?Maaaaammma, nå kan vi få en jentebaby!? Jeg våknet med et rykk ut av min 13timer lange søvn, av en liten gutt som klistret nesen sin mot min! ?JEG har sovet hele natten, og du sa at når jeg sov hele natten skulle vi få en baby!? Han puster varm morgenånde i nesen min og bruker meg som trampoline, lys våken som han er. Jeg svarer noe fjernt at det er ikke så lett å lage babyer. Han utbryter ?Nei, for de kan ikke lages av stein, vi må finne en hundehår for der er det masse bein!? Det går opp for meg at jeg har glemt å forklare hvordan babyen skapes inne i magen, og at det ikke innebærer noen hundehår. Han har jo nesten oppfattet hvordan babyen kommer ut, og forteller alle som vil høre at mamma fjertet han ut! 

Nå har jeg fortsatt ingen ønsker om å få flere barn med det første, selv ikke etter en hel kveld og natt med herlig, god og fantastisk søvn. 

Det har seg nemlig slik at jeg fant avknappen min i går, og kom borti den i løpet av timene før barneTV. Så jeg sovnet på sofaen til tross for hyl, krangling og min rolle som hoppeslott. Jeg sov gjennom leggetid og nattasang, og pappa i huset måtte innse at han fikk se i fred på fotballkamp uten at hans frue kjeftet hver gang han hold på å rive ned stuen i iver eller frustrasjon. Jeg sov faktisk gjennom det bråket også. Ved voksenleggetid sto jeg opp fra sofaen, spise opp middagsrestene og ramlet i seng. 

Tror faktisk at kroppen min trengte litt søvn, og ikke minst hode! 

(Natten i Tromsø, om sommeren siden jeg ikke har noen bedre bildebevis etter langsovingen!)

#mammablogg