Ånei, mer snø!

I dag regner det ute, ifølge været som var meldt i går. Men jeg selv tror det heter snø og vind! Så legger ut et bilde av synet som møtte oss når vi skulle ut døren i dag…

Så da var det bare å lete etter spaden, og hive unna. Noe som kan være svært vanskelig ti min etter at vi er våknet. For av alle ting forsov vi oss, noe jeg trodde var teknisk umulig med to barn i huset. Så om du har barn selv kan du tenke deg kaoset. Klær som flyger alle veier, matpakker som skal smøres og unger som springer i alle retninger. Rett og slett hverdagsgøy!? (Jeg prøver i det minste å være positiv!)

Som du ser har vinden laget ekstrajobb til meg, vanligvis kommer det aldri snø inn mot ytterdøren. Så når vi åpnet den ramlet det snø inn, noe jeg er svært misfornøyd med. Måtte våren komme, fort!

Hva betyr egentlig sol, jeg er forvirret!

Nå er jeg helt sikker på at noen har hatt det veldig morsomt når de lærte meg hva de ulike værtypene heter, eller så snakker metrologer et annet språk en oss. 

Til i dag var det meldt sol. Så solbrillene var lagt frem på nattbordet og jeg var klar for å ha den tynne ullhuen på meg, og bare den tykke vinterjakken på vei ut for å hente posten. Og med godt mot og en drøm om å få litt d-vitamintilskud, som jeg for tiden er serdeles underernært på åpnet jeg ytterdøren. Og hva møter meg? (Jeg er litt usikker hva jeg skal skrive her, for jeg er veldig forvirret med tanke på hva typen vær egentlig heter…) Jeg tror det er snø og vind som møter meg, i alle fall ramler det mye hvit ned fra himmeln, og det fyker rundt. Jeg snur, går inn å kler på meg den tykke luen, en ekstra jakke og vinterbuksen. Har ingen planer om å bli funnet livløs på vei til postkassen. “Kvinne funnet livløs ved postkasse, hun hadde solbriller på!”. Jeg tasser ut og prøver å se opp mot himmelen, ingen stor gul kule der, bare masse hvite støvkorn som treffer meg i øyet. 

Vel inne igjen setter jeg meg ned for å lese nettavisene, og oppdager en artikkel om været. Og der meldes det om store mengder nedbør, også kaldt regn på metrologenes talemåte. Det betyr med andre ord at vi får det ekstremt glatt, slafsete og vått de neste dagene. Og verst av alt, den snøen vi ikke har ryddet av tak, boder og veranda må bort, helst før regnet setter inn. Vekten vil garantert bli det dobbelte med disse små vanndråpene som ramler fra himmelen, og jeg vil helst sitte med taket over hode, ikke på hode. Men jeg er litt usikker, for hva om det ikke blir regn? Kan jeg da utsette den dumme snøryddingen til i morgen, for jeg har overhode ikke lyst til å krype opp på taket i dag. (Og garantert ikke i morgen heller…) 

Og igjen spør jeg, hvem i helvete er det som sitter å bestemmer at vi må ha så jævlig dårlig vær? Kan vi ikke til en forandring slippe unna? Faens jævelskap! 

Men tilbake til metrologene, hvorfor kan vi ikke samkjøre ordene våre slik at vi faktisk kan tolke værmeldingen på rett måte? Det er ikke lenge siden det ble meldt om ekstremvær og at alle burde holde seg inne. Men hva opplevde vi? Joda, noen få snøkorn og frisk bris. (Og jeg snakker om før vi fikk de enorme mengdene snø som vi har nå…)

Jeg har også registert at det ofte meldes om vår og sommer, gjerne to ganger i året, men har enda ikke opplevd dette! For ikke snakk om at regn og maks 10 grader er sommer, og når det er vår forventer jeg hestehov ute, ikke snø og enorme hvite fjell uansett hvor jeg snur meg. 

Så siden jeg stort sett bare blir forvirret av værmeldingen, velger jeg å holde meg borte fra denne. Og har derfor en bønn om at lokalavisene lar være å publisere artikler ang morgendagens værtype. (For unasett hvor mye jeg prøver å holde meg borte fra disse, må jeg trykke meg inn på dem, og får falske forhåpninger.)

 

Snøbilder…sukk!

Siden snøen tar opp store deler av dagen har jeg ikke annet valg en å blogge om det. Siden jeg har sakt mitt om saken i et tidligere innlegg legger jeg ut bilder denne gangen.

Synet som møter meg når jeg går ut døra, spaden har til og med stilt seg opp til bruk. Vi er veldig samkjørte nå.

Utsikten mot bilen min, som vi forøvrig fikk hjem i dag. ( Den har koset seg inne hele påsken på verkstedet.)

Klesstativet mitt, tror bare jeg skal droppe tanken om å tørke klær ute de neste 2-3 mnd. Og enda er det meldt mer snø de neste ukene. Hurra for værgudene og nordnorge…

Og til slutt den fantastiske utsikten, vurderer å pynte inne i snøhulen. Fordelen med null utsyn er at ingen ser inn heller. Så om vi skulle ønske kan vi gå rundt uten klær, og problemet med tørkeplass til klærne er løst.

Jævla sny og faenskap!

Først vil vil æ advare mot at det her innlegget e skrevet på ekte nordnorsk og om du har et problem med det bør du gå videre ganske så fort. Så vil æ medele at æ skriv det kun for å syte og klage, før nu e æ dritlei sny og jævelskap som ramle ned fra himmeln. Så om du ikke vil høre min lille klage om været e det her garantert feil innlegg før dæ. 

Så vil æ si at du bare kan drite i å kommentere om du ikke e enig med mæ, før æ vil garantert svare på en frekk og uhøflig måte. Før når været e som nu, blir æ dritsur og vanskelig å ha med å gjøre. Om du kommentere at du e enig, e du hjertlig velkommen til støtte opp om den fanastiske sutringa mi. 

Det første vi ser når vi legg oss e sny, og det første vi ser e enda større menga. Æ sku faen mæ tru at himmeln prøvde å dumpe alt den jævla mannskiten på oss med vilje. Og æ kan ikke fatte å førstå kæm som i utgangspunkte fant ut at dem sku bosette sæ på en så idiotisk plass som det her. Tromsø e faen mæ værdens største snyhåll, og ikke helvet at snyen kan fordeles jevnt over hele vintern, som forøvrig vare i 9måna. Før jul ser vi kanskje to tre hvite snøkorn, og i januar ramle det ned et par til. Men så kommer februar å vi e rimelig lei vintern, å da sir det BANG. Himmeln åpne sæ å det kommer en enorm mengde på kort tid, så går det noen uke og skiten regne bort. Noe som betyr slaps, glatte veia og is. Så kommer mars og himmeln åpne sæ på nytt, men da vet vi også at den stakkars mengden som kom i februar e barnemat i forhold til ka vi vente oss. Men det e bare et helt vanlig år, så kommer de tidene der mengden blir ekstrem i nordnorsk målestokk. Da snakke æ om en 2-3meter sny i døgnet. (Mulig mengden ikke stemme helt, men det føles faen mæ sån når vi må ut å måkke av take et par ganga i uka så det ikke skal klappe sammen. ) Hadde vi kunne pakka skiten og flytta hadde vi gjort det, men vi e desverre innesnød og har ingen mulighet å forlate området. 

Siden vi har god erfaring med veintern kan æ love dæ at utstyret e på plass, fres, spada til de ulike typan sny og ekstra mat og medsin i tilfelle vi blir innestengt over en lenger periode. (Når det kommer en meter sny om natta så e det faktisk umulig å få opp ytterdøra, uten å kravle ut av et vindu. Såfremst du bor i 2etg, for bor du i en kjeller e du fanga!) Takk og pris før telefon og internett så vi ikke daue av kjedsomhet. Tven gidde æ ikke ha på, før æ kan garantere at den kastes t vindue så fort våren kommer, før det eneste som vises omhandle “våren, pollen og gressbrann” sør i lande. Satans idiota som styre tvsendingen. (Det hende at det kommer et og anna innslag herifra, som når det går dødsras, og det e overhode ikke god underholdning.) 

Så har vi den fantastiske påska der det førventes at det skal være sol, bålkos og ferie, og æ lure på kas hjernedau person som fant på det der, før æ kan ikke huske ei eneste påske der vi faktisk va innom alle de delan. Dem kan heller bynne å asosiere påska med ras, store nedbørsmengda, stengte veia og minimalt med fri. Før selv om vi ikke e på det vanlige arbeide våres, kan æ garantere at vi står ute å måkke den jævla snyen unna før å ha rømningsveia 20tima i døgnet. Og de stakkars timan vi får med søvn så trur du faen ikke vi drømme om mannskiten som lave ned ute, og vi sku være så uheldig å drømme om nåkka anna går det takras. Å da kan æ garantere at både vi og ungan våkne, og det e like greit å ta mårra. 

Det e faktisk kommet så mye sny nu at ungan e lei, å det sir jo litt om mengden. Dem vil heller ligge inne og trille istedenfor å gå ut så fort dem får muligheten. Ikke engang de enorme snyhulen vi har lage e brukanes til lek, før snyen fylles like fort i dem som vi måkke dem opp. Ake kan vi bare glømme, før selv akebakkan e rasfarlig. 

Skal vi på bytur må vi gå midt i veien, før på samtlige hus e det så lange istappa at dem kan spidde ka det måtte være som e så uheldig å gå under dem. Og du kan jo være sikker på at du får takras i hode hvis du e så uheldig at du skal springe dæ inn på en butikk, såfremst dem ikke har klart å holde taket snøfritt. (Med andre ord umulig, ettersom skiten lave ned forter en vi klare å måkke.) Og parkere du bilen burde du ha søker på den, og spade med dæ. Før når du kommer tilbake kan æ garantere at den e innebrøyta, nedsnyd og umulig å finne. Se før dæ frustrasjon når vi må måkke frem to-tre bila før vi finn den rette. 

Etter et par uke med ekstreme mengda snykasting har æ så ondt i kroppen at æ vurdere å legge mæ under senga å daue! Det gjør ondt i hver lille muskel kroppen har, og kroppen prøve å tvinge mæ til å ligge helt musestille når den opdage at æ nærme mæ yttergangen før å finne frem uteklean.  Og æ gir mæ nu vel faen i kor godt trent æ blir, æ foretrekk faktisk å være utrent og smertfri…Det e faktisk så ille at æ snart kan gifte mæ med spaden sia æ ser den mer en kjæresten min, og æ gidde ikke engang bli sjalu over at han har et forhold med fresen. (Som forøvrig sa god natt i går, når det e helligdag og ingen mulighet for å få nye dela til den. Jævla dritt, kan dem ikke lage utstyr som tåle ekte vinter? ) 

Så nu går æ å trekk før gardinan, fyre så mye at vi får en sån passe god sommertempratur inne og kler på mæ bikinien æ kjøpte for 10år sia. Ettersom den ser ubrukt ut kan det så være at æ ikke har samme kroppen.

Æ håpe den jævla vintern e over snart eller at æ vinn såpas mye i lotto at vi kan ta første flyet sørover.

Snø,stengt vei og vannkopper!

Pga av ekstremt med snø, rasfare, stengt vei og vannkopper har jeg glimtet med mitt fravær de siste dagene. Men så fort følelsen i armene kommer tilbake skal du få full oppdatering om kaospåsken så langt. Ingen ting er så sjarmerende som nord norsk vinter!

Jeg ble den heldige vinneren av snøkasting fra verandaen, men om ikke annet så var det et glimt av sol ute. Håper jeg kan bevege armene mine i morgen, for da må hustaket ryddes…

Ser jeg ut som en 15åring??

Kollektivtransport, en prøvelse for de fleste, men jeg velger å tro at det er en litt større for oss som bor i nord! 

Jeg kan ikke skryte på meg å være typen som setter meg på en buss ofte, for her i nord er det det vi legger i begrepet kollektivtransport. Vi har verken tog eller trikk, og det går heller ikke buss hele døgnet. Så er du så uheldig at du skal noen plass når ikke bussene går, må du bergene å bruke usannsynlig mye penger på taxi. For her er det lange avstander, og en liten tur på butikken kan regnes som en ferietur…Og jeg skal ikke snakke om alle ulempene med to barn som skal leveres ulike plasser før klokken 0715 om morgenen, samt komme seg på jobb innen tidsfristen. OG for å gjøre alt mer komplisert går aldri bussene når de skal, oppførere seg som rattkjelker på veien og er generelt en arena for irritasjon og frustrasjon. 

Takk og pris for at jeg har lappen og bil, og at bilen starter når jeg har behov for det. 

Men så kommer det en dag innimellom, når jeg finner ut at jeg skal en plass og kjæresten bruker bilen. 

Jeg roter sammen småpenger, sjekker bussruten og springer det jag kan til bussholdeplassen. (Om jeg ikke rekker bussen må jeg vente alt for lenge på neste…)  

Etter en litt småglatt tur oppdager jeg at det var blitt veldig mye kaldere uten en det var på dagen, og jeg kjenner kulden krype gjennom vinterjakke/votter og tykke vintersko. 

Nå skulle bussen vært her, minuttene går og jeg fryser stadig mer. Hvorfor tok jeg ikke på meg kjeldress? (Kanskje fordi jeg tar buss så sjeldent at jeg ikke husker alle forsinkelsene!) Vi hørere noe nede i bakken, og konstanterer at bussen står fast. Selv om bakken ikke er spesielt bratt, klarer ikke de nye bybussene komme seg opp. 1cm snø og det er katastrofe for dem! 

15min etter at bussen skulle vært her kommer den endelig, og vi går inn på bussen. 

“Det skal være barnebillett ja?” 

Haken min faller ned på knærne, er bussmannen seriøs? Har han ikke sjekket synet sitt eller ser jeg ut som en 15åring, til tross for at jeg nærmer meg 30 med stormskritt? Jeg stortrer nei, selv om jeg i ettertid bare skulle sakt ja. For nå koster er bussbillett 40 kroner! Jeg bestemmer at jeg tar det postivt, kanskje jeg vil se ut som en 18åring når jeg er 40, og ifølge min mor vil alle det. 

Som beregnet ble ikke bussenturen spesielt behagelig, bussen oppførere seg som en rattkjelke og den har null veigrep. Jeg priser meg lykkelig når vi endelig går av bussen, vel fremme med målet. 

Heldigvis kunne vi bli kjørt hjem når vi var ferdig, jeg og venninna mi som ser ut som småpier, til tross for at det er lenge siden vi har vært små og uskyldig. 

 

Det lønner seg å følge reglene.

Det lønner seg ikke å lure seg til et lite glass brus bak ryggen til ungene, for om ikke de oppdager det kan du være sikker på et eller annet gjør at du ikke får nyte brusen. 

I dag har vært en lang dag, med mye mas og en febersyk meg. Så jeg tenkte som så at jeg skulle lure meg til et glass brus etter middagen, men siden regelen her i huset sier at vi ikke har lov å drikke dette i ukedagene, må det hende i det skjulte. Så jeg passet på å skru opp lyden på tven, stå med ryggen mot stua, snike ut brusflasken av kjøleskapet og finne frem en kopp (du kan ikke se hva som er oppi koppen, smart tenkte jeg…) .

Jeg sjenket brusen i glasset og lyttet, ingen tegn til at jeg var oppdaget. 

Og så ringte telefon, og i samme farten som jeg skulle snu meg etter telefon klarte jeg å tippe glasset. Å selvfølgelig måtte det renne ned bak stekovnen, for det er helt klart at når man gjør noe ulovlig så straffer det seg. 

Og for å gjøre det hele litt mer bittert, så var det tydeligvis telefonselgere som ringte, og la på med det samme jeg tok telefon. Dumme firmaer som ringer fra mobilnr. 

Siden jeg ikke kan skryte av at vi drar frem steikovnen å vasker bak den en gang i uken, vet jeg at det er MYE støv og mest sannsynlig andre ubestemelige ting bak den.  Så jeg finner frem bøtte og klut, og biter tennene sammen. Hvorfor kunne jeg ikke høre etter regelen jeg hadde laget meg selv, da kunne jeg spart meg vaskearbeidet i dag. (For i løpet av de neste ukene kan jeg nesten garantere at en av ungene klarer å tømme saft eller melk bak der…) 

Når jeg endelig hadde klart å dra frem steikovnen fant jeg noe som jeg tolker er solbærsirup, som hadde laget et pent mønster nedover steikovn og på gulvet. OG det var ikke lett å få bort, så det endte med at jeg lå på gulvet å skrapet bort størknet sirup.

Når jeg endelig var ferdig med vaskejobben slo tanken meg, at siden ungene får lov til å drikke brus når de er syke, så burde faktisk jeg også få lov…