Leker i kjøleskapet, helt normalt!

Som småbarnsmamma er jeg blitt vant med at ting ikke ligge på de plassene de vanligvis skal ligge, og jeg har etter hvert måtte innse et lego og småstein er like vanlig i sengen som pute, teppen, 20-30bamser, lekebiler, traktor, et ganske stort antall bøker, to unger og en mann. Jeg undrer meg ofte over hvordan jeg hadde det før guttene kom til verden, og har kommet frem til at det må ha vært litt kjedelig og ensomt. 

 

I går når middagen skulle lages fant jeg en sokk og en trepinne på steikovnen, og jeg holdt på å kaste sokken inn i stuen. (Ut av syn, ut av sinn!) Men den var full av stein!?? Og da snakker jeg ikke om smågrus, men store gråsteiner som tydeligvis var plukket ut nøye på skoleveien hjem, med en pinne i den andre hånden. (Og skoene og den andre sokken i sekken, noe som faktisk gjorde meg veldig stolt. For jeg har etter hvert blitt ganske vant til at det mangler en av alle tingene som kommer i par!) Og av erfaring valgte jeg å ikke komme med noe spørsmål om hvorfor. 

 

(Orket ikke vaske steikovn før bilde ble tatt, og innrømmer at noen ganger så glemmer vi det etter matlagingen. Sorry, men det er HELT normalt hos de fleste!) 

 

 

 

Jeg blir heller ikke forundret når jeg finner blyantstreker på doringen, bordet eller veggen og jeg er veldig vant til å finne leker i kjøleskapet. Og jeg har mer en en gang opplevd at gardinene er brukt som snørrpapir, for ungene har selektiv hukommelse og glemmer gjerne at dette ikke er lov. 

 

 

(Det hender at også vårt kjøleskap er overfylt med mat. Og for meg som mammablogger å legge ut bilde av kjøleskapet, blir nesten det samme som en moteblogger å legge ut bilder av seg selv i bikini. Ganske avslørende med andre ord. ) 

 

 

 

Så jeg har kommet frem til at jeg egentlig hadde feil forestilling av hva som var normalt før jeg fikk barn. For etter min erfaring er det disse tingene som er normale. Og det unormale er når du har et ryddig hjem der alt ligger på rett plass, der du er ensom i sengen og der du ikke finner kunst overalt. 

 

 

 

(En liten svale tegnet med tusj på kjøkkenbordet, vakker kunst som skal få være der en stund. Før jeg prøver å finne ut en mulig løsning for å ta det bort uten å skade bordet!) 

 

 

Jeg er kjempestolt over å være gjesteblogger på babyverden.no!

Dette er et aldri så lite skryteinnlegg, så om du ikke liker å lese om andre som er fornøyd med seg selv kan du bare gå videre. 

 

For en uke siden fikk jeg tilbud om å gjesteblogge på babyverden.no med innlegget kjennetegn på en uflidd mamma. Noe jeg også gjorde, og i dag fikk jeg spørsmål om den finske «søstersiden» til babyverden kunne oversette dette og bruke hos dem. Synes det er utrolig morsomt at den ble så godt motatt, så sa selvfølgelig ja 🙂 Veldig godt å se at det jeg skriver faller i smak, kjenner det er godt for selvbilde mitt å få slike tilbakemeldinger. Så kommer helt klart til å forsette med bloggingen 🙂 

 

Jeg har også fått hjelp til å endre bloggen min av marenbj.blogg.no og håper dere liker den 🙂 Synes den ble bedre i alle fall, og er superglad for at noen hjelpet meg, jeg er rett og slett håpløs på slike ting! 

 

I morgen trekker jeg 2 vinnere av konkurransen som du finner her, så dette blir siste sjangse til å melde seg på 🙂 

 

Håper alle har en veldig fin kveld. 

Når barnet ditt ikke sover, og ingen ting hjelper.

Hvor ofte har vi ikke hørt at vi må endre våre vaner rundt søvn til minstemann, at vi skjemmer han bort og gjør oss en bjørnetjeneste når vi lar han få sove i vår seng. At det sikkert ikke er ubehag som holde han våken med dårlige rutiner. 

 

Vi har fått råd om å la han gråte, råd om å legge han tidliger/seinere, råd om å bytte rom, råd om å ha det varmt/kald, råd om det ene og det andre. Men hvordan skal alt dette kunne hjelpe når gutten ikke sover fordi han har smerter? 

 

Når jeg søker på søvnproblemer på nett finner jeg bare ting som omhandler rutiner/uvaner, aldri noe om medisinske årsaker til at barn ikke sover. Og jeg blir frustrert, for det må da være andre som har det som oss der ute. Jeg skulle så gjetne ønske at jeg kunne lese noe om hva det vil si å leve med barn som har søvnproblemer av medisinske grunner, og hva vi kan gjøre for å få en lettere hverdag. For nå må vi gå veien helt alene, vi må finne retningen selv. 

 

Guttungen er en liten tass som ønsker å sove, som blir glad når det er leggetid og han får muligheten til å legge seg. Han legger seg alltid i sin egen seng, og om han hadde hatt muligheten ville han vært en unge som sov lenge om morgenen. Når han våker om natten prøver han alltid å sove mer, men det sier seg selv at når den lille kroppen ikke finner roen går det ikke. Selv når han sover ligger han å vrir den lille kroppen, kaster seg rundt og er urolig. Ofte gråter han i søvne, og det skjærer i hjerte å høre den trøstesløse gråten. Jeg får så vondt av han, jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne ta bort smertene. 

 

For å overleve lar vi han sove sammen med oss, vi lar han komme inn til vår seng og legge seg der når han ønsker. For jeg tror at omsorgen og nærheten har får gir han mer en om han skulle ligge ensom og alene i sengen sin med smertene. Han trenger å ha en trygg voksen sammen med seg, som kan holde rundt han og trøste. Om vi ikke skulle ha han sammen med oss måtte den ene av oss være våken hele natten, vi ville aldri få muligheten til å sove. I det værste periodene sover den ene av oss på sofaen, som regel pappaen. Så står han opp med guttene og jeg får noen sårt trengte timer søvn på morgenen. Vi vet aldri når han våkner, hvor mange timer søvn han får lov å ha i løpet av en natt, og de få gangene han sover mye blir vi bekymret og våkner. For da går tankene automatisk på om noe er galt, og vi må opp å sjekke at han har det bra. Det er ikke lett å leve med et barn som ikke har det bra, og vi håper og tror at det vi gjør er til det beste for han. Om han trenger nærhet skal han få det, om han trenger en våken mamma skal han få det og jeg vil aldri frata han tryggheten uansett hvor mange anbefalinger og meninger andre måtte ha. Alle barn har behov for omsorg, og noen trenger mer en andre. 

 

Så om du noen ganger kommer å forteller meg at det jeg gjør er galt, ønsker jeg at du skal prøve å gå i våre sko noen uker. Få kjenne på kroppen hva det vil si å leve uten søvn, å leve med bekymringene og se hvor vanskelig det er å ha et lite barn som ikke har det greit. 

 

Hverdagen vår handler om å overleve, om å dekke de primære behovene vi har og gi barna våre en oppvekst de fortjenere. Vi har gitt avkall på våre egene ønsker og tanker, og  er på ingen måte bitter for dette. Men jeg skulle ønske at andre kunne ha litt mer forståelse  for hvorfor vi ikke deltar så mye som vi gjorde før, hvorfor vi ikke er de beste vennnen og hvorfor vi er slitene. Jeg er glad for alle som ønsker og gi oss tips og råd, men det er lov å bruke hode og se hvorfor situasjon er som den er.

 

 


Tusen takk til alle dere fantastiske mennesker vi har rundt oss, som tar vare på oss og ser oss for de vi er, som ikke blir sinte når vi avlyser avtaler og som har forståelse for at vi aldri legger planer langt frem i tid. Vi ser dere og er evig takknemelig for dette. 

Å hjelpe meg, jeg er døden nær minst!

Ligger nede for telling, ikke helt slik jeg skulle bruke denne uken så er en smule bitter og vanskelig å ha med å gjøre. Kan ha noe med at hver gang jeg sovnet i natt måtte jeg løpe inn på do, skal spare dere for detaljene. Men til slutt tippet jeg bare over på gulvet å ble liggende, orket ikke de tre meterne til sengen. 

Det hele startet selvfølgelig når vi enda var i campingvognen, og jeg kan love deg at det ikke er plassen å være når man er syk. Heldigvis var mamma og pappa på hytta, for både jeg og mannen ble like dårlig. Så etter litt om og menn og litt for mye styr fikk jeg pakket alt i bilen. Mamma kjørte deres bli med meg og minstemann og pappa kjørte våres bli med mannen. Det ble noen stopp på turen hjem, og jeg kan love deg at jeg nesten gråt av lykke når jeg endelig kom inn døren hjemme. 

Ligger med tidenes omgangssyka, og kan ikke huske å vært så dårlig siden jeg en gang for lenge siden fikk noro-viruset. (Alle som jobber i helsesektoren vil jeg tro vet hva dette er, og hvor jævlig og smittsomt det er! ) 

Jeg kan ikke trøste meg med at dette fungerer som en svært effektiv slankekur, for jeg griner over alle gram som flyter av kroppen min, for det er nesten umulig å få dem på plass igjen. 

Minstemann er hos mamma til vi blir i stand til å være mennekser igjen, og eldsteskatten får være noen ekstra dager hos pappaen sin. Takk og pris for at vi sammarbeider godt og at ingen av oss er av den vansklige typen når det gjelder fordeling av samvær. Jeg håper bare at han ikke blir syk, det holder at vi og minstemann har vært gjennom noen ekstremt tøffe dager. Og jeg er også evig takknemlig for at mamma og pappa kan passe lilleskatten, vet ikke hvordan vi skulle klart det uten dem. 

Det værste som kan hende er at begge foreldrene i en familie blir syk på samme tid, det passer svært dårlig bestandig. 

I dag har jeg fått i meg cola, og jeg krysser fingrene for at formen er stigende. 

Så om dere ikke får noen kontakt med meg på noen dager vet dere hvorfor, jeg er rett og slett halvdød og ligger og synes synd på meg selv! 

Om du ser bortifra at jeg ikke fungerer som mamma er jeg også bitter over at dette skulle være første dag på jobb siden jul, og en dag jeg har gledet meg til lenge. Skal si det var flaut å ringe og si at jeg ble borte enda noen dager, siden jeg faktisk har vært sykemeldt lenge. Men jeg kommer sterkere tilbake og ser virkelig frem til å få jobbe bare på dagtid. Det var virkelig godt å få beskjed og muligheten til å fortsette på min gamle jobb, selv om det foreløpig bare er frem til jul. Men jeg kan jo bare håpe at det fungerer og at det etter hvert kan bli en permanent løsning. For når du finner en arbeidsplass der du trives og har fantastiske folk du jobber sammen med er det trist å måtte bytte!

Over og ut! 

Hvorfor en mamma trenger en husmorferie.

Den som sier at ferie er null stress, avslapping og late dager har enten ikke barn selv, eller har aldri vært på ferie. For ferie er langt fra så idylisk som du kanskje tror, det betyr nemlig dobbel arbeidsmengde for mammaen i familien. 

 

Hvem er det som planlegger turen i detalj, vurdere hvor mye som må pakkes, tenker over alle mulige situsjoner som kan medfører behov for plaster, rensevann og legebesøk, samler samme dokumenter som må være med og klargjør alt. Hvem vasker opp klær, pakker og pakker enda mer? 

 

Alt dette gjør mammaen, lenge før de skal dra. Og samtidig må hun utføre alle de andre oppgavene som hun har gjennom en dag, hun er hushjelp, vaskehjelp, kokk, lege, vaktmester og ikke minst en mamma. 

 

Når de kommer frem skal alt pakkes ut, unger skal ha oppmerksomhet og morsome aktiviteter skal utføres. Når ungene etter hvert sovner, fortsetter hun med de daglige oppgavene. Og til slutt får hun mulighet til å sove noen timer, før hun står opp å fortsetter på alle sine plikter hun gjør med glede og kjærlighet til sin familie. 

 

Vel hjemme skal det pakkes ut, klær skal vaskes og minner skal taes vare på. Barna skal forsatt ha sitt, og det forventes også at hun skal være uthvilt og smilende. Ha ekstra krefter til parforholdet og bare gode minner bra denne fantastiske turen. 

 

Så en mamma trenger en husmorfeire for å koble ut, for å faktisk kunne hvile seg noen få dager uten å bli stemplet som lat og egoistisk. For det er alle tjent at en mor også får være en kvinne, slik at hun klarer å stå i en hverdag der hun alltid setter barna foran seg selv. For selv om hun har vært på familieferie betyr ikke dette at hun har fått ro og avslapping. 

 

Så til alle dem som sier at det er egoistisk at mødre drar på tur alene, prøv heller å tenk over hva de faktisk gjør til vanlig og la disse mammaene få noen dager for seg selv. De elsker barna og familien sin like høyt som alle andre, og er ikke på noen måte egoistisk. Og jeg kan garantere deg at hele tiden de er borte går uansett tankene til familien, og før hun drar vil hun garantert ha gjort alt klart slik at de skal få noen like fine dager. 

 

Jeg håper at vi en dag skal kunne være litt borte fra hverdagen uten å ha en evig dårlig samviktighet for at vi ikke er tilstede og for at andre kritiserer oss.

 

Neste gang jeg skal på husmorferie skal jeg dra en plass det er spa og veldig gode senger. Drømmer om sol, varme, spa og søvn. 

 

Bilder av de siste dagene.

17mai og helgen ble i helt som jeg hadde tenkt, alt er med andre ord normalt. Men noen bilder har jeg tatt, og jeg tenkte jeg skulle dele dem med dere. Må desverre bruke mobilen, og alle skrivefeil skyldes ikke slurv men ordboken som ikke vil skrive det samme som meg. Skal aldri mer klage over den slitene gamle macen min…

Vi startet med 17mai. Det var strålende sol og veldig mange varmegrader, og vi var inne. Hurra for spysjuka…

Slik ser en ekte middag ut. (Husket ikke å ta bilde før jeg spiste, så maten er desverre halvspist! Men det var nydelig og jeg kunne ikke vente med å spise.) Reinettellerannet å grønnsaker.

Fikk kjæresten på kroken, igjen. Eller du kan si at jeg fikk "klypa" i han.

Det ble en tur på bakeri, og sannelig ble det en kake med hjem. (Perfekt til kveldsmat og frokost!)

Er ikke optimist når det gjelder sommer og nordnorge…Så for å være på den sikre siden er det like greit å strikke noen ekstra votter.

En sykebil, heldigvis i lekeformat. Ellers ville det være svært ubehagelig når jeg ble påkjørt, men desverre var sirenen like høy. Og gikk fra minstemanb sto opp til han la seg igjen. (Og siden han ikke liner høye lyder holdt han seg for ørene store deler av dagen, noe jeg også skal vurdere neste gang han er ambulansesjåfør!)

Det var sol, så kom skyene og etter hvert litt sol igjen. Og alt på samme dag…

Fine blomsten jeg fikk hos mamma. ( Kan ha noe med at jeg ikke hadde penger på meg og at jeg lovet å betale tilbake. ) Snille mammaen min <3

Enda mer mat, men denne gangen nydelig grillmat og salat. Legg merke til det råstilige fatet, i ekte papp. Gleder meg alerede til neste gang.

En sliten liten gutt som tar en pause foran tven. Ikke like lett å være liten og i dårlig form. Men han kunne fortelle at det var viktig og roe ned og slappe av. Skal helt klart følge dette rådet fremover.

Enda mer strikking, denne gangen en genser. Ser for meg at det blir en kald sommer, og ungene skal slippe å fryse i alle fall.

Fikk til og med tid til litt film. Tenkte at dr. house var på sin plass, til tross for litt mye sykdom i de siste årene. (Litt er vel kanskje en underdrivelse, men pyttsan. Det er god underholdning.)

Sist men ikke minst, favoritten i helgene. Massr hærlig smågodt som gir meg hår på tennene og en litt småkvalm følelse etter litt for store inntak.

Så alt i alt har det vært noen fine dager med mat og rimelig greit med søvn og underholdning.

Jeg er verdens fineste!

Det er ikke hver dag jeg får høre jeg er den fineste. (Om du ser bortifra min bedre veldig romantiske halvdel!) Tenk at colaflasken også forteller det til meg, ikke snakk om at jeg nå kan slutte med den irriterende uvanen å drikke alt for mye brus. Så min plan om å trappe ned fra mandag må forskyves noen uker.

Jeg skjønner veldig godt hvorfor coca cola gjør dette reklame trikset, men velger å se bort fra faktumet at de vil selge mer. Jeg skal rett og slett tro at de gjør dette for å styrke mitt litt småslitene selvbilde. Så væresegod cola, fortell meg gjerne at jeg er den fineste! Jeg lover å tro på dere, og skal helt klart nyte brusen med verdens beste samviktighet, helt til neste tannlegetime..

Campingvogndo!

Jeg er av typen som liker campinglivet, men det er en ting som trekker ned gleden over å være stolt eier av ei vogn. Det er campingdoen, som er så liten at selv barna sliter med å få plass. Inne på et rom som er mindre en klesskapet hjemme skal det stappes inn et do, vask, skap og varmtvannsberder. For ikke snakke om en dusj.

Det kan være svært utfordende å rengjøre der inne, og desverre må dotanken tømmes. Det er bokstavelig talt et dritarbeid uten sidestykke, som jeg heldigvis har deligert videre til min bedre halvdel. Sa at jeg var så svak, å siden han var så supersterk måtte han gjøre det.

Doen er ekstremt liten, og selv ungene har dårlig plass når den skal brukes. Det er nesten umulig å sette seg ned og om du får til å plasere beina er du heldig! Aromaen som treffer deg når du åpner luken er ubeskrivelig, å det beste er å være tett i nesen…Doen er også laget for at det skal gjøre vondt å sitte der, så ingen må vente på tur. Det heter seg at du kan skylle etterpå, men jeg vil ikke påstå at tre vanndråper er å spyle. OBS! Unngå for all del bremsespor…de blir ikke borte av seg selv!

Når du vasker fingrene må du gjøre det i tidenes dårligste trykk, og du må huske å være snar så ikke vanntanken tømmes. Ikke så lett når du prøver å skylle bort såpe.

Det er dør inn til doen, men den kunne like greit vært fjernet. Du kan glemme all form for privatliv, for alle hører din minste lyd på yttersiden, og om du skulle være så uheldig å lage lukt siver den også ut. Ikke er det spesielt gøy å høre andre der inne heller!

Det skal ifølege produsenten være mulig å dusje inne på doen, med jeg kan ikke klare å få det til å fungere i praksis. Ikke her du plass å løfte armene og du må beregne å dusje i kaldtvann. For deb pittelille varmtvannstanken holder bare til en fot. Så personlig hygiene må pleies andre plasser.

En god natt med søvn.

Når du våkner av fuglekvitter ønsker du gjerne at det faktisk skal være ekte småfugler som lager lyden, og ikke noen falske som svirrer rundt hode ditt.

Lillemann var litt dramatisk når han skulle vekke meg, og fant ut at å skalle litt var veldig effektivt. Men desverre gjorde det vondt, og jeg måtte trøste lillerampen.

Når jeg fikk bort dobbelsynet konstanterte jeg at klokken var 0730! Helt utrolig, kan ikke huske sist vi fikk sove så lenge. Natten har også vært godt, og for første gang denne vinteren har guttungen sovet 7timer i strekk. Det var varmt i går og vi vet av erfaring at det blir en god natt da. Og jeg blir så glad når jeg ser den fornøyde lille gutten, og gleder meg til sommeren når vi skal på ferie. Vi håper på mange varme dager slik at skatten vår skal få en liten pause fra smertene.

Jeg håper at dagen i dag skal bli like varm som i går, så minstemann skal få enda en god dag. Det er så godt å se at han har det bra, høre den hjertlige barnelatteren og se den ekte gleden over alle de små tingene som hender i hverdagen.

For meg er lykke å se guttene mine, de fantastiske barna jeg har vært så heldig å få. Og ingen sykdom kan endre på de faktum at barna mine er helt perfekte. Og selv om hverdagen vår er krevende vil jeg alltid være like takknemlig for at jeg har guttene mine, for den sterkeste følelsen en mamma kan ha er kjærligheten til sine barn.

Siden jeg skriver så mye om ulike ting kunne det være fint å få noen hint om hva dere ønsker å lese. Vil dere at jeg skal skrive litt om hvordan dagene er til minstemann, både på vondt og godt? Eller mer om hva vi gjør om dagene?

Hvordan få en velykket 17mai.

Hvordan få en velykket 17mai. 

 

Vår største frykt er at noe skal komme i veien for den fanastiske feiringen vi gjør hver 17mai. Dette er en stor dag for det norske folk, og vi ser jo helst at vi er klare og i form til å delta! Men svært mange blir rammet av sykdom, uvær og andre ubehageligheter. Så før neste års feiring er det noen små ting du kan gjøre for at dagen skal bli perfekt. 

 

Hvordan unngå sykdom. To uker før den store dagen skal du isolere deg inne, og all kontakt med andre må foregå over telefon eller nett. (Pass opp for datavirus, de kan også være svært ubehagelige!) Om du har barn må samme prosedyren følges med dem, og pass gjerne på at de er på hvert sitt rom, sån i tilfelle de allerede er smitte av noen lumske bakterier eller virus. (Husk å handle inn forsyninger så dere ikke blir uten mat, det kan også føre til sykdom. ) Det er svært viktig å unngå plasser som skole/barnehage og legekontor i disse periodene, der finner du mest smitte. 

 

Flekker på penklærne. Det sier seg selv at det er lurt å sjekke klærne før de skal brukes,  og lag deg gjerne en alarm som minner deg på at du skal gjøre dette minst tre dager før den store dagen. Da vil du ha tid til å vaske/stryke eller kjøpe nye. Eller så kan du jo ha flere alternativer som du henger opp inne i en lukket pose som er vanntett. (Men dette passer best for dem som har mye plass og mye penger. De fleste har vel bare råd til en bunad…)

 

Dårlig hårdag. Denne kan virkelig gjøre dagen sur, og mitt beste råd er å enten klippe bort alt håret eller kjøpe en lue som står i stil til penklærne. (Stor fordel for oss som bor i nord som ofte har det svært kaldt, vi kan bruke lue uten at noen ser rart på oss.)

 

Mas fra oppspilte barn. Ta ut masse småpenger, disse gir du ut gjennom hele dagen slik at de aldri blir fri, så hver gang du ser at de er på tur å mase stikker du til dem en 10kroning. (Desverre kan dette bli veldig dyrt, så alternativet er øreplugger til deg selv!Men det er litt upraktisk med tanke på at du ikke hører andre heller.) 

 

Været. Det er fint lite vi kan gjøre med været, men det du kan gjøre er å kjøpe inn solkrem, paraply, vinterkåpe, støvler, vinterdress og en tynn sommerkjole. Da burde du være forberedt på det meste! Om det er mye vind vil jeg anbefale bukse for alle som planlegger sommerkjoler…det ville være usedvanlig flaut å vise trusen til alle rundt deg, når vinden tar ekstra tak for å gjøre dagen din dårlig.

 

For alle oss som ikke liker styret og folkemengden og mest feirer for å glede ungene. Ta ut 300kr til hver unge, og si at om dere kan dra bort denne dagen kan de få dette i betaling. (Dra gjerne ut av byen til en plass det er lite folk!) Jeg kan garantere at denne summen er svært fristende og de at de føler at de gjør tidenes beste kupp. (Og det beste av alt, du tjener på det, for iløpet av en slik dag bruker du som regel mye mer på hver unge en det du bestikker dem med som en engangssum.) 

 

 

Så uansett hvordan du velger å feire, kan dagen bli svært god! Lykke til!