Give away, oppskrift på heklet traktor!

Jeg tenkte det var på tide å ha en «giveaway» på bloggen, og jeg hadde jo helt glemt at jeg hadde lovet det når facebook siden min fikk 600 liker klikk, og nå har den over 700. Så etter mange runder med hva jeg skulle gi bort, bestemte jeg meg for at denne gangen blir det en oppskrift jeg selv har laget. Jeg har prøvd å lage den så lett som mulig, slik at også de som ikke er så dreven i hekling kan klare å lage den.  (Om du har sett den før stemmer det, den ligger på min gamle hobbyblogg som jeg etter hvert vil slette.)

 

Traktoren falt i smak hos guttene i huset, og oppsto etter at minstemann insisterte på at han måtte ha en traktor i sengen. Jeg syntes det hørtes litt ubehagelig ut, så jeg laget like greit en myk en.

 

Oppskrift på heklet traktor!

 

Jeg brukte heklenål 3 og mor Aase bomullsgarn fra Sandnes garn. Men du kan sikkert bruke andre garntyper og jeg vil tro at drops paris kan fungere bra. Fargene kan du velge selv, men synes personlig at traktorhjul må være svart. Denne gangen ble det en gul traktor, og det passer jo bra i skrivende stund siden det er påske.

 

 

Forkortelser:

Lm = luftmasker

Fm = fastmasker

1i2 = Hekle 1maske gjennom 2masker(felling)
2i1 = Hekle 2masker i 1maske (øking)

 

Start med 10luftmasker, så hekler du 10omg med 10fastmasker frem og tilbake. Du snur med 1lm. Når lappen er ferdig hekler du 40fastmasker rundt denne, hekle 11omg til sammen. Så hekler du 1i2m i hvert hjørne så du har igjen 36fm. Hekle så 7omg 36fm. Nå må du lage panser til traktoren, da hekler du 9fm frem og tilbake 9omg, også her snur du med 1lm. Når dette er ferdig skal du hekle videre på karosseriet, da hekler du 54fm rund “førerhytten” og panseret. Her hekler du 10omg.For at traktoren ikke skal bli så veldig ujevn, hekler jeg 15fm videre, og fester tråden litt midt på siden. 

 

Nå er du kommet så langt at du skal hekle “steinbrettet” eller bunnen om du vil. Hekle 9fm frem og tilbake 18omg, også her snur du med 1lm. Etterpå fyller du traktoren og syr fast bunnen. 

 

Så skal du hekle hjul, 2små og 2store.  

Små hjul:

1.Lag en ring og hekle 6fm i denne.

2. 2i1 på alle de 6fm så du får 12fm.

3. 1fm, 2i1 (18fm)

4. 2fm, 2i1 (24fm)

5. 3fm, 2i1 (30fm)

6. 4fm,2i1 (36fm)

7. 2omg 36fm.

8. 4fm, 1i2 (30fm)

9. 3fm, 1i2 (24fm)

10. 2fm, 1i2 (18fm)

11. 1fm, 1i2 (12fm) Her fyller du hjulet med vatt.

12. 1i2 (6fm) og sy sammen hullet, spar en passe bit tråd som du bruker når du fester det i traktoren.

Stort hjul:

1. Samme som med de små hjulene, men når du er ferdig med nr7. skal du øke til 42fm (5fm, 2i1) så hekle 2omg 42fm, så minske med 5fm, 1i2 til 36m og så fortsetter du på nr8.

Så skal du hekle skufla/leseapparatet. 

Legg opp 10lm, hekle 10fm i disse og fortsett med dette 30omg. (Også her snur jeg med 1lm) Så bretter du sammen lappen og hekler den sammen med 10fm.

Sidene på skuflen (2stk):

1.Legg opp 15lm

2.Hekle 15fm.

3. 1i2, 11fm, 1i2 (13fm)

4. 1i2, 9fm, 1i2 (11fm)

5. 1i2, 7fm, 1i2 (9fm)

6. 1i2, 5fm, 1i2 (7fm)

7. 1i2, 3fm, 1i2 (5fm)

8. 1i2, 1fm, 1i2 (3fm)

Brett sammen og hekle 7fm i det som blir kanten utover. 

Når du har laget delene ferdig syr du sammen.

Det neste du lager er feste til skuflen som en avlang lapp. Da legger du opp 40lm og hekler 40fm i 4omg. Jeg brukte et sugerør inni når jeg sydde igjen. Klippet det i passe lengde, og delte det på langs så det skulle passe inni.

Noen bildeforklaringer:

Her har jeg heklet de ekstra maskene i karosseriet.




Så langt sydde jeg igjen før jeg fylte den med vatt.

 




Slik blir hjulet før jeg fyller det og syr igjen.

 




 Her ser du lappen som er til skufla.

 




Kanten til skuflen før jeg har brettet den sammen.

 




Brettet sammen og heklet fm-kant på den ene siden.

 


Slik ser det ut når jeg syr sammen feste rundt sugerøret.

 




Den ferdige traktoren 🙂

 

 

Jeg synes den ble litt ekstra søt med øyne og munn, men det holder sikkert med bare lykter om du ikke liker synålen så godt!

 



Oppskriften kan bare brukes til hjemmebruk, og hvis du har spørsmål må du bare spørre. Hvis du legger ut bilder på f.eks. bloggen din og facebook, link gjerne til oppskriften min.

 

Facebooksiden min finner du HER.

 

(Ny give away når facebooksiden når 1000 liker klikk! Og da blir det ikke en oppskrift, men noe  annet lurt!) 

 

#mammablogg #hekling #hekleoppskrift #traktor #håndarbeid #leke #leker #hjemmelaget #hobby #heklet #giveaway

 

Til min kjære Roy!

 

Advarsel, her kommer et ekstremt rosa og klissete blogginnlegg som er i overkant romantisk og som skal avsluttes med flere <3 (hjerter!)

I dag skal vi feire bursdagen til min bedre halvdel, til den mannen som kom og tok hjerte mitt med storm. Mannen som gjør livet mitt komplett og som får meg til å holde ut selv de mest utfordrende dagene. Mannen som får meg til å le, mannen som får meg til å grine av lykke, mannen som får meg til å føle meg vakker selv når jeg henger over dass og spyr, høygravid og med en kroppsfasong som en flodhest. Mannen som fikk meg til å ønske flere barn, og mannen som står sammen med meg i hverdagen. Så dette innlegget er til han, og derfor skriver jeg resten på dialekt! Personlig, sårbart og uforståelig for noen. (Okei, først skal vi sove noen tima, og så skal vi feire!)

 


(Nyforelsket og noen år yngre, nå er vi gammelforelsket og litt eldre!)

 



 Til min kjære Roy.

 Takk for at du e verdens beste kjærest, min bestevenn og min samtalepartner. Min støtte i hverdagen og min elsker. Du e så unik, så perfekt og så god som æ aldri trudde et menneske kunne være. Med ditt fine smil og dine gode ord kan du får mæ til å fly. Du e verdens beste pappa og stepappa, og guttan kunne virkelig ikke fått et bedre forbilde! Du e våres klippe i hverdagen, der du står stødig selv når det blåse som verst.

Æ elske dæ ufattelig mye, og æ hadde aldri trudd at æ kunne finne den kjærligheten æ føle for dæ. Du gjør livet mitt til en dans på rose, selv når stormen rase og æ føle verden går imot mæ. Om æ ikke hadde møtt dæ, ville æ enda vært sikker på at alle kjærlighetshistorier va oppspinn og fantasi, men du beviste at æ kunne bli helt lykkelig og trygg lamme et annet menneske!

Hverdagen ville vært uten lys om det ikke va før dæ, og æ håpe du tenke det samme om mæ.

Du e min store kjærlighet og det menneske æ ønske å dele resten av livet med. Du gir mæ lykke, latter og gode følelsa.

Mamma, her må du slutte å lese!

Du e den elskern æ alltid har lengta etter, den perfekte sengekamerat! Eller som sangen sir: «Æ syns at du e kul, æ lika dæ, du intelligent og alikavæl har du funne ut at du vil ligg med mæ! Det e det som e så digg med dæ! Hjem til mæ eller hjem til dæ det hakke nåkka å si!»

Takk for at du e min, og takk for at du valgte mæ! Æ håpe dagen din blir like fantastisk som dæ! Med kake og pakka som du egentlig ikke like, og den lille familien din <3<3

 Stor suss og klem fra den lille halvfeite bondekjæringa di! <3<3<3 (Intern spøk, så ikke bli fornærmet! Jeg har ingen problemer med folk som er større enn meg eller bor på landet!)

 


(Romantikk i sommerferien, før han prøvde å kaste meg i vannet!)


 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #bursdag #kjærlighet #romantikk #følelser #kjærest #typen #bursdagshilsen #rosablogg

 

Det er ufint å strikke/hekle i pausen!

Jeg har åpenbart ikke forstått hva en pause er, og må bare beklage til alle som har sett meg hekle eller strikke på kurs, møter eller andre sammenkomster som krever små pauser.(Dette var ironisk, jeg beklager overhode ingen ting!)

Det er selvfølgelig veldig ufint av meg å sitte i ro med strikketøy i fanget, småsnakke litt med sidemann og vente på at pausen er over. Jeg burde kanskje heller være en av dem som springer på do og skaper kø, den som alltid skal en snartur på butikken og kommer for sent tilbake eller den som bare vandrer hvileløst rundt i ring fordi det er dødelig kjedelig å vente og på denne måten stresser opp andre. Jeg burde heller sette meg å trykke på et nettbrett eller en telefon, gjerne med litt lyd på så jeg kan underholde alle rundt meg med det bare jeg ønsker å se. Kanskje jeg skal ta den helt ut å bruke pausen på å spise høylytt med smattelyder. Men strikke, nei gud forby. Noe SÅ ufint. Det er da bare slik husmødre driver med, der de sitter hjemme hele dagen å driver dank. (Eller kanskje vi skal legge av oss den latterlige og gamle forestillingen om at kvinner bare sitter i ro og tar seg bra ut?!)

Men jeg kan jo komme med litt informasjon som kanskje kan sette strikking og hekling i pauser i et annet lys, som kanskje kan fremheve at dette ikke er en aktivitet for late kvinner som bare sitter hjemme.

Det har seg slik at de aller fleste kvinner og noen menn også faktisk, kan gjøre flere ting på en gang. De ser nytten i å utnytte hverdagen til det maksimale og ser muligheter der andre driver dank. Disse menneskene kan produsere og glede hundrevis av andre fordi de tar seg tid og bruker sine kreative evner på en positiv måte. De tar faktisk vare på et gammelt håndverk som er nyttig for samfunnet, og de skaper interesse for et fag som mange har glemt.

At strikking og hekling også har en beroligende effekt er vel ikke så nøye, og at den hjelper folk til å faktisk holde ut en lang dag der de sitter på en stol opp og ned er i alle fall ikke noe å legge fokus på. Nei gud forby, tenk at de vanligvis er vant til å bruke kroppen sin og arbeide. For det er slik at dagens husmødre jobber like mye som alle andre, de tar vare på hus, hjem og familie og de burde aldeles ikke brukes i et eksempel som noen som er late og lite samarbeidsvillige.

Hva så om noen strikker i en pause? Har det virkelig noe å si for alle de andre i rommet, så lenge de er deltagende resten av tiden? Og jeg bare spør, hva i alle dager har strikking og hekling i dette tidsrommet med mekling i arbeidslivet å gjøre? Er det virkelig så mye verre enn de som bruker data og nettbrett når de venter, eller er bare personen som utalte disse ordene som har et problem:

«En gjeng med folk satt og hekla og så på hverandre i mange dager. Først like før meklingsfristen, begynte det å skje noe.»

Snakk om å være trangsynt, for selv om det kanskje ikke høres så galt ut egentlig, så er hentydningen bak en god grunn til å si ifra om at dette var en særdeles useriøs kommentar! Hun som sa dette er av alle ting NHO-leder og burde kanskje ta seg et lite kurs i hva som er lurt å uttale seg om å hva som ikke er det. Greit hun synes forhandlingene gikk sakte, de gjør ofte det når noen er uenige, men å være smålig å legge skyld på de menneskene som faktisk bruker pauser som de skal brukes, er feil. Å jeg er ganske sikker på at hun kunne ordlagt seg på en særdeles bedre måte, uten å være kritiserende over for en gruppe mennesker.

 

Og nei, jeg kommer aldeles ikke til å slutte med strikkingen eller heklingen min i pauser, på venterom eller andre plasser jeg har noen minutter med ventetid! For en god husmor strikker når hun kan, for hun vet aldri når muligheten byr seg igjen. I en hverdag full av småbarn, arbeidskrav og forventninger til alle rollene hun må utfylle dag ut og dag inn!

 

Facebook siden min finner du HER!

 

 

strikking #strikkeblogg #hekling #forhandlinger #samfunn #arbeidsliv #pauser #hverdag #ironi #mammablogg #LO #fagforbund #NHO #media #nyheter #samfunnsspørsmål #pausevirksomhet #idioti #hekleblogg

 

Husfruen behager sin mann, selv på hjemmedager!

Som den perfekte husmoren jeg er har jeg jo en rekke aktiviteter jeg liker å utføre på mine fridager, de dagene jeg ikke vasker altså. Det sier jo seg selv at jeg ikke bare kan sitte å slenge i en sofa når jeg har muligheten, så disse dagene bruker jeg alltid til hygge. Alt jeg skrev i innlegget du finner under er bare tull og oppspinn, så jeg beklager så mye for å ha ført deg bak lyset!

En dag i mitt liv!

 


Fargen i garnet fremmer virkelig det lekre stoffet i den nydelige sofaen.


 

Strikking er en rolig og behagelig situasjon jeg gjerne starter dagen med, og det er jo særdeles viktig at garnet passer til interiøret. Det skulle tatt seg ut at jeg strikket noe i farger som ikke passer inn! Jeg får frysninger på ryggen av tanken! Grøss!

 

 



 

Noen ganger prøver jeg å se dypt konsentrert ut for syns skyld, det er viktig og ikke fremstå alt for feilfri.

 

 



Jeg bare elsker nydelige kaker, som jeg selvfølgelig ikke spiser selv. Gud forby å få i seg masse usunne kalorier. Jeg har selvfølgelig en elegant og lekker oppskriftsbok med bare hemmelige oppskrifter. (Helt sant, de er ikke klippet ut av ukeblader eller andre tidsskrifter! Og det er i alle fall ikke min venninnes bok!)

 



Jeg er nøye underveis, og alt jeg lager blir helt perfekt. Aldri at kakene klapper sammen eller blir annet enn hva jeg tenkte før start. Min mann fortjener kun det beste, og da krever det jo at jeg gjør en god innsats. Og jeg må jo selvfølgelig tenke på hvordan jeg selv ser ut, for det ville jo være katastrofe om noen så inn vinduet og så meg usminket og ulekker! Flaks at jeg aldri søler, og at alle min klær er nøye utplukket for alle anledninger.

 


Hjemme er jeg ikke så nøye med skoene, men litt stil må de selvfølgelig ha. Og hvem bryr seg liksom om ryggproblemer og feilstilling i bena, det er sikkert bare oppspinn fra kvinner som ikke er så nøye med seg selv! Jeg får altså aldri vondt, og kan bruke disse lekre skoene i timer av gangen!

 


Den luftige og fristende sjokoladekaken som snart skal trylles om til et unikt kunstverk med bier og blomster og sånt.


 

Jeg bruker også litt tid på internett, der jeg gjerne henter inspirasjon fra andre perfekte husfruer, slik at jeg kan forbedre mine egenskaper. Selvfølgelig passer datamaskinen meget godt inn i leiligheten, hvem bryr seg liksom om hva den kan yte, så lenge fargen er bra? Jeg må jo også lese meg opp på tips og råd om hvordan jeg skal behage min mann, og tilfredsstille han på best mulig måte, både sosialt og ja andre ting. Han skal jo være mitt hovedfokus, og jeg skal leve rundt han har jeg lest!

 


Jeg prøver ikke å selge bloggen med den dype utringingen!
 

Det ville jo være direkte usmakelig og uverdig for en perfekt husfrue som meg! Kroppen min skal jo bare se bra ut for min mann, ikke for at jeg skal like den. Og betyr det at jeg må stå opp klokken tre på natten for å pynte meg før mannen står opp noen timer etterpå, ja så må jeg selvfølgelig gjøre det! 

 





Når kvelden kommer skifter jeg selvfølgelig til aftenantrekk, og tar meg noe litt lettere. Jeg er selvfølgelig veldig nøye med påkledningen, for det er absolutt viktig å ta seg bra ut til enhver tid. Hvem vet når man må rømme ut om natten, skal jeg liksom plutselig stå i offentligheten uten mine nydelige og delikate klær? Usminket og med håret i uorden? Nei det går virkelig ikke ant, og tenk om mine nabofruer ville seg meg på den måte. Gud forby!

 

Før jeg legger meg og får skjønnhetssøvnen leser jeg litt på sengekanten, og jeg må si at denne avslappingen er aldeles fantastisk etter en hektisk dag med strikking og baking. Helst leser jeg bøker som er romantiske, så jeg får søte drømmer. Livet er jo en fantastisk dans på roser, så jeg vil jo ikke lese om dem som påstår noe annet.

 

Så venter jeg på mannen som også skal legge seg, han skal selvfølgelig få ryggmassasje og behandles som en kongelig. Det er jo tross alt min oppgave i hjemmet å få han til å føle seg bra, selv når jeg er sliten etter en lang dag! Jeg anbefaler alle å alltid være hyggelig, selv når du er litt sliten. Mannen skal da ikke måtte gjennomgå fordi du ikke mestrer dine oppgaver i hjemmet. Han er jo helt uskyldig i dette, stakkars!

 



Og til slutt sovner jeg, og drømmer vakre drømmer om den fantastiske morgendagen. Jeg ligger selvfølgelig helt i ro og håret er like pent når jeg står opp, sminken er perfekt og klærne har ikke en liten krøll engang. Utseende er selvfølgelig nest høyeste prioritet, etter familien.

 

Snakkes bloggen, elsker deg <3 <3 

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

Del og lik dette innlegge om du ønsker å se flere av samme sort! 

 

#mammablogg #husfrue #husmor #husmortips #bloggtips #kvinne #samfunn #rosablogger #interiør #bakfasaden #fasade #romantikk #baking #strikking #håndarbeid #hverdag #sminke #antrekk #sko #humor #ironi

 

 

Amerikanske marinesoldater møter sine overmenn! (Norsk oversettelse)

På facebook i disse dager sprer det seg et innlegg skrevet av en amerikansk soldat som får kjenne norsk vrede på sitt sterkeste, dette er på engelsk og jeg har nå gjort et forsøk på å oversette dette til norsk, slik at de som ikke er så dreven i språk kan lese! Les og le!

Denne marinesoldaten kommer i kamp med noen unger, og hva som hender videre får han til å angre.

 


(Bilde er hentet på facebook!)

 

 

Amerikanske spesialstyrker øver på en taktisk krig i den norske byen Trondheim med nederlandske, tyskere og andre allierte, for opplæring i urban kamp. Min infanterienheten ble plassert på en stor fotballbane ved siden av en barneskole. Husk det var ingen faktisk kamp, ​​den var simulert, det var stort sett bare drilling av manøvrer og taktikk.  Men vi var fortsatt sendt av sted med våpen og utstyr, osv. Det er februar. I Norge. Kald som faen. Snø opp til våre knær. Norge har åpenbart ingen snø dager, slik at alle barna våre har i skolen.

Uansett, så Norge har denne mest deilige og fantastiske delikatessen, jeg har ingen anelse om hva den heter, men det er en slags bacon-innpakket pølse. Vi bare antok at den ble kalt godteri av Herren. Som amerikanere ble vi naturlig og umiddelbart avhengig. Du finner disse på bensinstasjoner, og det bare hendte at det var en på den andre siden av skolen vi hadde campet med. Noen andre av mine medsoldater fra marinen og jeg ba om tillatelse til å gå til denne bensinstasjonen, og vi legger ut på vår vei.

Vi kom oss nesten til område der hovedinngangen til skolen var, og dørene ble åpnet, skolen var ute. Der var bare noen få unger, kanskje 6 eller 7år gamle. Masse snakking og masse latter. Glaning på oss når vi gikk forbi, med våre våpen og store latterlige vinterdresser. En liten veslevoksen liten fyr gjorde skyte lyder til oss, og vi lagde skyte lyder tilbake.

Og så gjorde noen i gruppen, jeg vet ikke hvem, Gud hjelpe meg jeg vet ikke hvem ?

Noen kastet en snøball og traff en liten jente i leggen.

Og de lille Norske ungene utløste helvete!

Det var et skingrende skrik av uforståelig vrøvl og døren til skolen ble slått opp. Skolebarn strømmet ut som en endeløs flom av noe som aldri slutter. Skrikende, smilende, springende!! Hvorfor i helvete sprang de? Små jævler laget snøballer raskere enn fysikkens lover skal tillate. Det var som den filmen Elf. Hvis du kan forestille deg kjøring i en rask bil i en snøstorm og stikker hode ut av vinduet. Nå skal du forestille deg at snøflakene som treffer deg i ansiktet er på størrelse med en snøball. Vi kunne ikke se en jævla ting. Vi kunne ikke springe. Vi kunne nesten ikke puste. Hellige helvete!

Vi prøvde å returnere ild og kastet en, kanskje to halvpakkede, dårlig laget snøballer som gikk i stykker i luften, som en homofil med knekk i håndleddet.  Jeg er fra Texas. Vi var en enhet stasjonert i Nord-Carolina. Vi var så utkonkurrert, og ute av vårt element, at det bare fikk dem til å le hardere. Vi var avskåret fra våre viktige styrker. Vi prøvde å utføre en flankemanøver, men de var for raske. Jeg tror noen av dem kastet stein!

Som mine kamerater. Jeg kunne se dem hurtig vagge i sine enorme dresser tilbake til leiren som noen skadde hvite Teletubbies under visnende ild. Faen ta taktikk, faen ta meg, faen ta godteriet fra Herren, det her var overlevelse! Jeg var den trege i gruppen. Mine snø støvler var for store, men det var det minste paret de hadde å avse for faen!! Mine soldater hadde forlatt meg bak.

Jeg prøvde å trekke min hette over hode og holde hode ned. Min forsvarsløse kropp ble fortsatt overøst med bestialsk snø, fienden vrimlet rundt meg og dro meg ned, kaklende som en flokk med hyener rundt en skadet gnu. Jeg prøvde å kaste dem av med å spinne. Jeg kom ut av mine støvler og falt. Jeg begynte å skrike og gå i forbønn for å få dem til å stoppe, men enten forsto de ikke eller så ga de seg en god nordisk faen i det.

De bokstavelig talt låste meg ned med omentrent fem barn på hvert ben. Det var faktisk da jeg tenkte, å hellige skit! Jeg var virkelig i trøbbel. Mine snø votter ble dratt av og slengt inn blant trærne. De startet og skufle snø inn i dressen min. Har du noen gang opplev at noen har sluppet en isbit innafor skjorten din? Vel nå forestill deg noen spa en håndfull isbiter ned i skjorta. Det tar bokstavelig talt ifra deg pusten i kroppen din. De forlot meg liggende som et «familie manns» ulykkes offer.  Stønn og skrik i kulden. Rifle pakket med snø og skit. Støvel begravet et sted. De springer i vei, leende, snakkende på deres gale språk. Jeg lå der og prøvde å finne ut hva i den store amerikanske helvete som hadde skjedd. Aldri undervurder kraften av de svermende barna

Del denne marinehistorien med dine venner.

 

 

Nå skal jeg ikke skryte på meg å være verdens beste på oversetting av amerikansk, men historien ble i alle fall litt mer sammenhengende enn google translate klarer å få til. Og det viktigste for meg var å oversette teksten så min kjære svigermor kunne glede seg over den fantastiske humoren!  Om du vil lese den engelske teksten finner du den HER!

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

 

#blogg #humor #mammablogg #marinen #soldater #hverdagshumor #krig #kamp #barn #pågangsmot #barndom #skole #vinter

Sa du amme andres barn?!

Jeg observerer at amming er et aktuelt tema om dagen, og denne gangen med problemstillingen om man kan amme andres barn. Nå har jeg ikke lest en eneste artikkel om dette, så jeg har egentlig ikke de helt store forestillingene til hva allmenheten tenker om saken! Men selvfølgelig har jeg noen meninger om saken.

Mitt forhold til puppen er at den fungerer som en melkedispenser, og ellers er det noen fettklumper som henger på overkroppen til kvinnen. Ikke så veldig romantisk med andre ord, og kanskje på grensen til primitivt. Jeg fant like mye glede i å mate mitt barn med flaske, som når jeg ammet det, og når jeg tenker meg om tror jeg faktisk at jeg slappet mer av og var mer komfortabel med situasjon når det var flasken som ga mat, ikke meg. Så amming og pupp er med andre ord et ernæringsmessig tema i mitt hode, ikke noe intimt.

I alle samfunn har det før vår moderne tid vært normalt med ammer, kvinner som ammet andres barn. Dette var ofte den eneste muligheten for at barnet skulle overleve og morsmelken var med andre ord et spørsmål om liv og død.

I dag har vi morsmelkerstatning som gir en god og fullverdig ernæring til en baby, så trenger vi da at andre kvinner skal amme vårt barn?

Det første som slår meg når jeg tenker over om hvordan jeg ville følt det om mine barn ble ammet av andre, var at jeg ville da ha null kontroll over hva dette mennesket hadde puttet i seg. Det kunne godt være proppet full av medikamenter eller andre stoffer som kan være skadelig for barnet, og det er jo lite sannsynlig at melken ville være testet i forkant, slik det gjøres i melkebankene våre. (Ammende kvinner kan levere overflødig melk til intensivavdelingene for å hjelpe nyfødte små barn som trenger litt ekstra starthjelp. Og om jeg ikke husker helt feil får de betalt for melken!) Så for meg ligger bekymringen for dette i hva barnet mitt får i seg, en bekymring jeg helst vil slippe frem til barnet er så stort at det kan skaffe seg næring uten min hjelp. Tanken om at barnet skulle dies av en annen kvinner har jeg ikke de store problemene med, for om det ikke var andre muligheter ville jeg selvfølgelig sett at barnet mitt fikk mat, og ikke måtte gå sulten. Men da ville jeg helst ha overvåket kvinnen i lang tid så jeg visste hva hun spiste i forkant. Men nøden lærer naken kvinne å spinne, og da kan man vel se mellom fingrene på ganske mye.

Amming er og blir en matsituasjon i mitt hode, og hvem som fører gaffelen har vel lite å si så lenge næringen er rett og maten kommer dit den skal.

 



Så kan vi jo diskutere om hvorfor vi stadig blir mer og mer redde for kroppskontakt og nærhet. For det er jo ikke bare amming som stadig går i en rar retning, som fremstilles som noe magisk og fantastisk som skal utføres nøyaktig likt hos alle, innenfor hjemmets fire vegger bak lukkede gardiner.

Samfunnet går i en retning som er litt skremmende, for alt som i alle år har vært naturlig og normalt skal omgjøres til noe skummelt og skremmende, noe unormalt og ubehagelig. Det må være lov å avvike fra normalen og det må være enda mer lov å se lenger enn sin egen nesetipp. La mennesker være ulike og vær så snill å ta hensyn til at alle er ulike. Det betyr ikke at noen er unormale selv om de gjør ting ulikt andre, og det betyr i alle fall ikke at det de gjør er feil.  

Se bare på nakenhet foran barn, på det stadig mindre aksepterte kroppsbilde og på normene som sier at alt skal være perfekt.

 

Trykk her for å finne facebooksiden min!

 

Du kan lese mer om nakenhet foran barn her.

 

#mammablogg #amming #ernæring #tabu #samfunn #hverdag #bakfasaden #baby #bryst #pupp #mamma #foreldrerollen #normer



 

Da har jeg flyttet inn på pikerommet!

«Du mamma, vi har tenkt litt!»

Sist helg kom guttene traskende inn i stuen og kunne fortelle at de hadde en plan og at de måtte snakke litt med oss.

Jeg var veldig spent på hva de skulle komme med, og regnet nesten med at det var forhandlinger om lørdagsgodt.

Men der tok jeg feil, de skulle nemlig diskutere muligheten for rombytte.

«Vi har tenkt over saken, og siden dere bare sover burde vi få det største rommet, og dere det minste!»

Jeg må si vi ble veldig sjarmert, og tanken har slått meg at vi egentlig skulle byttet rom med dem. Så jeg måtte selvfølgelig svare ja, selv om det er en ekstremt stor jobb som sto foran meg.

Så denne helgen har jeg brukt til å flytte rundt på hundrevis av bøker, leker og annet rusk som vi sikkert trenger. Bilder har byttet veggplass og smykkene mine har fått et nytt hjem. Sengene har fått nye plasser og minstemann er storfornøyd. Så jeg er spent på hva eldstemann sier når han kommer hjem fra pappaen sin.

 


Litt lei bare, etter å ha kranglet på plass skruer som ikke hadde lyst å samarbeide! Jeg må også huske å kjøpe et nytt skrujern, for det gamle er ubrukelig!

 


Legg merke til den veldig “ergonomiske” stillingen, sånn blir det når kroppen er sliten og roper at den egentlig vil legge seg under sengen og sove!

Det verste med hele oppgaven var å demontere sengen til guttene, den veier sikkert et tonn og har en million skruer som kan ramle inni sengen og skape trøbbel. (Noe de selvfølgelig gjorde opptil flere ganger!) Så etter noen timer med bannskap var sengen på plass på det andre rommet.

 


Min flinke lille hjelper!


Hva skal man liksom med sofa når man har en pappeske?


Minstemann var veldig flink å hjelpe til, så for hver ting jeg flyttet var han å flyttet litt til på dem. Men etter hvert fikk han veldig vondt, og måtte ta seg en velfortjent pause foran TV-en i fanget til pappaen, før medisin fikk virke og han flyttet seg i pappesken. (Det stemmer om du legger merke til at han bruker nattklær, men han insisterte på at dem skulle være på hele dagen!)

 


Snart ferdig med det som skal bli mine smykkers nye hjem! Og med den plasseringen er det jo et håp om at de får henge i fred og ro!


Etter en hel dag med bæring, skruing, vasking og snekring så jeg endelig et lys i tunnelen av rot og kunne falle sammen med en datamaskin i fanget!

 


Storfornøyd med ny datamaskin, cola på bordet og rolig lørdagskveld!


Så nå har jeg flyttet inn på pikerommet mitt som nå er en del av leiligheten, men også det samme som jeg sov på som liten jente når jeg bodde hos mine foreldre.  

 

Facebooksiden min finner du HER!

 

#mammablogg #interiør #soverom #seng #køyeseng #barndom #barnerom #hverdag #bakfasaden

 

 

 

Posytron.no en nettside med smarte dingser!

Sponset innlegg! (Ingen skal si at jeg ikke følger loven!)

 

Det hender at jeg får forespørsler om å reklamere for produkter, og av og til så er det for noe jeg faktisk ser nytten i. Så i dag skal du får høre om to nyttige dingser som jeg i alle fall trenger. Dingsene har jeg fått fra nettsiden posytron.no

Den første er en veldig praktisk sak som kan gjøre livet veldig mye bedre i bilen. Det er en FM transmitter som sender signaler over radioen i bilen, og siden jeg har en kjip innebygget spiller så mangler jeg mulighet for å plugge, dytte eller koble telefon min rett i den. (Den mangler en USB kontakt!) Så da må jeg bruke FM nettet, eller radioen om du vil. For å få det til trenger jeg en nyttig dings, som den på bilde under. Den er praktisk, tar liten plass og ser bra ut. Så når ungene finner ut at de skal krangle er det bare å finne frem mobil, musikk og skru opp volumet. (Eventuelt om kjæresten eller noen andre er litt for slitsomme i bilen!)




 

Den smarte dingsen på bildet kan kjøpes HER!

 

Siden ikke alle bryr seg like mye om musikk i bilen, eller andre plasser for den saks skyld så skal jeg også fortelle om en sak som kan gjøre husmorlivet ganske så bra. I alle fall når det kommer til å dele opp kaninmat. (Eller grønnsaker!)



På bilde ser du en slik Nicer Dicer Plus sak, eller et genialt hjelpemiddel som jeg omtaler den som. Den kutter opp grønnsaker og andre matsaker på få minutter, og det ser virkelig ut som at du er verdens mest rutinerte med kniv. Alle bitene er i samme størrelse, og ser maten bra ut, så er den ofte bedre også. (Husk å låse døren til kjøkkenet så du ikke blir avslørt, så kan du med fulle rettigheter skryte over dine usedvanlige gode kutteferdigheter når maten serveres.) Ikke minst sparer du mye tid når du skal lage maten, og for meg med barn er jo det et stort pluss. Denne vil passe utmerket på små kjøkken eller i campingvogn, siden du kan legge delene i esken! Vær obs på at det er usannsynlig morsomt å dele minitomater, så salaten kan få litt overvekt av dette!

 




 

Denne smarte dingsen finner du HER!

 

Hurra for praktiske dingser som kan sendes rett hjem, og ingen slitsomme handleturer!

 

Facebooksiden til posytron.no finner du HER!

 

Barnehagetanten!

 

For en stund siden var han der pappabloggeren uheldig og omtalte barnehageansatte som tantene, noe som har skapt rabalder av ulik karakter. Noen ser ikke problemet og andre føler seg tråkket på tærne, noe som er ganske naturlig med tanke på hvor forskjellig alle sammen er. (Pappabloggen finner du her!)

 

Jeg har selv noen tanker om saken, men dem er garantert representert av andre voksene som blogger, så jeg skal heller komme med 4åringens syn på saken.

 

For han blir det alt for vanskelig å omtale de voksene i barnehagen som terapeuter med spesialisering i en eller annen retning, og siden han slektes på både sin mor og far, har han ikke en sjanse i havet å huske navn. Så hva skal han da si til de voksene, som ikke gjør noen fornærmet eller som får folk til å sette spørsmålstegn til oss som foreldre og vårt syn på utdanning. Tante er jo helt utelukket, uansett hvor koselig jeg forestiller meg at det er. Og så lenge alle har veldig forskjellige syn på hva en tante gjør, ja så sier det seg selv at det blir totalt kaos for alle.

 

«Mamma, jeg sa det til voksingene!»

 

Ganske genialt om jeg må si det selv, han kaller dem bare for voksingene, og da forstår jeg med det samme hvem han snakker om. Enkelt og greit, og uten så mye som å fornærme en eneste person. For alle som jobber i barnehagen er jo voksene, og da blir det jo naturlig å omtale dem som det også.

 


(På vei inn i barnehagen for å være lamma barna og voksingene!) 

 

Så fra og med i dag vil barnehagepersonale hete voksinger i vår familie! 

 

Facebooksiden min finner du HER!



 

 

#mammablogg #barnehagetante #barnehagepersonell #barnehage #språk #samfunn #pappablogg #foreldre #yrke

 

Hvordan klarer dere å sove så lite?

Jeg får ofte spørsmål om hvordan vi klarer å leve med så lite søvn som vi får, og jeg kan godt forstå hvorfor det spørsmålet kommer. Og egentlig er det lett å svare på. 

Før jeg fikk barn kunne jeg sove 12 timer hver natt, og jeg brukte enhver mulighet til å sove litt ekstra. Når jeg skulle opp om morgenen hadde jeg regnet ut nøyaktig hvor mange minutter jeg trengte for å få på meg klærne og springe til busstoppet, for at jeg skulle sove mest mulig.  

Jeg kunne sove på de merkeligste plasser, og jeg prioriterte gjerne søvn før fornøyelser.  

Når jeg fikk eldstemann ble antallet timer med søvn redusert ganske kraftig, naturligvis. Ikke kunne jeg sove hvor som helst og ikke kunne jeg planlegge morgenrutinene etter meg selv. Og når eldstemann var av den typen som gjerne tok morgen før småfuglene, måtte jeg lære meg å leve med et normalt antall timer søvn. Det gikk helt greit, selv om jeg stadig drømte om å legge meg ned å sove der jeg var. Som på vei til jobben i en grøftekant eller midt på butikkgulvet under en kjedelig hverdagshandling.  

Så gikk det noen år, og jeg konstaterte at jeg fint kunne leve med 7 timer søvn i døgnet, uten at det påvirket meg spesielt mye.  

Når minstemann kom til verden var jeg forberedt på en del våkenetter, og tenkte at pyttsann, det går jo over etter hvert. Og det var også det alle sa til oss når hverdagen viste seg å være langt fra det normale. Hvor mange ganger fikk vi ikke høre at han ville sove når han var 1 år? 

Den første tiden kunne vi sove noen få timer usammenhengende i døgnet, og minnene er som pakket inn i tåke. Vi innså at her var noe veldig galt, for gråten til minstemann var ikke vanlig sutring. Han hadde vondt, fryktelig vondt. Så vi byttet på å sove, samtidig som vi bekymret oss for at lilleskatten fikk alt for lite søvn.  

Årene gikk, og på et merkelig vis har vil lært oss å leve med hyppige oppvåkninger og lite søvn. 

Ja vi er trøtte, men ikke i nærheten av hva vi var for fire år siden. Og jeg drømmer fortsatt om å sove i grøftekanter og på butikkgulvet, eller hvor det kan se merkelig behagelig ut i øyeblikket kroppen sier at nå vil jeg sove.  

Så med andre ord takler vi alt dette fordi vi må, og fordi det er livet vi lever. Det er barnet vårt det er snakk om, og for barna kan man gå til verdens ende og tilbake i høye hæler.  

Men for å hjelpe oss på veien har vi avlastning en natt i uken og hver tredje helg, slik at vi kan sove oss opp litt. Helgene tilpasser vi etter når eldstemann er hos sin pappa, så vi får helt barnefri og kan bruke tiden nøyaktig som vi ønsker. (Godt plantet i seng eller sofa!) Om sommeren har vi ekstra avlastning, så da prøver vi å klemme inn et helt år med manglende sosialt liv. Noe som ikke er så veldig lett å gjøre på en uke, ja også sover vi mye.  

Ellers sover vi på skift. Den ene tar første delen av natten å den andre tar neste. Og ikke minst sover vi når vi kan, så er vi ekstra sliten ja så legger vi oss når ungene legger seg.  

Mange vil sikkert si at vi er veldig kjedlige som ikke orker dra på besøk eller være med på ting, men for vår del handler det om å prioritere hva vi skal bruke krefter på. Er vi sliten, ja så presser vi ikke kroppen mer enn den trenger. For også vår helse merker at de siste fire årene har vært tøffe, og vi vet at det kan gå lenge mellom gode netter med mye søvn. 

Men dette er hverdagen vår, og barna går alltid først for det er dem som er svaret på hvordan vi klarer det. Guttene er motivasjon og gleden som gir oss de ekstra kreftene som skal til, både når det kommer til å sove lite og til å kjempe oss frem.  


Dag går over i natt. 

Så svaret er enkelt, vi klarer det fordi vi kan , fordi vi har verdens fineste gutter som gir oss energi for å leve i vår hverdag. 

 

Facebooksiden min finner du HER! 

 

#mammablogg #søvn #søvnproblemer #nattesøvn #nattero #helse #hverdag #avlastning #barn #foreldre #barndom #bakfasaden #søvntips #søvnråd