Jeg må skuffet innse at avisene ikke vil komme med noen overlevelses tips til oss stakkars nordlendinger i disse små kjipe uværsperiodene! Så jeg tar ansvaret og skal redde alle fra den sikre fordervelse.

1. Ta en titt ut vinduet før du skal ut, slik at du kan forsikre deg om at ikke isbjørn står klar til angrep. Den kan være vanskelig å få øye på, så send gjerne noen andre ut for å sjekke.

Se der, joggedamen er ikke spist av isbjørn, så du kan trygt gå ut døren!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

2. Aldri, aldri, aldri under noen omstendigheter snu ryggen til bilen når du nettopp har gravd den frem fra tre tonn jævlig kjip sny! Om du gjør det, vil bilen iløpet av noen sekunder bli begravet på ny!

Ja, da er det bare å finne frem spaden på nytt!

3. Beregn god tid når du skal ut å kjøre, ikke alle er innfødte og har fått opplæring via morsmelken om hvordan kjøre på ekte ubrøytete og sporete vinterveier. Husk at lastebiler kan oppføre seg som kvinner på handletur og kan plutselig skjære ut i veibanen foran deg på samme måte som damer endrer kurs når de ser et salgsskilt. 

4. Selv om det er fantastisk morsomt å få sleng på bilen må du styre dine lyster. Men om du skulle leke deg litt å bli tatt, prøv deg på en dialekt sør for Bodø og hevd at det dårlige føret gjorde at bilen fikk sleng og ikke det faktumet at anti-ditt og anti-datt er deaktivert. Fell gjerne en tåre og latt som at du er redd. 

5. Høgg ned nærmeste busk når det meldes om vind i alle områder nord for Bodø og drass den med deg inn. Du kan med fordel dele opp busken i forkant av strømbrudd, slik at du unngår kuttskader når du skal sage den i mørket. Du kan også kappe opp stolben og kjøkkenbord om du skulle bli fri for brensel. Strømmangel kan være livsfarlig siden du går glipp av planlagt tv-program. Ved å høgge busken før uværet, unngår du at den faller på hustaket ditt, bilen eller den nye grillen som står tildekket av to meter snø! 

6. Husk at telefon din, nettbrett og andre dingser på batteri alltid må være minst 50prosent oppladet. Du vil ikke risikere å gå glipp av fem liv på candy crush og det kan være greit å ringe kompisen og skravle litt skit når strømmen går og du ikke kan se på tv. Så fremst du ikke har nødaggregat i kjelleren, for da kan du bare drite i punkt 6. 

Ekte hverdagskos i en helt normal nordnorsk familie. 

7. Ha alltid ulllæsta (Jepp du leste rett, tre stykk L) i umiddelbar nærhet, de er obligatorisk antrekk med dårlig vær! Du vil ikke risikere å bryte en gammel nordnorsk skikk og få gammelkjæringa på døra som tar deg i ørene! 

Se der ja, svært motebeviste føtter. Legg merke til forsterkningen i hælen på læstan, det er obligatorisk for helårsbruk. Et bar Balsfjordboots gjør uværs antrekket komplett! 

8. Aldri fyll fryseren. Du vil ikke risikere å stappe innpå fem biff, tre kilo torsk, fem kilo sei, to kilo ørret, tre kilo enda mer torsk og ti stykk grandiosa på en og samme kveld. Strømmen blir alltid lenge borte, og forsvinn minste en gang i måneden. Og om det er brudd i strømnettet i nord, så kan du være helt sikker på at feilen er på en helt umulig plass i ingenmannsland med overhengende skredfare og ufremkommelig terreng. 

9. Lukk vinduet og ventilen før leggetid, slik at du unngår snø i nesen og frossent sikkel i munnviken. Når det er vinter, så er det vinter. Og når det er blåser, vil selv snøen inn i varmen og tar første og beste inngang. 

Joda, den snøen skulle helst sett at den fikk slippe inn! 

10. Ta en troverdighetstest når du leser om ekstremvære i avisene. Er det en avis med tilholdssted sør for Bodø er det ingen ting å frykte, men er det en avis nordfra, så kan du krype sammen under senga og håpe at taket holder. ( I alle fall om de skriver at de velger å ikke sende ut journalister, for de er de siste som søker ly for vinden!) 

Stille før stormen, eller som en innfødt ville sakt “Snart kjæm han me litt snydrefs, ta inn bikja!”

Jeg håper mine overlevelses-råd kommer til nytte, og ønsker deg lykke til under neste ekstremvær. 

PS. Det er helt klart lov å drikke opp barskapet om været blir for dårlig. Sånn i tilfelle du skulle blåse ut av huset og dette blir din siste dag. Å la brennevinet gå til spille er unødvendig og grenser til dumskap! 

Facebooksiden min finner du her. 

Sannelig ser det ut til at all snøen som har vært sporløst borte i vinter har tenkt å komme på en gang! Det laver ned, å om ikke så alt for lenge kommer vi inn i måkkesnø for å få plass til mer snø fasen! Eller, jeg er jo ikke helt sikker på at vi kommer dit, men det er stor sannsynlighet for det. For i morgen hadde vi planlagt et besøk til hytta, en plass du helst ikke drar om det meldes ekstremvære og metervis med snø. Og da snakker jeg om nord-norsk vintervær om noen lurer, vi hyler og skriker ikke av 10 cm snø som fyker litt rundt hushjørnene. Nei når det meldes om dårlig vær her forventer vi flygende isbjørner i gatene og hustak som flyttes fra hus til hus. Noe som igjen maksimerer sjansen for snøras noe aldeles forjævlig mye. (Beklager språket, men det vil ganske sikkert komme noen fraser til før jeg er ferdig å skrive.) 

På en måte er det jo fint at det kommer snø, for det får oss i det minste til å tro at det er lyst ute, selv om vi ikke ser mer en fem cm ute av vinduet. Og utsikten samsvarer med tv uten signal i riktig så gamle dager, sånn da jeg var ung.

Når det varsles om ekstremvær her nord, så betyr det bokstavelig talt at vi kan regne med litt merarbeid. Vi kan fort se flygende kuer utenfor vinduene, biler som seiler over himmelen og fly som kjører etter veien. Orkan styrke betyr at trærne ligger langflat, og ikke bare svaier litt i vinden. Så når vi skal ut å gå søndagsturen må vi lime luen fast på hode og finne frem lodd som vi fester på bena så vi ikke flakser alt for langt avgårde når vindrossene herjer villmann. Vi lar være å tisse ute og finner frem vernebriller så ikke snøen skal fryse fast i øyenvippene. Stearinlys finnes frem og vi kontrollerer at vi har nødrasjoner av sjokolade og cola slik at vi ikke må ut å kjøre etter mørkets frambrudd. (Hele tiden med andre ord, utenom noen få timer midt på dagen når vi uansett er på jobb.) Men selvfølgelig, om det sku tikke inn ei melding fra forsikringsselskapet om at det er dårlige kjøreforhold så må vi jo uten en tur, ingen ting er så morsomt som å leke brøyteplog på ekte nordnorske vinterveier. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ved strømbrudd finner vi frem flintstein og tenner opp bål midt på stuegulvet, hvor vi griller rotter som trekker inn når uværet blir for ugjestmildt ute. Så vi er mer eller mindre selvforsynt og kan ha noen særdeles koselige stunder rundt bålet. Litt røyk kan vi leve med, og har vi et våkent øye klarer vi å fange inn trær som fyker forbi til ny tennved. 

Barna holdes kun hjemme om gradestokken kryper til minus 20 grader og da snakker vi om inne, men for å være sikker på at de kommer hjem knyter vi et tau i dem så vi kan dra dem tilbake når skoledagen er slutt.

“Kom igjen unga, jobb forter! Nu kjæm han snart med meir sny!”

Om været er skikkelig ille inviterer vi inn andre borgere av byen, og finner frem brennevinet! Så skåler vi med ulv, jerv og elgen, mens vi alle ler av at det renger i hovedstaden. Skadefryden er god å ha når vinden brøler utenfor døren, og far i huset klager på den faens snøfresen som atter en gang har gått til streik for dårlig lønn, for liten hviletid mellom vaktene og ustabilt arbeid. 

Og så setter vi oss ned med en neve tørrfisk å trøster oss med at det vi om et halvt års tid får sommer med ti grader og pissregn. 

Facebooksiden min finner du her! 

Da kan jeg bekrefte at jeg ikke har et hemmelig dobbeltliv, da UDI svarte på min henvendelse rimelig kjapt. Jeg trengte med andre ord ikke å vente 3 arbeidsdager på svar, noe som jo er ganske bra. Jeg hadde helt sikkert blitt veldig utålmodig på å finne ut om jeg hadde en fet bankkonto en eller annen plass. Det er jo nesten litt trist at jeg ikke hadde det, for januar har tatt med seg litt for mange utgifter som ikke var planlagt i budsjettet. På en annen side er det kanskje like greit jeg ikke hadde noe dobbeltliv, for det er jo en liten grad av sannsynlighet for at jeg var av typen som brente regninger og handlet over evne. 

Om du vil lese om mitt første møte med UDI finner du det her! 

Svaret jeg fikk er dette: 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hei, Yvonne
Vi viser til e-posten du sendte oss 27. januar 2015. 
Vi beklager at du fikk denne tekstmeldingen, som vi opplagt har sendt til feil mottaker. Vi kan altså bekrefte at ditt alternativ nummer to er det mest sannsynlige. Disse meldingene blir sendt ut etter opplysninger som er lagt inn i vår elektroniske søknadsportal, og her er det antagelig noen som har skrevet inn feil telefonnummer til seg selv. 
For å endre dette slik at du unngår eventuelle meldinger i framtiden ber vi deg om at du sender en kopi av tekstmeldingen til oss. Der skal det stå et referansenummer. slik at vi kan finne personen det egentlig gjelder. 
Ha en god dag videre!

Nå skal jeg finne frem koden og sende i retur, slik at jeg ikke får flere meldinger som setter meg i ubalanse. (Og slik at rett vedkommende får beskjedene den skal ha, for jeg mistenker at det må være en ganske vond opplevelse å ikke få innvilget opphold.) Uheldigvis er det ikke mulig å svare på selve mailen, så det blir litt vanskelig å sende dem et bilde av tekstmeldingen. Så jeg må med andre ord finne frem på den litt umulige nettsiden igjen, å se om jeg finner alternativet “send bilde med feil tekstmelding slik at rett person får rett melding!”. 

Svaret mitt er som følgende: 

Hei, og takk for kjapt svar. 

Det var fint å få bekreftet at jeg ikke har noe dobbeltliv. I e-posten jeg fikk til svar ba dere meg om å sende dere bilde av meldingen, men siden jeg ikke har mulighet å svare på e-posten så får jeg sende svaret her. 

DUF xxxxxxxxxxxxx og fødselsdato er xx.xx.75

Regner med at det er informasjonen dere trenger til å endre telefonnummeret og sende informasjon til rett person. 

Lykke til med fremtidige meldinger! 

Mvh Yvonne Jensen

Eldstemann har vært veldig fascinert over meldingen moren har fått, og syntes nesten det var litt trist at jeg ikke gikk i søvne eller hadde noen flere barn. Men han trøstet seg med at han heldigvis ikke måtte dele rom med noen flere, for det var allerede for lite til to.

Facebooksiden min finner du her. 

Jeg må med dette innrømme at jeg lever et dobbeltliv, som ble avslørt med en sms i går! 

Med det samme jeg leste tekstmeldingen ramlet munnen min ned på knærne, litt sånn som tegneseriefigurer ser ut når de er overasket! For dette har vært så hemmelig at selv ikke jeg vet om det, og uten beskjed fra UDI så hadde jeg vel fortsatt levd lykkelig uvitende. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg ble selvfølgelig sittende som et stort spørsmålstegn, og innså at jeg måtte henvende meg til UDI for de saftige detaljene! 

Det var ikke helt enkelt å finne ut hvor jeg skal skrive når jeg mangler alternativet “Henvendelser med videresendte klager som tyder på dobbeltliv til utlendingsnemnda»! 

Nettsiden var ikke den letteste å finne frem på, og siden jeg med stor sannsynlighet har brukt den tidligere er jo det litt rart. 

Jeg stakk fingeren i luften og bestemte meg for hvor jeg skulle sende meldingen min, siden det ikke er mulig å svare på sms fra UDI. Teksten lød som følgende: 

Yes, da er det bare å telle dager til jeg får svaret om jeg har en feit bankkonto noen plass, eller flere unger som jeg ikke vet om! Jeg er ganske spent på det siste punktet, for ungene ønsker seg jo søsken! 

Det er ikke hver dag jeg ler 60 prosent av tiden på jobb, men i dag har det vært en aldeles strålende dag. Det er ikke det at jeg vanligvis mistrives, men det skulle tatt seg ut om jeg lo når noen sa det var feil på lønn, eller jeg oppdaget en eller annen idiotisk feil som resulterte i trøbbel. Ikke ville jeg vært spesielt sympatisk om jeg måtte beordre noen til merarbeid med et svært glis om kjeften. Så det er kanskje like greit at jeg forsetter å smile på rett plass. Og det er det dagen har handlet om, humor og glede på arbeidsplassen. 

Du trenger ikke være rakettforsker for å konkludere at mennesker som ler mye, har det morsommere enn de som har “surleppa” nede på knærne. Men det kan være greit å ha en filosof og en lege som forteller litt om temaet. De fikk i alle fall meg til å le hjertelig, og de skal ha skryt for at de klarte å holde oppmerksomheten til over 800personer om vi skal tro foredragsholderne, som absolutt virket svært troverdige. (Det var ikke ironi, jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å forstå hva vi udannede nordlendinger babler ut. Tenkte først å bruke mumler, men nå er vi i tillegg kjent for være høylytte, så roper hadde kanskje passet bedre.) Jeg kan forsåvidt legge til at det kan være lurt å kjenne ditt publikum før du bruker ironi, galgenhumor eller svart humor som får bestemor til å grine, og det er heller ikke så bra å le av noen. Om ikke det er bestekompisen din som garanter ville le av deg i samme situasjon. 

Humor er vel det temaet jeg trives best med, siden jeg tross alt bruker det for å komme meg gjennom slitsomme dager der absolutt alt går galt, og da mener jeg alt! Og jeg ler ofte, og er muligens en smule fnisete når jeg tenker meg om. Om jeg ikke husker helt feil fikk jeg beskjed om å ta meg sammen en gang sist uke, men det kan også ha vært fordi jeg har en uvane med å bli tidenes pessimist og forvente total katastrofe når jeg skal gjøre noe utenom det vanlige. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men nå var det nå egentlig ikke dette jeg skulle skrive om i dag, selv om de to herremennene som hold foredrag absolutt kunne fortjene hvert sitt blogginnlegg fra meg. 

Under den 1 times lange lunsjen, fant jeg ut at min særdeles urolige kropp hadde godt av en liten joggetur til nærmeste strikkebutikk, slik at jeg kunne være direkte ufin når jeg satt i salen sammen med de andre deltakerne. (Neida, jeg skulle ikke stikke dem med strikkepinnene, men det er altså en del av befolkningen som mener at strikking når du lytter til andre er ufint. Og det må vi prøve å respektere. Problemet er at om jeg ikke holder på med noe, glemmer jeg til stadighet hva de snakker om fremfor meg, fordi jeg faller innom en tanke om hva jeg skal skrive, hvorfor den ene listen etter gulvet er rosa og resten svart, hvorfor damen til høyre hele tiden ser over skulderen og fniser. Du skjønner sikkert tegningen, og jeg tror ærlig talt at det faktisk er bedre at jeg beveger hendene uten lyd og følger med.)

Men i alle fall, etter å ha inntatt dagens andre måltid hadde jeg ledig tid før jeg måtte trekke inn i salen, og jeg satte avgårde mot strikkebutikken. Jeg gikk i hastig tempo, og la egentlig ikke så alt for mye merke til arbeiderne og kom ut av en bil med det som så ut som en svært tung maskin, slepte den over fortauet for å gjøre sitt arbeid, ikke så jeg så nøye på de to damene som kom ned av en trapp der den ene hadde jakken delvis åpen og den andre helt tilknappet som den mest jomfruelige nonne. Men jeg la altså merke til en høy kjekk mann som kom gående mot meg, bredskuldret og med et smil om munnen. Jeg tenkte at han der, han skal jeg kapre og gifte meg med, bokstavelig talt. For om forhåpentligvis ikke så alt for lenge skal jeg tasse opp kirkegulvet, eller et annet gulv for den saks skyld for å si mitt “Ja, det skal vel gå fint!”. 

Om du nå tenker at jamen, du har jo mann. Så må jeg bare bekrefte det, jeg har en mann som jeg ikke er gift med og vi holder stadig til under samme tak. Men nå har det seg sånn at jeg er totalt uten evne til kommunikasjon før klokken 0830 om morgenen, så min bedre halvdels babbel gikk vel muligens litt forbi de tunge øyelokkene og tette ørene i dag tidlig. 

Så da han kom gående mot meg midt i byen gjorde hjerte et lite hopp, og jeg kjente litt på de smågale småfuglene i magen som til tider har satt meg helt ut av funksjon og forvandlet meg til en fnisende ungjente i en tilstand av det som kalles forelskelse uten evne til å fungere som en normalt fungerende person. (Forstå meg rett, forelskelsen er fantastisk den, men jeg er tross alt ekstremt distre fra før, så når det blir enda værre, er jeg et sant mareritt for de rundt meg. Så etterforelskelsen, altså det som kommer etterpå er den beste tiden, og det er her jeg har planer om å forbli. Normalt fungerende med en ekstra tilknytning til et annet menneske i form av varme og kanskje litt småskittene tanker. 

Og ikke minst ga dette meg muligheten til å skrive en av mine bedre facebookstatuser! (Ohh, kanskje litt for mye avsløring om mitt ikke fult så sosiale liv der jeg benytter enhver mulighet å skrive en bra status!)

“Oisann, jeg la meg vist i bagasjerommet. Mulig det egentlig var sofaen som var målet!” 

Han var med andre ord også en tur innom byen, og tilfeldighetene gjorde at jeg akkurat da skulle pleie mitt behov for enda mer garn. Og det beste av alt, ja det er at jeg faktisk klarte å se han uten at jeg gikk rett forbi. Noe jeg er svært kjent for å gjøre, dessverre! Og det lille møte var så spesielt, for i den vanlige hverdagen der vi kriger sammen om å bekjempe hybelkaniner, ramler oss gjennom oppdragelsen av de små arvingene og samtaler om dagens nyheter, kan enda den lille følelsen av forelskelse dukke opp, midt i en forblåst gate en snøfri vinterdag i november med regn i luften. 

Facebooksiden min finner du HER!

(Jeg blir også veldig fornøyd når noen liker den, og teller likes som en guttunge teller antall julegaver og tror at jo flere du får jo bedre er livet! Mulig jeg bør bli voksen snart å innse at det kanskje fungerer ganske anderledes, men igjen er det jo så gøy å se at andre “liker” jeg jeg babler om!)

«MAMMA, du e STYGG og TEIT og æ HATE dæ!»

Jada, da var vi kommet i den sjarmerende perioden som inneholder slag, spark og ganske ufine gloser. Min yngste sønns ordforråd viser seg å være meget fyldig. I alle fall til negative navn på sine foreldre og alt annet som går han imot. Som lekebiler og togskinner som ikke er på rett plass, storebror som ser på han og boken som vi ikke klarer å lese opp ned!

Han blir stort sett rasende for det meste vi gjør, og gud nåde om jeg legger pålegge på feil vei eller tar frem feil sokker. Om jeg er så uheldig å ta ordet nei i min munn, blir jeg kastet ut hjemmefra og får aller nådigst komme hjem og lage mat og vaske klær.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eldstemann hoppet over denne fasen, og var en smule mindre hissig en sin bror på samme alder. (En hel pose med smuler faktisk, når jeg tenker tilbake.) For all del, han hadde sine trassige dager, men som regel skulte han bare på meg og gikk på rommet. Ingen leker som flagret veggimellom og ingen dører som nesten ble revet ned når de traff dørkarmen.

Minstemann slektes tydeligvis på sin mor, for jeg er blitt fortalt at jeg kunne være et fint lite troll da jeg var jentunge. Og ettersom jeg har fått høre hadde jeg et ganske velutviklet språk. Jeg er altså ikke slik i dag, selv om det kan hagle gloser om jeg treffer en legokloss på vei ut av sengen eller kneet møter bordkanten i litt for høy hastighet. Men det går ikke ut over andre, og selv om jeg kan heve stemmen til trollungene så er det sjeldent så galt at veggene rister. Mannen har for så vidt fått møte min vrede en gang, men det telles ikke for jeg var høygravid, ekstremt hormonell og helt sikker på at han hadde forlatt meg! (Han hadde bare latt meg sove lenge og kjørt for å fylle diesel, men det kunne da ikke jeg vite! Hjernen var overtatt av hormonell små monster som gjorde meg utilregnelig!)

I dag måtte jeg nekte minstemann å dra på hytta med besteforeldrene i morgen, siden han fortsatt har feber og må holde seg i ro hjemme. Og du kan tro at det ikke ble godt mottatt, så jeg fikk beskjed om at jeg var verdens verste mor, og at jeg skulle kastes til måsene! Om blikk hadde kunne drepe, hadde jeg ramlet sammen midt på stuegulvet.

Storebror synes dette er ganske morsomt til tider, og kan fort fine på å se litt ekstra hardt på lillebror, og da kan du være sikker på at 3 verdenskrig er i gang. Men heldigvis er eldstemann en tålmodig gutt, og som regel ignorer han bare lillebroren når han terroriserer han med lekebiler eller prøver å erte han på seg med å si stygge ting. Han kaster bare et blikk på oss, og så får vi ta oss av den rasende gutten som holdes borte med en hånd. (Noe som ikke gjør saken bedre, for han blir enda mer sint av at broren ikke tar seg nær av at han skal selges til en gammel trollkjæring!)

Han har også gått i gang med å trene til en karriere som proffbokser, så det er bare å vokte sine skritt i hjemmet. For plutselig blir du angrepet av en illsint fireåring som hørte et feil ord i setningen du utalte. Jeg tror for så vidt han vil bli en meget dyktig bokser, for det kjennes godt når de små knyttnevene treffer meg i lårene og magen.

Så om du ser meg bære rundt på en rasende unge som denger løs på meg av all kraft og hyler at han skal bytte meg ut, så er det bare å lat som ingenting. For det er nøyaktig det jeg gjør, i et håp om at det skal være mer effektivt enn å snakke fornuft med en fireåring som ikke vil høre på fornuft. Å prøve å ta opp denne kampen på en annen måte enn å ignorere, er tapt sak, før vi i det hele tatt har startet.

Det er bare å håpe at denne perioden går over relativt raskt, men om jeg skal tro på det som ble fortalt om meg er det mulig at vi kan holde på slik ganske lenge.

“Mamma, slutt å ta bilda!”

Ps. Han har til nå bare vært snill med alle andre enn oss i familien, så det er ingen fare for at han vil gå løs på lekekameratene eller voksingene i barnehagen!

Facebook siden min finner du HER!

Etter å ha sett en episode av politipatruljen fra Tromsø, må jeg bare innrømme at det ikke er så rart at vi som er herfra har et ganske dårlig rykte når det kommer til fyll og enda mer fyll. For nesten alle sakene handlet om en mer eller mindre beruset sjel som kanskje hadde smakt litt for mye på godsakene. Her var det sjangling i klasse 10, snøvle som får en 1 åring til å høres ut som verdensmester i det norske talespråk og en skyhøy promilleføring. Det skal sies at det var lite bråk, og det som hadde vært en slåsskamp kan vel strengt tatt ikke regnes som annet enn litt knuffing mellom noen pøbelfrø som egentlig ikke hadde lyst å gå og legge seg. Noe som vel ikke er så rart, med tanke på den der promilleføringen i byen. Et kriminelt innslag av typen sykkeltyveri og dop, av en av byens løsere fugler ble også festet til filmen, men selv det gikk meget pent og rolig for seg.

Jeg mistenker også at tilfellet av skade som ble filmet, var et resultat av promille. For det må jo nesten regnes som et kunststykke å ramle midt på gaten å slå en skulder ut av ledd. Men for all del, jeg føler virkelig med den stakkars jenten som måtte stappes inn i en taxi for å bli fraktet til legevakt, det kan ikke ha vært annet en helt forjævlig, om jeg har lov å blande inn litt nord-norsk i teksten. Jeg håper nesten at hun også hadde så høy promilleføring at hun ikke husket så mye av smertene dagen etter! Flaks at det finnes dyktige helsepersonell som hjelper til selv når de har fri, og som muligens også hadde tatt en liten knert under kveldens utflukt.

På all filming gjort i byen, kunne du tydelig se fulle folk vagge rundt som forvirrede pingviner i et ørkenlandskap, etter at de var sluppet ut av et romskip. Men det skal de ha, de fleste pingvinene var i usedvanlig godt humør, og til tross for diverse dult borti andre var det ingen som gikk av skaftet for den grunn. Vi er med andre ord ikke bare drikkfeldige, men også tålmodige! At det var god tilgang på alkoholholdige varer var vel ikke et sjokk, og sannelig fikk politiet tømt ute en god del av godsakene eller djevelskapen, alt ettersom øyet som ser.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ikke alle holder seg til små flasker!

Nå er det nord-norske folk viden kjent for å overdrive, og at vi kan finne på å fortelle en god historie er vel ikke unormalt. Så hvordan i alle dager skal vi få folk som ser programmet til å faktisk tro det er filmet på en lørdagsnatt? For ikke bare var det høylys dag ute, det var åpenbart varmt også tatt bekledningen i betraktning. Og alle vet jo strengt tatt, at Nord-Norge stort sett ikke er kjent for varme netter. Ikke dager heller for den saks skyld! (Om du ikke befinner deg inne på et soverom, for da kan de være veldig varme her oppe. Vi har jo tross alt rimelig mange «voksenlekebutikker» i byen så jeg tolker det som et tegn på aktiv sengehygge som varmer opp kalde kropper!) Og når solen i tillegg viser seg frem fra sin beste side, og lyser opp bylandskapet i et ganske romantisk skue, så er det vel ikke så rart at vi får rykte på oss for å være noen brautete fyllebøtter som fester til alle døgnets tider.

Facebook siden min finner du HER!

Til vår kjære hus gjest som skal låne leiligheten mens vi er borte. (Dårlig å planlegge, vi skulle gjerne vært her sammen med deg!) Jeg har skrevet ned husreglene, som du skal følge. Det får selvfølgelig konsekvenser om du ikke gjør det, og du vil neppe at jeg må ta frem voksenstemmen!

1. Det er ikke lov å leke med små biler på stuebordet! (Ikke andre leker heller, eller ting som ligner på leker.
2. Det er heller ikke lov å tegne på vegger, møbler og andre ting som ikke er tegne ark. Selv ikke når det frister så mye at du nesten må hoppe på gulvet.
3. Du har bare lov å spise ved kjøkkenbordet, og bare der. Om du absolutt må tøye strikken, kan du få lov å sitte med en skål potetgull foran TV-en.
4. Ikke under noen omstendigheter får du lov å tisse i dusjen, i vasken eller under sengen. Du skal bare tisse i toalettet! (Og under sengen er ikke et toalett!)
5. Det er ikke lov å gå med mine tøfler utendørs, selv ikke bare for å hente posten. De skal stå på sin plass helt til jeg kommer hjem igjen.
6. Du har ikke lov å ta med venner hjem etter klokken 1800, da nærmer det seg leggetid og du skal roe ned før du skal sove.
7. Det er overhode ikke lov å leke med garnet mitt, selv ikke om du finner et nøste under sofaen. (Om du gjør det, så er det verst for deg …)
8. Du får ikke lov å hoppe i sengen, og jeg vil oppdage det selv om jeg ikke ser det. Selv når du faller i sengen, regnes det som hopping.
9. Sjokoladepålegg skal kun brukes på lørdager, resten av uken skal du spise variert pålegg. Du får heller ikke lov til å smake med å stikke fingeren oppi krukken, og jeg vil oppdage det om du gjemmer den tomme emballasjen bak sofaen.
10. Ikke under noen omstendigheter får du lov til å snike i skapet ved siden av sengen vår, denne regelen er utelukket for å beskytte deg fra en ganske ubehagelig overraskelse. (Uten at jeg skal utdype det noe videre! Bare gjør som reglene sier, så skal det gå bra!) Om du skulle snike i skapet, kom ikke til meg og klag på mareritt etterpå!
11. Lekene skal ryddes opp før du legger deg, og det hjelper ikke å skyve dem under sofaen. Det er ikke å rydde!

Du kan få lov å tegne med kritt på ytterveggen, men INGEN andre steder!

Så håper jeg du vil få det fint hos oss, selv om vi dessverre er borte. Husk å vanne de tre blomstene våre og ta inn posten minst annen hver dag. Hver tredje til nøds. (Mistenker at det uansett ikke er noen som finner på å stjele regningene våre!) Husk å låse ytterdøren når du går inn, så ingen fremmede kommer å raner deg. Om du plages med å sette på vaskemaskinen er det bare å ringe, og ikke bli bekymret om det banker på døren. Ringeklokken er gått i stykker, og det er stadig noen som vil høre om eldstemann vil ut og leke! Det ligger plaster i medisinskapet i tilfelle du skader deg, og jeg har skrevet opp alle nød numrene på kjøleskapet i tilfelle du får behov for dem. Ja også har jeg avtalt at mamma stikker innom for å se om du klarer deg alene. (Jada, vet at du er eldre enn meg og bor alene til vanlig!)

Facebook siden min finner du HER! 

Da jeg kom hjem fra jobb i går slo det meg at det sto en boks silikonspray på kjøkkenbordet, og tankene gikk til slubberten som jeg deler hus med. Var dette en slags stille protest mot mitt puppeinnlegg, eller skulle han bare smøre opp låsene på campingvogna.

Jeg spurte han selvfølgelig ikke direkte, det ville jo være svært ukvinnelig av meg, og prøvde å hinte litt om at puppene ikke fylte ut bhen like bra som før, og at de kanskje var litt slappe. At de muligens trengte å løftes litt på og at samtlige bher jeg har prøvd i det siste har vært for store. Jeg fikk et «hmm…» til svar, og bestemte meg for å kaste av meg genseren i stuen. Dessverre er det ikke direkte unormalt at jeg vandrer rundt i undertøy hjemme, så han leet ikke på et øyelokk.

Så jeg satte meg med kjøkkenbordet og kremtet høyt, for å se om jeg fikk noen reaksjon. Det fikk jeg selvfølgelig, men ikke helt av den typen jeg prøvde å lirke frem. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde glemt allergimedisin igjen, og om jeg ikke snart var voksen nok til å huske dette selv. Og hvis ikke fikk jeg gå til innkjøp av en dosett slik at jeg kunne ha delvis kontroll over allergipillene jeg spiser hver kveld før leggetid. Eller, skal spise hver kveld før leggetid.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Han hadde tydeligvis ikke tenkt å avsløre hensikten med silikonsprayen, og jeg funderte på hvordan jeg skulle få svar på spørsmålet mitt. Samtidig som jeg bygget meg opp en ganske grufull tanke om at han skulle bytte meg ut med en yngre lekrere versjon med stramme pupper og kilovis med sparkel, enorme jenter på brystet og fantastisk hud uten en antydning til rynker eller kviser. Jeg kjente øynene utvide seg og jeg var ikke langt unna en eksplosjon av sinne. At han kunne være så frekk, tenk å skulle bytte meg ut!

Så kom eldstemann springende inn, og spør selvfølgelig hva det er som står på kjøkkenbordet.

«Silikonspray, jeg skal ordne låsene på vogna før vi drar på ferie!»

Jada, så mye for alt spetakkelet og det heftige dramaet jeg bygget opp.

Så nei, det ser fortsatt ut til at han er fornøyd med jentene, og at han ikke har tenkt å bytte meg ut.

Stilt til veggs av meg selv!

Jeg måtte selvfølgelig spørre hva han tenkte om puppene mine, og svaret var «Nei dem heng nu der, ka æ liksom skal synes om dem?! Dem er vel bra, fin nok.» Så en liten pause, før det kom «Æ e nu ikke et sånn puppemenneske!»

Innlegget om puppene mine kan leses HER!

Og facebook siden min finner du HER! 

Beklager, men jeg kan ikke finne en eneste positiv ting i at det snør, og ja jeg er dritsur og gir en god faen i at jeg bor på denne plassen. Jeg valgte faktisk ikke å bli født her, og det er ikke så fantastisk lett å flytte som alle skal ha det til. Det skal faktisk litt mer til en å pakke sekken og stikke ut døra. Ja jeg er fullstendig klar over at jeg bor i Nord-Norge, men det betyr aldeles ikke at vi fortjener å fryse halvveis i hjel når vi stikker hode ut ytterdøren.

Nei det er ikke normalt at det skal snø enorme mengder snø i juni og ja det er helt klart grunnlag for å sutre og klage. Spare solkrem sa du? Hvem bryr seg liksom om det, det er ikke akkurat som jeg har noe overdrevet forbruk uansett, for som mange påpeker så bor jeg i Tromsø og vi har vinter minst 9måneder i året. Og du kan også spare deg for frasen om å kle på seg etter været, for det hjelper fint lite. Det endrer ikke faktumet at vi er i juni og vi hadde noe som minnet om snøstorm midt på dagen.

Og hvorfor skal det ikke være lov å klage når været har bestemt seg for å slenge et iskaldt gufs over oss? Jeg bare spør, hvorfor?? Gi meg en virkelig god grunn, ikke en som de over.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Om du nå svarer at det blir ikke bedre selv om du klager, kan du ta deg en bolle! Nei det blir ikke bedre, men det blir faktisk ikke verre heller.

Og ikke bare blir jeg sur av snøen, jeg får også en unge som sover enda mindre og som får intense smerter på grunn av kulden, i en periode der han vanligvis skal få lov å ha det rimelig greit. Så er det kanskje galt at jeg klager for dette også?

Jeg synes ærlig talt det er på tide at regjerningen innfører gratis ferieuker til oss stakkars humørsyke og frostskada nordlendinger så vi får dra sørover å tine opp. Vi kan godt dra bort på skift så ikke landsdelen tømmes for folk, og de som er så jævla positive og sier at det ikke er noe å klage for kan også godt få være igjen. Men alle vi andre, som vipper på stupet og trenger trøst bør settes på første fly til den plassen det meldes varmest i landet.

Og for å spare samtlige som ønsker å kommentere at jeg er en sutrekjæring for tiden deres, jeg er fullstendig klar over det og du trenger ikke påpeke det. Det bryr meg fint lite hvor fantastisk fint du takler snø i juni, for det gjør ikke jeg.

Jeg blir en humørsyk vanskelig kvinne som bør holdes langt unna offentligheten og en som gjerne skriver noen deprimerende og ufine ord på bloggen.

Et vagt minne om hvordan sommeren kan være!

PS. Det hjelper ikke at solen skinner nå, for det endrer ikke faktumet at jeg har brukt en hel sommerdag på vinter.  Hurra for juni liksom?!

Facebook siden min finner du HER!