Kjære barn, kan dere sove litt lenger?

Hva er det for at barna har en innebygget klokke som gjør at de står opp før småfuglene i helgen når det er fri, men må vekkes når vi skal på jobb, skole og barnehage i ukedagene? 

Jeg bare spør, for det slår meg at hver eneste lørdag har jeg to stykk gutter oppe lenge før klokken er påtenkt å ringe i ukedagene, og jeg kan love deg at med det lydnivået de holder så våkner alle andre i huset også, muligens i gaten. 

Men hvorfor i alle dager er barn født med en klokke som ringe hver lørdags morgen så foreldrene ikke skal få en sjangse til å sove litt ekstra? For det må jo være en medfødt refleks som er skapt for å gi foreldrene litt ekstra hodebry. Håpløs er den i alle fall, for jeg hadde helt klart fått en bedre lørdag om ungene hadde sovet litt lenger enn til klokken fem. 

Vi har prøvd flere ganger å få dem til å sove, men alle med barn i huset vet at det er en ganske håpløs oppgave. Så jeg har prøvd å lure ungene å si at det er mandag, selv om det er lørdag. Men de avslørte meg veldig fort, for de var fullstendig klar over at det var godteri dag. Så prøvde jeg med alarm, at de måtte ligge til den ringte. Det endte med at eldstemann stilte den tilbake sånn at den ringte klokken 06:03. Så har jeg vært en runde innom trusler, og truet med at lørdagsgodte ville forsvinne ut av vinduet, men nei. De ignorerte glatt tanken på at mamma frarøvet dem ukens sukkerdose. Når ikke det heller fungerte tenkte jeg at bestikkelser var en god ide, og jeg sa at om dem sov lenge skulle de få sjokolade. Men nei, sjokolade fristet ikke. 


(Smårampen en tidlig lørdagsmorgen!)

Så nå sitter jeg her, med øyne som går i kryss og hører på to stykk unger som prøver å rive ned leiligheten. At jeg er alt for trøtt for å roe dem ned får bare være, for min bedre halvdel kan godt stå opp å holde meg med selskap. (Evt overta barna så jeg kan legge meg å sove litt, med sov i ro i ørene!) 

#mammablogg #mammablogger #søvn #lørdag #helg #barn 

Instagram bilder.

Tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på å legge ut noen av de siste bildene på instagram her, siden skrivelysten var dårlig i dag. Men bilder kan jo fortelle mye de også.

Ikke baksnakking men bakfotografering.

Fikk nesten en mann i hode, og om jeg skal velge hva som ramler ned fra himmelen må det være snø. I alle fall om vinteren.

Romantisk kjøretur til jobben, det hender at tromsø viser seg fra sin beste side om morgenen.

Vgsaken, den måtte jo helt klart publiseres. Fikk nerver etter en stund, skummelt å være klistret utover en landsdekkende avis.

Sol om natten, kjenner jeg savner sommeren.

Skrytebilde av en perfekt bolle! Og kanskje ikke uten grunn at bare den vises frem… Hørte jeg fasadebygging?!!

En liten blomst som klorte seg fast når høsten kom.

Ekte søskenkjærlighet, så lenge det varte. Men fikk tid til å ta bilde!!

Dukke i magen, minstemann hppet det skulle bli en ekte baby… Fikk litt småangst med tanken på svangerskap så det blir ikke flere søsken med det første.

Så måtte jeg vise frem en kosetraktor jeg har laget.

Ja og til sist et sutrebilde når jeg holdt på å miste fingeren under arkivering av papir! Stakkars meg.

Ps. Du finner meg under steinihavet på instagram, og jeg blir veldig glad for nye følgere:)

I morgen er en ny dag.

I dag er jeg helt tom, tom for energi og tom for tanker. Jeg vil bare sove, synke sammen og sove meg gjennom vinteren. Det er torsdag og vi har avlastning, den dagen i uken vi får mulighet til å kjenne etter hva kroppen forteller oss.  

De siste ukene har vært krevende, kulden gjør at minstemann har mye vondt på ettermiddagene/kveldene og det er mye gråt. Han trenger nærhet og trygghet, et godt fang å sitte i å varme hender som maserer de små føttene hans. Natten har vært grei, noen oppvåkninger men ikke mer. Medisin hjelper på, men den ene dagen han ikke fikk den resulterte i en svært krevende natt, en natt med tårer og frustrasjon. 

Hvor mange ganger har jeg ikke drømt om at vi kunne ta bort medisin som han får, hvor mange ganger har jeg ikke ønsket at smertene skulle bli borte av seg selv. 

Det er rart med det, men når minstemann ikke er hjemme får jeg tid å tenke, tid til å kjenne etter hvor frustrerende alt er. Selv om jeg egentlig burde bruke kvelden og natten til å hente krefter. Men av og til trenger man å stoppe opp litt og kjenne på alle de negative følelsene. 

Selv om vi har lært oss å leve med ting slik de er, er det ikke til å legge under en stol at det krever mye. Hverdagen vår er langt fra den vi drømte om, men jeg ville aldri byttet den bort. For jeg har verdens beste små gutter, som gir meg like store gleder som bekymringer. De fantastiske små englene som gir mening til hverdagen, selv når jeg sliter meg i håret og har lyst til å hyle av frustrasjon. 

I morgen er heldigvis en ny dag. 

 

 

 

 

 

 

Leker kjendis i dag, klistret utover 2sider i VG!

Wææææ, er klistret ut over to sider i VG i dag! Derfor gjør jeg et unntak og legger ut bilder av den ene av guttene mine, siden bildene er i avisen. 

 Ellers har det vært en rimelig hektisk dag, som resulterte i en ekstrem hodepine. Jeg tenkte som så at jeg skulle legge sove en times tid på sofaen etter jobb og behandling, men for hver gang jeg sovnet var det en liten ramp som bestemte seg for at mamma ikke skulle sove. Å når det ikke var guttungene som brukte meg som hoppeslott så var det min bedre halvdel som hadde noe å formidle. Det hele endte med at mor i huset eksploderte, litt i alle fall. Og jeg tenkte at NÅ skal jeg få litt søvn, men så ringte mamma. Hun lurte veldig på om jeg hadde fått med meg at jeg var i VG sammen med smårampen. Jeg hadde tydeligvis glemt å formidle det videre til mine foreldre, så det var en veldig forundret pappa som leste avisen og fant datteren og barnebarnet der. (Har jeg nevt at jeg er en smule distre til tider?!!) 

 

Så jeg ga opp hele prosjekt soving, og får heller gjøre et forsøk på å ramle i seng tidlig i dag. (Og krysse fingrene for en lang natt med søvn!) 

 

PS. Om du skulle ha noe ønske om å lese om oss, finner du det på VG+ 

 


(Det føles litt rart å finne seg selv i VG, men heldigvis hadde jeg klart å svare på en voksen og gjennomtenkt måte, så jeg høres ikke ut som den surremammaen jeg til tider er! OG det beste av alt må jo være at leiligheten så ganske så strøken ut i bakgrunnen, noe som kanskje er litt langt unna sannheten…) 

Hvordan pynte med smykker!

Selv om jeg kanskje er over gjennomsnittet fornøyd med å tasse rundt i treningsbukser elsker jeg smykker. Så opp gjennom årene har jeg fått i hus noen få eksemplarer. (Husk at få er et relativrt begrep…) Nå har jeg jo funnet ut at det teiteste jeg finner på er å slenge alt i en eske, så jeg har like greit laget meg veggpynt av alt sammen, på en måte som gjør at jeg kan bruke smykkene om jeg ønsker selvfølgelig. Så i dag kommer det med andre ord et interiørtips fra meg, med mange bilder av samme ting! 

 

Siden vi bor i et lite kott har jeg benyttet meg av flere plasser der jeg samler opp «blingblinget» mitt, og kanskje mest for å fremheve at det faktisk finnes en kvinne i familien. (Kan være vanskelig å oppdage da guttene i familien okuperer store deler av plassen med deres gutteting!) 

 

Mitt hjørne, ganske upraktisk plasert rett utenfor romdøren til guttungene. Legg merke til skiltet over, lever helt klart etter de ordene. (En god grunn til å ha litt mange sko!) 

 

Noen kjøpte smykker og andre har jeg laget selv. 

 

Blomstersmykke, med litt støv på. Mulig at det trenger seg en luftetur i nærmeste fremtid! 

 

Et smykke for høsten må også til, som jeg fikk i adventskalenderen min sist jul. (Jada, jeg er teknisk sett voksen, men jeg tror faktisk verden går under om jeg ikke skulle få kalender i julen!) 

 

Må jo ha et innslag av rosa, så jeg etter hvert kan sikte meg inn mot den rosa bloggtoppen! (Må bare finne ut hvordan først, for synes det er litt vanskelig å forstå reglene for toppblogger. Så like de er må det jo være noen hemmelige normer som skal følges! )  

 

Så har vi en liten haug med div på badet, der ørepynten har selskap av hårpynt, som igjen får selskap av litt støv og annet småpjusk jeg bare la fra meg. 

 

Inne i et skap har jeg enda litt mer, samt et par esker med noen mer eksklusive smykker som skal få ligge i esken så lenge de ikke brukes. (Håper i alle fall de ligger inni der, men er ikke helt sikker!) 

 

Noen esker må til for å få plass til enda flere øredobber og annet jeg ikke var helt sikker på hvor jeg skulle gjemme unna. Er litt fasinert over at jeg eier sebraørepynt, da dyremønster ikke er førstevalget mitt. 

 

Noen litt eldre smykker henger på soverommet, mest fordi jeg har et personlig forhold til dem alle og ikke kan gi dem bort. Også her er det en miks av hjemmelaget og kjøpt. 

 

Enda et smykke. (Gikk tom for ord, så vet ærlig talt ikke hva jeg skal skrive, men det må være en kommentar under alle bildene, ellers ser det feil ut!) 

 

Samme problemet som med bilde over!

 

Mine første briller, til skrekk og advarsel. (Det heter jo at brillene skal pynte opp, men disse gir meg frysninger på ryggen. Kan være fordi jeg ikke ville bruke dem, i utgangspunktet!)

 

Ugla, som er enorm. Alle jenter med respekt for seg selv må ha et stort smykke, omså bare for pynt! 

 

Noen av favorittene, det turkise fikk jeg hos min søte lillesøster i gave og sverdet med vinger kjøpte jeg til meg selv! 

Nå håper jeg at dette ikke var så kjedelig lesing at du sovnet underveis, men jeg tekte at som en seriøs blogger var det viktig å vise frem litt #interiør #smykker #pynt #ideer #bloggtips #skjønnhet og min forfengelighet. Ettersom jeg har en mann som påstår at jeg noen ganger oppfører meg mer som en mann, enn den kvinnen jeg er…

 

Facebooksiden min finner du HER! 

At småbarnsforeldre ikke har tid til å trene er tull!!

Å ikke ha tid til trening når du har fått barn er bare oppspinn. Og si at tiden ikke strekker til er som å lyve for seg selv, og jeg skal selvfølgelig bruke meg selv som et godt eksempel. 

Her i huset har jeg flere heftige treningsøkter gjennom hele dagen. For eksempel hinderløype om morgenen, der jeg jakter på en svært så våken og opplagt treåring som ikke har sovet stort. Og det har heller ikke mammaen, men det stopper meg altså ikke i en god treningsøkt om morgenen. Her hoppes det over stoler, krypes under bort og springes rundt i en rasende fart for at medisin skal bli gitt. Vinterstid øker vi tempoet litt og bruker rå makt for å rydde frem bilen og veien, og bilen igjen fordi den er like borte som da jeg startet. Tipset er å flytte til Nord-Norge. Samtidig som du gjør dette skal du passe på to aktive gutter som selvfølgelig ikke står i ro å ser på, fange dem å få dem festet inn i bilen uten at den fylles med alt for mye snø. 

Neste runde er balansetrening, for å utføre dette trenger du en barnehage/skoleplass, uteklær og utstyr som skal flyttes mellom hjem og skole/barnehage hver dag. Her i huset må som regel minstemann bæres under den ene armen og klærne under den andre, samtidig som porten åpnes med den ene foten. Om ikke det er trening så vet ikke jeg. Så skal det stresses av gårde for å levere unge nr 2. Her skal også klær og utstyr inn, og om du ikke ønsker en særdeles lang treningsøkt på ettermiddagen er det en fordel at du går inn med utstyret og henger det på plass. Om du ønsker litt ekstra utfordring kan du ta på sko med høye hæler. (Dette går også for menn, men da må du nesten regne med noen rare blitt og spydige kommentarer. Kjøp sov i ro og putt i ørene, samt unngå øyenkontakt!) 

Så kommer ettermiddagen og du har begrenset med tid på å hente to stykk unger. En real intervalløkt med andre ord. Først skal skolegutten hentes, og her skal du løpe rundt mens du plukker opp klær gjennom hele skolen, samt leter etter ungen. Så skal du få med deg våte klær og ungen til bilen, få han inn og kjøre til barnehagen for å hente nestemann. Her må du igjen ta runden etter utstyr, samt samme økten som om morgenen med porten. Så kjører du til butikken, springer inn og plukker varer til middagen, legg gjerne til en ekstra øvelse å balanser alle varene i armene. Kun nybegynnere trenger handlekurv. 

I vinterhalvåret får du litt ekstra utholdenhetstrening når du rydder frem gårdsplassen, spesielt når du skal fjerne en 2meter høy brøytekant som er nøye kastet inn der du skal gjøre. 

Under middagen får du trent styrke. Hold en gråtende treåring på den ene armen og lag mat med den andre. Om du skulle søle noe bruker du føttene til å tørke opp. I tilfelle dette gir deg for lite utfordring kan du gjøre lekser med eldstemann så du får litt hodetrening med det samme. Kjøp gjerne matvarer som er i beholdere som nesten er umulig å skru opp, slik at hendene får litt ekstra utfordring. 

Så kommer tiden for husarbeid, støvsuging blir fort en god øvelse når du har en treåring hengende rundt foten. Løft gjerne stoler og utstyr et par ekstra ganger. Dusjen vaskes med tannbørst, slik at du får brukt armene litt ekstra. Nybegynnere kan godt bruke en oppvaskkost den første tiden, og for viderekommende er det anbefalt å bruke barnetannbørste. Støvtørking gjøres med føttene samtidig som du bretter klær. 

Så kommer leggetid, og du gjentar samme hinderløypen som om morgenen, samtidig som at storebror i huset legger ut ekstra hinder i form av legoklosser. Dette krever en svært god fysikk, slik at du unngår å treffe dem. 

Så som du ser har jeg ingen unnskyldning for å ikke trene, og jeg forstår ikke helt hvordan noen som har barn ikke får tid til dette. 

Ha en strålende kveld, hilsen en veltrent småbarnsmamma. 

#mammablogg #trening #hverdag #bloggtips

Snø VS sol, uværsbilder.

I dag ble det endelig litt tid til det stakkars kameraet som ligger litt for mye på hyllen. Vi tok en aldri så liten kjøretur på Kvaløya, med et lite stopp i Tromvika. Deler noen av dagens bilder, som egentlig skulle være tatt i strålende solskinn. Men så bor vi i nord, og her endrer været seg på minuttet. Men uværsbilder passer meg like bra, og jeg fikk tatt en del før himmelen bestemte seg for å ramle ned i hode på meg. 

 

 

Fortsatt litt sol, og optimisten i meg prøvde å blåse bort skyene. (Det gikk ikke!)

 

Uværet kjemper om plassen til solen. 


 

Kjenner godt at vinteren er på god vei, det var iskaldt å ta bilder ute i dag. (Høhø, ISkaldt!)

 

Uværet har kapret seg litt mer plass! 

 

Måsefar tok en pause, tipper han lurte veldig på hva som feilet de rare menneskene som kjørte et lite stykke, stoppet og tok bilder, kjørte litt til, tok noen bilder osvosv…

 

Noe sir meg at vi gikk mørke tider i vente, og med det samme jeg ramlet inn i bilen ramlet snøen ned i hode på oss. 

 

Måsemor og måsefar var ikke helt venner i dag, tipper at en av dem hadde en dårlig dag! 

 

Land i sikte langt der borte!

 

Kan se ut til at snøen har bestemt seg for å bli i år. 

 

Stein i havet! 

 

Og midt ute i ødemarken fant vi veiskilt! (Og det til tross for at det ikke var noe veikryss der!) 

 

Rart å tenke på at for noen mnd siden satt vi er en varm formiddag og spiste lunsj! 

 

Så måtte vi besøke søte Ask, en fantastisk søt hund. (Bare litt kjipt at jeg ikke kan ha hund selv…) 

 

Den perfekte modell, lå i ro og så i kamera! (Eller, jeg tror han så i kamera!) 

 

På vei tilbake hadde det blitt litt lettere på himmelen, og måsemor hadde tatt seg en aldri så liten alenetur. (Tipper det var hun som hadde en dårlig dag…) 


 

Håper du har en strålende lørdagskveld, til tross for dårlig utvalg på TVen! 

Lørdag ja, det hadde jeg glemt!

I dag våknet jeg i vill panikk, og nærmest kastet meg ut av sengen. Jeg var helt sikker på at det sto om minuttene og sprang inn på badet. Jeg klarte å treffe rett på toalettet, og prøvde å lokalisere klærne mine. 

I mitt hode var jeg helt sikker på at jeg hadde forsovet meg, at jeg egentlig skulle vært på jobb. Minstemann var våken, og studerte mammas oppførsel nøye, han flirte litt for seg selv og kjente tydeligvis igjen mammas stressoppførsel. 

?Mamma, i dag skal vi være hjemme, det er lørdag!? 

Jada, det stemmer jo ganske bra det. Det er lørdag og jeg jobber ikke helg mer, noe som betyr at jeg kastet meg ut av sengen helt unødvendig. Inne i meg ramlet det ut noen salige gloser som selv den mest hardbarka fisker hadde rødmet av. 

Resten av dagen skal brukes til lørdagsaktiviteter, jeg skal handle, rydde litt og kanskje kjøre en tur for å ta noen bilder i det fantastiske vinterværet vi har. 

Og i morgen skal jeg virkelig prøve å huske at jeg har fri, for starten på morgenen var litt mer stressende enn jeg hadde tenkt! 


Dagens outfit, selv om bilde er gammelt. Men her i huset vasker vi klær, så de kan fint brukes igjen! Legg merke til de supertøffe ullsåkkan mine, jeg er bra heldig som fikk dem! 😀 

#mammablogg #outfit 

Advarsel til alle som ønsker å jobbe i helsevesenet!

Om du trodde jeg skulle komme med noen nøye utvalgte ord om hvor jævlig det er å jobbe innen helsesektoren er dette feil innlegg for deg, i dag skal jeg skrive om hvor miljøskadet du blir av arbeidet. Spesielt om du jobber på “gulvet”. 

1. Frukt.

Om du elsker frukt og ønsker at ditt forhold til denne matsorten skal forbli uforstyret må du for all del ikke gå inn i jobben som helsearbeider! For med det samme du setter dine ben innenfor døren vil du lære at avføring måles i frukt. “I dag kom det et eple ut!” “På tide å sette inn tiltak, kom bare noe druer ut!”

2. Avføring.

Om du ønsker å konsentrere dine tanker om avføring når du sitter på toalettet, og ikke ellers vil du fort få problemer. Etter noen runder innom rumpevask bryr du deg ikke så alt for mye om hva andre gjør når du velger å snakke om avføring, det blir rett og slett like normalt som været. Nå kan dette føre til litt småkjedelige situasjoner under søndagsmiddagen med familien. Ta denne for eksempel, som mamma syntes var direkte ubehagelig og jeg ganske festlig. ?En gang jeg jobbet på sykehuset fikk vi en telefon fra naboavdelingen, de kunne fortelle at det lå et eller annet i vinduskarmen vår, i niende etg. De var litt bekymret for at noen av våre pasienter hadde mistet ut noe, eller at det lå en død fugl der å råtnet. Dette måtte vi selvfølgelig sjekke, og i vinduskarmen lå det et enormt eple og ventet på oss. (Les punkt.1) Nå er det ikke dirkete lett å få noe ut vinduene, og hvordan en skrøpelig eldre person hadde klart å klatre opp i vinduskarmen og dytte ut en bæsj uten at noen oppdaget det er ganske vanskelig å forstå. Rommet var tomt når det ble oppdaget, og siden klumpen var større en småfuglene måtte den altså stamme fra noen på innsiden. Meget komisk å se for seg en småfugl legge en ordentlig kabel!? (Om du ler litt nå er du helt klart i faresonen for å gå i fellen, du er på god vei å bli miljøskadet!) 

3. Telefonbruk. 

Du vil aldri kunne ta telefon på en normal måte igjen, og en automatisk telefonsvarer vil feste seg i hode ditt for bestandig. På de fleste plasser jeg har jobbet har det vært en telefon som ringte, og på alle plassene har samtalen startet slik: ?Hei, du snakker med Yvonne på barneboligen, eller sykehuset, eller avdelingen.? Dette glemmer jeg ikke av når jeg kommer hjem. Så det hender ganske ofte at jeg får høre ?Så bra at du husker hva du heter og hvor du jobber, men det holder at du svarer hei når jeg ringer til din personlige telefon!? Minnes også en gang mamma kunne fortelle meg at hun viste hva jeg het siden det var hun som gav meg navnet mitt.  

4. Dokumentering.

Om du skulle jobbe på en avdeling der det deles ut medisin, vil du oppdage at det er ganske strenge regler for dette, blant annet signering. Alt skal signeres for, og etter hvert blir det en innarbeidet vane. For eksempel ba jeg min bedre halvdel signere for at medisin var gitt her om kvelden, han så på meg som noe som hadde ramlet ned fra månen. Jeg har også store problemer når jeg skal skrive beskjeder til skole eller barnehage. Og når jeg skal gi beskjed om sykdom får jeg ofte lyst til å skrive noe slikt. ?Bruker hadde 38,9 i temp u.arm klokken 0630. Tydelig smertepåvirket, hoste med gult slim. Holdes hjemme i dag.? Samme problemet blir når jeg skal ha barnevakt, og da hender det at jeg ramler ut med dette ?Avføring x2 str plomme, spist 2skiver brød, drukket 300ml melk. Lekt med biler, samt lego.? 

5. Nakenhet.

Om du er av den typen som liker å under deg over hvordan andre ser ut under klærne sine bør du helt klart styre unna plasser som eldrehjem. Her vil du få et ganske realistisk bilde av hva en normal kropp er. For etter noen runder med kroppsvask, vil du stort sett se for deg hengepupper og løshud. Du vil også bli litt rundere i kantene når det kommer til om det er greit å være naken eller ikke. Vær spesielt obs på dette om du bor i samme hjem som tenåringer, som gjerne drar med seg venner hjem. De vil mest sannsynlig dø av skam om du vadrer rundt i undertøy en mandag formiddag. (Men om du har bikini på burde det gå greit, men undertøy er helt klart ?fyfy?!) 

6. Fysisk berøring. 

En ting vi som jobber med mennesker ofte gjør er å ta på andre, stryke dem på armen eller over håret. Dette kan ta seg ganske dårlig ut om du gjøre det på en uheldig forbipaserende som du spør om tiden fra, eller ber om en vei beskrivelse. Så selv om du stryker barnet du jobber med over håret, betyr det altså ikke at det er lov å gjøre det samme om du hilser på politiet en lørdagskveld på byen. 

Nå kunne jeg sikkert skrevet en hel del mer en dette, men siden alle mine år som omsorgsarbeider har satt sine spor så jeg ser ikke helt hva som er miljøskade og hva som faktisk er mine litt unormale personlige trekk. 

 
(Et eple, av den spiselige typen!)

Men om du synes at det jeg har skrevet over er skrekkelig lesing bør du helt klart holde deg unna omsorgsyrket, hvis ikke er det grønt lys og du kan med glede gå inn i en fantastisk verden med mange unike mennesker, for miljøskadene vil ikke plage deg. Det er alle andre som blir småflaue over din oppførsel?

#bloggtips #helse #sykdom #omsorgsarbeider #sykepleier #miljøarbeider #fagarbeider #miljøterapaut #avføring #humor #miljøskade

Endelig var nysofaen på plass!

Jeg har i lange tider ventet på den dagen vi skulle få en ny behagelig sofa med plass til hele familien inn i stuen, og jeg har ventet og ventet på at leverandøren endelig skulle få fingeren ut! Noe som skulle vise seg å være litt vanskelig for dem, ettersom den tydeligvis var limt fast. (Unnskyld utrykket, men du vet at jeg er fra NordNorge sant? Vi er gjerne kjent for å være litt vulgær og udannet i språket vårt! Men jeg prøver etter beste evne å pakke det litt inn, så mine skriverier skal passe for alle.) Heldigvis for vår del hadde vi valgt en forhandler som virkelig var serviceinnstilt, og som så problemet vårt når det kom til ulempen med å ikke ha en sofa! De gav oss tilbud om samme typen sofa, men i en annen farge som de hadde på lager. 

Så i dag fikk min bedre halvdel i oppgave å hente sofaen, og få den inn. (Noe som ikke er så lett som det høres ut, for han mangler muligheten å bruke den ene armen sin for øyeblikket, enten produksjonsfeil eller skade, enda litt usikker!) Så jeg regnet med at det ble min jobb å bygge den sammen, for selv om den ikke er helt flatpakket skal det litt arbeid til før en sofa kan sittes i. 

Når jeg ble hentet på jobb kunne min bedre halvdel fortelle at vi hadde husket nesten alt når det kom til sofaen, men vi hadde altså ikke målt om den kom seg inn ytterdøren og klarte svingen inn til stuen. Jeg kjente angsten tok meg og vurderte å gjøre som små barn, holde seg for ørene og rope så høyt jeg klarte så jeg ikke skulle høre resten av samtalen. Heldigvis hadde de klart å få den inn, etter at en dør var fjernet og div andre møbler var flyttet. Så det var bare å glede meg til jeg kom hjem, for nå måtte den skrues sammen. 

Men tror du ikke luringen hadde gjort det, så det første jeg kunne gjøre når jeg kom inn døren var å synke ned i en helt ny sofa, lukke øynene og late som at klesvasken ikke var på vei ut badedøren og at middagen laget seg selv. Og her ligger jeg, og bekymrer meg for hvordan jeg skal klare å komme meg på jobb i morgen, eller i seng i kveld! (Om du bare MÅ se bilde finner du det straks på siden min på facebook! Av typen elendig mobiltelefonkvalitet, men hvem vil vel ta masse bilder når de kan ligge helt stille på et perfekt underlag? Ikke jeg i alle fall.) 

#interiør #sofa osv 😛