var en super dag, og begge guttene storkoste seg masse! Minstemann er nesten helt sikker på at han skal bli en av dem i hundepatruljen, og snakker stort sett ikke om andre ting nå om dagen. Han lurer veldig på når vi får møte en sånn hund neste gang. Han har foresten ikke helt glemt ønsket om å bli brannmann, men jeg er ganske sikker på at det blir enten eller. Mulig vi må legge en tur innom brannstasjon når dem har åpen dag, men det blir vel ikke før neste år. Eldstemann har foresten bestemt seg for at han ikke skal kjøre for fort når han får lappen, selv om han fortsatt skal feste mye. (Det kan du lese mer om her: Neida, æ skal drikke masse sprit!) Han er vist på vei å bli stor! 

Facebooksiden min finner du her. 

“Mamma, nu e klokka halv ti så dåkker kan stå opp!” 

Hvor i alle dager er ungene mine, og hvem er det som har vært hos oss hele morgenen? Vanligvis er en av oss voksene oppe før klokken syv for å megle mellom to ikke fullt så enige brødre, men i dag har de altså vært enige. Siden jeg får delvis panikk om jeg sover for lenge i redsel for å kaste bort dagen, var jeg rask ut av sengen. Synes om møtte meg i stuen var minstemann i full gang med å skjære eple, en hytte som dekket hele stuegulvet og en eldstemann som sa han hadde blød neseblod. Alt som normal, men hvordan har de klart å være så stille at ikke vi har våknet? Nå skal jeg selvfølgelig ikke klage over at vi har fått sove lenge til en forandring, det var nydelig å stå opp uthvilt. (Natten har som vanlig vært lang, og et par runder i natt mellom rommene traff jeg både hylle og vegg, så jeg har sikkert sovnet når jeg tasset tilbake i sengen vår. Til slutt flyttet minstemann i vår seng, og jeg sov på 30 cm resten av natten. Men søvn er søvn!) 

Siden min bedre halvdel var syk og minstemann like så på onsdag når jeg hadde bursdag, skal vi ha kakeselskap i dag. Så i går panikkvasket vi leiligheten og nå skal jeg forsette med oppryddingen som virkelig trengtes. Tror vi skal invitere andre på besøk oftere, så blir det mindre opprydding når vi først skal ha noen inn i hjemmet. Litt opptatt av fasaden må jeg jo være, men tenker at det holder at stuen er besøksvennlig. Regner med det er helt innafor å kaste haugen med klær på sengen vår.

Denne uken har pappa saget ned trærne som har strødd kongler over alle bilene i innkjørselen, etter at skjera hadde flyttet ut. Reiret var svært imponerende, og de har virkelig gjort sin flid når det ble laget. Fikk litt dårlig samvittighet for at vi saget det ned, men trærne var i fare for å treffe strømledningene, så er like greit at de bel fjernet.

Minstemann inspiserte også reiret, og lurte på om vi kunne ta det med inn. Men der går grensen, gråstein holder i massevis så noe reier skal jeg ikke ha innendørs! Nå må jeg bare passe på at han ikke lurer det inn når vi står med ryggen til! 

Vi har også hatt besøk av julenissens hjelpere, og det må være dem siden de overhode ikke er redde for folk. De leet ikke engang på hode når jeg kom tassende med kamera, men det kan jo være de er blitt vant til alle turistene som får bussene til å stoppe midt på veien og lager milevis med kø for å fotografere fenomenet. Vi som bor her er like vant til disse som kattene som lusker rundt, og er mer bekymret for blomstene vi såvidt har klart å holde liv i gjennom den kalde sommeren. Det kan jo være at han trodde jeg ikke så han siden han hadde tatt ei greiner på hode, men den var kanskje litt tynn for et så stort dyr. 

Siden jeg regner med at blomstene blir mat, har jeg laget meg en bukett av knapper. Jeg ble fornøyd med resultatet, og tror faktisk jeg skal lage noe lignende den dagen vi endelig blir gift. Ikke at vi stresser akkurat, men det kan jo være greit å legge planer nå uansett. Og en knappebukett er både originalt og sjeldent, og ikke minst veldig meg. Så blir jo det store spørsmålet hvordan farger jeg skal gå for, og hvor jeg skal få tak i så mange knapper. Så tips om billige knappemixer som kan kjøpes på nett taes imot med takk! 

Jeg har også kjøpt bursdagsgave til meg selv, siden jeg synes det er fryktelig kjipt å være voksen og få så lite pakker. Og denne skal jeg virkelig kose meg med utover høsten, planen er to kjoler og en jakke til meg selv! Så nå er det bare å finne ut hvordan oppskrifter jeg vil bruke, og så sette igang. (Mye salg på garn for tiden, så vurderer om jeg fortjener enda en pakke!) 

Nå skal jeg lage trekk til sjokoladekaken jeg bakte sent i går kveld, og glede meg til besøk sener i dag. 

Facebooksiden min finner du her. 

Lykken var stor da soverommet til guttene ble erklært ferdig, endelig skulle vi få en leilighet som ikke så ut som en bod fylt til randen av rot. Jeg så virkelig frem til å flytte klesskapene ut av kjøkkenkroken, og vi jublet når vi innså at vi ikke ville trenge en helt leteaksjon for å finne ladere, mobiler og andre ting vi trenger ofte. Malingen og gulvet gikk greit, det som er krevende er når alt skal flyttes på plass. Skap skal monteres sammen, sengen skal opp og minst tusen skruer skal inn i veggen. 

Midt inne i oppussingen måtte vi ta en pause for å dra i bryllup, og etter litt leting fant vi frem både penklær og andre nødvendigheter i rotet. Hurra for mitt kjære søskenbarn som er blitt en frue, og at vi fikk dele denne dagen sammen med dem. Jeg innså også i prosessen at jeg ikke kan være helt håpløs som husmor, for da ville jeg vel ikke blitt sprø av rotet. 
Malingen gikk fort, det som tok tid var gulvet. Heldigvis er pappaen min pensjonert elektriker, så vi sparer mye på at vi ikke må betale noen for å ordne med varmen. Minstemann var en dyktig hjelper, og deltok aktivt i malearbeidet. Eldstemann var hos pappaen sin, men var innom flere ganger for å sjekke fremgangen. Litt kjipt å stå inne når det er sol, men på en annen side er det greit å kunne ha vinduene åpne uten å risikere at regnet blåser inn. 

Når rommet var ferdig startet det værste arbeidet, og bære inn skap og annet rot. Hyller skulle skrues opp og sengen monters. Den er og blir et mareritt, i alle fall når den skal monteres.  (Hvordan få en knirkefri seng!) Men den er solid og tåler en trøkk, og etter en runde med tape er det slutt på knirkingen. Minstemann hjalp til, og hadde lært av bestefaren at det er viktig å tørke bort svetten underveis. 
Og her er det ferdige resultatet, et mye lysere og varmere rom. Under senga er det esker som guttene har legoen sin i, og jeg mistenker at det er ganske mange tusen som ligger under der. Men så lenge de leker med det og bygger i vei skal jeg ikke si noe. Pilen og snakkeboblen er tavler som du kan henge ting på, men jeg må finne noen nåler som kan brukes. (Er litt skeptisk for at de skal havne i senga, så får vel ta en runde med sikkerhet før de skal brukes.)
Nye hyller til ting som skal stå litt i høyden. Pinjataen på klesskapet må vi vel ordne til neste bursdag, men inntil da får den passe på rommet fra toppe av klesskapet. Brannmann minstemann har selvfølgelig insistert på en krok til arbeidsklærne sine, slik at han lett kan ta dem på om det oppstår en krise i hjemmet. For å unngå lekofeller på gulvet har vi funnet ut at byggverkene skal stå på bordet. Ingen ting er så kjipt som å trø på lego når du står opp om morgenen. 

Spent på hvor lenge det er orden i hyllene og eskene, har en mistanke om at det ikke varer så alt for lenge. Praktisk med hyller som unytter plassen godt, istedenfor bokhyllene vi har brukt å ha der. Noen av eskene er merket for kun en av guttene, med beskjed om at den andre ikke får røre der. Siden de må dele rom er det greit at de får ha noen private ting som den andre ikke får røre. Så langt har dem respektert den regelen. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Også må jeg jo ha med et obligatorisk detaljbilde, for syns skyld! Knottene til skapdøren falt i smak, selv om jeg må innrømme at jeg kjøpte dem mest for min egen del. De grønne hyllene var veldig lure, og får plass til småting. Minstemann fylte sin med bamser, og eldstemann har ikke bestemt seg helt hva han skal ha i sin. Speilet er en favoritt som er kjøpt for lenge siden. Jeg hadde store planer om å finne noen grønne gardiner, men var innom x antall butikker og ingen hadde noen lysegrønne, barnevennlige gardiner. 

Vi er fornøyde med resultatet, og nå venter ryddingen av resten av leiligheten. Men det får vi ta når formen min er bedre. 

Facebooksiden min finner du her.

All ære til dem som lever med kronisk svimmelhet, og som ikke går på veggene innen en uke. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg beundrer dem som kan leve slik hver eneste dag og priser meg lykkelig over at jeg med stor sannsynlighet er tilbake ved det normale innen veldig kort tid. Og om jeg ikke er det, kan jeg slutte med medisinen jeg får og prøve en annen. 

Den siste uken har jeg innsett at jeg ikke bør nærme meg skarpe kanter, for jeg vet aldri når svimmelheten kastes over meg og jeg vagger til siden som en full bryggesjauer. Jeg har fått så mange blåflekker på bena at du ikke kan se at det har vært en kald og lite solfylt sommer i nord, og jeg har innsett at oppussing overhode ikke er aktiviteten du bør drive med i en slik tilstand. Heldigvis er alle fingre fortsatt på plass, og om du ser bort i fra en hylle som ramlet på foten min er jeg rimelig hel. 

Men det positive er at medisin virker for smertene, noe jeg håper den vil forsette med. Jeg kan ikke huske sist jeg kunne sitte på kvelden og kjenne at jeg er fullstendig smertefri. Det er nesten litt mistenkelig, og jeg har et par ganger klypet litt i låret for å sjekke om jeg kjenner det. Så nå får bare bivirkningene forsvinne, for jeg ser frem til en aktiv høst uten de samme begrensningene bena har gitt meg tidligere. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har fått flere meldinger om alt er bra med oss, og om du ser bort i fra mitt lille svimmelhetsproblem er hverdagen tilbake til det normale. Siden formen har vært dårlig har jeg ikke orket så lenge foran skjermen av gangen, ettersom linjene flyttet på seg selv om den sto helt i ro på et bord. Men takk for omtanken, den varmer faktisk veldig mye. Eldstemann har startet på skolen, selv om han helst så at han fikk en måned til med ferie. Minstemann storkoser seg i barnehagen og har dessverre dratt på seg høstens første forkjølelse. Vi har endelig fått varmekabler på rommet til guttene og rommet er så og si ferdig. Jeg kan ikke si det samme om resten av leiligheten som ser rimelig rotete ut, men det får bare være til jeg føler meg bedre. Vi har også fått årets sommer til nord, og har merkelig nok kost oss med sol en hel uke! Varmen har vært deilig både for liten og stor. 

“Auda, mistet skoen. Skal prøve å ikke ramle i vannet!” Sist søndag besøkte vi fjellfroskvannet, og tok en nydelig kveldstur på stranda. 

Så vi har det i grunnen så bra som vi kan ha det, selv om mor i huset har flere blåflekker på bena en de ganske aktive guttene sine! 

Facebooksiden min finner du her.