Myter om livet med barn. (Og hvorfor de ikke stemmer!)

Noen myter om det å barn og livet sammen med dem! 

(Og begrunnelsen for at det ikke stemmer!) 

 

« Alt så mye enklere når barna slutter med bleie!» 

Jada, det skal du liksom ha meg til å tro! Dette må være noen som ikke har barn selv har funnet på, for jeg kan love deg at det er mer arbeid med å finne toalett, enn å skifte noen usle tissbleier. OG ungen slutter ikke akurat å bæsje, så du må fortsatt holde pusten og tørke det bort.

 

« Etter hvert som barna vokser til vil du slutte å bekymre deg!»

Enda et utsagn fra noen som aldri har vært i kontakt med barn. For i takt med økningen av aktivitetsnivået på arvingen øker også bekymringsnivået. (Først trille ned av benken, så slå hode i borde, så ramle ned av bordet, så springe avgårde osv…)

 

« Avledning fungerer mot trass!» 

Kanskje på voksene personer, men ikke når det gjelder barn. Har de funnet ut at de skal ha på en grønn og en rosa sokk kan du bare gi deg med det samme. Barnet vil hyle helt til det får viljen sin, og om du er like sta kan du forvente at dette foregår over så lang tid at du til slutt glemmer hva barnet krangler om, og gir etter! Ikke engang sjokolade kan få de bort fra tanken om sokkene. (Eller buksene, eller pålegget, eller tannpussen, eller alt det andre!) 

 

«Syke barn ligger i ro!» 

For å si det slik, om barna mine ligger i ro når de er syk er det på tide å ringe etter ambulanse. Selv med høy feber kan jeg forvente et energinivå langt over mitt eget. (Men kanskje lavt i forhold til hva de vanligvis har…) Men ligge i ro gjør de ikke. 

 

« Den første tiden etter at barnet kommer til verden er en vakker tid!» 

Om du synes det er vakkert med såre og rennende bryster, løshud, tårer, snør, blødninger, bæsjbleier, våkenetter så er det kanskje vakkert. Men for de fleste normale mennesker er dette en ekstremt krevende tid, som ofte gjør at mange går rundt og føler seg mislykket. Nettopp på grunn av myten om at det skal være den beste tiden i livet! 

 

«Ammetåken går over» 

Først må jeg si at det ikke kommer av at du ammer, det er utelukket på grunn av søvnmangel og alt for mange bekymringer. Hode ditt er fylt med nye tanker, som ikke gir plass til praktiske ting som at melken ikke hører hjemme i kjøkkenskapet og at du ikke trenger lete etter mobilen du holder i hånden. Og det går aldri over, av den enkle grunn at bekymringene bare vil øke med tiden…

 

«Sukker gir ikke hyperaktive barn!» 

Jeg driter i hva all forskning sier, med det samme jeg putter sukker i 7åringen kan jeg være sikker på at han er overalt, hele tiden. Energinivået øker i tankt med det han putter i seg, og det faktumet at han ikke blir slik om jeg lar være å gi han godteri bekrefter mistanken min at dette er en myte som ikke stemmer. Min konklusjon er og blir at barn blir hyper av sukker! 

 

«Man bør være helt stille når barnet skal sove!» 

Snakk om å skyte seg selv i foten, prøv å få det musestille rundt dere på feks en campingplass med hundrevis av ropende mennesker som spiller svensk dansebandmusikk. Eller se for deg hva som hender med det samme arvingen får søsken, et pip fra den minste og du har to hylende unger. 

 

«Ferie er en rolig og behagelig tid der man kan nyte frihet som familie!» 

Hvem er det vi prøver å lure? Alle de som enda ikke har gitt etter for behovet å formere seg? Ferie betyr mas, støy, rutiner ute av drift og store økonomiske utgifter. Rolig er det ikke, og om du mener at det er behagelig å høre mamma,mamma,mamma,mamma samtidig som noen sliter deg i armen har du ikke vært mamma lenge nok. 

 

«Å være hjemmeværende husmor er en enkel sak!» 

Dette stemmer kanskje om du har hushjelp, barnevakt, gartner, kokk og tjenere. Som husmor skal du være alle yrkesgruppene på en gang, samtidig som du er en fornøyd og flink mamma.

Jeg foretrekker heller å jobbe, det er faktisk mindre arbeid til tross for hektiske dager og tidsfrister!

 

Og til slutt vil jeg legge med et bilde av tiden før jeg fikk barn, da jeg enda kunne sitte i ro i solen og se opp mot himmelen. 

(En vakker dag vil ungene bli voksene, og himmelen bli blå. I alle fall til jeg finner noe annet å bekymre meg for…)

 

Del gjerne innlegget videre, så andre også kan få klarhet i at mytene ikke stemmer 😉 




11 kommentarer
    1. Haha 😛 Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha barn selv, men jeg kjenner meg mye igjen i hva du skriver da jeg er eldste søster i enn flokk på 3. Syns du skriver på befriende realistisk og har en fantastisk galgenhumor. For når sant skal sies er jeg mektig lei av positivtets-tyraniet… Godt å se at vi er flere virkelighets-forkjempere der ute! 🙂

    2. strikkepiken: Hehe, ja mamma lærte meg at med ærlighet kommer du lengst, og en god posjon humor! Og som den snille datteren jeg ble i voksen alder må jeg høre etter 😀 Ja vi er en sjelden rase, satser på at det kommer flere av oss, og at våre blogger blir litt mer populære med tiden!

    3. Jeg er hellig overbevist om at dem som krampeaktig svever på rosa skyer kommer til å krasje hartd og brutalt før eller senere. Det er nok bedre å ta humpene når de kommer, og le litt etterpå 🙂
      Høres ut som du har en fornuftig og bra mamma 🙂

    4. Hehe, må si jeg kjennte meg igjenn på ALT minus det med sukker. Jentene våre blir hyper alt etter aktiviteten rundt seg, men kan også spise lørdagsgotter i fred og ro uten å bli hyper. =) mens venninnen min sine barn reagerer på sukker, så den faller begge veier den der. =)
      Kjempe artig innlegg, som traff godt på spikern =D

    5. Janniche: Heldigvis kan noen ta det med ro selv om de inntar ekstra energi 😉 Minstemann kan fint spise godter uten å springe rundt som en villmann, men ikke storebror nei;)

      Så bra at du likte innlegget 😉 Del det gjerne videre om du ønsker!

    6. strikkepiken: Ja det tror jeg du har veldig rett i, og stakkars dem da! 🙂 Takk, jeg prøver i alle fall å være en slik mamma, og som regel går det ganske bra 😉

    7. Godt å se at det er noen som har tatt til fornuft å oppdaget sannheten… Tok meg jammen ikke lange stunden å finne ut nettop det du skriver her, og da var det ikke JEG som ble mamma engang. Jeg ble storesøster i en alder av 13 og for og si det slik så var det en god forberedelse til å få min egen unge… Hadde nok noe mer realistiske forventninger ja… he he…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg