Svar på spørsmål til meg selv!

Som lovet skal jeg skrive svar på spørsmålsrunden til meg selv, selv om det frister mer å legge seg under sofaen å holde hybelkaninene med selskap. (Ikke fordi jeg synes det er kjedelig å skrive, men fordi jeg er så trøtt at jeg ikke vet at fram på meg selv. ) Innlegget med spørsmålene finner du her!

1. Hvorfor er du så distré på hjemmebane. 

– Om jeg skal ta en rå sjanse må jeg gjette på arv. Jeg ligner mye på min far, noe min mor har påpekt omentrent daglig når jeg har rotet bort ting, ikke fått meg med kommentarer eller ligget halvsovende på sofaen med fjernkontrollen godt ankret i hånden.  For eksempel glemmer jeg hvor jeg parkere bilen, det gjør pappa også. 

2. Hva fikk deg til å kjøpe to vinterjakker når du kunne klart deg med en? 

– For et teit spørsmål, klart jeg trenger to jakker. En til å ha på meg å den andre for å pynte i yttergangen. Har jo tross alt veldig begrenset med plass, så da må jeg bruke klær og sko som pynt.

3. Hvordan vil du helst tilbringe lørdagskvelden? 

-Tja, i sengen?! (Mamma, jeg bare tuller!) På et spa der jeg får nydelig pleiende behandling eller i sofaen uten at en eneste husarbeidsrutine venter på meg. Mulig jeg setter en knapp på den siste, såfremt det innebærer et varmt ullteppe og en boks cola. 

4.Hvordan klarer du å sove så lite? 

– Rett og slett fordi jeg blir vekket så ofte. Men om jeg skal være litt seriøs så må jeg bare si at det er helt utrolig hva kroppen takler når du må. Samt at jeg har en natt i uken med fast søvn, og stakkars den som prøver å frarøve meg den! (For eksempel telefon om natten eller noen som vekker meg før alarmen ringer!) 

5. Har du mange truser? 

– Ja det har jeg, kanskje litt flere enn jeg trenger. Men i krisesituasjoner som når vaskemaskinen streiker er det helt klart en fordel. (Så nå skal jeg klare meg i 3uker før jeg er nødt til å vaske, eller handle. Dessverre mangler jeg 2uker med sokker, så det er vel ikke helt realistisk. 

6. Hva er ditt beste skjønnhetstips? 

-Lurer veldig på hva jeg har tenkt når jeg spurte meg selv om dette, ettersom jeg faktisk ikke kan svare. Men jeg får bare henvise til Cecilie min, for hun kan alt sånt. Uten henne ville jeg gått rundt med skoger over øynene og uren hud som en tenårings gutt! (For ikke snakke om de rare bulkene jeg har fått i ansiktet, som på mirakuløst vis ble bedre etter at jeg kjøpte en sånn serumting hun sa var bra.)

7. Hvordan havnet du på to sider i VG? 

-God spørsmål, ettersom de fleste ikke bare ramler innom avisen sånn helt uten grunn. Men jeg skrev altså et innlegg om barn og mobilbruk for lenge siden, og ble kontaktet av en journalist som skulle skrive en sak om det. Tenkte som så at dette var noe jeg ønsket å utale meg om, og vips havnet en fotograf hjem til oss. Så det var ikke jeg som oppsøkte dem, så glad i oppmerksomhet er jeg ikke. (Bare synd de glemte å nevne bloggen min, hadde ikke skadet å fått noen flere faste lesere så jeg kan klatre oppover listen å stjele plassen til noen av rosabloggerne som ligger der!) 

8. Hvordan holder du liv i kjærligheten etter tre år med minimalt med søvn, to unger og noen krevende utfordringer? 

– Jeg vasker klær, han vasker kopper! Har kommet frem til at det må være løsningen på alle problemer, ettersom vi ikke krangler om noen ting. (Det hender at vi kjefter litt, som når han slenger sure sokker på stuegulvet eller når jeg ikke stetter ting i oppvaskmaskinen, men det er alt!) Ellers har jeg skrevet et innlegg om nesten dette før, som du kan lese her. 

9. Hva er din største drøm i øyeblikket? 

-Å kunne sitte på do uten at noen vil holde meg med selskap, informere meg om noe eller rett og slett terrorisere meg med å åpne og lukke døren. Eller et helt fjell med penger, så jeg kan kjøpe et hus så vi får litt bedre plass. 

10. Hvordan fant du på å skrive en rekke idiotiske spørsmål og tro at andre synes det er god underholdning?

– Jeg følte meg påvirket av alle andre som hadde spørsmålsrunder på bloggene sine! Jeg kan jo helt klart ikke være dårligere!

(Til slutt kan jeg jo tilføye at jeg kan svare på spørsmål om noen skulle være nysjærig på den snodige personen som skriver denne bloggen. Jeg kan til og med være litt seriøs om jeg prøver ekstra hardt, bare fordi jeg er så takknemmelig for dere som leser her hver dag! )


(Skrytebilde, saken ligger på VGpluss, og der må du desverre betale for å lese! Men var i papiravisen også!) 

 

Spørsmålsrunde til meg selv!

Nå er det tett før jeg sier ja til baby, for hvem kan vel motstå et fantastsk søt liten treåring som må gråte litt fordi han synes familien vår har plass til en liten jentebaby?! Og fordi han savner den så mye. 

Men nå var det ikke det jeg skulle skrive om, jeg tenkte at siden det er så utrolig populært med disse spørsmålsrundene må jeg hive meg på trenden. 

Så jeg tenkte å lage noen spørsmål til meg selv, som jeg tror dere lurer på.  

1. Hvorfor er du så distré på hjemmebane? (Okei, noen i familien leser alt tullet jeg skriver, mest av plikt.)

2. Hva fikk deg til å kjøpe to nye vinterjakker, når du kunne klart deg med en? (Hæ, hva er det for et spørsmål?!)

3. Hvordan vil du helst tilbringe lørdagskvelden? (Morsomt, noen som vil gni det inn at jeg er blitt gammel?!) 

4. Hvordan klarer du å sove så lite? (Ser at jeg har noen lesere som ikke har barn og gjerne sover 12timer i døgnet!) 

5. Har du mange truser? (Sukk, det må jo alltid være noen med et litt perverst fokus som stiller spørsmål!) 

6. Hva er ditt beste skjønnhetstips? (Ehh, skjønnhet?) 

7. Hvordan havnet du på to sider i VG? (Nysjærig eller sjalu kanskje?) 

8. Hvordan holder du liv i kjærligheten etter tre år med minimalt med søvn, to unger og noen krevende utfordringer. (Spørsmål til meg selv, er spent på svaret.)

9. Hva er din største drøm for øyeblikket? (Noen må jo stille teite spørsmål, som om jeg klarer å velge!) 

10. Hvordan fant du på å skrive en rekke idiotiske spørsmål til deg selv og tro at noen andre synes det er god underholdning? (Grinebiter?) 

Svarene på spørsmålene mine vil forhåpentligvis komme i løpet av kvelden, om jeg ikke skulle sovne av før den tid! 

Tenk å gjøre noe så alvorlig som å bruke et smykke med et kors!

Det er rett og slett fantastisk hvor store saker vi kan lage av småting. Har vi det virkelig så bra at vi må skape en fjær til ti høns, en hane og en hønsegård? Er det nødvendig å gå rundt og fokusere og irritere oss over små saker som bare er bagateller i det store bilde? 

Denne gangen er det snakk om noe så lite som et smykke, et kors som hang rundt en kvinne hals på jobb. Kanskje en kjær gave, en trygghet eller rett og slett bare pynt. Men det er galt, ulovlig og en skandale, tenk at hun kunne finne på å bruke et symbol rundt halsen, noe så støtende?! 

Men hvorfor skal det ikke være lov? Fordi en liten gruppe mennesker føler det støtende og velger å gå rundt å irritere seg over noe som fleste ikke legger merke til? Fordi noen få personer har det alt for godt i livet og må gjøre det surt for alle andre? Fordi noen alltid må ha noe å være negativ rundt? 

Selv om jeg synes det er ekstremt irriterende at mennesker jeg ser har klær med røde prikker, ville det ikke falle meg inn å klage på det. Jeg lukker rett og slett øynene og ofrer det ikke flere tanker

Om jeg skulle lage en stor sak av det som måtte irritere meg ville jeg ikke fått mye tid til det som betyr noe i livet, og jeg ville heller ikke føle det særlig bra med meg selv. Jeg ville lært mine barn at det er greit å dømme, kritiser og bestemme over andres tro, sitt i strid med det jeg ønsker å lære dem. 

Skal det være slik at de ulike religionene skal rakke ned på hverandre, krangle over hverandres symboler og skikker? Skal vi virkelig være så trangsynte at vi skal fjerne alle kors, forby alle hodeplagg og slutte å tegne hoder på tegningene våre? 

Nå tenker du kanskje at jeg har dobbeltmoral så det svir, siden jeg velger å skrive om dette . Men jeg blir stadig like forundret over behovet vi mennesker har av å klage på hverandre uten at det er noen god grunn bak. For det er faktisk ikke en god grunn at du måtte mene eller tro noe annet en naboen. 

La de som ønsker å bruke kors få gjøre det, la de som føler trygghet med hodeplagg får bære dem og for all del vis hensyn til at alle mennesker er forskjellige og har ulike livssyn. Prøv å se etter det som er bra med ulikehet, istedenfor å frykte det. For om vi skal ha noe håp om å lære våre barn å inkludere alle, så må vi starte med oss selv. 

#mammablogg

 

Nei,nei, nei, det skulle ikke vært mulig!

Nå har jeg virkelig grunn til å sitte i skittentøyshaugen og grine!

Det er få ting jeg frykter, men en ting står ganske høyt oppe på listen over ting som gir meg panikk, med hjertebank og kaldsvette! Som mor i en småbarnsfamilie er det bare å trykke på alarmknappen, for dette er ingen øvelse. Vaskemaskinen har bestemt seg for å streike, og selv ikke lovnad om både rengjøring av smussoppsamlertingen og lovfestede pauser i løpet av dagen vil få den til å samarbeide.

Og det sier seg selv at i et hus fult av gutter, og da spesielt smågutter har vi et rimelig stort behov for å vaske klær, faktisk hver dag. (Utenom søndag, da tvinger jeg ungene til å gå i nattklær hele dagen! Eller var de som insisterte på at de skulle gå i dem, litt usikker.)

Siden jeg ble født uten husmorgener blir det altså ikke vasket klær før jeg har en maskin som fungerer, så om du skulle møte på mine barn og se at de har flekker på klærne er dette grunnen. Vanligvis er jeg veldig nøye med personlig hygiene og får nesten angst når jeg ser at guttene ikke har rene klær på seg.

Jeg har også ganske dårlig hukommelse, ettersom jeg ikke klarer lokaliserer når vi kjøpte vaskemaskin eller hvor vi har lagt garantien. Så nå må jeg med andre ord rydde i en hel haug med papirer som jeg har gjemt i en eske, og ignorer ganske lenge.

“Finner ikke feilen mamma!”

En annen ting jeg skal gjøre er å finne frem regnklær som skal brukes under måltidene, for her skal vi spare på klærne!

#mammablogg

Bilder fra Tromsø.

 

Siden solen ganske snart forlater oss i nord måtte jeg ta noen bilder av den, så jeg har noe å se tilbake på iløpet av den lange mørketiden. Lyset er helt nydelig i Tromsø på denne tiden, og det skal ikke mye til for å få noen gode bilder. Vinteren er et faktum, til tross for at det meste av snøen regnet bort iløpet av uken som gikk. 

 

 

Husk båndtvang, reger med skilte sikter til mannfolkene, så mitt måtte sitte i bilen når jeg tok noen bilder. Hvem husker liksom å ta med seg tau?! 


 

Nydelige Tromsø på en vakker vinterdag. 

 

Bildene er tatt på Kvaløysletta som er den beste plassen i Tromsø 😉

 

Kan ikke si jeg gleder meg til en lang tid uten sol, men mørke kan være sjarmerende på sin måte også. 

 

Det var rett og slett iskaldt å ta bilder denne dagen, men det kjente jeg ikke før jeg var ferdig. 


 

Morsomt at bare litt vinkling på kamera kan skape så ulike bilder av samme motiv. 

 

På dette bilde ser du tromsdalstinden, som jeg faktisk har vært på toppen av i mine yngre dager. (Må vel bare innse at jeg ikke er 17mer, desverre!) 


 

Mammas hageblomster måtte gi etter for kulden. 

 

Utsikten fra huset vårt, nesten litt romantisk. 

 

Det siste bilde er det sikkert ikke så mange som vil like, siden det er så mørkt. Men jeg tror faktisk at det er favoritten av bildene jeg tok i går. Det er så mystisk og drømmende, nesten litt magisk. 

 

Ha en strålende søndag 🙂 

 


 

 

Utprøving av nytt yrke, flyttehjelp!

 

Tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på et nytt yrke, og denne gangen valgte jeg flyttehjelp. Mitt kjære søskenbarn og familien skal flytte nærmere oss, så da kan jeg selvfølgelig ikke si nei til å hjelpe. 

 

Problemet blir at jeg sliter veldig med bekkenet for tiden, og det blir heller ikke bedre av at jeg har en prolaps i ryggen som er mindre sammarbeidsvillig. Så jeg tok fort på meg rollen som arbeidsleder.


 

 

Men jeg klarte helt fint å passe på bananeskene!


 

 

Videre passet jeg på at stigen til køyesengen ikke ble borte i alt rote. 


 

Heldigvis var det noen som gjorde litt mer enn meg 😉 Men jeg hjalp til, helt sant! 

 

 

Så tok jeg ansvar for lampen, så den ikke skulle knuses i alt styret. (Litt upraktisk at jeg måtte gå over isen for  få den inn, så det hele endte nesten med katastrofe! Bambi på isen er sikkert den beste forklaringen.) 

 

 

 

Det første som ble montert opp var TVen, og siden det var nasjonal strikkekveld endte jeg opp foran den så jeg ikke skulle sitte i veien for alle sammen! Det er også en viktig jobb;) 

 

PS. Jeg tror ikke dette er rett yrke for meg, så det er kanskje like greit at jeg fikk en avklaring i går på at jeg får fortsette med den jobben jeg gjør i dag! Så mine kjære kollegaer må slite med meg en god stund til!