Nå har jeg virkelig grunn til å sitte i skittentøyshaugen og grine!
Det er få ting jeg frykter, men en ting står ganske høyt oppe på listen over ting som gir meg panikk, med hjertebank og kaldsvette! Som mor i en småbarnsfamilie er det bare å trykke på alarmknappen, for dette er ingen øvelse. Vaskemaskinen har bestemt seg for å streike, og selv ikke lovnad om både rengjøring av smussoppsamlertingen og lovfestede pauser i løpet av dagen vil få den til å samarbeide.
Og det sier seg selv at i et hus fult av gutter, og da spesielt smågutter har vi et rimelig stort behov for å vaske klær, faktisk hver dag. (Utenom søndag, da tvinger jeg ungene til å gå i nattklær hele dagen! Eller var de som insisterte på at de skulle gå i dem, litt usikker.)
Siden jeg ble født uten husmorgener blir det altså ikke vasket klær før jeg har en maskin som fungerer, så om du skulle møte på mine barn og se at de har flekker på klærne er dette grunnen. Vanligvis er jeg veldig nøye med personlig hygiene og får nesten angst når jeg ser at guttene ikke har rene klær på seg.
Jeg har også ganske dårlig hukommelse, ettersom jeg ikke klarer lokaliserer når vi kjøpte vaskemaskin eller hvor vi har lagt garantien. Så nå må jeg med andre ord rydde i en hel haug med papirer som jeg har gjemt i en eske, og ignorer ganske lenge.
“Finner ikke feilen mamma!”
En annen ting jeg skal gjøre er å finne frem regnklær som skal brukes under måltidene, for her skal vi spare på klærne!