Beklager!

Beklager til de uheldige bilistene som passerte huset vårt i dag når jeg fant ut at det var morgen, og vandret inn i stuen i evas drakt. Det var virkelig ikke meningen å skremme dere med mitt nakne åsyn, men min eneste tanke var å få fyr i peisen. (Her snakker jeg altså bokstavelig, så det er ingen undermeninger av noen slag!) Det jeg ikke tok med i beregningen er at siden ungene er borte i helgen så sov jeg til langt på dag, og at det er ganske mange flere som passerer kjellervinduene våre på den tiden. Som regel ligger store deler av omgivelsene trygt i sengen når vi vanligvis står opp, og da gjør det ikke så mye at nudisttendensene mine kommer frem. At min nakne kropp kan skremme er jeg ikke i tvil om, for det er altså ikke alle som er like åpne for den slags oppførsel. Det merkes at jeg har fått to unger, selv om det kanskje ikke ser slik ut når jeg har klær på meg. Håret gjorde vel også sitt for å understreke poenget, for ikke snakk om at jeg orket å tørke det før jeg la meg. Så nå står det til alle kanter og kan minne litt om et kråkereir.

Men jeg lover at jeg skal gjøre et forsøk på å huske klærne før jeg går ut i stuen heretter.

Nå skal jeg nyte noen minutter med knitringen fra veden og så skal jeg ta fatt på alle rutinene som helst må være gjort til ungene kommer hjem. Medisin skal doseres opp, regninger skal betales, klær skal vaskes og leiligheten skal ryddes.

(Et bilde av nakenhet, men ikke av meg selv. Ønsker ikke å skremme unødvendig mange!)

Beklager!

Beklager til de uheldige bilistene som passerte huset vårt i dag når jeg fant ut at det var morgen, og vandret inn i stuen i evas drakt. Det var virkelig ikke meningen å skremme dere med mitt nakne åsyn, men min eneste tanke var å få fyr i peisen. (Her snakker jeg altså bokstavelig, så det er ingen undermeninger av noen slag!) Det jeg ikke tok med i beregningen er at siden ungene er borte i helgen så sov jeg til langt på dag, og at det er ganske mange flere som passerer kjellervinduene våre på den tiden. Som regel ligger store deler av omgivelsene trygt i sengen når vi vanligvis står opp, og da gjør det ikke så mye at nudisttendensene mine kommer frem. At min nakne kropp kan skremme er jeg ikke i tvil om, for det er altså ikke alle som er like åpne for den slags oppførsel. Det merkes at jeg har fått to unger, selv om det kanskje ikke ser slik ut når jeg har klær på meg. Håret gjorde vel også sitt for å understreke poenget, for ikke snakk om at jeg orket å tørke det før jeg la meg. Så nå står det til alle kanter og kan minne litt om et kråkereir. 

Men jeg lover at jeg skal gjøre et forsøk på å huske klærne før jeg går ut i stuen heretter. 

Nå skal jeg nyte noen minutter med knitringen fra veden og så skal jeg ta fatt på alle rutinene som helst må være gjort til ungene kommer hjem. Medisin skal doseres opp, regninger skal betales, klær skal vaskes og leiligheten skal ryddes. 


(Et bilde av nakenhet, men ikke av meg selv. Ønsker ikke å skremme unødvendig mange!) 

“En god latter forlenger livet”

Etter innlegget i går vil jeg bare presisere en ting, jeg var IKKE seriøs når jeg skrev det. Og om jeg skulle vært så uheldig og forlede noen til å tro det, må jeg bare beklage. Men selvfølgelig, jeg kan godt forstå at man kan misforstå litt, spesielt siden jeg skrev så vage setninger med bare et lite hint av ironi?

(Innlegget jeg snakker om kan du finne her!)

Videre kan jeg informere om svimlende lesertall, noe som gjør at jeg fryder meg stort, for hvem hadde vel trodd at noen små ord om livet skulle spre seg så raskt. (Mulig at nettavisen har en finger med i spillet, og hadde jeg vist at det skulle bli så populært skulle jeg i alle fall funnet et bilde der jeg så tilnærmet normal ut. Om det i det hele tatt finnes et slikt bilde av meg.)

Synes for øvrig det er svært underholdene med alle som er uenig med meg, selv om jeg ikke helt forstå hvordan det går seg til ettersom jeg har ytret noen tanker om min egen opplevelse, og sist jeg sjekket var det vel bare meg som kunne vite noe om mine tanker rundt dette. (Eller, i alle fall frem til i går da jeg delte dem med rundt 7000personer?) Nå prøver jeg jo å være en ganske hyggelig person, så selv om jeg har særdeles lyst til å bryte av meg noen småfrekke og muligens litt uhøflige svar skal jeg la være.

Så til dem som er bekymret for hva barna mine blir å tenke om meg når de leser dette, og til dem kan jeg bare svare at jeg tror ikke dette blir et problem med tanke på at de lever sammen med meg hver dag, og når de kommer i tenårene tror jeg ærlig talt de uansett vil finne noe de kan være flau over, for det er tross alt påbudt for dem å være flau av sine litt gammledagse og umodene foreldre. Så spar bekymringen din til noe annet, jeg har tenkt over saken før jeg la den ut, og barna mine forstår ironi og skjulte meninger, så de vil forstå at jeg faktisk overdriver en smule.

Til alle dem som synes det er en godt skrevet tekst, TUSEN takk for fine ord J Det er godt å se at jeg kan glede andre med skrivingen min, og om jeg kan forlenge livet til andre er det virkelig verd å avsløre litt intime detaljer rundt meg selv. (Men som sagt, jeg mistet litt av sjenertheten da jeg gikk over i rollen som mamma.) ?En god latter forlenger livet?

Til dem som ønsker å følge meg videre så kan du gjøre det på facebooksiden min som du finner her. 

(Neida, sitter ikke å gjør narr av noen, helt sant! )

“Kan ikke få barn nå, skal leve livet”!

“Jeg vil leve livet!”

Dette er standard kommentaren når noen skal argumentere for hvorfor de ikke skal ha barn med det første. Og jeg må bare si som sant er, at det ikke er før jeg fikk barn at jeg merker at jeg levde. Før den tid var alt en selvfølge… 

Første gang jeg virkelig kjente jeg var i live vandret jeg rundt som en skadeskutt elefant med en mage på størrelse med Mount Everest, full av aggressive hormoner, kvalme ut av en annen verden, kløe på plasser jeg ikke viste fantes, hårete understell som lugget, hemoroider som bestemor ville vært stolt av, føtter som ikke engang passet inn i pappas slagstøvler, ribben som var på grensen til å bli pulverisert etter uker som slagbenk, blære på størrelse med en ert, halsbrann som kunne sette fyr på huset og en mindre pen hud som var full av byller, også navngitt som kviser. Og tro meg, jeg kjente virkelig at jeg levde!

Så kom dagen da kroppen min skulle presse ut et barn av min aller helligste, på samme måte som det ville være å presse et eple ut gjennom øyet på nålen. Jeg pustet  og peste som en rasende flodhest som oppdaget at noen stjelte vannhullet fra den, vel vitende om at de stakkars oppgulpene av noen pinglesmerter skulle ganges med hundre, og ikke engang bønn eller trussel kunne få det til å stoppe. Så mellom press og bekymring for at kroppsvesker skulle trylles ut av feil hull ropte jeg på elgen og følte meg som en ungdom etter en runde trollfyll på 17dager, minst. Og hele tiden var det en eller annen idiot som sa at jeg måtte slappe av, som om det går ant å slappe av når du skal presse ut en enorm treningsball av hønsa? Unnskyld språket, men jeg har blitt litt mindre beskjeden etter at en rekke fremmede har hatt innsyn i understellet mitt i et godt opplyst rom, samtidig som jeg stønnet og pustet på en måte som ville gjøre enhver pornostjerne både sjalu og stolt, uten at jeg i det hele tatt tenkte på sex. Og jeg kan love deg at jeg kjente jeg levde, det var faktisk totalt umulig å ikke kjenne det. 

Så skulle kroppen tilbake til normal standard, eller så normal standard den kan bli etter 9mnd med mishandling av en annen verden. På noen få uker skulle den trekke seg sammen og kvitte seg med gugge som selv ikke den tøffeste person kan se på uten å få nervøst sammenbrudd. Og oppi alt dette skal de normale og høyst nødvendige funksjonene fungere som de har gjort hele livet frem til nå. Som jeg nettopp hadde lært skal alt ut igjen, noe som resulterte i flere toalett opplevelse der jeg trodde jeg krestet ut bæsj på størrelse med kampsteiner, som skulle vise seg å være små erter som kom ut av et system som hadde fått regelrett juling, og av og til var jeg usikker på om jeg i det hele tatt skulle overleve. I panikken som oppsto var jeg uheldig å ta en titt i speilet og ramlet sammen i psykisk sammenbrudd fordi jeg var helt sikker på at legene hadde gått glipp av at hele underetasjen var om møblert og at de hadde glemt å fortelle meg at jeg var skadet for livet. Jeg hylte og skreik at jeg aldri skulle la noen djevel få befrukte meg flere gang, da skulle jeg heller ramle om død på flekken. Og oppi alt dette måtte jeg klargjøre de hovene og røde jurene som lignet mest på dårlige tomater som var på god vei til å forsvinne i den naturlige prosessen som foregår når de er kommet over spisbar tilstand, for i løpet av fødselen hadde de tatt plassen til brystene mine under noen minutters bevisstløshet, og selv ikke brilleglass på tykkelse med colaflaskebunner og den beste godvilje kan se noen likhet mellom pupper og jurene. Og nå skulle jeg pine meg gjennom en kosestund som matfat samtidig som tårene sto ut av hode på meg av ubehag og smerter. Men herregud, jeg kan i alle fall si at jeg aldri hadde følt meg mer levende. 

Så kjære deg, neste gang du skal finne en god grunn til å slippe unna mishandlingen av deg selv må du velge noen andre ord. 

PS. Jeg har tydeligvis dårlig hukommelse for til tross for skrekken har jeg valgt å produsere to barn. Og bare for å understreke poenget kan jeg love deg at jeg føler jeg lever livet når jeg står i kassen på Rema med en hylende treåring under armen som nekter å høre etter og prøver å bite og slå alle som kommer innen rekkevidde, samtidig som jeg skal være konsekvent å si nei til en åtteåring som skal ha elle de fristende tingene som står nøye plassert rundt kassen for at småbarnsforeldre skal få en ekstra utfordring, Og oppi alt dette må jeg legge opp varer til en verdi som vil tømme den stakkars kontoen min som allerede har fått unngjelde når jeg for 7gang denne vinteren måtte kjøpe nye vinterklær, og vente på at damen foran meg som har handlet en måneds forsyning skal betale alt med 1-kroninger. Og som om ikke det holder skal jeg beholde roen og snakke til mine barn med en behersket stemme til tross for at jeg bare har sovet 2-3 timer det siste døgnet og kjenner en ekte manneinfluensa klø i halsen ,og være klar for å sette meg ut av spill.  

(“Stå  ikke der å ta bilde av meg når jeg har armene fulle, hjelp til!” ) 

Så nei, du slutter ikke å leve når du får barn, det er heller tvert om. 

Facebooksiden min finner du HER!

#mammablogg #foreldre #barn #livet #følelser #humor #fødsel #oppdragelse #bakfasaden #samfunn #hverdag 

Menn`s regler.


Vi hører ofte om hvordan kvinner fungerer, men jeg har lenge savnet noen holdepunkter når det kommer til menn. Derfor har jeg prøvd å sy sammen noen linjer av egene erfaringer og tekster jeg har lest opp gjennom årene. 

 

1. Og det første jeg har funnet ut er at de lever med KUN en regel, nr. 1.


1. Pupper er laget for å se på, og derfor gjør de det. Det er en medfødt egenskap, og du kan bare glemme å gjøre noe med det. (Og om du prøver blir det like lett som å rive ned verdens høyeste fjell med bare nevene, så lykke til!)


1. Søndag betyr sport, uansett type så lenge det faller inn i den kategorien. (Det er like viktig som tyngdekraften og selv ikke nakene pupper kan fjerne oppmerksomheten. )


1. Gråting er utpressing. (Uansett hvor synd det er i deg.) 


1. Shopping regnes ikke som en sport. Og de kommer aldri, aldri til å definere det som en form for sport. (Selv ikke når de har joggesko på, og bærer alle handleposene.) 

 

1. Ja eller nei er godkjente svar på alle spørsmål, punktum! 

 

1. Om du kommer til dem med et problem må du ønske hjelp til å løse problemet, hvis ikke kan du gå til dine veninner så de kan gi deg medfølelse og sympati. Har du et problem, gjør noe med det. 


1. Hvis du tror du er stygg i en kjole, er det stor sannynlighet for at du er det. Og da trenger du heller ikke spørre dem om det.


1. Om menn sier noe som kan tolkes på to måter, mener de alltid den som ikke gjør deg riv ruskende gal. (Det er i alle fall det de ønsker at vi skal tro!)


1. Om du ønsker å si noe til mannen, vær så snill å si det i reklamepausen om du vil at han skal huske det. 


1. Noe de sa for 6 mnd siden kan ikke brukes som gyldig grunn for en diskusjon 14 mnd senere. Fakta er at alle kommentarer er uten verdi etter 1 dag.(Men den egentlige grunnen er at de har glemt det!) 


1. Si klart ifra hva du vil. DET betyr at du ikke kan pakke det inn i bobbleplast, papp og flere runder tape. Ønsker du oppmerskomhet si: HEI, jeg vil ha oppmerksomhet. Du kan ikke hinte om at nabodamen til bestemor til tante fikk en bukett blomster for noen år siden, og forvente at mannen forstår at du vil ha en blomsterbukett. 


1. Du kan ikke be oss om å gjøre noe samtidig som du forklarer hvordan du vil ha det. HER må du enten la mannen gjøre det etter eget ønske, eller gjøre det selv om du kan best. Så denne kommentarer funker ikke: «Kan du vaske klær i dag? Mine bukser må vaskes alene uten skyllemiddel, og du må huske å sortere ut klærne etter farge og tykkelse. Også må du huske å henge de opp på vrangen!» Resultatet vil bli bukser med skyllemiddel og ingen sortering. Samt en haug våte klær i vaskemaskin som er avglemt. 


1. Alle menn ser i 16 farger, som en gammel datamaskin. Det vil si at de ikke forstår at fersken er en farge, og om du ber om fersken på veggen vil du få det bokstavelig. Jeg kan også nevnet at de også ser på kaffe latte som en drikke. Om du ber om noe lilla kan du være helt sikker på at de ikke vet hvordan det ser ut. Det samme gjelder turkis. (Dette punktet er utelukket basert på personlig erfaring.) 


1. Menn synes ofte det er hysterisk morsomt med prompehumor, og for hver gang du ber dem bli voksen øker gleden av disse kroppslydene! 


1. Hvis det klør i buksen, klør det. De vil aldri, aldri slutte med det, grunnen er genetisk betinget. Og de vil heller aldri innrømme at de gjør det, selv ikke om de får se bildebevis. (Legg merke til at ALLE menn i alle aldere gjør dette neste gang du er i et rom med mange av dem, så forstår du hva jeg vil frem til. )


1. Om menn spør om noe er galt å du svarer ingenting, tror de deg. Det betyr at du MÅ si ja om du vil at de skal bry seg, hvis ikke er det din egen feil at de ikke gjør det. Det samme gjelder omvendt, tror du at noe er galt og de svarer nei, så er det heller ikke noe galt. 


1. Stiller du et spørsmål du ikke vil ha svar på, forvent at du ikke vil like svaret. 


1. Ikke spør om hva de tenker på såfremst du ikke vil høre om disse temaene: Sex, sport, motor og sex.


1. Om du er sint på mannen og ber han sove på sofaen skal du vite at han ser på dette som en bonus. For han blir det som å dra på luksushotell med tv og spill i umiddelbar nærhet, samt fred til å fise og snorke så mye han vil uten at noen dytter i han hele natten. 


1. Selv om mannen smiler og nikker betyr det ikke at han får med seg det du sier. Han er mest sannsynlig gått inn i hvilemodus og har stengt deg ute. 


1. Du kan ikke bruke sexnekt på dem som straff, dette blir like slemt som å si at du skal rive i stykker kosebamsen til et barn. 


1. Menn er allergisk mot bruksanvisninger, og det blir bare teit av deg å forlange at de skal bruke dem. Skru sammen det du skal ha selv, eller la dem styre løpet. (Hørselvern er lov!) 


1. Menn ser ikke forskjell på en truse til 49kroner og en til 449kr, men om de hørte prisen ville de helt klart foretrekke den til 49kr. (DEN skal uansett av.) 


1. Alle menn synes kvinner har for mange sko. Punktum. 

 

1. Manneblader er på ingen måte laget for å irritere eller gjøre kvinnen sjalu, de er utelukket for underholdningens del. Han vil heller ikke forstå at du kan være sjalu på noen nakene kvinner i et blad, uansett hvor mye du maser om det. (Så kan jeg legge til at det faktisk er god underholdning å lese dem, også når du er kvinne!) 

 


(Selv små menn lever etter disse reglene!) 

Takk for at du leser dette, og del gjerne videre så alle kvinner som ikke helt forstår hvordan mannen fungerer kan få noen retningslinjer å gå etter. Minner også på at jeg er kvinne så derfor kan det være at en god del menn er veldig uneig med meg i en del av mine påstander, men jeg er ganske sikker på at jeg er på rett spor med tanke på alle de årene jeg har hatt det motsatte kjønn rundt meg. 

 

#bloggtips


Når barnet mitt kjenner sorg.

Det vondeste en mamma kan oppleve er sorgen til sitt eget barn, tårene som kommer og håpløsheten du kjenner når du vet at selv ikke de varmeste ord kan hjelpe den lille kroppen som blir slukt av vanskelige følelser. 

 

Du holder rundt det kjæreste du har, og bysser det frem og tilbake. Du prøver å finne ord som kan tøste, og du kjenner at dine egene varme tårer drypper ned på det vakre lille hode som hviler i fanget ditt, som søker nærhet og trygghet. 

 

Det er så sårt å se det lille barnet og vite at du ikke kan overta de vonde følelsene, klumpen i halsen og frykten de føler. Du kan ikke overta det vanskelige og du må se på at barnet strever, og din sorg blir dobbelt så stor. 

 

Et barn som opplever sorg er så meningsløst og vondt, så hjerteskjærende. De fortjener ikke disse vonde og vanskelige følelsene, de fortjener lykke og uvitenhet om hvor vanskelig og meningsløs verden kan være. 

 

Det stikker i mammahjerte når du hører de små hulkene fra den lille kroppen som rister av gråt, som hiver etter pusten og søker etter hjelp. 

 

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne overta de vonde følelsene, jeg skulle så gjerne ønske at mine ord var mer trøst enn de er, og jeg skulle så gjerne ønsket at jeg kunne gi mine barn en lykkelig og god barndom uten kjennskap til alt det vondt. 

 

Men vi lever på ekte, og verden er ikke en vakker blomstereng med nydlige blomster og solskinn. Livet er like mye en steinet fjellside og et nakent stup. 

Jeg får bare håpe at min kjærlighet til mine barn er den trøsten de trenger for å takle veien videre når de en gang skal forlate rede og fly ut i verden. At den omsorgen jeg gir når de sørger nå, skal hjelpe dem gjennom de samme følelsene når de selv blir voksene og når de selv skal trøste sine barn. 


#mammablogg

 

Facebooksiden min finner du her. 

Til min kjære pappa! (Beklager bildene, håper du tilgir meg!)

Til min kjære pappa som fortjener en medalje i tålmodighet og ro. Som har fulgt meg i tykt og tynt, som har holdt ut alt fra barnegråt til tennåringshyl. Som har har vært privatsjåfør, bankmann, megler, snekker, sykepleier, bærehjelp og vaktmester. 

En vakker høstdag for 27år siden sto min kjære mamma hjemme, og jeg var på vei ut i den store verden. Pappas første datter skulle ankomme denne verden, og han var på jobb. Langt unna telefon. Det hele endte i en ganske stressende situasjon for den stakkars mannen som fikk beskjed om å få tak i den litt langhårede pappaen. (Som kunne være hvor som helst på oppdrag, noe han også fikk kjeft for når han endelig ble funnet. Han måtte jo forstå at han skulle si ifra, han hadde jo tross alt en høygravid dame hjemme som kunne føde når som helst.) Og når han først kom seg hjem fant han tid til både dusj og leting etter kamera, for pappa er roligheten selv. Men det endte godt to timer etterpå, og jeg kom til verden med en ivrig pappa som fotograf, så ivrig at du nesten ikke ser meg på bildene.

Jeg var en viljesterk liten jente, som ganske tidlig gikk inn i rollen som prinsesse. Og min tøffe storebror og pappa gav meg viljen min, helt til den dagen jeg bet ifra meg. Over pappas nese, og selv ikke alle fotballskadene han hadde pådratt seg kunne måle seg med blåveisene. Men han var like glad i den lille jenten sin. 

Etter hvert som tiden gikk fikk jeg være med pappa på jobb, en ikke helt enkel oppgave når du skal prøve å gjøre en innsats med en maset liten jente på slep. Men jeg hørte han aldri klage og jeg fikk aldri nei når jeg krevde å være med. Han sa aldri noe når jeg ryddet på kontoret og tegnet på viktige papirer, og jeg hadde det som plommen i egget.  
Den lille jenten hadde alltid med seg lille Kalle, som dessverre tok seg noen avstikkere. Så det er ikke tall på alle gangene pappa måtte være etterforsker for å finne den igjen, så den lille prinsessen skulle klare å sove om natten. Selv ikke når han måtte ringe rundt til alle kontorene i byen for å lokalisere den lille kaninen klaget han. 

Hver eneste kveld sang pappa for meg, og hver eneste kveld ville jeg høre trollmor 15ganger, minst. Og hver eneste kveld kom jeg inn i stuen etter leggetid, og krevde at pappaen min skulle bære meg inn på rommet igjen. Og det gjorde han, helt til jeg ble 12år. Og sikkert lenger om jeg hadde insistert på det, for jeg var fortsatt pappas lille prinsesse. 

Jeg minnes tiden min mor bodde på fødehjemmet, og jeg fikk lov å kle på meg selv. Jeg minnes at jeg fikk spise kveldsmaten i stuen, og at pappa laget meg makaronisuppe med melk, selv om han sikker var så sliten at han ville knekke sammen. Jeg husker jeg fikk være liten husmor, selv om jeg laget pappa merarbeid.
Når sommerferien kom tok pappa meg med på svenskeferie, med bil og telt. Og det hele endte i et spennende eventyr med nedrevet telt og mange varme gode soldager ved bassenget og lekeplassen. Jeg tipper at det var en sliten pappa som kom hjem med en strålende fornøy jente, selv om han aldri sa noe om det. 
Hvis jeg trengte sminkedukke stilte pappa alltid opp, selv når han fikk rosa leppestift utover hele ansiktet og de stakkars hårtustene som var igjen ble fylt av hårstrikk av ymse slag. Han smilte alltid å sa han var fin, selv om jeg i dag forstår at dette er en svært vanskelig situasjon for ethvert hannkjønn. 
Han sa aldri noe når jeg brukte han som hest hver gang han prøvde å strekke ut på gulvet, og han klaget aldri når han ble brukt som klatrestativ. Han sprang etter meg når jeg lærte og sykle og han fulgte meg til hundrevis av skirenn hele vinteren, som er lang i nord. 
Når tenårene kom sa han aldri noe når jeg fikk raseriutbrudd av en annen verden, han var rolig og ventet til de gikk over. Og det til tross for dører som smalt og ting som flagret gjennom luften. Og om jeg var lei meg trøstet han alltid. 
Han sa aldri noe når jeg klaget over at han gikk i teite klær eller gikk rundt i bar overkropp når jeg hadde venner med hjem. Og han kritiserte meg aldri når jeg kledde meg som tenåringsjenter flest, uten sans for selvkritikk når det kommer til klær og sminke. Han støtte meg alltid, selv når jeg fant på ting som kanskje ikke var så lurt. 
Når jeg ble voksen og inntok foreldrerollen var han verdens stolteste bestefar, som forgudet alle sine barnebarn. Han stilte opp og hjalp til om det trengtes, og de siste årene har han også vært privatsjåfør for den stakkars datteren som ikke liker bussen. 
Pappa er min store helt, og denne dagen er til ære for han. Den fantastiske mannen som har oppdratt meg i samarbeid med min mor, og gjort en strålende jobb om jeg må si det selv. For jeg er lykkelig, og minnes barndommen min på en god måte. Fine gode pappaen min, hvem skulle jeg vel vært uten deg? 
Kjæmpegla i dæ pappaen min, du betyr all verden for mæ å de andre rundt dæ! Du e en fantastisk person og kunne ikke vært en bedre pappa! 


“Johs” Johannes Jensen, verdens beste pappa, bestefar og svigerfar!

Takk for at du er min pappa <3 Og beklager bildene, men jeg måtte bare! Husk at jeg er den lille prinsessen din 😀

Hvordan se hvem av mannfolkene som er pappa?

Det finnes noen kjennetegn du kan se etter for å finne ut om en mann er pappa. 

 

Det mest åpenbare er selvfølgelig å se om han holder, springer eller leter etter en unge. Om han springer/leter etter noen har han som regel panikk i blikket. Litt av grunnen er naturligvis at han er redd for at det skal hende ungen/ungene noe, men det største grunnen er at de fleste barn har en mamma. Og hun blir garantert veldig sint om hun finner ut at pappaen har mistet ungene, noe enhver mann med fornuft vil unngå. 

 

Barna sier ofte pappa, gjerne fem ganger i hver setning så lenge mamma ikke er tilstede, men i en god del familier fungerer også stefar som pappa og kan regnes på lik linje med den som har vært med på å lage barnet. Men som regel blir denne mannen kaldt med navn, så dette er ikke et sikkert kjennetegn. Du kan nemlig være far på mange måter! (Bestefar, stefar, adoptivfar, fosterfar osv.) 

 

En annen ting du kan sjekke er om mannen kan sove middag sittende, med en flokk barn rundt seg som enten bruker han som hoppeslott eller sminkedukke. Dette er en teknikk som krever mye kontakt med barn, både dag og natt for at den skal læres. Derfor kan du være ganske sikker på at det er en pappa om du observere dette. En vanlig mann ville ikke klare sovne med en gjeng småtasser springende og ropende rundt seg.

 

En mann som er pappa, har på samme måte som mamma flekker på klærne, ofte på skulder og lår. For han har ingen problemer med å løfte opp et gråtende barn som er full av snørr/tårer og gjørme, og du vil se av utrykket i ansiktet at han ikke synes det er spesielt ekkelt, og du vil se noe som minner om redsel. For hva om noe er veldig galt fatt med barnet hans? 

 

Ofte vil vi se at pappaer får mindre hår, og at hårfestet i tinningen kryper sakte men sikkert oppover. Dette er ikke bare på grunn av at han blir fysisk eldre, men siden barn gjerne bruker håret som håndtak når de får sitte på skuldrene vil det naturligvis falle av. Grunnen til at mange får mindre hår midt oppe på hode er som regel fordi de har jenter, og de kan være ganske brutale når de bruker pappa som hårmodell. Han klarer ikke si nei til de søte små smilene, det er det kun mamma som kan. 

 

Om du hyler «monster» vil alle de som er pappa komme springende, de vil sjekke under alle senger og inni alle skap om det faktisk er monster der, før de sier at du er helt trygg. Så kan du vente noen minutter å gjøre dette igjen, og du får samme reaksjon. Om du er veldig heldig med pappaen vil han også ta deg på fanget og synge favorittsangen din, minst 10 ganger og helt til du sovner igjen. 

 

Hvis du ber mannen lese deg en barnebok vil du fort oppdage om han er pappa eller ikke. En pappa vil lese boken med innlevelse og alle de 38 gangene du forlanger, bare for å beholde husfreden. En vanlig mann vil ikke vite om dette og si nei etter første gjennomlesning, og da braker kaoset løst. 

 

(Under alle teppene finner du en sovende pappa!)

 

Til ære for alle pappaene der ute, og spesielt dem som bor i samme hus som meg. 

 

Og tusen takk til alle dere som deler og liker innlegget, for uten dere hadde ikke bloggen min vært noen ting 🙂  

 

Dette innlegget har vært postet før, men det passer så bra som oppvarming til morgendagen at jeg må legge det ut på nytt! #mammablogg

En “jævlig” bra dag!

Siden jeg fikk beskjed om at min bedre halvdel kunne ta barna med seg å forlate meg sist jeg var så uheldig å nevne at jeg hadde en bedriten dag, må jeg bare moderere mine ord i dag. Det er tydeligvis fasadebygging som gjelder, og jeg kan jo ikke skuffe alle de stakkars  drømmerne som skulle finne veien innom bloggen min, mellom dere normale folk som ikke går rundt med skylapper.

Så i dag skal jeg ikke skrive om at jeg føler at slitenheten tar spennfart og kaster seg på meg bare jeg løfter blikket, jeg skal heller ikke si noe om at jeg har mest lyst til å kaste et eller annet rundt meg så det knuses, bare fordi jeg har lyst. Jeg skal heller ikke nevne at det verker i hele kroppen etter en lang uke i full jobb med noen heftige ettermiddager som dessert. Og jeg skal i alle fall ikke si at jeg har lyst å reise langt bort å legge meg ned på en varm strand uten en eneste bekymring i hode. FOR det ville jo helt klart være helt grusomt overfor min familie, som selvfølgelig ikke har lagt merke til at mamma i huset var litt ekstra sliten i dag. For jeg er jo overmenneske og gliser fra øre til øre, hele tiden.

Kan ikke si annet en at jeg har det “jævlig” bra i kveld, å at det har vært en “jævla” bra dag så får du tolke det som du vil!

Og til slutt kan jeg bare nevne dagens høydepunkt da jeg  syntes det var fantastisk morsomt å sparke kneet inn i bordkanten, så jeg fikk tidenes søteste kull på størrelse med en plomme. Jeg måtte bare juble av lykke altså, faktisk så høyt at alle i mils omkrets fikk det med seg! Jeg smiler enda av tanken, helt sant!

(Okei da, æ ser helt klart at å være fasadebygger ikke e mi sterkeste side, men æ fortjene nu litt applaus for innsatsen! Takk og pris før at det e fredag, kanskje æ kan snike mæ til noen tima søvn i morn tidlig, under senga helt uforstyrra!)

(Litt sån føler jeg meg, bare at surleppa henger ned på knærne, og at jeg sitter i en skitten genser etter at minstemann brukte meg som papir under middagen! Hurra for tomatsaus på lys genser!)

Ja å så
#mammablogg da, for har ikke tenkt å lyge om at jeg vil at flest mulig skal lese bloggen min, av ulik årsaker. Feks å stjele plassen til noen andre på blogglistene, eller bare for at flest mulig skal vise meg medfølelse over sutringen min eller rett og slett fordi jeg liker at andre liker det jeg skriver. Så takk for alle delinger, alle gode ord og alle dere som leser det jeg skriver. Selv når jeg bare klager!

13 timer med søvn, ren luksus!

?Maaaaammma, nå kan vi få en jentebaby!? Jeg våknet med et rykk ut av min 13timer lange søvn, av en liten gutt som klistret nesen sin mot min! ?JEG har sovet hele natten, og du sa at når jeg sov hele natten skulle vi få en baby!? Han puster varm morgenånde i nesen min og bruker meg som trampoline, lys våken som han er. Jeg svarer noe fjernt at det er ikke så lett å lage babyer. Han utbryter ?Nei, for de kan ikke lages av stein, vi må finne en hundehår for der er det masse bein!? Det går opp for meg at jeg har glemt å forklare hvordan babyen skapes inne i magen, og at det ikke innebærer noen hundehår. Han har jo nesten oppfattet hvordan babyen kommer ut, og forteller alle som vil høre at mamma fjertet han ut! 

Nå har jeg fortsatt ingen ønsker om å få flere barn med det første, selv ikke etter en hel kveld og natt med herlig, god og fantastisk søvn. 

Det har seg nemlig slik at jeg fant avknappen min i går, og kom borti den i løpet av timene før barneTV. Så jeg sovnet på sofaen til tross for hyl, krangling og min rolle som hoppeslott. Jeg sov gjennom leggetid og nattasang, og pappa i huset måtte innse at han fikk se i fred på fotballkamp uten at hans frue kjeftet hver gang han hold på å rive ned stuen i iver eller frustrasjon. Jeg sov faktisk gjennom det bråket også. Ved voksenleggetid sto jeg opp fra sofaen, spise opp middagsrestene og ramlet i seng. 

Tror faktisk at kroppen min trengte litt søvn, og ikke minst hode! 


(Natten i Tromsø, om sommeren siden jeg ikke har noen bedre bildebevis etter langsovingen!)

#mammablogg