Siden døgnet ikke har så mange timer som jeg trenger, blir det ikke mye tid til skriving. Men jeg lover å komme sterkere tilbake når ferien slår inn til helgen.
Men tenkte jeg skulle dele disse bildene av den nydlige regnbuen som dukket opp i kveld. Må nesten ta i bruk klisjeutrykket «hverdagslykke» for å beskrive den. Vurderte sterkt å gå på leting etter skatten, men siden jeg alerede ligger etter med dagens gjøremål får noen andre finne den!
Men jeg skal også være ærlig å innrømme at når jeg får 700spørsmål før klokken seks om morgenen er jeg ikke så alt for villig til å svare.
«Maaaaammmaaaa!»
Du må sove mer, det er enda natt!
«Koffer det da?»
(Se for deg en veldig fornøyd treåring som sitter lys våken i sengen klokken 05:13, og en mamma som har blitt vekket minst 10ganger de ca 5-6timene hun skulle ha sovet!)
Fordi klokken er 5, sov nå!
«Jamen mamma, koffer det?»
Fordi mamma trenger søvn og vil bli dritsur om hun må stå opp nå!
(Liten tenkepause på minstemann, som forsåvidt vet at mamma ikke er noen morgenfugel fra før! Han må bare sjekke hver morgen for å være sikker!)
«Koffer det da mamma?»
(Et stort og veldig dramatisk sukk fra meg!)
Fordi jeg liker å sove, mye og lenge!
(Enda en tenkepause fra arvingen!)
«Like pappa å sove?»
(Han som ligger å snorker ved siden av oss, og gir meg en gylen mulighet til å sove mer!)
Nei, han pappa han like ikke å sove!
«PAPPA, koffer like ikke du å sove?»
Jeg snur ryggen til og legger meg godt til rette, storfornøyd med meg selv.
Men kan jo fortelle litt om dagens dobesøk, som jeg trodde skulle bli veldig fint ettersom begge ungene var borte. Så jeg ramlet ned på do og ante fred og ingen fare, helt til jeg skulle finne frem dopapiert!?
Mine søte små hadde klart å sabotere mammas dobesøk med å flytte toalettrullholderen til andre siden av bade.
Siden ungene var borte i helgen ble det veldig kjedelig å bare sitte hjemme og se på hverandre. Så vi fant ut at vi kunne dyrke vår sosiale siden som vi desverre har forsømt de siste årene. Turen gikk i fjæra litt utfor Tromvika på Kvaløya.
Rudolf var i nærheten, satser på at han sladrer til julenissen om hvor snill jeg er!
Ikke lett å få øye på de små eggene, men klarte heldigvis å se dem før jeg tråkket på dem. Fasinerende å se hvor mye naturen klarer å kamuflere seg.
“Kjell-egg” som vi kaller dem, var snar å ta bilder så vi ikke skulle plage fuglene unødvendig. De var ikke helt fornøyd med vårt nærvær.
Eldstemann og pappaen hadde vært på tur, så de stoppet og tok en liten prat med oss. Og selvfølgelig er ungene mine favorittmotivet når jeg tar bilder. Da blir de så levende, og gir meg gode minner når jeg ser på dem i ettertid. (Er veldig flink å fortrenge om det skulle være noe kjipt, som at de ramler i havet…)
Bilde tatt utover havet, har ærlig talt ikke peiling på hva det heter den veien. Så om du skulle vite det tar jeg gjerne imot litt lærdom.
Enda et bilde, med noen litt for grå skyer. Klarte å få laget mat og tatt noen bilder før regnet kom.
Her ser du mot Tromvika.
En liten kråkebolle som nesten blir usynlig sammen med stein og sand.
Nydlige kontraster på steinene, kunne sikkert tatt tusenvis av bilder av dem og ingen ville vært like.
Fasinerende å se de runde steinene, tenk hvor mange ganger havet skal slå over dem før de blir slik.
En liten beinbit som er tæret av vær og vind og hav.
Kan ikke påstå at jeg vet hva dette er, men likte fargen og fasongen så det måtte bli et bilde.
Husker vi brukte å kalle disse hester når vi var små, og det var alltid like gøy å finne et slikt. Spesielt når de ikke var knust.
Vannet som samler seg på svaberget.
Enda et bilde av kontraster i stein.
Havet som slår inn over steinene.
Selskapet mitt på turen, mitt kjære søskenbarn og hennes bedre halvdel, pluss min egen.
En båt på vei inn langt der ute i det fjærne. Skulle ønske jeg hadde en bedre linse, så må kanskje vurdere å invistere i det etter hvert. Kanskje julenissen synes jeg fortjener det?!
Nydlige storhavet.
Og til slutt et bilde av meg og min bedre halvdel. Snakk om romantiske folk altså;)
« Alt så mye enklere når barna slutter med bleie!»
Jada, det skal du liksom ha meg til å tro! Dette må være noen som ikke har barn selv har funnet på, for jeg kan love deg at det er mer arbeid med å finne toalett, enn å skifte noen usle tissbleier. OG ungen slutter ikke akurat å bæsje, så du må fortsatt holde pusten og tørke det bort.
« Etter hvert som barna vokser til vil du slutte å bekymre deg!»
Enda et utsagn fra noen som aldri har vært i kontakt med barn. For i takt med økningen av aktivitetsnivået på arvingen øker også bekymringsnivået. (Først trille ned av benken, så slå hode i borde, så ramle ned av bordet, så springe avgårde osv…)
« Avledning fungerer mot trass!»
Kanskje på voksene personer, men ikke når det gjelder barn. Har de funnet ut at de skal ha på en grønn og en rosa sokk kan du bare gi deg med det samme. Barnet vil hyle helt til det får viljen sin, og om du er like sta kan du forvente at dette foregår over så lang tid at du til slutt glemmer hva barnet krangler om, og gir etter! Ikke engang sjokolade kan få de bort fra tanken om sokkene. (Eller buksene, eller pålegget, eller tannpussen, eller alt det andre!)
«Syke barn ligger i ro!»
For å si det slik, om barna mine ligger i ro når de er syk er det på tide å ringe etter ambulanse. Selv med høy feber kan jeg forvente et energinivå langt over mitt eget. (Men kanskje lavt i forhold til hva de vanligvis har…) Men ligge i ro gjør de ikke.
« Den første tiden etter at barnet kommer til verden er en vakker tid!»
Om du synes det er vakkert med såre og rennende bryster, løshud, tårer, snør, blødninger, bæsjbleier, våkenetter så er det kanskje vakkert. Men for de fleste normale mennesker er dette en ekstremt krevende tid, som ofte gjør at mange går rundt og føler seg mislykket. Nettopp på grunn av myten om at det skal være den beste tiden i livet!
«Ammetåken går over»
Først må jeg si at det ikke kommer av at du ammer, det er utelukket på grunn av søvnmangel og alt for mange bekymringer. Hode ditt er fylt med nye tanker, som ikke gir plass til praktiske ting som at melken ikke hører hjemme i kjøkkenskapet og at du ikke trenger lete etter mobilen du holder i hånden. Og det går aldri over, av den enkle grunn at bekymringene bare vil øke med tiden…
«Sukker gir ikke hyperaktive barn!»
Jeg driter i hva all forskning sier, med det samme jeg putter sukker i 7åringen kan jeg være sikker på at han er overalt, hele tiden. Energinivået øker i tankt med det han putter i seg, og det faktumet at han ikke blir slik om jeg lar være å gi han godteri bekrefter mistanken min at dette er en myte som ikke stemmer. Min konklusjon er og blir at barn blir hyper av sukker!
«Man bør være helt stille når barnet skal sove!»
Snakk om å skyte seg selv i foten, prøv å få det musestille rundt dere på feks en campingplass med hundrevis av ropende mennesker som spiller svensk dansebandmusikk. Eller se for deg hva som hender med det samme arvingen får søsken, et pip fra den minste og du har to hylende unger.
«Ferie er en rolig og behagelig tid der man kan nyte frihet som familie!»
Hvem er det vi prøver å lure? Alle de som enda ikke har gitt etter for behovet å formere seg? Ferie betyr mas, støy, rutiner ute av drift og store økonomiske utgifter. Rolig er det ikke, og om du mener at det er behagelig å høre mamma,mamma,mamma,mamma samtidig som noen sliter deg i armen har du ikke vært mamma lenge nok.
«Å være hjemmeværende husmor er en enkel sak!»
Dette stemmer kanskje om du har hushjelp, barnevakt, gartner, kokk og tjenere. Som husmor skal du være alle yrkesgruppene på en gang, samtidig som du er en fornøyd og flink mamma.
Jeg foretrekker heller å jobbe, det er faktisk mindre arbeid til tross for hektiske dager og tidsfrister!
Og til slutt vil jeg legge med et bilde av tiden før jeg fikk barn, da jeg enda kunne sitte i ro i solen og se opp mot himmelen.
(En vakker dag vil ungene bli voksene, og himmelen bli blå. I alle fall til jeg finner noe annet å bekymre meg for…)
Del gjerne innlegget videre, så andre også kan få klarhet i at mytene ikke stemmer 😉
Så da ligger jeg her, utslått på sofaen og ser på alle lekene som flyter, på papirflyet som har kræsjlandet i en blomstervase og gråstein på stuebordet. Og jeg løfter ikke en finger, jeg lukker øynene og stenger ute rotet i et håp om at det på magisk vis vil bli borte. Kanskje det virker denne gangen…
Det er avlastningstid igjen, noe som for det meste betyr ekstra verdifull søvn. Men jeg har en ting å klage på, den usannsynlig godt brukte sengen!
Den har sett bedre dager for å si det slikt, etter tre ganske ekstreme år. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har måtte vaske madrasser og sengklær etter at minstemann har hostet opp alt mageinnholdet i sengen, bokstavelig talt. Den er smurt inn med snørr og tårer, for det meste minstemann sine. Og jeg kjenner tydelig at det er mer en stoff den er laget av, og om jeg skal ha håp om å ligge någenlunde behagelig må jeg ligge i midten. (Som desverre stort sett er opptatt av en eller to unger. ) Den en gang så hvite fargen er gulnet, og jeg tørr ikke tenke på hva som bor inne i madrassene som enda er igjen.
Størrelsen er heller ikke helt optimal, spesielt ikke med tanke på at vi mest sannynlig må være tre i den i ganske lang fremtid. Så jeg må belage meg å sove på 15cm enda en stund…
Så for øyeblikket er det en ny, behagelig seng som står øverst på ønskelisten. Og gjerne en «jensen» slik at jeg enda kan påstå at det er jeg som eier den, og ikke min bedre halvdel. Men av en eller annen grunn må vi nedprioritere den, og for hver eneste måned vi skal legge av penger er det noe som krever pengene mer. Og det ser desverre dårlig ut med tanke på å kjøpe en ny, for det er andre ting som må komme først. Barna skal ha klær, minstemann skal ha ullklær, en ny komode må inn på badet i fare for at den gamle skal rase sammen over ungene, vi må handle et nytt klesskap og vi må betale alle regningene som dumper inn på nettbanken. (Ferdig med tiden de havnet i postkassen…)
Det er faktisk så ille at jeg vurderer å dra innom en av byens butikker og prøvesove senger. Ser for meg at jeg ville sove veldig godt i alt bråket, jeg er jo tross alt vant til å slappe av med barn rundt meg. Å nå som de er borte blir det nesten litt for stille! Det går helt sikkert bra for betjeningen, det må jo selge senger når folk ser at noen ligger der og sover godt. Jeg lover å ikke snorke, men kan ikke love for at jeg ikke snakker. Men som regel kommer det ikke ut noe fornuftig, så det skal sikkert gå bra.
Hvorfor kan jeg ikke bare få en seng?
Tenk for en lykke det hadde vært, en flunkende ny seng som ingen andre har brukt, som er helt fri for sengedyr og flekker. Som enda kan vises frem til andre og som gjør jobben sin på en god og behagelig måte!
Jeg er helt sikker på at kavliteteten på det lille med søvn vi vanligvis får hadde blitt kraftig forbedret!
(Ikke mye plass til meg og pappaen med andre ord…)
Da kan jeg fornøyd konstantere at jeg har fått meg nytt kjøkken! Mulig det kan bli et problem med tanke på høyden min, men tror det skal gå bra. Det er i alle fall nytt!
Nå ser jeg helst at du ser mellom fingrene på rote i bakgrunnen, det er nemlig mannen i huset sin arbeidsoppgave og han var desverre ikke hjemme og ryddet før fotografering! (Og ikke orket jeg å gjøre det, ettersom jeg hadde nok arbeid med en sint treåring som brukte “NEI” som dagens ord!)
Plutselig oppsto den skumle stilheten som jeg har beskrevet før! Minstemann har tegnet i boken til storebror!
“Hva er det du har gjort, har du tegnet i boken til storebror? Nå blir han veldig lei seg!”
“Hææ, storebror ikke komme hjem i dag, komme hjem anna dag!”
Og så mente minstemann at problemet var løst, for han hadde tross alt tegnet en veldig fin mus og en isbjørn!
I dag skriv æ på dialekt, av den enkle grunn at æ ikke ser helt ka æ skriv. Æ har vært hos øyenlegen, og tatt uten en plastbit!? fra venstre øye. Øyelegen lurte veldig på kordan det kunne ha sæ at den hadde havna der, men selvfølgelig kunne æ ikke svare på det. Har i alle fall ikke puta den inn sjøl.
Etter at skiten va tatt ut, fikk æ beskjed om å dryppe øyan fem gang om dagen og ikke bruke linse på minst ei uka! Katastrofe, værgudan har næmlig funne ut at dem skal plage mæ. Vi skal vistnok få sol og kjempetempratura til helga, og æ e igjen helt sikker på at vi e forflytta lenger sør uten at æ vet om det. Før æ kan ikke huske sist vi liksom skulle ha sol og varme når det va sommer. Æ e stygt redd før at det ikke e lenge til vi får flott i hver ei eneste buska og det som værre e! Skummelt, kjenne panikken tar mæ med det samme!
Flaks for minstemann i familien kunne æ å ikke se at han hadde tengna på pynten min! (Helt sant, bare tilfeldig at æ legg ut det her bilde!)
Resten av kvelden skal æ bruke liganses på sofaen, sån før å terorisere min bedre halvdel litt ekstra. Bare fordi æ synes jævlig synd i mæ sjøl, og fordi æ ikke får gjort så alt for mye med bare et øye som sammarbeide.
Krysse fingran før at æ ser bedre i mårra, så æ i det minste kan gjøre en ganske god innsats på jobb, og hjemme. Har ei campingvogn som sku vært vanska, rydda og klargjort til sommerferie og langtur. Æ må også rydde leiligheta sia vi tross alt skal låne den bort når vi stikk på ferie, og huske å skrive huskeliste over de tre blomstran mine som må vannes og kordan vaskemaskin/oppvaskmaskin fungere. (Vil ikke risikere å komme hjem til daue planta, oppvask å full skittentaøyskurv!) Vurdere også å skrive opp noen oppgava som å beise platten ute, vaske rundt, pusse vindu, rydde klesskap osv. Men spørs om det blir så populært!
Til slutt vil æ bare si at alle skrivefeil e på grunn av at æ e lat og sliten, så æ gidde ikke bruke hode unødvendig! Har du et problem med det, synd før dæ! Har du ikke et problem med det, ha en super kveld 🙂
Bilder fra søndagens kjøretur til sverige, som en forsmak på sommerferie. Det var en super tur, og om kjøringen når vi drar på ferie blir like bra kan vi få noen strålende dager. (Og siden det var jeg som var mest urolig under kjøreturen, burde det går bra, for det er ikke lov å stoppe hele tiden når vi drar vogn sier mannen…)
Siden store deler av familien består av gutter, var det en selvfølge at vi skulle se etter tog. Og jeg ble komandert til å ta bilder av den minste på 3år.
Og siden vi ikke har tog her vi bor, var det viktig at jeg fikk med meg detaljene på malmvognene som sikkert var på vei til Narvik.
Fikk beskjed om at vi ikke kunne stoppe hvert femte minutt, så fikk ta bilder ut av vinduet heller. (Sukk og stønn over kvaliteten…)
Men noen stopp fikk jeg, og da var det bare å ta beina fatt. (Som forvrig sovner når jeg sitter lenge, så det var også litt derfor vi stoppet! ) Sjekk den råstilige bilen, det må være en veldig tøff eier:D
Bilder tatt i sverige, en plass på fjellet! Rart å kjøre fra sommer til vår, til sommer igjen 🙂 Og digger alle fargene på fjellet.
Tollstasjon sett fra svensk side på bjørnfjell.
Ble ikke stoppet, til barnas store skuffelse. De synes jo slike ting er veldig spennende. (Hadde aldri tatt sjangsen på å ta med mer over grensen enn det som er lov, ettersom mine søte små er ærlige gutter og ramser opp alt vi har kjøpt på forespørsel…)
Så var vi i norge igjen, og nøyaktig i samme sekund endrer veien seg og blir ekstremt svingete…
Og det er ikke sjeldent denne veien blir stengt vinterstid pga av snø og uvær. Men så er vi ho også langt oppe på fjellet.
Nordland fylke og Narvik kommune.
Som jeg sa, svingete vei. Men vakker natur er det uansett.
Og enda mer svinger for dem som måtte lure på hvordan veien er over bjørnefjell.
1km til skogvann, betyr det at vi er kommet ned fra fjellet og fjellvann?!! (Hihi, ingen ting å si på humøret!)
Og midt inne i dalene fant vi et troll, som ifølge 3åringen ikke kan gå. (Selv om det har “fota” og ser sån ut!)
Sjarmerende type, håper jeg ikke får mareritt. Etter at jeg så trolljeger har jeg fått et litt anstrengt forhold til troll, er redd for at jeg vil dø av stanken!
Så kom vi til vindmøllene, veldig fasinerende å se dem i landskapet. Synd jeg ikke har en bedre linse på kamera, mulig jeg må se om julenissen gir meg en til jul! Jeg er jo tross alt veldig snill.
Nydlige kontraster på fjellet, fikk lov å stoppe igjen og måtte se meg litt rundt. Savner den tiden jeg gikk på fjellet og har satt meg mål om minst en fjelltur iløpet av sommeren.
Fasinerende å se steinene som tilsynelatende er kastet rundt, mulig trollet har hatt en dårlig dag!
Helt klart på nord-norske veier igjen, laaaaange svinger og 60soner! Skal si jeg gleder meg til ferien og svensk veistandar. Flaks for sverige at de ikke har svære fjell som er i veien.
Så også det sorte får underveis! Men eldstemann insisterte på at det var en hund, til tross for ull og tilsynelatende saueantrekk.
Å selvfølgelig havnet vi bak en campingbil, som overhode ikke ville kjøre etter fartsgrensen.
Ikke direkte lett å komme seg forbi med tanke på veien, en svin her…
…og en sving der. Samt møtende biler på alle strekninger vi kom over!
Og så ble jeg lei av å holde på kamera, så det ble puttet på plass i vesken sin og strikkingen ble funnet frem.
