«MAMMA, du e STYGG og TEIT og æ HATE dæ!»
Jada, da var vi kommet i den sjarmerende perioden som inneholder slag, spark og ganske ufine gloser. Min yngste sønns ordforråd viser seg å være meget fyldig. I alle fall til negative navn på sine foreldre og alt annet som går han imot. Som lekebiler og togskinner som ikke er på rett plass, storebror som ser på han og boken som vi ikke klarer å lese opp ned!
Han blir stort sett rasende for det meste vi gjør, og gud nåde om jeg legger pålegge på feil vei eller tar frem feil sokker. Om jeg er så uheldig å ta ordet nei i min munn, blir jeg kastet ut hjemmefra og får aller nådigst komme hjem og lage mat og vaske klær.
Eldstemann hoppet over denne fasen, og var en smule mindre hissig en sin bror på samme alder. (En hel pose med smuler faktisk, når jeg tenker tilbake.) For all del, han hadde sine trassige dager, men som regel skulte han bare på meg og gikk på rommet. Ingen leker som flagret veggimellom og ingen dører som nesten ble revet ned når de traff dørkarmen.
Minstemann slektes tydeligvis på sin mor, for jeg er blitt fortalt at jeg kunne være et fint lite troll da jeg var jentunge. Og ettersom jeg har fått høre hadde jeg et ganske velutviklet språk. Jeg er altså ikke slik i dag, selv om det kan hagle gloser om jeg treffer en legokloss på vei ut av sengen eller kneet møter bordkanten i litt for høy hastighet. Men det går ikke ut over andre, og selv om jeg kan heve stemmen til trollungene så er det sjeldent så galt at veggene rister. Mannen har for så vidt fått møte min vrede en gang, men det telles ikke for jeg var høygravid, ekstremt hormonell og helt sikker på at han hadde forlatt meg! (Han hadde bare latt meg sove lenge og kjørt for å fylle diesel, men det kunne da ikke jeg vite! Hjernen var overtatt av hormonell små monster som gjorde meg utilregnelig!)
I dag måtte jeg nekte minstemann å dra på hytta med besteforeldrene i morgen, siden han fortsatt har feber og må holde seg i ro hjemme. Og du kan tro at det ikke ble godt mottatt, så jeg fikk beskjed om at jeg var verdens verste mor, og at jeg skulle kastes til måsene! Om blikk hadde kunne drepe, hadde jeg ramlet sammen midt på stuegulvet.
Storebror synes dette er ganske morsomt til tider, og kan fort fine på å se litt ekstra hardt på lillebror, og da kan du være sikker på at 3 verdenskrig er i gang. Men heldigvis er eldstemann en tålmodig gutt, og som regel ignorer han bare lillebroren når han terroriserer han med lekebiler eller prøver å erte han på seg med å si stygge ting. Han kaster bare et blikk på oss, og så får vi ta oss av den rasende gutten som holdes borte med en hånd. (Noe som ikke gjør saken bedre, for han blir enda mer sint av at broren ikke tar seg nær av at han skal selges til en gammel trollkjæring!)
Han har også gått i gang med å trene til en karriere som proffbokser, så det er bare å vokte sine skritt i hjemmet. For plutselig blir du angrepet av en illsint fireåring som hørte et feil ord i setningen du utalte. Jeg tror for så vidt han vil bli en meget dyktig bokser, for det kjennes godt når de små knyttnevene treffer meg i lårene og magen.
Så om du ser meg bære rundt på en rasende unge som denger løs på meg av all kraft og hyler at han skal bytte meg ut, så er det bare å lat som ingenting. For det er nøyaktig det jeg gjør, i et håp om at det skal være mer effektivt enn å snakke fornuft med en fireåring som ikke vil høre på fornuft. Å prøve å ta opp denne kampen på en annen måte enn å ignorere, er tapt sak, før vi i det hele tatt har startet.
Det er bare å håpe at denne perioden går over relativt raskt, men om jeg skal tro på det som ble fortalt om meg er det mulig at vi kan holde på slik ganske lenge.
“Mamma, slutt å ta bilda!”
Ps. Han har til nå bare vært snill med alle andre enn oss i familien, så det er ingen fare for at han vil gå løs på lekekameratene eller voksingene i barnehagen!
Facebook siden min finner du HER!
