Da jeg kom hjem fra jobb i går slo det meg at det sto en boks silikonspray på kjøkkenbordet, og tankene gikk til slubberten som jeg deler hus med. Var dette en slags stille protest mot mitt puppeinnlegg, eller skulle han bare smøre opp låsene på campingvogna.
Jeg spurte han selvfølgelig ikke direkte, det ville jo være svært ukvinnelig av meg, og prøvde å hinte litt om at puppene ikke fylte ut bhen like bra som før, og at de kanskje var litt slappe. At de muligens trengte å løftes litt på og at samtlige bher jeg har prøvd i det siste har vært for store. Jeg fikk et «hmm…» til svar, og bestemte meg for å kaste av meg genseren i stuen. Dessverre er det ikke direkte unormalt at jeg vandrer rundt i undertøy hjemme, så han leet ikke på et øyelokk.
Så jeg satte meg med kjøkkenbordet og kremtet høyt, for å se om jeg fikk noen reaksjon. Det fikk jeg selvfølgelig, men ikke helt av den typen jeg prøvde å lirke frem. Jeg fikk spørsmål om jeg hadde glemt allergimedisin igjen, og om jeg ikke snart var voksen nok til å huske dette selv. Og hvis ikke fikk jeg gå til innkjøp av en dosett slik at jeg kunne ha delvis kontroll over allergipillene jeg spiser hver kveld før leggetid. Eller, skal spise hver kveld før leggetid.
Han hadde tydeligvis ikke tenkt å avsløre hensikten med silikonsprayen, og jeg funderte på hvordan jeg skulle få svar på spørsmålet mitt. Samtidig som jeg bygget meg opp en ganske grufull tanke om at han skulle bytte meg ut med en yngre lekrere versjon med stramme pupper og kilovis med sparkel, enorme jenter på brystet og fantastisk hud uten en antydning til rynker eller kviser. Jeg kjente øynene utvide seg og jeg var ikke langt unna en eksplosjon av sinne. At han kunne være så frekk, tenk å skulle bytte meg ut!
Så kom eldstemann springende inn, og spør selvfølgelig hva det er som står på kjøkkenbordet.
«Silikonspray, jeg skal ordne låsene på vogna før vi drar på ferie!»
Jada, så mye for alt spetakkelet og det heftige dramaet jeg bygget opp.
Så nei, det ser fortsatt ut til at han er fornøyd med jentene, og at han ikke har tenkt å bytte meg ut.
Stilt til veggs av meg selv!
Jeg måtte selvfølgelig spørre hva han tenkte om puppene mine, og svaret var «Nei dem heng nu der, ka æ liksom skal synes om dem?! Dem er vel bra, fin nok.» Så en liten pause, før det kom «Æ e nu ikke et sånn puppemenneske!»
Innlegget om puppene mine kan leses HER!
Og facebook siden min finner du HER!
Haha de mannfolka er nå herlige å da! Flott skrevet 🙂
Ja, de er ikke så verst 😉