«Hvorfor går du så rart?»
En liten gutt på sfo kom bort til meg og lurte på hvorfor jeg går så rart. Jeg har egentlig ikke tenkt over det selv, for det er ingen andre som har bemerket det til meg før.
Jeg har bekkenløsning, tre år etter at jeg fikk mitt siste barn har jeg forstatt store smerter som til tider gjør livet mitt svært vanskelig. I perioder har jeg vært avhengi av krykker for å komme meg rundt, og jeg kan faktisk ikke huske hvordan det var å gå rundt smertefri, og ikke tenke på at jeg har smertestillende så jeg skal komme meg gjennom dagen.
Jeg velger å skrive dette fordi jeg har sett alt for mange kvinner bite i seg smertene, fordi det ikke er lov å klage over vondt. De blir alt for ofte avfeid med at de sikkert overdriver, og vi får alt for ofte høre at vi må bare trene mer, at vi sutrer eller at det går over.
Men det er faktisk ikke så enkelt.
Smertene gjør at jeg mange dager ligger i fosterstilling og gråter, ikke bare fordi det gjør vondt men også fordi jeg føler meg helt håpløs som mor, kollega og kjærest. Det er så mindreverdig å ikke klare det som forventes av deg, ikke kunne lage deg selv mat og ikke kunne gå ut med ungene dine.
Hvor mange dager har jeg ikke ligget inne på sofaen, mens jeg heller ønsket å være ute sammen med familien min. Hvor mange ganger har jeg ikke måtte avlyse avtaler fordi bena ikke ville bære meg. Hvor mange ganger har jeg ikke ringt jobb for å si at jeg er sykemeldt, med tidenes dårligste samvittighet og redsel for å bli snakket om.
Jeg har prøvd det meste, jeg har trent og trent litt mer, jeg går til behandling og jeg knasker piller for i det hele tatt å holde ut hverdagen. Men smertene er der, og for hver eneste dag stjeler de en liten bit av mitt gode humør og mitt mot.
Min opplevelse er at svært få forstår hva det vil si å ha bekkenløsning, at mange går rundt å tror at dette er noe gravide klager over for å slippe å gjøre noe. At det er en kvinnesykdom som egentlig ikke eksisterer. Du hører sjeldtent om kvinner som har store plager mange år etter at de har fått barn, men vi er faktisk svært mange.
Det gjør vondt å føle at vi ikke blir tatt på alvor, både av dem rundt oss, på jobb og i helsevesnet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt om kvinner som har spurt om hjelp, men er blitt avvist med beskjed om å ta smertestillende, så går det vel over.
Men det går ikke over, uansett hvor mye vi trener er smertene der. De stikkende smertene som spiser oss opp innvendig. Som får oss til å gråte og som gjør at vi blir sinte. For hvem kan vel egentlig smile når vi innerst inne vil ramle sammen og gråte av smerter og bitterhet. Vi sliter med å gå, med å ligge, med å leve! Vi har kanskje noen gode dager der alt ser normalt ut, men så kommer alltid de vonde dagene tilbake og dytter oss ut i skyggen igjen.
Så hvem skal hjelpe oss når trening, behandling og smertelindring ikke hjelper? Hvor kan vi finne styrke til å komme oss gjennom dette, til å være mødre, kjærester og kollegaer som fungerer som vi ønsker i hverdagen. Skal vi bli bli nødt til å si opp arbeidslivet fordi vårt kjære veldferdssamfunn velger å ignorere oss, glemme at vi finnes. Hvor er den støtten, tilretteleggingen og behandlingen vi trenger?
Kan ingen hjelpe oss? Skal vi for bestandig føle at vi står i skyggen, at vi ikke klarer gå frem i lyset og bli aktiv i vårt eget liv?
Jeg håper at den dag vil komme når flere få øynene opp for alle som går med usynlige smerter, og biter tennene sammen fordi de er redde og flaue for å si ifra om hvordan de har det. Så vær så snill, neste gang du hører noen si de har vondt og bekkenløsning, tenk deg om før du slenger ut noen fraser om at det blir bedre med noen piller, eller at de gjør noe feil. Det sårer oss at smerten vår ikke blir tatt på alvor, for det er ikke bare fysisk vondt å ha denne tilstanden, det er også psykisk vondt!
Om du kommenterer ber jeg deg om å tenke over hva du skriver. Ikke for min del, men for alle som sitter der ute og leser det du skriver og kanskje tar seg nær av dine ord.
Del gjerne innlegget viderer, jo flere som leser jo større sjangse for at flere forstår. Ikke bare for min del, men for alle de andre jeg vet sliter seg ensome gjennom hverdagen.
Huff, dette høres ikke god noe godt :-/
Du e utrulig tøff som slår et slag for så utrulig mange. Stå på:0)
Du klare jo å stå på ski..du klare jo å jogge.. ja fordi har æ en god dag bit æ tennern sammen og LEVE og nyt. Men i mårra..da klare æ ikke å røyse mæ opp fra senga uten hjelp.
Takk for at du skriv for oss, det vi ikke tørr å si sjøl ♡
Jeg hadde bekkenløsning med gangvansker i begge svangerskap. Har 2 tette. Og bekkenet ble liksom aldri bra igjen. Men da minstemann var rundt året begynte jeg å trene… Hardt! Jeg ble rimelig godt trent til slutt. Og plutselig var bekkenet mitt helt fint. Jeg var heldig! Misunner ikke dere som kanskje må leve med det resten av livet. Det er IKKE godt. :/
Uff, det høres ikke noe godt ut altså.
Jeg merker selv at det henger litt igjen viss jeg beveger med litt brått til tider. Jeg kan virkelig ikke forestille meg å gå rundt med bekkenløsning hele tiden 🙁 Håper det går over hos deg!
Er ikke bare de som har vært gravid som får plager med bekkenet! Noe som nesten er verre enn bekkenløsning, er bekkenLÅSNING. Når ene foten din plutselig blir 5cm kortere enn den andre fordi alt har låst seg i helt feil stilling.. og bare det å ta på seg ei bukse er dagens utfordring!!
Du er TØFF som står fram og forteller!!! 🙂
Hei og takk! Fint at du sier så klart i fra om hvordan vi har det. Jeg vet at mange som sliter med langvarig bekkenløsning syns det er fint at vi har Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager (LKB). For noen er det OK å snakke på telefon med kvinner som selv har bekkenløsning og tar på seg å være frivillige likemenn i LKB. Jeg tipser om din blogg på Facebooksiden min Bekkenløsning Pelvic gidle pain. Lykke til videre!
TUSEN TAKK! jeg sliter med kronisk bekkenleddbetennelse, og kjenner mye på det du skriver om her… Heldigvis har jeg en lege som støtter og forstår meg, men plages veldig med NAV..
Jeg må bare godta at huset aldri er rent og ryddig lenger, og at jeg må velge mellom å leke med barnet mitt eller lage middag, å at ingen forstår hvor tappet for krefter man blir av å gå med kroniske smerter hele tiden…
Tusen takk for ditt flotte innlegg om vonde ting. Jeg sliter også med store, kroniske og funksjonsnedsettende bekkensmerter – på niende året, og skal love jeg har møtt mange fordommer og lite forståelse i både nære omgivelser, arbeidslivet og ellers. Det er en stor påkjenning og tilleggsbelastning.
Klem og girlpower sendes deg<3
Jeg kjenner meg så godt igjen, må bruke rullestol og greier bare å jobbe 30%. Føler at hele livet går bort i brennende smerter fra bekkenet og ned. Det blir bare verre og verre og tusenvis av treningstimer har ikke hjulpet.
Skriv din kommentar her… Hei :)Det er nå atten og et halvt år siden min yngste ble født,og fremdeles har jeg store problemer. Tilstanden heter kronisk bekkenleddssyndrom,og jeg er blitt uføretrygda.. Gode dager/perioder innimellom hvor jeg fungerer sånn nogenlunde,selv om smertene er der hele tiden. Nå har jeg hatt en lang, dårlig periode med mye smerter og store gangvansker.. Stor klem til alle som er i *samme båt*
Som å lese om meg selv. Masse lykke til!
Bra beskrevet
Jeg lever med det fortsatt. Sønnen min er fjorten. Leit å lese om hvordan du har det…..
Det er vansklig og leve med kroniske smerter. Så jeg vet at du ikke har det lett. Jeg har levd med kronisk bekkenløsningssyndrom i 22 år. Jeg har vært på flere behandlingsopplegg tidligere. Jeg ble sendt av legen min til Muritunet som ligger i Valldal ikke så veldig langt fra Ålesund. De har ei egen bekkengruppe som har fysioterapauter som er spesialtrent på vår diagnose. Opplegget er sånn at du er først der i 4 uker, etter 6 mnd kommer du tilbake på et oppfølgingsopphold på 3 uker. Jeg lærte å få kontroll på låsninger som jeg tidligere måtte til kiropraktor for å få hjelp med. Du betaler egenandel mener å huske den var på 2600 kr. Det er med mat og alt inkl. Neste opphold betaler jeg ikke for. Jeg fikk også dekket reise tur/retur og taxi frem til senteret. Jeg bor ikke i det området, men i nordnorge. Alle får tilpaset opplegg. http://www.muritunet.no/default.aspx?menu=628 ta en titt, jeg hadde utbytte men vi er alle så utrolig forskjellige så det er ikke sikkert det passer for alle. Det er det beste opplegget jeg har vært på siden jeg le syk. Keg skriver dette fordi det var helt tilfeldig at jeg fikk vite om Murisenteret. Derfor tror jeg det er mange flere damer som ikke vet om denne plassen. Ingen leger jeg har snakket med har hørt om behandlingsopplegget her.
TAKK for at du har skrevet dette innlegget! Jeg satt faktisk å tenke på akkurat dette bare noen timer før du skrev dette innlegget, dvs at jeg leste det i går men ikke har fått muligheten til å kommentere før nå. Jeg har aldri født noen barn, heller aldri vært gravid, likevel har jeg store plager med bekkenet mitt. Jeg har en slags vridning/låsning der, jeg vet ikke helt hva det egentlig heter, men jeg har fått høre av leger, kiropraktorer og andre kyndige fagfolk at det er akkurat det samme som bekkenløsning. Det er utrolig smertefullt og slitsomt å gå med hele tiden, med trening klarer jeg å holde det delvis i sjakk, men jeg har ille perioder som kommer når jeg minst venter det. Da er det som om bekkenet ligger igjen på stolen når jeg reiser meg opp, og det er så vondt og ubehagelig at jeg blir kvalm av det. I tillegg synes jeg det er utrolig urettferdig at jeg skal gå rundt med dette i hele tatt uten å ha vært gravid, for hvordan kommer det til å bli hvis jeg er så heldig at jeg får barn en gang? :-/ *god bedring til deg*
Silje Jensen: Nei, det er ikke det heller :/
Navn sissel: Takk, det skal jeg gjøre!
Linda: Ja, av og til hadde det vært bedre å hatt en synlig plage, bare sån at man ikke måtte forsvare sæ hele tida. Godt å kunne være til støtte før andre <3
sjomannsfruen: Jeg blir så glad hver gang jeg hører om noen som har klart å komme ut av marerittet med smertene, for bekkenløsning er virkelig en plage. Så bra at du har kommet deg, og håper det holder seg bra 🙂
Iselin: Ja det skal bare en liten bevegelse feil til før alt blir vanskelig og vondt! Så bra at du ikke er plaget hele tiden 🙂
Anita: Ja, helt sant. Det er mange av dem som ikke har født barn som har samme plagene, og faktisk blir ufør av dem. Stå på, jeg håper hverdagen din kan bli bedre med tiden, selv om du må leve med smerter! Takk for det 🙂
Anne Høidahl: Ja det er svært viktig å kunne føle at man ikke er alene, og det er også noe av grunne til at jeg skrev dette. Alt for mange biter tennene sammen og er redde for å si ifra, og de trenger støtte fra andre i samme situasjon. Skal ta en titt på facebooksiden din om jeg finner den! Takk for at du deler innlegget der!
Hanne: Så godt å høre at du har en god lege, det har heldigvis jeg også: Nav orker jeg ikke tenke på engang, har fått litt for mye motgang der med andre saker den siste tiden, og måtte kjempet før vi fikk det som var vår rett. Jeg klarer heldigvis å jobbe nå som jeg sitter på kontor, men det er ikke alltid like lett å godta at kroppen min ikke fungerer som den vil. Huset får bare være rotete til tider, sån må det bare være. Stå på, håper det blir bedre for deg med tiden.
Anne: Godt å kunne dele med andre, for alle kommentarene viser at det var nødvendig. Tror alt for mange føler seg alene, og det er ikke mye tilrettelegging du får i samfunnet. Stor klem tilbake 🙂
Mina: Så vondt å høre om dere alle som skriver og smertene dere har, for jeg kjenner dem så alt for godt selv. Og for min del hjelper heller ikke treningen, om jeg beveger meg for mye blir jeg alltid mye dårligere etterpå. Sender over en god klem, og håper det blir bedre for deg med tiden. Jeg er så glad for at jeg enda klarer å jobbe hundre prosent, men det er langt fra enkelt.
NavnHilde: Vondt å høre at du har vært plaget så lenge, men så er det realiteten og det er på tide at andre får øynene opp for dette. Bekkensmerter er ikke bare før og rundt fødsel, men også årevis etterpå. Har også perioder der jeg er bedre/dårligere, og nå som det er blitt vinter blir det alltid værre. For når jeg fryser stikker smertene ekstra, og det blir vanskelig å komme seg ut av sengen om morgenen uten hjelp. Stor klem til deg også, stå på! 🙂
Carina Hammer: Lykke til du også 🙂
Beauty by Tina: Ja, for du må ikke få barn for å få disse smertene, men det er dessverre får som vet om det. Håper det går seg til for deg etter hvert, og selv om du har plagene nå trenger det ikke å bli værre om du får barn, noen er heldige og får mindre plager og andre ikke. Jeg for min del fikk ikke plagene før etter min siste fødsel, men da var det så ille at jeg ikke klarte gå. Nå er jeg inne i en dårlig periode, kulden setter sine spor og mange dager ramler jeg bare sammen etter jobb og klarer ikke røre meg hjemme. Ikke spesielt godt når jeg skal ta meg av to små gutter og en samboer. Masse god bedring til deg også, godt å vite at du finner støtte i innlegget! 🙂
Elisabeth: Tusen takk for tips, dette har jeg faktisk ikke hørt om, og jeg har virkelig prøvd å finne muligheter for å få det bedre. Skal sjekke det ut litt mer, bare så synd at det er svært vanskelig for meg å forlate hjemmet over tid siden jeg har et barn som krever at begge foreldrene er tilstede i hverdagen. Men om jeg kan ofre fire uker for å få fungere bedre er det kanskje verd en ekstra belastning på hjemmefronten. Så igjen, takk for tips 🙂
Takk for at du skriver om dette temaet og fortelle om hverdagen som vi flere sliter med. Holdningen rundt er nesten værre å takle enn selve smertene. Det er så fryktelig synd at det skal være slik så viktig at dette kommer opp. Lykke til , håper du har en lettere hverdag i vente.
Takk for at du skriver om dette temaet.
Det er som om du har puttet mange av mine tanker på papiret.Jeg har slitt med bekkenløsning siden jeg var gravid i uke 8 med min eldste sønn som nå er 4,5år. Jeg klarte dessverre aldri å komme meg tilbake i jobben min etter endt permisjon rett og slett fordi smertene hindrer meg. Føler jeg har prøvd det meste selv og når fysioterapeuten ikke tør ta i deg fordi det bare gjør vondt verre så føles dagene tunge.Har selv fått kommentarene på at jeg må bite tennene sammen og glemme det,men hva hjelper det på den allerede dårlige samvittigheten for ungene,mannen og jobben..
Jeg håper det blir mer bevissthet rundt dette temaet slik at alle vi som virkelig sliter skal slippe å bli beskyldt for å være :late,unnasluntrere,arbeidssky osv.Sistnevnte er noe av det verste og mest sårende jeg har fått i tryne,for jeg elsket jobben min og føler selv jeg sto på å gjorde alt for at jobben skulle bli gjort så bra som mulig..
gjør vndt å lese om din hverdag 🙁 her har jeg kronisk bekkenledssyndrom på 4året etter en fødsel. jeg er så sliten og lei av konstante kroniske smerter som forhindrer meg i å ha ett normalt liv….. sender deg masse gode klemmer!
Veldig bra skrevet!!! Du skriver så levende og flott!
Kjenner meg veldig godt igjen i smertebeskrivelsene, og følelsene omkring det! Har selv kjent dette på kroppen i 16-17 år… Har måttet gi opp jobb, og prøver nå å fylle dagene med det som for meg er positivt, og gir livet mening på andre områder. Ting jeg kan klare utifra dagsformen, dag for dag.
Jeg er blant de heldige, som har en flott familie, gode venner, lege og behandlere som støtter meg, og forstår! Det betyr mye, mye mer enn de aner!
Ønsker deg lykke til videre! Håper dagene dine blir bedre etterhvert.
Jeg fikk beskjed om at jeg ikke hadde bekkenløsning jeg me nr 1. Enda det tok et år me trening og fyseo etter fødsel for å bli smertefri… Stikkende smerter inni hofteledda og høyre benet kunne plutselig bli borte under meg. Hadde et par tilfeller der jeg klaska i bakken sånn rundt 7-9 mnd. Enda ( 5år senere) så stikker det til ved enkelte bevegelser. Da bynner jeg å kaldsvette og må liksom åle kroppen i en annen stilling før det slipper.Hva kan det være hvis d ikke var bekkenløsning? En gang satt jeg faktisk fast i ei trapp 8 mnd på vei og det måtte diverse småkusiner og fettere til for å få meg ned, plutselig midt i trappa så gikk hofta mi i lås og jeg greide faktisk ikke å rikke meg en millimeter…
Flott innlegg om en krevende diagnose å leve med!
Muritunet i Valldal er stedet som ble nevnt her i kommentarene, og jeg har bare lyst å fortelle litt om de.
Jeg har selv vært der og hatt enormt utbytte av Britt Stuge sitt opplegg som de bruker der inne. Den totalpakken de tilbyr der inne med individuell fysioterapi, opplæring i mestring av smerter, hverdagsbevegelser (ADL), hverdagshvile (powernaps), avspenning/tøying m.m. var det som hjalp meg til å forstå min egen situasjon og til å utnytte den kunnskapen jeg fikk der inne til å “skape” en god og levelig hverdag for meg selv og de rundt meg. Som damer med store smerter ble vi tatt på alvor og ledet gjennom ett opplegg som gav gode resultater for meg og mange andre. Jeg vet jo selvfølgelig at alt er individuelt, så noen har nok mer utbytte enn andre, det så vi jo vi som var der inne.
Jeg kan bare snakke for meg selv, som i dag driver butikk og jobber “mer” enn full uke i et krevende yrke, jeg er lykkelig og fornøyd, men aldri på tur i fjellet, på veien eller på tredemøllen. Mine tre barn og min kjære slipper å høre om vondt her og der, og livet smiler til oss alle, selv om jeg innimellom kjenner at ting aldri vil vende tilbake til 100 %. Smerte er ikke farlig, så lenge man vet hvordan man skal forholde seg til de.
De fantastiske damene og opplegget på Muritunet skal ha hjertens takk for hjelpen!
(Om noen der inne på Muri tilfeldigvis skulle lese innlegget, så klem og takk fra den uteseilende blomsterdamen)
Hei 🙂 høres ut som du trenger og bytte fastlege når du føler du ikke blir tatt på alvor… på ullevåll sykehus har de og en spesialist på bekkenløsning, britt stuge heter hun. Har ledet forskning på Bekkenløsning i norge og er også fysioterapaut. Spør om og bli henvist dit. Har selv hatt bekkenløsning i to år og venter på time der 😉
Hei, kjære deg..
3 år etter fødsel har det gått.. IKKE MIST MOTET! 🙂 Jeg har født ett barn, som nå er 15 år. I 2. svangerskapsmåned fikk jeg problemer med å sitte og gå.. etter ytterligere en måned, ble jeg avhengig av krykker.. Smertene bare økte, til i 5. måned, i en alder av 23 år, var jeg rullestolbruker.
Smertene ble mye verre etter fødselen, og jeg klarte ikke å gjøre noen verdens ting. ALT gjorde vondt.. til og med å skjære brød var uutoldelig! (Bruk av bukmusklaturen).
Jeg torde ikke å ta smertestillende, i redsel for å overbelaste, og ingen ting hjalp, verken av øvelser, fysioterapi eller alternativ medisin (har forsøkt det meste)!
Jeg har aldri trillet turer med datteren min. Jeg klarte ikke å løfte henne opp på stellebordet, så hun byttet bleie på gulvet…
Jeg fikk høre fra mine nærmeste at jeg både var lat, svak og pysete.. Ingen så tårene mine da jeg var alene. Ingen kjente smertene mine..
Jeg avlyste mange hyggelige tilstelninger, fordi smertene var for store. Det verket og brant, stakk og skar.. På bilturer lå jeg rett ut, med setet lagt helt ned. Byttet på mageleie og sideleie. Ryggleie gikk ikke. Hjemme var det sideleie med ei diger dyne mellom benene.
Fem lange år tok det før jeg klarte å begynne å leve litt igjen. Jeg er ikke bra ennå og er nok “merket” for livet, men jeg fungerer. Litt kiropraktikk og korrigering når det trengs, så har jeg noen fine dager/uker igjen.. ja, det kan gå noen få måneder også 🙂
Ønsker deg alt godt! Håper hverdagen din blir bedre etter hvert! Dette smerteh… fortjener ingen.
Klem
Jeg har bekkenløsning, men er enda gravid. Håper det går over etter fødsel. Bekkenløsning er virkelig vondt og ubehagelig :/
Skriv din kommentar her… For meg har det hjulpet å gå tur i terrenget. 🙂
Det e veldig sant det eu skriv, om at noen trur det e nåkka gravide sir dæm har, for å kunne ligge mest mulig på sofaen. Æ fikk sjøl bekkenløsning og hadde fryktelig vondt før fødsel, lite visste vel æ at det sku komme daga etter fødselen, kor æ sku ha problema med å komme mæ opp av senga. Siden æ har noen kilo for mye på kroppen, fikk æ beskjed av legen om at eneste medisinen e å gå ned i vekt (det e visst svaret på det meste når man har litt for mye å drasse på!) Æ har enda daga, kor æ må bite smerta i mæ, for æ føle det e så tabu. For min del blir det mer “å du e overvektig, det e nok der problemet ligg, slutt å syt om andre ting, når vi alle vet ka som kan få en slutt på plagan”, å da blir det heller til at æ lar være å si nåkka, æ bit det i mæ å late som det ikke eksistere. So what om æ må rulle ut av senga? Det e i allefall ingen som ser det, da e det heller ingen som kan tru at æ bruke det som ei unnskyldning!
Linda: Fint å kunne dele når jeg ser at andre synes det er godt å se de ikke er alene!
line: Vi er alt for mange som sitter med disse takene, og det er på høy tid at vi blir hørt og respektert. Ja, det er svært vondt å føle at vi ikke strekker til, og spesielt i jobb. For det er ikke sjeldtent du hører om mødre som “sluntrer unna hjemme og sier de har bekkenløsning etter permisjon, så de skal slippe jobb!” Kjempesårende for den som får disse ordene og alle andre som er berørt på samme måte!
christina: Og du får like mye medfølelse tilbake. Får håpe vi alle får en smertefri hverdag etter hvert! <3
Gry: Så godt å høre at du har gode mennesker rundt deg, jeg er også heldig der. Men ikke alle er like flinke til å forstå mine plager. Satser på at dagene blir bedre etter hvert, hvis ikke får jeg bare lære meg å leve med det, på godt og vondt! Masse lykke til du også, og ta vare på alle de gode dagene 🙂
Susann: Har fått mange gode tilbakemeldinger om denne plassen, og må nesten sjekke det ut litt mer. For om det kan hjelpe meg ut av noe av plagene er det verd det. Å Det er helt sant som du sier, at når du forstår smertene er de lettere å leve med. Takk for tilbakemeldingen og omtanken 🙂 Og så godt å høre at du har det så bra, ingen ting er bedre enn det! 🙂
anne helene myrlid: Ikke fastlegen som er problemet, desverre. Men skal ta vare på tipset ditt 🙂 Lykke til med behandling, håper det ikke blir alt for lang ventetid!
Frk. Bekkenløs: Ja, det kan være helt grusomt til tider. Og det er like stor nedtur hver gang krykkene må finnes frem. Men heldigvis er det gode å dårlige perioder. Om jeg ikke blir bedre får jeg lære meg å leve med det, og siden jeg stort sett er en veldig positiv person skal jeg klare det. Så godt å høre at du har det bedre, det gir mye mot til andre som er på sitt værste, som sliter seg gjennom hverdagen og følr de ikke klarer mer. Det er så synd at ingen ser tårene våre, fordi vi trenger trøst når vi har det vondt! God klem tilbake!
Carina: Håper også for din del at det går over, for jeg ønsker ikke noen disse plagene <3 Masse lykke til med lillebanet i magen og tiden fremover! 🙂
Navn Svanhild: Så bra for deg 🙂 Hadde håpet at det skulle hjelpe meg, men blir som regel helt knust etter en gåtur.
Linn: Blir så trist når æ høre sånt, for du kan ha like jævla ondt både som undervektig og overvektig. For min del fikk æ beskjed om å ete meir så æ fikk mer polstring på kroppen, ikke helt det du treng å høre når du føle at kroppen jobbe mot dæ å at du ikke funke som mor. Hold ut, så håpe æ at du snart får en god periode. (Og om det e noe trøst så rulle æ å ut av seng, før om mårran e det nesten umulig å gjøre det på anna vis. Beinan ut først, så sette sæ opp…) Sir ikke at vekt ikke har noe med saken å gjøre, men det e faktisk ikke alltid grunnen, og heller ikke bestandig løsninga. Masse lykke til, å æ håpe at du får en god periode snart! 🙂
Skriv din kommentar her…
Kom over denne siden da jeg googler litt om min datters plager… Hun har ikke vært gravid, men pruker p-ring og har brukt et p-preparat i 6-7 år…mest pga. sterke menssmerter.
Lurer på om du bruker et hormonpreparat?
Jeg mistenker nemlig at dette, hos noen kan ha en sammenheng.
Min datter sluttet med p-ringen for ca. 3 mnd. siden etter overtalelse fra mor og har hatt en mye bedre periode den siste 1 og 1/5 mnd. av sine sterke hofte/bekken og knesmerter. Hun har til sin fortvilelse vært sykmeldt et år.
Men nå de siste 10 dagene har hun plutselig blitt mye værre igjen… 🙁
Men gjett…hun begynte med p-ring for ca. 14 dager siden…da hun har gått inn i et nytt forhold.
Ønsker deg uansett lykke til videre.. at du kan bli smertefri. ( Var selv strekt plaget med bekkenløsning ved mine to svangerskap så vet hvor smertefullt det er…jeg har derimot aldri brukt et hormonpreparat…og ble fin igjen etter noen mnd. etter fødsel….altså tenker jeg at det ofte er hormonelt betinget)
Navn Ia: Har faktisk lest om dette, men for meg virker det som at alt ble bedre med hormoner. Så jeg har faktisk mindre plager etter at jeg fikk det. Men har faktisk hørt om flere som har oppdagert at feks hormonspirall har gitt dem mer plager.
Tusen takk, krysser fingrene for at jeg en dag kan få det bedre:)
Dette høres jo helt forferdelig ut! Inntil i dag visste jeg ikke en gang om at det eksisterte, vel jeg har hørt om det, så vidt, men bare i sammenheng med graviditet.
Dere er tøffe! Stå på!
Min første tanke er at jeg hadde ikke greid å leve med det du/dere forteller om. Konstante smerter hver eneste dag? Jeg hadde gitt opp for lenge siden…
Monica: Takk, det er ikke så mange som vet om at man kan bli plaget etter fødselen med dette. Som regel kan man ikke gi opp, så det er vel drivkraften at så mange faktisk holder ut. Bare synd at vi ofte blir sett på som noen som bare klager :/ Heldigvis er som regel noen dager bedre enn andre, og der er de som får deg gjennom de dårlige 🙂
Hei alle sammen. Det er faktisk 27 år siden jeg fikk min datter, og har fremdeles plager med bekkenløsning og løsning. Har hatt lange perioder hvor jeg har fungert mye bedre enn i dag, men jobber i helsevesenet med mange tunge løft og tungt arbeid. Nå virker det som kroppen har sagt helt stopp, har vondt hele tida når jeg går sitter eller prøver å sove. Når jeg ser tilbake forstår jeg hvor viktig det er å prøve å få tid til litt trening om bare gå eller sykle en tur hver dag det holder bekkenet i bevegelse og forebygger tilbakefall. Vi damer er altfor dårlige til å prioritere tid til egen helse, det vil hele familien ha glede av😊min erfaring av behandling har vært bra fra en erfaren soneterapi og triggerpungtbehandling fra fysioterapeut, og når man er frisk nok til å prøve å trene litt, ikke begynn for hardt, da vil du bare miste mote å få veldig vondt. Begynn veldig forsiktig, min erfaring er at sykling er det som belaster bekkenet minst. Lykke til videre alle dere som lever med disse utfordringene😉
Så bra skrevet.. Kjenner meg så godt igjen. 9 år siden siste fødsel. Og behandlinga jeg får høre at jeg kan ta er smertestillende. Forferdelig at ikke noe kan gjøres. For min del har smertene gått utover hukommelsen og konsentrasjonen. Det blir så mange tilleggsplager.
Anne Live: Tusen takk. Så vondt å høre at du er så plaget, det er ikke lett å leve med bekkensmerter nei. Merker også at min konsentrasjon er langt fra det den var før jeg fikk plagene. Det eneste som hjelper meg er jevnlig fysioterapi for å holde plagene i sjakk, men det gjør meg ikke bra uansett. Sender deg mange gode tanker å håper at hverdagen din ikke er alt for ille!