Da har jeg oppdagen enda en egenskap jeg mangler, nemlig å sette bokbind på skolebøker.
Eldstemann har startet i 3klassen, og der får de lånebøker, noe som betyr ekstraarbeid på et stykk mamma. Ifølge min bedre halvdel er det bedre at jeg gjør det som har damefingre og ikke tømmerstokker! (Dårlig grunn, men jeg hadde ikke nok tape i tilfelle han faktisk har rett!)
Etter litt roting rundt i den pittelille leiligheten vår fant jeg noe gråpapir som jeg har brukt til gaveinnpakning. (Mulig det heter noe annet, rullen er brun og ikke grå.) Lærerne har heldigvis mye erfaring, så de hadde sendt med merkelapper hjem!
Etter noen frustrerende minutter fikk jeg eldstemann til å samarbeide, og i felleskap klarte vi å få papiret på plass uten alt for mye klaging og kjefting. Resultatet kan sikkert diskuteres, men med tanke på ferdighetene vi hadde fra før er jeg fornøyd.
Neste gang det kommer hjem en bok som skal beskyttes skal jeg sende guttungen på besøk til min mamma, for HUN kan slike ting. Hun har kommet seg gjennom mange,mange skoleår med bøker. (Vi er fire søsken…)
Synes det høres ut som en god plan, jeg kan ikke være supermamma bestandig! (Okei da, jeg kan ikke være en supermamma…)
En liten gutt på sfo kom bort til meg og lurte på hvorfor jeg går så rart. Jeg har egentlig ikke tenkt over det selv, for det er ingen andre som har bemerket det til meg før.
Jeg har bekkenløsning, tre år etter at jeg fikk mitt siste barn har jeg forstatt store smerter som til tider gjør livet mitt svært vanskelig. I perioder har jeg vært avhengi av krykker for å komme meg rundt, og jeg kan faktisk ikke huske hvordan det var å gå rundt smertefri, og ikke tenke på at jeg har smertestillende så jeg skal komme meg gjennom dagen.
Jeg velger å skrive dette fordi jeg har sett alt for mange kvinner bite i seg smertene, fordi det ikke er lov å klage over vondt. De blir alt for ofte avfeid med at de sikkert overdriver, og vi får alt for ofte høre at vi må bare trene mer, at vi sutrer eller at det går over.
Men det er faktisk ikke så enkelt.
Smertene gjør at jeg mange dager ligger i fosterstilling og gråter, ikke bare fordi det gjør vondt men også fordi jeg føler meg helt håpløs som mor, kollega og kjærest. Det er så mindreverdig å ikke klare det som forventes av deg, ikke kunne lage deg selv mat og ikke kunne gå ut med ungene dine.
Hvor mange dager har jeg ikke ligget inne på sofaen, mens jeg heller ønsket å være ute sammen med familien min. Hvor mange ganger har jeg ikke måtte avlyse avtaler fordi bena ikke ville bære meg. Hvor mange ganger har jeg ikke ringt jobb for å si at jeg er sykemeldt, med tidenes dårligste samvittighet og redsel for å bli snakket om.
Jeg har prøvd det meste, jeg har trent og trent litt mer, jeg går til behandling og jeg knasker piller for i det hele tatt å holde ut hverdagen. Men smertene er der, og for hver eneste dag stjeler de en liten bit av mitt gode humør og mitt mot.
Min opplevelse er at svært få forstår hva det vil si å ha bekkenløsning, at mange går rundt å tror at dette er noe gravide klager over for å slippe å gjøre noe. At det er en kvinnesykdom som egentlig ikke eksisterer. Du hører sjeldtent om kvinner som har store plager mange år etter at de har fått barn, men vi er faktisk svært mange.
Det gjør vondt å føle at vi ikke blir tatt på alvor, både av dem rundt oss, på jobb og i helsevesnet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt om kvinner som har spurt om hjelp, men er blitt avvist med beskjed om å ta smertestillende, så går det vel over.
Men det går ikke over, uansett hvor mye vi trener er smertene der. De stikkende smertene som spiser oss opp innvendig. Som får oss til å gråte og som gjør at vi blir sinte. For hvem kan vel egentlig smile når vi innerst inne vil ramle sammen og gråte av smerter og bitterhet. Vi sliter med å gå, med å ligge, med å leve! Vi har kanskje noen gode dager der alt ser normalt ut, men så kommer alltid de vonde dagene tilbake og dytter oss ut i skyggen igjen.
Så hvem skal hjelpe oss når trening, behandling og smertelindring ikke hjelper? Hvor kan vi finne styrke til å komme oss gjennom dette, til å være mødre, kjærester og kollegaer som fungerer som vi ønsker i hverdagen. Skal vi bli bli nødt til å si opp arbeidslivet fordi vårt kjære veldferdssamfunn velger å ignorere oss, glemme at vi finnes. Hvor er den støtten, tilretteleggingen og behandlingen vi trenger?
Kan ingen hjelpe oss? Skal vi for bestandig føle at vi står i skyggen, at vi ikke klarer gå frem i lyset og bli aktiv i vårt eget liv?
Jeg håper at den dag vil komme når flere få øynene opp for alle som går med usynlige smerter, og biter tennene sammen fordi de er redde og flaue for å si ifra om hvordan de har det. Så vær så snill, neste gang du hører noen si de har vondt og bekkenløsning, tenk deg om før du slenger ut noen fraser om at det blir bedre med noen piller, eller at de gjør noe feil. Det sårer oss at smerten vår ikke blir tatt på alvor, for det er ikke bare fysisk vondt å ha denne tilstanden, det er også psykisk vondt!
Om du kommenterer ber jeg deg om å tenke over hva du skriver. Ikke for min del, men for alle som sitter der ute og leser det du skriver og kanskje tar seg nær av dine ord.
Del gjerne innlegget viderer, jo flere som leser jo større sjangse for at flere forstår. Ikke bare for min del, men for alle de andre jeg vet sliter seg ensome gjennom hverdagen.
En god mammablogger har selvfølgelig noen bilder av interiør fra barnerom, og jeg skal derfor ordne et helt eget innlegg om dette i dag. Siden vi bor i et kott av en leilighet i påvente av et boligmarked som slipper inn unge familier må guttene mine dele rom. Rommet er helt klart ikke av de største, så noen utfordringer er det når det skal innredes med stil. Siden det er ungene som skal bo og leke der, har de selvfølgelig fått lov til å delta i planlegging og utføring av arbeide. De har faktisk gjort det meste når jeg tenker meg om. Fokuset for rommet er lek og frihet til å røre seg, for jeg har altså barn av den aktive sorten.
Lekene er nøye samlet sammen etter årevis med lange handleturer på div lekebutikker. En god del er også gaver som er ramlet inn døren. Det er viktig å fylle alle overflater, gjerne med leker i ulike farger. Bytt gjerne ut vanlige matter med leker, det skaper et bedre inntrykk av at det bor barn der.
Plaseringen er svært nøye beregnet, for her skal det virkelig se ut som det leker barn. Legg merke til lekekatten på gulvet, tror den sitter å lusker etter en mus.
Det skal mye øvelse til før du klarer å plasere tingene på rett plass, slik at helhetsbilde blir bra. Men etter noen runder sier vi oss fornøyd med resultatet.
En av tingene som er virkelig vanskelig å få til er leken på hyllekanten, og jeg må innrømme at det krever flaks for å klare dette kunststykket.
Lekekjøkken er en selvfølge på et barnerom, og alle vet jo at verktøy og legeting hører hjemme der. Den grønne platen er plukket av en verktøysbenk.
Bøkene er nøye valgt ut slik at de skal ta seg pent ut i hyllen, ingen har samme farge eller størrelse. Vi har brukt lang tid på å få denne samlingen, og derfor vokter hunden dem.
Det er svært så populært med veggord, så dette måtte vi ordne. Mest sannsynlig er det ingen som har en helt maken, men det er selvfølgelig lov å kopiere ideén vår.
Eldstemann har ordnet med bilder på veggen, ettersom minstemann tok seg av veggordene. Som du ser har vi valgt å bruke sykehustape, for å få et litt annet utrykk enn med vanlig tape eller en ramme.
Det sier seg selv at lekene ikke skal ligge i hyllen, det ville jo gi et inntrykk av at ingen brukte dem. Så vi har valgt å sette et par tomme lekekasser oppå hverandre og stable det som skulle være inni oppå. Den rosa kurven hørte egentlig til i mammas klesskap, men ble på mystisk vis flyttet inn på barnerommet.
Vinduskarmen er også pyntet, og vi har valgt å droppe gardinene. Selvfølgelig ikke fordi de blir brukt som slenge eller klatrevegg, sånt gjør da ikke mine barn. Roboten lager lyd, og du kan høre den flere meter før du ankommer huset. Lampene er kjøpt på ikea, etter mange runder innom div butikker for å finne dem som passer best inn på rommet. Robot VS dinosaurer.
Siden det er viktig at det utenfor rommet er med på å gi et helhetsbilde har vi valgt å ha en annen farge på hyllen som står utenfor døren. Katten er fortsatt på vakt, og jeg føler meg trygg på at musen ikke slipper unna.
Døren inn til rommet har vi valgt å ha litt anonym, slik at ikke det blir for mye interiør og farger. Det er veldig praktisk at den kan lukkes, for jeg vil ikke risikere at folk som er på besøk blir sjalu på det perfekte rommet vårt.
Om du skulle ha noen spørsmål om dette fantastiske designet skal jeg svare etter beste evne. Jeg er svært stolt over egen innsats, og kan ikke forstå hvorfor jeg aldri vinner noen konkurranser som går på dette temaet, for dette er jo helt unik.
I dag ble vi vekket av to svært ivrige gutter, og de ropte ut at det var kommet store mengder med snø i løpet av natten. Jeg så selvfølgelig for meg en vegg av hvit masse utenfor døren, for med den iveren de hadde kunne det ikke være bare noen få snøkorn. Hele bilen var dekket av snø sa de, og jeg fant ganske fort ut at det ikke var så bra siden vi enda ikke har fått vinterdekk på den. Videre kunne de fortelle at nå skulle de lage snømann, og at vi måtte gå ut med det samme.
Jeg var ikke helt enig i at vi skulle gå ut i sekstiden en lørdags morgen, og fikk de på tanken til å vente til etter frokost. Noe de gikk motvillig med på.
Ettersom rapporten fra guttene var at snøen hadde lagt seg så jeg for meg en skitjobb med snøkasting, og prøvde å huske hvor vi la spaden før sommeren.
Når jeg tenker meg om er jeg ikke helt klar for snøfall enda, for jeg er ikke den største fan av kulde og merarbeid når det kommer til snømåking.
(“Stor mengder snø har falt i Tromsø i natt, det grenser til rekord ifølge barna jeg har snakket med”)
Det første jeg gjorde da jeg kom meg ut av sengen var å kaste et blikk ut vinduet, og det skulle vise seg at jeg kunne pustet lettet ut. De enorme mengdene med snø var altså bare noen få snøkorn som lå rundt omkring. Jeg jublet, ingen snømåking i dag med andre ord. Ungene igjen jublet fordi de endelig skulle få leke i snøen.
Da er vinteren offisielt startet, og i dag skal jeg rote frem vintersko og vinterdresser. Så er vi klar for noen lange måneder med mørke og kulde.
At det ikke er så lett å kombinere rollen som mamma og sykdom er et faktum, og for at du i det hele tatt skal ha muligheten til å bli frisk må du finne tid til hvile. Om du er så heldig å ha en mann som klarer å holde ungene i ro, stille og fornøyde uten å rope mamma hvert fjerde minutt lever du enten i en fasadeverden, eller så har du usannsynlig mye flaks, unormale barn og mest sannsynlig en mann som egentlig kommer fra en annen planet.
De siste dagene har jeg gjort mitt ytterste for å få ligge i fred og ro på sofaen, men fant fort ut at selv om dette burde være teknisk mulig med egenmelding fra jobben var det umulig. Eldstemann fant ut at han skulle utøve sine kreative evner på skolen, noe som resulterte i møte hos rektor på fredagsmorgenen. Han er verdens snilleste unge, men har litt over gjennomsnittet god fantasi når det kommer til ting han må prøve, som utløser kaos etterpå.
Minstemann måtte også til tannlegen, og når en bestemt liten treåring bestemmer at mamma skal være med, ellers skal han bite tannlegen hadde jeg ikke noe valg.
Men har samlet opp noen tips som kan gjøre sykdomshverdagen bedre.
1. Ha alltid liggende ?sov i ro? eller hørselvern, ta dem på og du unngår mer hodepine. Om ungene maser og du ikke vil svare kan du bare lukke øynene og late som ingen ting. Dette fungerer ca 2min, før de hopper på deg.
2. Når du er syk er det helt klart lov å utvide TV-tiden til ungene, sett på en film som fenger og forbered deg på minst fem minutter med alenetid. Noen ganger kan du få en bonus der ungene faktisk ser hele filmen, men det er så sjeldent at det er lettere å vinne i lotto! Ikke bry deg om pedagogiske pekefingre som ser på deg med strenge øyne, ingen som har vært syk med unger vil laste deg for dette!
3. Toalettet kan også gi deg noen minutter med fred og ro, men husk å låse døren. Si at du er guffen i magen, ta på hørselvern og lås døren. (Her er det helt klart en fordel at andre voksne er i huset, ellers kan du anse ungene for å være alene, noe som gir deg ekstremt mye merarbeid etterpå.)
4. At sjokolade kan gjøre hverdagen bedre er et faktum, men som mamma vil du jo helst ikke at barna spiser dette når det er du som er syk. Sukker kan få enkelte unger til å øke lydnivået og aktiviteten til det dobbelte av normalen. Så du må med andre ord smugspise. Gå på kjøkkenet og si du skal lage noe mat ungene ikke liker. Slå på vannet, åpne kjøleskapdøren og host så høyt du klarer når du tar av papiret. Spis sjokoladen så fort du klarer. Om ungene spør hva du gjør er en liten hvit løgn lov, si du tar tran. (Da vil de fleste springe unna så fort de klarer!)
5. Finn en plass du kan gjemme deg, jeg har funnet ut at klesskapet fungerer utmerket til dette. Men pass for all del på at ikke ungene oppdager deg på vei dit, og husk at du ikke må svare dem uansett hvor mye de roper mamma. Andre plasser som kan fungere er under sofaen, i bagasjerommet på bilen eller oppå klesskapet. Plasser som kan virke smarte, men som du vil bli avslørt med det samme er under teppet i sengen, bak badedøren og under stuebordet. Om du gjør dette på rett måte kan du få 13,4 minutter helt alene.
6. Men det beste rådet mitt er å bestikke noen til å være barnevakt, slik at ungene forlater hjemmet noen timer. Brukt tiden godt, nyt stillheten, ligg helt i ro og spis masse sjokolade! (Om du ikke har mulighet til barnevakt, eller har en mann/dame som kan gjøre dette må du bare holde deg frisk!)
Nå skal jeg gå inn i klesskapet en stund, og håpe at jeg holder meg frisk resten av vinteren.
Ps. en cola som muntrer deg opp er helt klart en nødvendighet for å overleve en kjip runde med sykdom!
Kjære alle sammen, jeg har ingen problemer med at andre ser på pornografisk materiale, og jeg tenker som så at dette får være et valg som er opp til hver enkelt.
Men jeg har et problem med at noen ikke gjemmer det godt nok unna barna sine.
Her om dagen kom min eldste sønn hjem fra skolen, og kunne fortelle at svenske filmer er rare. Jeg måtte jo selvfølgelig spørre om hvorfor det, og fikk til svar at ?Ja, svenske jenter sutter på tissemann, for det har en på skolen sett på film!?
Jeg sto der med store øyne og vurderte hvordan jeg skulle angripe denne situasjon. Jeg hadde i det lengste håpet at han ikke ville få kjennskap til dette med det første. Minstemann så vel ca like stor ut i øynene som mammaen, og som den lille kopimaskinen han er kjente jeg frustrasjon legge seg. Jeg så for meg hundrevis av pinlige situasjoner og hadde mest lyst å grine av tanken.
Se for deg at en treåring kommer i barnehagen og sier til de andre barna ?Jenter sutter på tisseluren!? Ikke helt det du forventer av barnemunn, og det stiller jo ikke foreldrene i noe godt lys heller.
Ikke bryr barn seg om når de tar opp div temaer heller, så dette kan han helt klart finne på å snakke om for eksempel på butikken. Og jeg vil helst ikke assosieres som en mor som viser sine barn porno.
Videre kan jeg jo informere om at jeg tok en lang prat med eldstemann, og fortalte hvorfor han ikke skal snakke om dette. Og skal si at det ikke er lett å forklare slike ting på en barnevennlig måte. Jeg sa også ifra til barnehagen om episoden, ettersom jeg ser for meg at ha kan finne på å snakke om det der.
Så til alle der ute som liker å pirre seg selv, vær så snill å lås inn tvilsomme filmer, lås dokumenter på datamaskinen og sperr for pornografiske sider så ikke barn eksponeres for dette. Det er helt greit at du ser på det, men det er ikke greit at dine barn gjør det!
La barn være barn, de blir voksne alt for fort uansett. De fortjener å leve en uskyldig barndom, og det holder i massevis at de vet hvordan barn blir laget. Detaljene kan vi spare dem for.
Da ligger mammaen i huset nede for telling, og det er jo helt klart en selvfølge siden pappaen er bortreist med jobben. Det har selvfølgelig resultert i en del episoder som jeg vil kunne se tilbake på med humor om noen år.
1. Jeg våknet med noe jeg trodde var lærertyggis i nesen, og holdt på å beskylde eldstemann for å ha vært ute med rampestreker. Det skulle vise seg å ikke stemme.
2. Jeg ble nesten rasende når jeg sto opp fordi det var så varmt, og holdt på å ringe pappa for å klage på at varmekablene ikke virket som de skulle. Men det var altså min egen termostat som var ute av drift, og er det enda.
3. Minstemann skulle kle på seg selv, når jeg satt på do. Det resulterte i brorens genser innerst, yndlingsvesten over og alle klærne på feil vei. Og ingen ullundertøy, som er en selvfølge siden det er den første dagen med minusgrader denne vinteren. Han ble levert sånn i barnehagen, hvem kan vel knuse hjerte til en liten treåring som har vært flink?!
4. Treplankene utenfor døren var forvandlet til en skøytebane! Så med tre sekker, en bilstol og nøkler i hånden endte jeg med å gjøre noen akrobatiske øvelser som ville fått 10 poeng om noen så det. Det kjennes godt at jeg ikke er noen aktiv person til vanlig.
5. Jeg måtte evakuere fra jobb, og når jeg kom hjem ramlet jeg ned på sofaen. Uten å fjerne smålego og bøker først. Det var en dårlig ide, så nå har jeg noen pene merker på rumpen.
6. Eldstemann gjorde sitt ytterste for å smiske seg til kontantkort til mobilen, og benyttet morens svimlete tilstand til å smiske seg til dette. HVEM kan motstå en søt åtteåring som har massert føttene dine, som i tilegg spør pent og sier at du er verdens beste mamma?
Neste gang mannen skal bort skal jeg leie inn en vikar, for det er jo som sagt en selvfølge at jeg ender opp syk når han er borte. Og alt blir liksom så vanskelig når du skal holde deg oppegående med feber og det som verre er, ta vare på to aktive gutter og går en urolig natt i møte med en liten tass som sover ekstra dårlig nå som det er kaldt ute. Og ikke minst, hvem skal jeg sutre til når ikke min bedre halvdel er hjemme?
Litt bekymret for at dette er synet som møter oss i morgen!
Om du tror at du har lest dette før så stemmer det, fikk litt feil informasjon sist. Men denne gangen stemmer det med andre ord, å du kan nå gå å stemme på en av 20 kandidater fra hele norge som er nominert til denne geniale prisen.
Da var tiden inne for å stemme på den som fortjener å bli helt sjef, en person som virkelig gjør en innsats for dem rundt seg. Dette er en ungdomspris, og en heldig vinner vil få 10.000kr, egen karrierecoach og en fantastisk tur til Stockholm.
I august skrev jeg om Helt Sjef, ungdomsprisen jeg er ambassadør for, der det skal kåres en vinner 14. november. Alle har hatt mulighet til å nominere en yrkesaktiv person mellom 18 og 30 år som de mener fortjener prisen. Hva slags jobb personen har er ikke viktig. Det handler om å være en inspirerende og initiativrik leder gjennom den man er som menneske, ikke hva som står på CV-en.
Og nå er altså tiden inne for å stemme på sin favoritt blant de 30 beste nominasjonene. De ti kandidatene som får flest stemmer er guttene og jentene som juryen til slutt skal kåre en Helt Sjef-vinner ut fra. I juryen sitter blant annet artisten Kaveh og Shahzad Rana fra tv-programmene Skaperen og Teenage Boss.
Bak prisen står ungdomsmagasinet Spirit, McDonald?s Norge og interesseorganisasjonen Lederne. De ønsker å vise at myten om at ungdom er late ikke stemmer. Så hvis du vil være med å knuse den oppfatningen; STEM!
I dag bestemte min bedre halvdel seg for å ta et besøk til sin mor. Han kommer fra litt mer usiviliserte strøk, og der er det bare grusveier, noe som resulterte i en ganske skitten bil. (Se for deg barnas uteklær etter en hel dag i barnehagen med regnvær, ca slik så den ut!) Med andre ord ikke helt som den vanligvis bruker å være, noe minstemann la merke til. (Må kanskje understreke at den ikke er like ren og pen bestandig, hvordan skal det liksom gå seg til med kvaliteten på veiene i området vi kjører, og tusenvis av byggeprosjekter over hele byen!?)
?Mamma, DU må vaske bilen i dag!?
Javel, hvor i alle dager har han fått det fra at det er mammas jobb å vaske bilen? Greit at jeg vasker det meste hjemme, men han har ALDRI sett meg vaske bilen. (Aldri, aldri, aldri!!)
Jeg har kommet frem til at vi enten har klart å fordele oppgaver etter likestilling, eller at han syntes det var på høy tid at jeg tok jobben. Han insisterte i alle fall på at det var min oppgave, og at han og pappa skulle sitte inne med nettbrett å se på tv.
Så nå sitter jeg her å funderer på hva jeg har gjort for å komme i denne situasjon, og hvordan jeg skal lure meg ut av den uten at minstemann skal oppdage at du kan si nei til det du får beskjed om, og faktisk slippe unna. Tenker at dette er en av de situasjonene der det er lov å komme med en liten hvit løgn, bestikke pappaen og si at det var jeg som gjorde det.
(Bilde passer overhode ikke til teksten, men siden enten blogg.no eller datamaskin jeg bruker ikke vil sammarbeide får jeg bryte den viktige!?? bloggregelen om å ikke bruke samme bildene! Men om du legger godviljen til kan du jo tenke at under blomstene og gresset er det sand, og hadde vi kjørt under der ville du sett samme resultatet på bilen.)
Ps. Etter veldig mange uker har jeg endelig fått kjøpt inn et stativ med kurver til klesskapet mitt, så nå har jeg dessverre ingen unnskyldning til å ha rot der. Så nå må jeg gå å rydde, og derfor blir det ikke noe langt skriveri i dag. Prøvde metoden ?ut av syn, ut av sinn?. Men ungene var snare med å dra ullteppet av kurvene, så nå står dem midt på stuegulvet og gir meg dårlig samvittighet.
Etter å ha lest diverse kommentarer på en mammablogg som skrev et innlegg med tips til hvordan du skal piffe opp sexlivet når du er blitt forelder, bestemte jeg meg for å komme med noen sannhetens ord. For det viser seg at det er ganske mange som tydeligvis tror at barn kommer med storken, og at alle foreldre kniper igjen beina, eller snadden. (Og gjør de ikke det er de horer og andre ufine ting!)
Men nå har det seg altså slik, at selv om du blir forelder så mister du ikke sexlysten eller evnen til å ha sex. (Mulig at noen menn får litt problemer om de står på feil plass under fødsel, men det går som regel fort over! Det samme kommer til mødrene den første tiden etter fødsel, når de mest private delene av kroppen er rimelig ugjenkjennelige, men som regel går det også over etter en stund.)
Men nå er det altså ikke slik at vi ikke kan finne det igjen, det er bare å lete litt under sengen eller i skapet. Så i dag skal jeg skrive om noen tips for hvordan du kan beholde sexlivet etter at du får barn. (Selvfølgelig holder ikke vi på med slikt mamma!)
Tips 1 Tilgjengelighet. Gå rundt naken etter at barna har lagt seg, sitt på fanget til din partner. (Fysisk berøring sies å hjelpe på, uten at jeg skal utdype dette noe mer!) Her kan det være lurt å ikke bo i kjelleren med god innsikt, såfremt dere ikke har en slags glede i at andre ser hva dere bedriver med. Eller er redd for snakk i nabolaget.
Tips 2 Tid. Som småbarnsforeldre er det ikke så lett å få tid til denne typen aktivitet, så her gjelder det å benytte enhver mulighet til litt kos. Det er lov å ta en hvit løgn å be besteforeldre være barnevakt så dere kan dra å handle. Eller dere kan avspasere en time tidligere fra jobb og kjøre innom hjemme før barna hentes. (Mamma, vi holder fortsatt ikke på med slike ting!)
Tips 3 Forandring. Sprit opp selve akten, istedenfor å ligge på høre side av sengen kan du bytte til den venstre. Eller dere kan ta helt av og legge dere i fotenden av sengen. Om dere skulle være av det mer utforskende slaget kan dere prøve gulvet, men vær obs på brannsår om dere har matter fra Ikea! (Mamma, jeg hørte noen andre si at dette hadde hendt, det er helt klart ikke selvopplevd.)
Tips 4 Ros. Snakk positivt til din bedre halvdel, si hvor sexy denne person er og hvor godt det er for deg å være sammen med den. Positive ord er aldri feil, og noe som gjør at man føler seg vel. (Men helst ikke si det når hun henger opp klær, det kan tolkes litt feil ettersom vi sjeldent er fornøyde når vi gjør dette! Så istedenfor ønsket effekt kan vi bli sinte, det er en sånn dametinge de fleste menn aldri vil forstå.)
Tips 5 Tenk. Det er helt klart en fordel å ha litt grisete tanker, og da snakker jeg ikke om sølepytter og gjørme. Det er ingen ting galt i like en god omgang i halmen, og det er i alle fall ikke feil å tenke på det. (Mamma, må bare igjen si at dette er ikke noe jeg tenker på altså!)
(Om ingen av tipsene over hjelper kan du alltids prøve denne metoden! Fisking!)
Til slutt vil jeg bare tilføye at sex er en helt normal og naturlig ting mellom to mennesker som er glade i hverandre. Og det er viktig å ta vare på dette, også etter at familien øker. Så til alle dem som måtte mene noe annet, finn en spade og grav deg ned. Selv om mennesker blir foreldre har de like stort behov som alle andre for å tilfredsstille sine behov, og vi blir ikke mindre mennesker selv om vi til tider vandrer rundt som levende døde med flekker på klærne, håret i uorden og tidenes største poser under øynene.
Ps. Alle negative kommentarer vil bli besvart på en særdeles barnslig måte, så det er egentlig ikke noe vist å komme med dem. Da jeg faktisk stort sett ser på dem som god underholdning og bruker dem til å gjøre narr når jeg snakker med venner. Til tross for at jeg da utøver dobbeltmoral med tanke på at jeg prøver å lære mine barn å ikke gjøre slikt. Men jeg er altså faktisk bare et menneske, og noen negative sider må jeg få lov å ha!
Nå skal jeg gå å legge meg, og sove! (Helt sant mamma!)
