Steinihavet En slags mammablogg uten alt det rosa

Endelig kunne jeg ramle ned i sofaen, slenge bena på bordet og åpne en boks cola. Uten å måtte røre så mye som et klesplagg før jeg tar en velfortjent og ganske nødvendig dysj, pusser tennene og synker ned i den nydlige sengen min. (Eller vår, jeg deler den med min bedre halvdel, stort sett!) Har tydeligvis mistet den kreative siden min for kvelden, så fant ingen passende overskrift. Kom gjerne med forslag så jeg har til neste gang! 

Tilfeldigheter har ført til at vi har avlastning i dag, og at storebror er hos pappaen sin. Men det er ikke til å stikke under en stol at vi trenger litt søvn nå. 

Dagen startet med at vekkeklokken ringte, altså minstemann. (Men selv han syntes det var for tidlig og sov en liten halvtime til!) Vi kom oss gjennom det totale kaoset som inkluderte kleskrangling, mat på gulvet, tiss rundt do og diskusjon om hvem som skulle gå ut ytterdøren først. Vi husket både mat, medisiner og utstyr, noe som stort sett bare er flaks. 

Minstemann ble levert i barnehagen uten hindringer, helt til vi kom på hovedveien og oppdaget køen! Det er på høy tid at vi får en ny vei over til Kvaløya, noe jeg også fikk tid til å publisere på instagram! Her skal sjangsen brukes med det samme jeg har den…(@steinihavet om du ønsker å følge meg der!) Så ble jeg levert på jobb og eldstemann på skolen. Men der var jeg bare en liten time før turen gikk til å ta en aldri så liten rønken av ryggen. (Mulig de finner en forklaring på mine sovende ben som gir meg litt for mye ubehag og smerter!) Der konstanterte jeg at det fortsatt er mulig og sove i mr-maskinen, til tross for rimlig høye lyder. Mulig at min erfaring som mamma har noe å si på dette punktet! Så gikk turen på jobb igjen. Og jeg priset meg lykkelig over at jeg enda har en jobb å gå til, og at det er en dagjobb. (Spesielt med tanke på hvor trøtt jeg var, og problemene dette kan medføre på kveldstid!) 

Etter jobb gikk turen for å hente minstemann, som hadde hatt en strålende dag i barnehagen. (Og det var nøyaktig det ordet han brukte, «strålende»!) Han var ikke helt fornøyd med at jeg nektet han å hoppe i en søledam, ettersom han hadde på seg joggesko. (I morgen blir det støvler og da kan han hoppe så mye han vil!) Storebror ble hentet av pappaen sin på skolen, og skal være der noen dager. Vel hjemme måtte jeg bare kaste meg rundt å pakke utstyr, for minstemann var veldig klar for et par netter hos bestemor. Jeg pakket alt og var svært fornøyd med egen innsats. 

Etter levering måtte vi på apoteket, noe som tar laaaaaaang tid. For som vanlig skulle vi hente ut halve beholdningen, og litt til. Det føles i alle fall slik når jeg ser posene vi bærer med oss ut. Siden vi var alene brukte vi sjangsen til en aldri så liten romantisk sushidate, mest fordi jeg var ekstremt sulten. En kaffelatte med karamellsmak ble det også tid til, og noen nye klær til ungene. (Hadde peilet meg inn med tanke på hvor det enda var salg, for jeg regner med at det blir ganske mange utgifter fremmover på både ullklær og uteklær!) 

Så var det bare å stresse seg til foreldremøte i barnehagen, og på dette tidspunktet var jeg så trøtt at jeg så dobbelt. Men jeg kom meg gjennom møte uten å sovne og ramle av den minimale stolen som er beregnet på en treåring. (Tør ikke tenke på hvordan det føltes for min mann som er tre ganger så stor som meg!) Men det var et bra møte, uten noen av de typene som bare må diskutere hver eneste ting ned i minste detalj og lage problemstillinger som ikke finnes. TAKK og PRIS for at vi ikke har noen slike på avdeligen vår. 

Så kom vi oss hjem, og jeg konstanterte fornøyd at nå kunne jeg synke ned i sofaen og ikke løfte en finger før jeg skal legge meg. Men det var helt til telefon ringte…

Jeg hadde altså glemt å pakke truser, selvfølgelig. Og siden jeg ser for meg en ganske hektisk morgen for bestemor, var det bare å stable seg på bena igjen. 

Men i morgen kveld, da skal jeg ikke gjøre noen ting. Jeg skal til og med kanskje være litt sosial. (Litt fordi jeg sikkert vil ende opp sovende i sofaen til venninna mi, men jeg er i alle fall på besøk! Og bare det er noe å krysse i taket for.) 

Jeg tør ikke tenke på hvordan vi hadde klart å takle hverdagen uten mulighet til avlastning innimellom, for søvn må være noe av det værste du kan frarøves. Så dette er virkelig en viktig ordning kommunen har, slik at vi og andre i samme situasjon får muligheten til å samle litt krefter. 

(Motivasjonsbilde slik at jeg skal holde ut alle dagene frem til neste sommerferie! Meg på en strand i sverige for ganske mange år siden, lykkelig med en liten skatt i magen som bare vi viste om!)

Skulle egentlig skrive om et eller annet morsomt, men i dag er jeg så sliten at ordene ikke finner veien ut. Jeg har kjempet gjennom ettermiddagen, trøtt og lei. Og endelig skal jeg få meg noen timer med søvn, forhåpentligvis. Medisiner er gjort klare, klær er brettet og kjøkkenbenken er igjen synlig. Ungene har sovnet og utstyret til i morgen er klart. Regningene er betalt og listen over det som må handles i morgen er skrevet. Jeg har ryddet leker og annet ro, vugget en liten urolig kropp og endelig kan jeg få meg fem minutter for meg selv i sofaen. Og uansett hvor trøtt jeg er skal jeg sitte her i disse minuttene, uten å gjøre noe som helst. Så får søvn bare vente litt, for jeg trenger litt voksentid innimellom, og spesielt på slike dager. 

Jeg skal være den første til å innrømme at livet som mamma ikke bare er en dans på roser, selv om jeg ikke kunne ønsket meg noe annet liv. Barna er mine skatter og den beste som har hendt meg. Jeg tror det er viktig å godta at slike dager finnes, og at det er lov å si ifra om at nå er man sliten. For det er ikke lett å være den som har ansvar for noen andre, den som alltid stiller opp og er på vakt. Å være mamma er så mye mer enn ordet, det er en livslang oppgave på godt og vondt. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men heldigvis kommer det bedre dager, og øyeblikk der hjerte mitt lyser av glede når de ser de fine guttene mine, når jeg hører de gode ordene deres og når jeg gleder meg over de små tingene i livet. Og det er disse dagene som gjør at de andre er verd å holde ut, der du klistrer på deg et smil og gjør det som kreves. 

( #mammablogg #foreldreogbarn #hverdagen #følelser )

Etter en samtale med legen til minstemann i går, var vi nødt til å ta bort medisin han får på kvelden. Han har fått en bivirkning av den som gjør at han ikke kan få den. Desverre betyr det at han får en svært dårlig kvalitet på det lille av søvn han får om natten. 

Natten har vært lang, og slitsom, både for meg og lille skatten min. Han har kastet seg hvileløst rundt i sengen, og ikke engang masasje lindret ubehaget hans. Jeg hadde mest lyst å gråte, for det er så ufattelig vondt å se at barnet mitt ikke har det bra. De første årene av livet hans var ekstremt tøffe, og vi fikk endelig et lite pusterom da han fikk denne medisin. Men nå er den borte, og det er også de få timene med søvn han fikk så lenge den virket. Vi er tilbake der vi startet. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg gruer meg til ukene fremover, for jeg vet at hjerte mitt vil blø for den lille gutten som har det vondt. Hvor ofte skulle jeg ikke ønsket jeg kunne ta smertene hans, og hvor mange ganger har jeg ikke følt håpløsheten når jeg bærer rundt på den lille kroppen som kaster seg rundt av smerter.

Men han er en tapper liten gutt, og til tross for alle vanskene smiler han. Han er så god når han gir oss en klem og sier han er glad i oss, til tross for at jeg ser smerten i øynene hans. 

Jeg håper bare vi en dag kan få svar på hva det er som plager han, og ikke minst kan få en måte å hjelpe han på. Ingen barn fortjener å leve på denne måten! 

( #smerter #mammablogg #barn #sykdom #søvn #søvnløshet #ubehag )

Her om dagen fikk jeg høre at jeg var en ung mor, og jeg holdt på å sette colaen i vranghalsen. For i mitt hode er jeg ikke ung mor lenger, men en heller litt småerfaren mamma. Jeg har jo tross alt vært det i snart åtte år, og noen ting har jeg lært på denne tiden. To barnefødsler har også gjort sitt til at jeg ser på verden med et annet syn, og etter noen runder med selvstendige 2-3åringer kan jeg takle selv den værste krangel med andre folk. 

1. Jeg har lært at jeg aldri mer vil sitte i fred og ro på do.
2. Jeg lærte meg å gå med en urskog på leggen, uten å bli flau av det. 
3. Jeg har lært å være våken umennesklig mange netter, uten å bli galere enn jeg var i utgangspunktet. 
4. Jeg har lært meg å synge offentlig, til tross for mine sure toner som kan skremme bort det tøffeste villdyr! (Noe som sikkert kan være en fordel om vi skulle være i trakter der slikt kan forekomme!) 
5. Jeg har lært å gjøre alle daglige gjøremål med en hånd, evt fot. 
6. Jeg har lært at plaster redder dagen, uansett om det er sår under eller ikke. Så lenge du har plaster kan mange katastrofer avverges. 
7. Jeg har lært at stillhet ikke er en positiv ting, og at det som regel fører til merarbeid av negativ type. 
8. Jeg har lært meg å sove på 10cm i sengen, med to meget aktive unger ved siden av meg. (Slag og spark var en selvfølge i enkelte  perioder, ettersom unger som regel ikke ligger i ro, eller i den retningen man vanligvis bruker i en seng!) 
9. Jeg har lært meg kunsten med å smile selv om jeg helst vil gråte, utenom når jeg hører svensk dansebandmusikk. Den tvinger fortsatt tårene frem og får meg til å hyle som en frustrert treåring som ikke klarer ta på seg skoen. 
10. Og jeg har lært meg at uansett hvor lenge jeg venter så gjør ikke husarbeide seg selv, og at det er helt lovlig å ha noen hybelkaniner under sofaen som spiser alle lekene som kommer i nærheten. (Jeg har mange ganger vært redd for tærne mine, og det har bare vært flaks at de ikke ble spist!) 

(Bilde fra da jeg var en ung mor!)
 

Så jeg føler meg med andre ord ikke som noen ung mor, og det er kanskje like greit. For nå kan jeg helt klart går rundt med en urskog på leggen og en gammel treningsbukse uten at noen hever et øyebryn av den grunn. Jeg har vel etter hvert fått et ganske realistisk syn på livet, stort sett! (Om du ser bortifra at jeg fortsatt er helt sikker på at julenissen finnes og at jeg kan vinne i lotto uten å tippe!) 

#ungmor #ungemødre #mammablogg #erfaringer #barn #foreldre 

Jeg er i live altså, til tross for minimalt med livstegn. Det har seg slik at jeg er fulltidsjobbende mamma, noe som kan føre til null timer med «egentid» og «voksentid» eller rett og slett «luksustid» i sofaen med dataen i fanget. 

Siden jeg ikke kan isolere oss hjemme, blir vi av og til angrepet av virus og bakterier, av den typen som helst vil at vi skal lide litt. Så denne uken har vært brukt til den slags kjipe ting. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så de siste dagene har vært en storm av husarbeid, snørpapir, feber, jobb og andre kjedelige voksenting, og ingen luksustid med en data i fanget. Og alt dette med alt for lite søvn, faktisk så lite søvn at det egentlig bare kan regnes som middagslur!

Men nå er endelig fredagen her, og vi kan ta fatt på helgen. Så er det bare å krysse fingre og tær, banke i borde og krysse i taket for at det ikke blir mer baselusker som prøver og sabotere to hærlige dager med søskenkrangling, mer husarbeid, små pauser på sofaen og lite søvn. Og ikke må vi diskutere oss ut ytterdøren i morgen med to motvillige unger som må kle på seg regnklær, selv om himmelen har åpnet alle sluser de siste dagene. 

Så nå skal jeg krype meg i seng, bokstavelig talt. En lang dag på jobb gjør sitt til at kroppen min nekter å samarbeide, muligens som straff. Og i morgen tidlig skal jeg sove med et øye åpent og håpe på at ungene vil se en liten time på tv i stuen, uten for mye kranglig eller den skumle stillheten du kan lese mer om her!

Og til slutt litt humor på fredagskvelden, ha en strålende helg!

#mammablogg #humor #hverdag 

Når jeg gikk på barneskolen ble jeg tvingt til å bruke gymsko, et par ufattelig teite sko. Faktisk så teite at jeg hatet dem like mye som at jeg måtte stå opp om morgenen, og jeg brukt hver eneste mulighet jeg kom over til å «glemme» dem hjemme. (Noe min mor viste, så de havnet like fort i gymbaggen!) Jeg hadde store problemer med å vise meg rundt i dem, og var helt sikker på at det bare var duster som brukte sko som var «hudfarget» under og hvite ellers. Det var gammeldamesko og idiotsko, og jeg kranglet så busta føyk så fort jeg så dem, til mammas store frustrasjon. 

I dag kom det lapp med hjem fra skolen, der det sto at guttungen skal ha innegym i morgen, med innesko! Teite, dumme innesko uten svart såle! Noe vi selvfølgelig ikke har, for etter alle traumene fra barndommen er det jo helt klart at jeg har ignorert muligheten for at denne dagen skulle komme. Jeg fikk et pussig innfall om å krølle lappen og kaste den ut i regnet, og må vel bare innse at jeg muligens må jobbe litt med mitt forhold til gymsko. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvorfor kan ikke de lage svart gulv så de stakkars små ungene kan bruke noen litt penere sko i gymtimen, sko som de har fra før av og som er fullt brukbare etter 4-5runder i vaskemaskin? Spart noen kroner hadde jeg også gjort, for han trenger ikke joggeskoene før til våren, og da er de uansett alt for  små. (Ikke kom å si at jeg burde kjøpt gymsko til å bynne med, det nekter jeg rett og slett å høre på!!) 

Så i dag måtte vi med andre ord ut på handletur, og etter noen runder med bestikkelse av minstemann så han kunne være hjemme med besteforeldrene kom vi oss avgårde! Eldstemann var veldig fornøyd med grunnen til at vi skulle handle, og moren var dritsur. Så det tryggeste var å ta med en mellommann som kunne være nøytral. (Altså min bedre halvdel!) Ellers hadde vi sikkert kommet hjem uten sko…

Det var en særdeles tøff handletur, jeg gikk konstant rundt og beit meg i tungen så jeg ikke skulle rope «Teite, stygge, dumme, ekle gymsko!!» For det var liksom ikke jeg som skulle bruke dem, og jeg ville garanter angret på det om jeg fikk min sønn til å mislike disse fryktelige skoene like mye som meg.  

Etter å ha sett på utvalget fant vi noen blå, som jeg kan godkjenne uten for mange negative følelser. Jeg måtte jo spørre hva guttungen syntes om skoene, og fikk til svar «sko er sko» samtidig som han trakk på skuldrene. Jeg håper han fortsetter med denne holdningen en stund til, for etter hvert vil de forhåpentligvis får svømming, med badehette….(Jeg gråter nesten av frustrasjon når jeg tenker på det!)

 ( #mammablogg #mamma #barn #gymsko #sko #skole #shopping osv osv 😛 )

Se for deg at du er konditor, og har fått i oppgave å pynte en kake etter eget ønske. Du finner frem farger og pynt og bestemmer deg for å lage en jungelkake med fotballspillere på. Men i det samme du skal feste en fotballspiller til kaken sier sjefen din: «Nei ikke sett en fotballspiller i jungelen, den hører hjemme på fotballbanen!» Så lager denne person en fotballbane og fester til kaken, og setter spilleren på plass. Så bestemmer du deg for å tilføre kaken en isbjørn, og med det samme du skal feste den på toppen sier sjefen: «Nei, en isbjørn hører ikke hjemme i jungelen, skal vi heller lage en elefant?» Sjefen lager elefaneten og setter den på kaken. Du finner ut at noen rosa hjerter hadde vært fint, og igjen hender det samme. «Nei hjerter hører ikke hjemme i jungelen, lag heller noen slanger!» Sjefen overtar kaken og du blir sittende og se på. Etterpå sier han «Så flink du har vært å pynte kaken!», selv om det ikke var du som gjorde det. 

Så kan vi se på samme situasjon når du leker med barnet ditt. Dere sitter på gulvet og bygger med duplo. Barnet er veldig ivrig og skal lage et hus, men istedenfor å bygge vegger setter det bare klosser rundt om kring. For de fleste av oss vil vi nå si noe som dette «Men skulle ikke vi bygge et hus, la oss bygge vegger.», og tenker ikke over at barne alerede har bygget veggene. Videre kommer vi til det som skal være inne i huset, barnet finner frem lekebiler, og du sier noe som: «Nei, ikke ta lekebilene også, nå bygger vi med duplo!» Så finner du frem noen husting og setter inn i huset der du synes de passer. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvem er det som nå lekte, var det du eller barnet? Og hva var hensikten bak lekeøkten? 

Når vi leker med barn tenker vi alt for ofte at vi skal lære dem de rette tingene, og glemmer helt at leken egentlig skal være en postiv ting som gir barn positiv stimulering. Hvem sier at det rette i leken er å ha vegger på huset og hvem bestemmer at bilene ikke kan få plass i leken. Det er viktig å gi barn rom for utvikling, noe vi ikke gjør om vi skal bestemme for dem. Leken er et av de få områdene i livet små barn har muligheten til å bestemme helt selv, og da er det også svært viktig at vi lytter til dette. De vil da kunne bli kjent med egen selvstedighet med trygge rammer rundt seg. Et barn som har god lek sammen med voksene vil også få god lek med andre barn. Barn speiler foreldrenes oppførsel, og lar du barnet lede leken vil det gjøre det samme i lek med andre barn. Det er viktig at du oppmuntrer barnet, og ikke kritiserer det. 

(Resultatet når jeg har styr leken!)

(Resltatet etter at barnet mitt har fått styre leken.)

Så mitt beste råd når du leker med barn er å la det bruke fantasien fritt, og lytte til barnet. Og om du skulle ønske å gjøre det på en annen måte kan du jo finne frem legoen eller dukkehuset etter leggetid, og lage det slik du synes er best. 

( #lek #leking #barn #foreldreogbarn #foreldre #oppdragelse #fantasi #mammablogg )

«Skviiikkk» Å nei, stemmen min er borte, og det er jo helt klart ikke noe fordel når jeg skal opptre som mamma. Her skal jeg gi beskjeder til ungene, og det eneste jeg klarer å å si er «skvikk». Dette vet selvfølgelig ungene å benytte seg av, hvem ville ikke gjort det liksom? Jeg prøvde å vise med kroppspråket at de skulle kle på seg, men de så bare rart på meg og spurte om jeg ikke skulle snakke snart. «Hvesss» Ikke noe lyd enda med andre ord.

Min bedre halvdel kastet et blikk på meg, og beordret meg i seg. Ikke snakk om at jeg var brukende til noen ting, selv om jeg var ganske fornøyd med egen innsats når det kom til miming av «kle på deg!». Jeg fikk ringt jobb og hvisket frem noen ord, takk og pris for at de har lagret nummeret mitt, ellers ville de helt sikkert ikke hørt hvem det var som ringte. 

Nå er det formiddag, og jeg sier fortsatt bare «skvik», og jeg bekymrer meg litt for hvordan det skal gå når vi kommer til ettermiddagen med middagslaging, lekser og en hel del andre oppgaver som kan medføre litt problemer uten stemme. Jeg kan jo prøve å skrive beskjeder, man da mister liksom ordene mine litt kraft. «Nå skal du rydde opp lekebilene i stuen!» feks kan bli et problem, for jeg har ikke lært minstemann i huset å lese enda. Tenkte han skulle få lov å vente til han startet på skolen, men spørs om ikke det kan være lurt å lære han det så fort stemmen min finner hjem igjen. 

Jeg krysser fingrene for at stemmen kommer tilbake fort, for jeg hater å ligge i ro med munnen igjen. Jeg er en skravlemamma, ikke en stillemamma! 

( #mamma #sykdom #barn #mammablogg )

I dag gjorde arbeiderpartiet en fantastisk flott gjerning, noe som gledet mitt hjerte så mye at jeg felte en tåre. Etter mange år med frustrasjon over et styre som har gitt oss mer vansker enn det som skulle være nødvendig, har de bevist at en positiv siden har de! 

Jeg har bursdag i dag, og det var min bedre halvdel som hentet 7åringen min på skolen. De måtte innom butikken for å hente noen forsyninger, og mens min bedre halvdel var opptatt med varepakking fant syvåringen på noe lurt! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

«Hei, kan jeg få en rose hos deg, mammaen min har bursdag i dag så jeg skal gi den til henne!» 

Arbeiderpartiet hadde stand og prøvde å samle seg stemmer, og guttungen manglet penger til å kjøpe mamma en gave. Og smart som han er så han jo at de gav bort blomster til voksene som gikk forbi. Uten et ord gav de guttungen blomsten. Jeg vet ikke grunnen til deres taushet, men jeg velger å tro at de ble paff siden de ikke hadde ventet seg et så fin gjerning fra et barn. 

Vel hjemme kom han inn med det stolteste ansiktet jeg noen gang har sett, og gav meg denne fantastiske gaven. Mammahjerte ble så glad, at jeg ikke kan beskrive gleden. Og jeg må bare si takk til arbeiderpartiet som gjorde det mulig, for uten at de delte ut blomster ville ikke 7åringen min kunne gitt meg denne gaven. 

( #arbeiderpartiet #AP #politikk #gave #barn #glede #stolthet #foreldreogbarn #bursdag #blomster #rose )

Etter en urolig natt med en febersyk gutt ble jeg og han vekket av kaklingen til min mor og søster. (Kan ikke forstå hvordan de klarer å snakke så mye tidlig om morgnenen, men dem om det.) Jeg lå lenge å lyttet for å høre om de avslørte noe om gaven min, men der ble jeg skuffet. 

Minstemann har bursdaghver dag, men i dag må han dele den med meg. (Han krever heldigvis ikke gave hver dag! Ellers måtte jeg tatt opp kampen om hvordan bursdag fungerer!) 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men i dag må han dele dagen med meg, jeg blir 18år for niende gang! Så jeg skal rote frem en bursdagskrone som jeg skal bruke hele dagen, for det må jo være lov når det er min dag 😉 

(Bursdagsmeg en gang for lenge siden!)

Og resten av dagen skal feires i sofakroken med en liten gutt i fanget, og litt kaker i ettermiddag. Tror det blir en fin bursdag med den lille familien min, og en større del av den i ettermiddag!