10 dager til husfreden forsvinner!

Ja, da er det nøyaktig ti dager til husfreden brytes og leiligheten blir omgjort til en sone for brølende apekatter som spretter opp og ned i sofaen, hyler og roper og går tilbake til stadiet vi var på for millioner av år siden!

Det er med gru jeg tenker tilbake på sist runde galskap, og jeg kan minnes en rekke ubehagelige opplevelser der jeg satt å ante fred og ingen fare, for plutselig bli overasket av en mann som hoppet opp av sofaen og ropte ut noen merkelige besvergelser med et utrykk i ansiktet som garantert hører forhistoriske tider til.

Jeg vil igjen bli sittende som et nervøst nervevrak i sofaen, livredd for å bli deiset til i iveren til en engasjert mann som prøver å styre ca 22 menn som springer tulling etter en ball, for så å sparke den fra seg igjen! Her snakker vi ikke om rolige håndbevegelser, men brå og særdeles ukontrollerte handlinger som kan få de fleste innlagt på lukket avdeling, hadde det ikke vært for at en stor del av dem som allerede jobber der er i samme situasjon. De er fanget av fotballgalskapen og vil ikke slippe fri før lykkens dag 13 juli.

Og hadde det bare vært mannen i huset som gikk tilbake i utviklingsstadiet og ble et brølende vesen, da skulle jeg klart å leve med det. Men neida, nå er begge ungene smittet, og de forlanger å få sitte oppe midt på natten for å se kamp! De mener det er en menneskerettighet, og like nødvendig som mat og vann!

Så her står jeg, alene, uten håp om å få tilgang til tven på mange, mange, mange uker. Livet vårt vil bli planlagt etter en gjeng mannfolk som springer rundt i tull. Og gud nåde meg om jeg bare nærmer meg fjernkontrollen, for da vil jeg garantert bli spist levende og restene kastet ut av vinduet.

Så nei, jeg gleder meg ikke til fotball VM. Og jeg vurderer på det sterkeste å grave meg ned og gå i dvale! For jeg tror ærlig talt ikke de vil merke om jeg er borte uansett!

PS. Til alle som ikke har fått det med seg, vil galskapen vare fra 12 juni til 13 juli!

Facebook siden min finner du HER! 

Lik om du er i samme situasjon som meg 😉

Kjære sjekker, jeg er opptatt!

Mulig jeg ikke tydelig nok, om jeg skal dømme etter noen av meldingene jeg får. Så for å fjerne all tvil kommer nå et ufattelig klissete skriveri om hvor lykkelig jeg er med min bedre halvdel. (Det var ikke ironi, nå var jeg bokstavelig.)

Jeg og min kjære møttes for mange år siden, litt usikker på nøyaktig hvor mange. Men jeg er ikke av typen som husker merkedager eller bursdager for den saks skyld. (Minus min egen, den glemmer jeg ikke og jeg teller gjerne ned en måned før!)

Han startet vårt vennskap med å kjøre ifra meg, og jeg med å synes han var en dust.

Vi er et typisk ekkelt par som stort sett aldri diskuterer, å når vi gjør det så handler det gjerne om dusjhode i dusjen eller sjokoladen jeg har gjemt i skapet. Eller at jeg glemmer å lukke badedøren, som jeg alltid gjør. Vi er ganske så samstemte og utfyller hverandre. (Uten at jeg bør utdype det så mye, ser at en del av mine omgangsvenner vil le og himle med øynene over den kommentaren!) Vi lever i en ganske harmonisk verden, minus monsteruken der jeg ikke er harmonisk i nærheten av noen som helst. Da er jeg ganske umulig, og det beste er at alle rundt meg går stille i dørene, og at jeg ikke leser avisene. Og selv når vi sover  lite, så er vi like glade i hverandre. Merkelig nok, for jeg leser stadig at forhold som våre ikke eksisterer og at alle foreldre i denne situasjon vil gå hverandre på nervene. Men nå er vi heldigvis ikke de som følger strømmen.

Sjalusi er det også dårlig med, og jeg får meg liksom ikke til å hverken bli fornærmet eller sur om han kommenterer andre jenter, eller menn for den saks skyld. Det kan alltid være greit å se på mennesker som andre synes er vakre, for kanskje jeg kan se det samme. Og når vi er på byen og han blir sjekket opp, stiller jeg meg gjerne et lite stykke unna å storkoser meg med situasjon. For han blir som regel veldig beklemt og det er liksom ikke så lett å avvise noen uansett kjønn. Og ikke er han spesielt sjalu når det kommer til div meldinger jeg har fått opp gjennom årene som jeg gladelig skryter av. Hvem vil vel ikke skryte av dårlige sjekkereplikker om hvor lekker jeg er? Og selv om jeg blir sjekket opp på fergeleie når vi er på vei hjem fra en romantisk feire, så sitter han bare i bilen og ler, mens jeg fortvilet prøver å unnslippe den stakkars ungpøbelen som kjører volvo240 og digger wow. (Mistenker at det kan være noe datagreier…)

Vi sier stort sett en gang i timen at vi elsker hverandre, og mener det. Og det hender ofte at du ser oss ta på hverandre. (Greit, nå er det en del som igjen ler høyt, og sikkert vil beskylde meg for skjult budskap. Men lar det passere, jeg er og blir verdens mest uskyldige person.) At vi ofte holder i hendene på butikken er heller ikke unormalt, og selv om mange tror det er fordi jeg lett kan gå meg bort, så er vi altså romantiske. Vi liker hverandres nærhet og kjeder oss ofte når den andre er borte. Og når vi til en forandring skal ta oss en fest, ja da gjør vi det ilag. Ikke fordi vi må, men fordi vi ønsker og litt fordi jeg tvinger han. Og vi kan gjerne føre en samtale om mer en morgendagens middag eller gårsdagens klesvask.

Så selv om flere har prøvd å sjarmere meg til lugubre samtaler i nattens mulm og mørke, så er jeg altså ikke interessert. Jeg har en aldeles sjarmerende mann som passer helt perfekt for meg. Tålmodig, irriterende, kjærlig og verdens beste venn. Så det er ingen vits å kaste bort tid på meldinger som fyller egoet mitt om hvor fantastisk sexy jeg er med poser under øynene eller hvor herlige pupper jeg har som du aldri har sett. Beklager, men du må nok finne noen andre, for jeg er opptatt!

Facebooksiden min finner du HER! 

Bilder fra facebook.

Siden jeg ikke er hyggelig å ha med å gjøre i dag heller, skal jeg skrive så lite som mulig og heller legge ut noen bilder jeg har funnet på facebook.  

 

 

En situasjon vi helt klart kan kjenne oss igjen i! 

 

Et bilde sier mer en tusen ord, ingen tvil om at dette bilde kunne vært oss. 

 

Grunnen til at jeg bare legger ut bilder i dag! 

 

Et kjent problem på jobben! Hvor mange ganger har jeg ikke trippet rundt skriveren med et øye på klokken, klar for å kaste meg ut døren. 

 

Linda, det her kunne vært oss en lørdagskveld! 

 

Tenk hvor forundret du ville blitt om du oppdaget de der under en fisketur! 


 

Kjenner panikken tar meg!

 

Følte meg plutselig veldig skyldig, i alle fall når jeg tenker tilbake på tennårene! 

 

“Jævla morgenfuggel!”


 

Hæ? Er det ikke slik man trener liksom? 

 

Kjenner pulsen stiger bare av å se på bildet! 

 

Mistenker at det ikke egentlig er sjokoladepålegg som er problemet..

 

 

Advarsel til alle som ønsker å jobbe i helsevesenet!

Om du trodde jeg skulle komme med noen nøye utvalgte ord om hvor jævlig det er å jobbe innen helsesektoren er dette feil innlegg for deg, i dag skal jeg skrive om hvor miljøskadet du blir av arbeidet. Spesielt om du jobber på “gulvet”. 

1. Frukt.

Om du elsker frukt og ønsker at ditt forhold til denne matsorten skal forbli uforstyret må du for all del ikke gå inn i jobben som helsearbeider! For med det samme du setter dine ben innenfor døren vil du lære at avføring måles i frukt. “I dag kom det et eple ut!” “På tide å sette inn tiltak, kom bare noe druer ut!”

2. Avføring.

Om du ønsker å konsentrere dine tanker om avføring når du sitter på toalettet, og ikke ellers vil du fort få problemer. Etter noen runder innom rumpevask bryr du deg ikke så alt for mye om hva andre gjør når du velger å snakke om avføring, det blir rett og slett like normalt som været. Nå kan dette føre til litt småkjedelige situasjoner under søndagsmiddagen med familien. Ta denne for eksempel, som mamma syntes var direkte ubehagelig og jeg ganske festlig. ?En gang jeg jobbet på sykehuset fikk vi en telefon fra naboavdelingen, de kunne fortelle at det lå et eller annet i vinduskarmen vår, i niende etg. De var litt bekymret for at noen av våre pasienter hadde mistet ut noe, eller at det lå en død fugl der å råtnet. Dette måtte vi selvfølgelig sjekke, og i vinduskarmen lå det et enormt eple og ventet på oss. (Les punkt.1) Nå er det ikke dirkete lett å få noe ut vinduene, og hvordan en skrøpelig eldre person hadde klart å klatre opp i vinduskarmen og dytte ut en bæsj uten at noen oppdaget det er ganske vanskelig å forstå. Rommet var tomt når det ble oppdaget, og siden klumpen var større en småfuglene måtte den altså stamme fra noen på innsiden. Meget komisk å se for seg en småfugl legge en ordentlig kabel!? (Om du ler litt nå er du helt klart i faresonen for å gå i fellen, du er på god vei å bli miljøskadet!) 

3. Telefonbruk. 

Du vil aldri kunne ta telefon på en normal måte igjen, og en automatisk telefonsvarer vil feste seg i hode ditt for bestandig. På de fleste plasser jeg har jobbet har det vært en telefon som ringte, og på alle plassene har samtalen startet slik: ?Hei, du snakker med Yvonne på barneboligen, eller sykehuset, eller avdelingen.? Dette glemmer jeg ikke av når jeg kommer hjem. Så det hender ganske ofte at jeg får høre ?Så bra at du husker hva du heter og hvor du jobber, men det holder at du svarer hei når jeg ringer til din personlige telefon!? Minnes også en gang mamma kunne fortelle meg at hun viste hva jeg het siden det var hun som gav meg navnet mitt.  

4. Dokumentering.

Om du skulle jobbe på en avdeling der det deles ut medisin, vil du oppdage at det er ganske strenge regler for dette, blant annet signering. Alt skal signeres for, og etter hvert blir det en innarbeidet vane. For eksempel ba jeg min bedre halvdel signere for at medisin var gitt her om kvelden, han så på meg som noe som hadde ramlet ned fra månen. Jeg har også store problemer når jeg skal skrive beskjeder til skole eller barnehage. Og når jeg skal gi beskjed om sykdom får jeg ofte lyst til å skrive noe slikt. ?Bruker hadde 38,9 i temp u.arm klokken 0630. Tydelig smertepåvirket, hoste med gult slim. Holdes hjemme i dag.? Samme problemet blir når jeg skal ha barnevakt, og da hender det at jeg ramler ut med dette ?Avføring x2 str plomme, spist 2skiver brød, drukket 300ml melk. Lekt med biler, samt lego.? 

5. Nakenhet.

Om du er av den typen som liker å under deg over hvordan andre ser ut under klærne sine bør du helt klart styre unna plasser som eldrehjem. Her vil du få et ganske realistisk bilde av hva en normal kropp er. For etter noen runder med kroppsvask, vil du stort sett se for deg hengepupper og løshud. Du vil også bli litt rundere i kantene når det kommer til om det er greit å være naken eller ikke. Vær spesielt obs på dette om du bor i samme hjem som tenåringer, som gjerne drar med seg venner hjem. De vil mest sannsynlig dø av skam om du vadrer rundt i undertøy en mandag formiddag. (Men om du har bikini på burde det gå greit, men undertøy er helt klart ?fyfy?!) 

6. Fysisk berøring. 

En ting vi som jobber med mennesker ofte gjør er å ta på andre, stryke dem på armen eller over håret. Dette kan ta seg ganske dårlig ut om du gjøre det på en uheldig forbipaserende som du spør om tiden fra, eller ber om en vei beskrivelse. Så selv om du stryker barnet du jobber med over håret, betyr det altså ikke at det er lov å gjøre det samme om du hilser på politiet en lørdagskveld på byen. 

Nå kunne jeg sikkert skrevet en hel del mer en dette, men siden alle mine år som omsorgsarbeider har satt sine spor så jeg ser ikke helt hva som er miljøskade og hva som faktisk er mine litt unormale personlige trekk. 

 
(Et eple, av den spiselige typen!)

Men om du synes at det jeg har skrevet over er skrekkelig lesing bør du helt klart holde deg unna omsorgsyrket, hvis ikke er det grønt lys og du kan med glede gå inn i en fantastisk verden med mange unike mennesker, for miljøskadene vil ikke plage deg. Det er alle andre som blir småflaue over din oppførsel?

#bloggtips #helse #sykdom #omsorgsarbeider #sykepleier #miljøarbeider #fagarbeider #miljøterapaut #avføring #humor #miljøskade

Ferieslutt, barnehage og flaue samtaler.

Det er alltid like spennende hva barna velger å fortelle om når de ankommer barnehagen etter en ferie med foreldrene. Og siden jeg liker å være forbered på litt flaue samtaler, så har nå funnet ut hva minstemann i familien kan finne på å si. 

 

«Mamma viste rumpen på butikken!» 

Jeg ser for meg at de som jobber i barnehagen automatisk vil tenke at her er det noe muffins, hvordan mor er det vel som blotter seg på butikken? Det som egentlig hendte var at minstemann brukte meg som klatrestativ, når jeg hadde på meg en bukse uten barnesikring…

 

«Bestefar drikker BARE øl, hele tiden!» 

Joda, bestefar drikker øl, men lagt fra hele tiden. Men ordet øl er tydeligvis veldig morsomt, så da er både kaffe, melk og brus omdøpt til det. 

 

«Jeg har drukket masse øl i ferien» 

Å heregud, jeg håper virkelig at han ikke sier dette. Vi gir ikke barna våre øl, og vi drikker det heller ikke selv i nærheten av dem. Så jeg vet ærlig talt ikke hvor han lært seg dette!

 

«Mamma slår pappa!»

Joda, det er sant som han sier, men jeg håper at han tar med det om at jeg klappet han på ryggen for å redde han fra en blodtørstig mygg. Jeg er altså ikke en mannemishandler. 

 

«Vi kjørte like fort som en racerbil på ferie, kjempekjempefort» 

Ja og nei, vi kjørte like fort som en, men den lå altså etter fartsgrensen på en vei med 2 felt. Så for minstemann betyr det at vi kjørte like fort som den, og alle vet jo at racerbiler aldri kjører sakte. 

 

« Vi var bare på butikker hele ferien!» 

Nåja, vi var innom mange butikker, men hadde godt tid til andre ting også. Men ifølge begge mine sønner er en butikk litt for mye. (Og det ble kanskje litt mange skobutikker, det må jeg innrømme!)

 

« Helvetes mannskit!»

Dette er noen veldig populære ord, som kanskje ikke egner seg for en barnemunn, eller noen andre for den saks skyld. Men nå har det seg slik at pappaen var litt uheldig i et sekund av ubetenksomhet, da han slo seg. Men andre ord er det ikke jeg som må ta skylden for dette, denne gangen. 

 

« Jeg var flink å vaske tisseluren og ballan!» 

Ser hvor tvilsomt dette høres ut, og må bare minne på at vi har en sønn til. Som har lært lillebroren hva de ulike kroppsdelene heter, både hode, armer, mage, bein osv, men minstemann velger altså å huske på tisseluren og ballene. (Som han så pent kaller dem, flaks han ikke har lært noen andre ord for dem enda!) Så når han vasker seg vil han selvfølgelig nevne alle kroppsdelene, en god øvelse med tanke på språkstrening.

 

«Det går å spise kyllingrumpehull!»

Neineinei, jeg skal aldri glemme å gjemme FHM eller andre blader som ikke passer seg for barn igjen. Spesielt ikke når storebror er hjemme og skal være flink å lese til lillebroren! Og jeg håper inderlig at han ikke husker noen av de andre tingene i bladet.

 

«Mamma så på en naken dame som viste tishønsen sin på TV»

Denne kan også virke litt mistenkelig, med det har seg altså slik at jeg så på en program om fødseler, selv om det ikke høres slik ut. Satser på at han husker å si at det kom en baby ut av damen. (Håper at DET er en ting som er greit for en treåring å vite, han virket i alle fall ikke ille berørt av denne opplevelsen…)

 

Så får jeg bare håpe han heller velger å snakke om når vi var på stranden, på tivoli eller når vi spiste is. Men kjenner jeg min sønn rett vil han ikke gjøre det…

 

(PS. Jeg lover å skrive en oppdatering etterhvert som jeg må ta disse samtalene med de ansatte i barnehagen!)

 


 

“Mamma sover bare ute!”

Bilde fra dagens forsøk på å sole meg, og også grunnen til at kroppen min ikke har fått særlig med brunfarge etter mye sol i sommer! Treåringen syntes jeg skulle ha teppe på når jeg skulle sove, for når man ligger med øynene igjen sover man!

Hvordan få en velykket 17mai.

Hvordan få en velykket 17mai. 

 

Vår største frykt er at noe skal komme i veien for den fanastiske feiringen vi gjør hver 17mai. Dette er en stor dag for det norske folk, og vi ser jo helst at vi er klare og i form til å delta! Men svært mange blir rammet av sykdom, uvær og andre ubehageligheter. Så før neste års feiring er det noen små ting du kan gjøre for at dagen skal bli perfekt. 

 

Hvordan unngå sykdom. To uker før den store dagen skal du isolere deg inne, og all kontakt med andre må foregå over telefon eller nett. (Pass opp for datavirus, de kan også være svært ubehagelige!) Om du har barn må samme prosedyren følges med dem, og pass gjerne på at de er på hvert sitt rom, sån i tilfelle de allerede er smitte av noen lumske bakterier eller virus. (Husk å handle inn forsyninger så dere ikke blir uten mat, det kan også føre til sykdom. ) Det er svært viktig å unngå plasser som skole/barnehage og legekontor i disse periodene, der finner du mest smitte. 

 

Flekker på penklærne. Det sier seg selv at det er lurt å sjekke klærne før de skal brukes,  og lag deg gjerne en alarm som minner deg på at du skal gjøre dette minst tre dager før den store dagen. Da vil du ha tid til å vaske/stryke eller kjøpe nye. Eller så kan du jo ha flere alternativer som du henger opp inne i en lukket pose som er vanntett. (Men dette passer best for dem som har mye plass og mye penger. De fleste har vel bare råd til en bunad…)

 

Dårlig hårdag. Denne kan virkelig gjøre dagen sur, og mitt beste råd er å enten klippe bort alt håret eller kjøpe en lue som står i stil til penklærne. (Stor fordel for oss som bor i nord som ofte har det svært kaldt, vi kan bruke lue uten at noen ser rart på oss.)

 

Mas fra oppspilte barn. Ta ut masse småpenger, disse gir du ut gjennom hele dagen slik at de aldri blir fri, så hver gang du ser at de er på tur å mase stikker du til dem en 10kroning. (Desverre kan dette bli veldig dyrt, så alternativet er øreplugger til deg selv!Men det er litt upraktisk med tanke på at du ikke hører andre heller.) 

 

Været. Det er fint lite vi kan gjøre med været, men det du kan gjøre er å kjøpe inn solkrem, paraply, vinterkåpe, støvler, vinterdress og en tynn sommerkjole. Da burde du være forberedt på det meste! Om det er mye vind vil jeg anbefale bukse for alle som planlegger sommerkjoler…det ville være usedvanlig flaut å vise trusen til alle rundt deg, når vinden tar ekstra tak for å gjøre dagen din dårlig.

 

For alle oss som ikke liker styret og folkemengden og mest feirer for å glede ungene. Ta ut 300kr til hver unge, og si at om dere kan dra bort denne dagen kan de få dette i betaling. (Dra gjerne ut av byen til en plass det er lite folk!) Jeg kan garantere at denne summen er svært fristende og de at de føler at de gjør tidenes beste kupp. (Og det beste av alt, du tjener på det, for iløpet av en slik dag bruker du som regel mye mer på hver unge en det du bestikker dem med som en engangssum.) 

 

 

Så uansett hvordan du velger å feire, kan dagen bli svært god! Lykke til! 

 

Hvordan se bra ut naken!?

 

Det sier seg egentlig selv hva du må gjøre, men for den glemske delen av befolkningen velger jeg å skrive det ned. (Meg inkl.) 

 

 Det første du må gjøre er å kle av deg alle klærne, om du har dem på deg er du ikke naken, og kan heller ikke se bra ut naken. 

 

Husk å ta bort lo fra navel, tær og andre kroppsdeler der det samler seg, ellers vil du se ekkel ut naken. (Spesielt om du har navelæsj!) 

 

Så må du ta deg en dusj, ellers vil alle fluene stjele oppmerksomheten ifra deg. (Og de fleste av oss vil vel se bra ut naken for å få oppmerksomhet.)

 

Det er en fordel å ha lyset på, for det er et fåtall som faktisk kan se i mørke, og jeg regner med at det er oppmerksomhet fra mennesker du vil ha. Ikke ulv, katt eller andre dyr. 

 

(Du kan evt sjekke om den som skal se deg har mørkekamera, men de fleste går vel ikke rundt med dette og ikke er det så lurt å bli filmet naken heller. Du vil ikke risikere at filmen får mer oppmerksomhet en deg.) 

 

Du kan godt ha litt hårvekst, men husk at om du er dekket av en jungel må du tynne ut skogen. (Ellers får vi samme problemet som med klærne.) 

 

Så er det bare å vandre rundt, for uansett hva du selv synes om kroppen din vil det alltid være noen som synes den ser bra ut! Lik og del innlegget så flest mulig vil huske dette, nå som vi står foran en ny sommersesong!

 

(Men for all del, husk å fjerne navleloet, da vil alltid noen sikle når de ser deg!)

 

(Bildene er funnet på google.)

“Jeg husker ikke”

Om du selv har barn vet du hva jeg snakker om og føler det kanskje en smule igjen, om det er en av de som enda ikke har kommet så langt vil jeg anbefale deg å huske dette. For det kan være kjekt å ha med seg den dagen du skal passe på et barn. 

 

Barn er født med selektiv hukommelse, de husker bare nøyaktig det som passer dem, og ingen ting annet. Det er derfor det alltid mangler votter, sokker, bukser, uteklær, blyanter, matbokser og viktige papirer etter en dag på skolen. Om noen har gjort noe galt hjemme, har de også glemt hvem det er. I noen tilfeller prøver de gjerne å huske, og du får som svar at det var julenissen eller «monster» under senga. Som da jeg oppdaget at noen hadde dekorert veggen og kjøkkenbordet med tusj. (Begge var skyldige, men selvfølgelig husket de det ikke. ) 

 

En annen ting de alltid glemmer er husreglene, for hvem i alle dager kan huske at det bare er på lørdager vi spsier sjokolade? Og det er heller ikke så lett å huske at vi går inne og ikke springer, pluss at ropestemmen hørere til ute. Når vi minner dem på dette, får vi alltid til svar at det hadde de glemt. 

 

De husker heller ikke å vaske fingrene når de har vært på do. Og dette til tross for at vi har passet på at de gjorde dette daglig fra den første gangen de satt på potte/do. Ikke engang trusselbilder som viser søte små bakterier som kryper på fingeren etter et dobesøk hjelper på husken. 

 

Leksene er også veldig vanskelig å få med seg, og om lærerne er så lure at de gir huskelekse kan det være sikker på at 90prosent av klassen har glemt hva det var før de gikk ut av klasserommet. Og uansett hvor mye jeg lokker og lurere, så husker han aldri hva leksene var. 

 

Men så kommer vi til de tingene de alltid husker. Som da jeg med et uhell en kaotisk og slitsom morgen sa til minstemann at han skulle få sjokolade etter middag, om han tok på seg alle klærne uten å krangle og at han hadde på de skoene jeg bestemte. (Joggesko er sjeldent lurt midt på vinteren…) DA husket han veldig godt hva jeg hadde sagt, og etter middag måtte jeg finne frem den siste rest av sjokoladen min. De husker også om du kommer med utsagn som « Når du blir fire år kan du få lov til…» OG på nøyaktig fireårsdagen står du der, rød i kinnene og må innse at du har lovet minstemann at han skal få barbere seg selv…De husker også hvis du lover dem premie, gaver eller andre ting de liker godt, og slikt glemmer de aldri. 

 

Og unger er smarte, så de spør deg gjerne om ting når du er litt opptatt med andre ting, som facebook eller nettavisen eller en tvserie du ikke har sett på lenge. Så legger de inn et spørsmål i en ganske uskyldig setning, og du svarer «hmmm, jaaaaa….» Ungen springer bort veldig fornøyd, og nøyaktig en uke etterpå lurer de på om du husket å kjøpe dem det nye spillet som hadde lanseringsdato denne dagen. Når du ganske forundret sier «hæææ?» Kan de fortelle med nøyaktige tidspunkt, når du lovet hva. 

 


Dagens ungdom!

Når du kommer inn på et venterom, forventer du at det skal være mulig og sitte å vente. Og som regeler er det godt med sitteplasser, alt ettersom hvordan type venterom du er på.  Ventestolens kvalitet avhenger også av hva formålet med ventingen er, og hvordan type tjeneste du skal ha. 

 

På venterommet til den kommunale legevakten finner du rader av benker, som gir en svært ubehagelig tresmak i baken. Og du må også beregne å sitte svært tett inntil vilt fremmede og syke mennesker. (Ikke spesielt fristende med tanke på hva som kan feile dem og hvor smittsomt det kan være!) Men det kommer litt an på hvor mange som trenger legehjelp der og da. Grunnen til at stolene er så ubehagelige er fordi de ønsker å skremme  bort alle som ikke er livstruende syk. Derfor passer de også på at det skal være ekstra lang ventetid, gjerne noen timer. (Som regel har de nesten dødsyke blitt lei innen den tid, og tatt veien hjem.) 

 

Kommer du inn på din private tannklinikk er det behagelige og separate stoler, slik at du ikke trenger sitte klistret inntil fremmede mennesker som rister av nervøsitet. (Tannlegen håper at så lenge vi sitter i hver vår stol, smitter ikke nervøsiteten like mye og vi er relativt rolige når vi skal behandles. Og det sier seg selv at du gjerne blir litt ekstra stresset når du skal være kroppsnær med en fremmed…) Det er også mange stoler, og gjerne flere en de som jobber der. Med andre ord trenger du ikke være redd for å bli stående de 2-5min du må vente på tur. 

 

På offentlige kontorer som NAV og skatteetaten er det også godt med stoler, og her kan du gjerne velge mellom intime benker og separate stoler. Såfremst det ikke er alt for mange som venter på tur. Sittekvaliteten varier ganske mye, og jeg må ærlig talt si at jeg tror det er en tilfeldighet hvilken stoler som havner der. 

 

Når du kommer inn til manuellterapi/fysioterapi er det gjerne satt opp like mange stoler som det er behandlere, og de er også separate. Dette er noe som kan skape store utfordringer, for det har seg slik at på disse plassene samler «veskedamene» seg, de som trenger en stol til seg selv og en til vesken sin. (Uansett størrelse og fasong.) Vanligvis ville jo de fleste av oss flytte bagasjen, slik at den nyankommene kan sette seg på stolen. Men ikke disse damene, de eier nemlig begge stolene og har ingen plan om å ta hensyn til den tilsynelatende «friske» ungjenten som kommer inn. Som regeler har jeg opplevd at de som havner i denne gruppen mennesker er litt eldre damer, som gjerne lukter surt og har et skulende blikk over ukebladet de nettopp har revet ut et ark fra.Damene er ofte lett på bena, og har som regel ingen problmer med å verken stå eller gå, og uansett hvor mye andre trenger stolene mer en dem, deler de ikke. De utstråler fiendlighet, og gjør at alle i rommet får det ubehagelig. Og gjerne er de først å rope ut «Dagens ungdom, håpløse og med dårlig oppdragelse, fy og fy!» og jeg må for all del ikke glemme det lille snøftet de kommer med når de ser noe de er misfornøyd med.

 

Ironisk, ettersom det er disse som er alle de overnevnte tingene. Jeg har aldri opplevd en såkalt ungdom som okkuperte en ekstra stol på denne måten, og som regel er de alltid så høflige at de reiser seg om det skulle komme noen som trenger stolen mer en dem. De smiler og stjeler i alle fall ikke ark fra ukebladene som er ment å brukes av alle som besøker venterommet. 

 

Når du opplever dette har du noen få alternativer til hva du kan gjøre, og det avhenger litt av hvor irritert du blir. Den første muligheten er å sette deg på fangert til damen, eller på vesken. (Men vær obs på at den kan inneholde strikkepinner, noe som er svært smertefult å få opp i rumpen.) Den andre muligheten er å spørre høflig om hun kan flytte vesken, men i de fleste tilfellene må du nesten regne med at hun ignorere deg og later som at hun har dårlig hørsel. Den siste muligheten er å stå å vente, uansett hvor vondt det gjør i kroppen din. Så får du heller krysse fingrene for at terapauten er fort ferdig og at du slipper bort i fra udyret som sitter der og forurenser resten av rommet. 


Jævla legokloss!

Noen dager hadde det vært best å holde sengen, ikke for min egen del men for alle andre som er nødt til å sosialisere seg med meg. For etter en natt med to unger som har funnet ut at de skal være våkene, er jeg trøtt og grinete. Vanligvis er det bare minstemann som våkner og krever mammas oppmerksomhet, noe jeg er ganske vant til etter tre år. Men når storebroren også finner ut at han skal våkne, utenom tidspunktene til broren blir det mer krevende. Så etter fire-fem runder med jeg må på do, jeg er tørst, jeg er redd, jeg får ikke sove osv mistet jeg mote, men siden jeg ikke hadde muligheten til å krype under sengen å gjemme meg, holdt jeg ut. Å med det samme storebror sovnet, så fant minstemann ut at han skulle våkne, og vi hadde det gående igjen. Så til sammen har jeg vel kanskje sovet fire timer, noe som danner et dårlig grunnlag for resten av dagen. 

Og du vet at det blir en dårlig dag med det samme du åpner øynene, og det hele forsterkes når du går ut av sengen og trår på en legokloss. (Som egentlig er strengt forbudt å drasse inn på mamma og pappas soverom…) Jeg hinker ut av soverommet og lirer av meg noen gloser som overhode ikke passer for en småbarnsmamma. Det jævla lille torturinstrumente skulle vært ulovlig, for jeg kan ikke tenke meg til noe som er værre. (Velger å ignorere tanken om at avbrutt søvn er en godt kjent måte å torturere folk på..)

Når jeg endelig når badedøren oppdager jeg at den er åpen, noe som betyr iskaldt bad. Og jeg kjenner frustrasjon vokse innerst inne i magen, for nå blir i alle fall dagen et mareritt. Jeg har fortsatt ikke fått opp øynene såpas mye at jeg oppdager vannet på doringen, så jeg slenger meg ned og aner fred og ingen fare. Jeg kjenner det våte, og tenker automatisk at en av guttene har vært uheldige. (Jeg sjekket etterpå, det var vann etter en aldri så liten “vannlekasje” fra vasken. Minstemann har funnet ut at han skulle stelle seg selv, og har lekt med vaskeklut og vann…du kan tenke deg til skadeomfanget om du har vært i nærheten av en aktiv treåring som skal gjøre alt selv!) 

Så etter et kaldt og vått dobesøk finner jeg frem dagens antrekk, og for å si det sån jeg havner ikke i et moteblad med det første. Jeg river ut den føste treningsbuksen jeg ser fra skapet, pluss skjorten som ligger øverst. Så får det bare være at fargene ikke stemmer. Ikke verdens fineste klær vil klare å forbedre humøret mitt. 

Jeg tasser ut i stuen, og oppdager at nå er regnet kommet. Og selvfølgelig har jeg mange ting jeg må gjøre på dagen i dag, noe som mest sannynlig betyr at jeg vil trø meg våt i løpet av dagen. For støvler blir for kaldt, og de andre skoene synes det er helt greit å slippe inn vann. Og jeg skal ikke bynne på katastrofen som venter meg når guttene skal hentes, for desverre lages ikke uteklærne for at de skal tåle ekte nord-norsk vinter. Så i kveld vil bade være fylt av våte, stinkende uteklær. 

Etter de vanlige diskusjonene om matpakker, påkledning og div andre verdensproblemer er guttene klare. Og jeg sender dem med pappaen, så får han levere i dag. Ikke snakk om at jeg vil møte på noen andre en de i familien de neste timene, så ondskapsfull er jeg ikke. Jeg skal synke ned i sofaen og småsove litt før jeg må gjøre meg klar til møte litt senere, med en boks cola og macen i fanget.