Steinihavet En slags mammablogg uten alt det rosa

Siden leiligheten vår står på hode tenkte jeg at en liten hvil på mammas sofa var en god idé i dag. På grunn av en ny medisin har jeg vært ekstremt trøtt, og om jeg hadde tenkt meg om hadde jeg utsatt oppstart til etter at guttenes rom var ferdig. Men neida, så langt giddet jeg ikke tenke.

Etter middagen min søte søster hadde laget ramlet jeg ned på sofaen, fant frem en bok og tenkte at livet er virkelig ikke så ille. (Tenkte det motsatte en time tidligere når jeg satt på min egen sofa og febrilsk prøvde å holde øynene åpne der jeg beskuet enorme mengder rot.) 

Minstemann lekte seg harmonisk, han er av typen som ikke trenger underholdning for å trives, og det betyr at jeg med stor sannsynlighet får ligge i fred en fem-ti minutter før jeg hører mamma eller Yvonne. (Om det er Yvonne er han mest sannsynlig misfornøyd med noe jeg har sakt, og det betyr trøbbel.) 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ha pjusker gjerne rundt meg, så det er ikke alltid jeg følger like mye med. Han var dypt konsentrert, og jeg enset ikke hva han holdt på med. Men han hadde fått seg garn hos bestemora, og etter en stund merket jeg at det strammet rundt håndleddet mitt. Han var strålende fornøyd, og utbrøt “Mamma, nå kan du få ligge her helt i ro, og du kan ikke gå noen veier.” Jeg observerer tråden rundt hånden min, og rundt bordbeinet ved siden av sofaen. Den lille rampen har fanget meg, og det uten at jeg har fått det med meg.

Men historien slutter ikke her, for plutselig springer arvingen avgårde i vill fart, og kommer tilbake med en boks med druer. “Mamma, her har du mat så du ikke må sulte!” Han stapper en drue i munnen min, og er tydelig fornøyd med seg selv. Han klapper seg på skuldra og ser seg rundt før han springer avgårde på nytt. 

“Mamma, den her bøtta må du tisse i, før du kan ikke gå på do når du sitter fast i bordet, og i tilfelle det lukter stygt setter jeg denne på nesen din!” Han stapper klesklypen på nesen min, og springer tilbake til den nylagde datamaskinen og forsetter leken. 

Etter en stund blir jeg lei av å ligge på sofaen, vel vitende om at jeg har store mengder arbeid som venter i etasjen under. Så jeg roper på fangevokteren, og hvisker i øret at jeg synes han kan fange tanta si. Hun sitter å taster på telefon i den andre sofaen, og har bare godt av å bli forstyrret. Han syntes det var en perfekt ide, og jeg ble løslatt. 

Facebooksiden min finner du her. 

Tusen takk til alle som har lest, delt, likt og kommentert innlegget jeg skrev her om dagen, det om at jeg ikke vil nekte mine barn en far. Jeg er ydmyk over alle de fine tilbakemeldingene, og jeg skulle gjerne svart alle som har skrevet både her på bloggen og på ulike facebooksider som har delt innlegget mitt, men jeg er fortsatt en smådistre mamma som ikke har allverdens tid til data i hverdagen. (Og det er årsaken til at jeg stort sett bestandig legger ut blogginnlegg sent på kvelden, for ikke snakk om at jeg får sitte i fred når guttene er våkene.) Jeg tror jeg har lest det meste, og er helt overveldet av rosen jeg har fått. Jeg har også sett de kommentarene som mener at jeg bare skrev dette for å få ros, men dem om det. Om en person tenker seg litt om etter å ha lest dette og tar det til etterretning så barnet/barna får det bedre er meningen med innlegget oppfylt. Og til alle dere som kjemper for å få delta mer i deres barns liv, jeg føler med dere og håper at ting ordner seg. 

De siste dagene har jeg vasket klær til den store gullmedalje, for neste og siste ferieuke skal vi bruke til å pusse opp rommet til guttene. Nå skal det endelig bli varme i gulvet for minstemann, men først ligger enorme mengder arbeid foran oss. 

Vi bor i en veldig liten leilighet, og når et rom skal tømmes blir et annet overfylt. Så den neste uken vil stuen vår være ubeboelig, men det er kanskje like greit at vi ikke finner veien til sofaen. Men for øyeblikket er vi med godt mot, og når belønningen forhåpentligvis blir litt bedre nattesøvn til vinteren så er det verd slitet. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Siden solen har vært innom oss, til en forandring, har vi brukt de siste dagene ute. Det er lite koselig å stå ute å pusse hyller i regnvær, så muligheten måtte utnyttes. Siden de skal inn på guttenes rom fant jeg ut at det ikke skadet å pusse ned de skarpe kantene. De skal få noen strøk med maling, men det blir når soverommet er tømt. 

Nå skal jeg synke ned i sofaen med strikking i fanget, bakgrunnsstøy på TV og bare nyte kvelden. 

Facebooksiden min finner du her. 

Jeg har det ikke for vane å stå i oppkjørselen i åttetiden om morgenen med bustet hår, krøllet nattbukse og verdens trøtteste tryne. Men min yngste sønn skulle rømme hjemmefra, og jeg prøvde å få han inn igjen. Jeg priset min skaper for at vi på mirakuløst vis hadde oppholdsvær og innslag av sol, ellers ville tærne mine fryst til is og jeg ville hakket tenner så mye at jeg ikke fikk ut et eneste smigrende ord. Minstemann sover med ull om natten, så han kunne stått der i mange timer uten å fryse, så jeg hadde ikke oddsene på min side. 

Årsaken var at han fikk tilsnakk for å ha skallet broren, som ikke hadde svart han på et spørsmål. Det skal sies at eldstemann fikk beskjed om å svare når noen snakker til han, men siden han er noe eldre er han ferdig med rømningsforsøk. Minstemann på sin side slektes kanskje litt i overkant på morssiden av familien, og da spesielt bestemoren som også rømte når hun var barn. Så han tok skoene fatt og stakk ut døren. (Som jeg ikke trodde han kunne åpne siden låsen er vanskelig.) Han trampet ut, og jeg skal la være å gjenta ordstrømmen til den sinte lille tassen. Men hovedtrekkene var at vi var ufattelig dumme, teite, håpløse og at han aldri skulle komme hjem igjen. (Han kom faktisk med flere ord jeg på tro og ære aldri har tatt i min munn, og når jeg finner den skyldige læremesteren skal jeg vaske munnen hans/hennes med zalo!)

Jeg må si at jeg følte meg ikke mye høy i hatten når jeg sto midt på veien og forhandlet med arvingen med veivende armer og min mest innsmigrende stemme, og jeg mistenker at hele seansen var ganske underholdende for de naboene som var våkene. Og alle andre som passerte oss den tiden vi sto der. Ikke engang spørsmål om hvem som skal masere småføttene når de verker og synge nattasang hjalp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så jeg innså nederlaget, og fant ut at jeg skulle legge om taktikken. Han hadde åpenbart ingen planer om å lytte til den teite moren sin som sto å svaiet av trøtthet i innkjørselen etter en søvnløs natt. Så jeg trampet oppgitt inn, vekket min bedre (perfekte, elskede, snille) halvdel og sendte han ut for å redde dagen. Han er morgenfuglen av oss og kan tenke logiske løsninger lenge før solen står opp. Synd det var akkurat i dag han skulle sove litt ekstra…

Jeg tipper at situasjon ville blitt mer komplisert om jeg tok bilde av hendelsen, så dette får holde?!

Men jeg er litt usikker på om taktikken min var så lur, for løsningen blir at jeg må flytte hjem til mine foreldre, og en halvtimes spilletid flyttet fra ettermiddagen til morgenen. Muligens ikke den pedagogisk riktige løsningen, men vi fikk ungen inn og vi slipper å stå i innkjørselen og vise til hele verden hvor fryktelige foreldre vi er. (Tror bare jeg lar være å spørre om det var min bedre halvdels ide at jeg skulle flytte til mamma og pappa!) 

Facebooksiden min finner du her. 

Beklager, men jeg har ingen planer om å nekte mine barn en far. 

For minstemann sin del er det jo ikke noe problem, for pappaen hans er min bedre halvdel og samboer. Men for eldstemann blir det litt andelenes, for jeg og min eks passet ikke sammen. Men det betyr ikke at jeg ignorerer han og bruker alle mine krefter på å sabotere samvær. Så egoistisk er jeg ikke, og kommer jeg heller ikke til å være. Så lenge eldstemann er et barn, er eksen min hjertelig velkommen hjem til oss. Og dette er både jeg og min bedre halvdel enige om. Og faktisk, tror jeg han vil være en del av vårt liv også etter at guttungen er blitt myndig. 

Så hvorfor i alle dager er det forventninger om at jeg skal oppføre meg som et realt troll som gjør at i min makt for å nekte mitt barn en far? Hva er greia med at folk himler med øynene når eksen er innom oss på julaften, eller når vi ferier eldstemanns bursdag sammen? Skal jeg liksom nekte dette, og såret mitt barn? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når jeg valgte å bli mor, så valgte jeg også at barnet skulle ha en far. Og så lenge denne faren er skikket som forelder har jeg ingen rett til å nekte han å være sammen med barnet sitt. Jeg valgte ansvaret med å sette et barn til verden, og da har jeg også ansvar for at han skal få det han trenger. Og det er både en mor og en far. 

Nå kan jeg sikkert skrive mye om de udugelige menneskene som ikke vil ha noe med barna sine og gjøre, men i de fleste tilfeller er begge parter oppegående og ønsker det beste for barnet sitt. Og det er i de tilfellene enkelte foreldre bør gå inn i seg selv, og faktisk lukke opp øynene for hva de gjør med barna sine. 

Jeg skal på ingen måte påstå at alt er rosenrødt her i gården, men vi har alle et felles mål og det er det beste for barnet. 

Så hvorfor er det så mange som reagerer på at jeg velger å samarbeide og legge opp til at barnet mitt skal ha det så godt som mulig? Hvorfor forventer vi at mødre skal oppføre seg som noen egoistiske udyr som kun tenker på sitt eget beste uten å ofre barnet sitt en tanke? Er det virkelig så unormalt å svelge noen kameler og bite tennene sammen når man møter på vanskeligheter, istedenfor å se etter løsninger. 

Hvorfor skulle jeg nekte mitt barn å dra i bursdag med pappaen, fordi han har “mammatid”? Jeg eier ikke tiden hans, og bør være så voksen at jeg kan se at også fars side er like viktig som min. Skulle jeg liksom stille meg på bakbena om far vil ta guttungen med på kino, når han er hos meg? Det blir for dumt, for den eneste som ville lide er barnet. Ikke meg, og ikke faren.  

Da jeg gikk inn i et nytt forhold, var det med viten om at barnet mitt alltid vil stå øverst på prioriteringslisten, akkurat der hvor også mindre søsken få plass. Og om ikke min bedre halvdel hadde godtatt dette, så ville vi heller ikke hatt en fremtid sammen. Han var klar over at jeg vil ha et forholdt til eksen, men også at jeg er helt ferdig med han som partner. Han vet at vi noen ganger vil ha daglig kontakt og han synes det er greit. For også han ønsker det beste for barna. 

Jeg blir så uendelig lei hver gang jeg blir møtt med overraskelse og store øyne når jeg forteller at eksen er en del av vårt liv, at han har vært innom når jeg var borte og bare min samboer var her, og når eksen har tatt både eldstemann og minstemann med på tur. For tenk det, slik kan det faktisk gjøres.

For min egen del skulle jeg selvfølgelig hatt eldstemann hjemme hele tiden, men det ville utelukket være for å tilfredsstille mitt eget ego. For om jeg hadde nektet samvær og brukt hver eneste mulighet til å rakke ned på eksen foran sønnen hans, hadde jeg såret barnet mitt. Og det eneste jeg ville oppnådd var å skyve han fra meg. 

Det er ikke mor som eier barnet, så vær så snill og ikke bli overrasket når du ser at vi samarbeider. For det burde virkelig være en selvfølge at både mor og far er like viktige. 

Facebooksiden min finner du her. 

Å forvente en liten ferie uten de helt store problemene er som å tro på julenissen. Som jeg har skrevet tidligere skulle vi prøvekjøre vogna som tok inn vann tidligere, for å forsikre oss om at skruene som var løse var problemet. Vi har også måtte utsette oppussingen av rommet til guttene, så vi kom frem til at vi fortjente en aldri så liten tur. 

Men vi kunne nesten bare blitt hjemme, for i grunnen har turen kostet mye mer en forventet. Men kort oppsummert inneholdt ferien skade, regn, lekkasje, elendig internett, diskusjon, sure fjes og noen fine øyeblikk som gjorde turen verd slitet. Siden jeg mest sannsynlig bare vi sutre i hver eneste setning skal jeg heller dele noen bilder med dere. 

Fremme på campingen var det bare å hive seg rundt, først med de vanlige gjøremål som å få ned labber og få vogna i vater. Guttene hjelper gjerne til de første minuttene, og mannen kan klappe seg på skulderen av en bra kjærring som ikke er redd for å knekke neglene. Så var det bare å vente på svigerbror og tapen, ettersom vi har fått en jævlig kjip skade på vogna. (Og her har du merutgiften på denne ferien!) Ekstremt irriterende er det i alle fall, men vi fikk gjøre det beste ut av det. Flaks jeg har en mann som kan brukes som stige.

Men noen fine dager fikk vi, før regnet kom og vogna på nytt slapp det inn. Guttene storkoste seg og det gjorde også vi voksene. Eldstemann klatret på alt han kom over og minstemann jublet for at han klarte å gå uten sko i sanden. Vanligvis liker han det ikke. 
Det er obligatorisk å stikke stortåa i vannet, men det var iskaldt. Så minstemann fant det best å holde seg på land, og eldstemann sprang rundt som om vannet skulle holdt 30grader. Men det gjorde det altså ikke. Jeg måtte også teste lekeplassen, og sprang selvfølgelig om kapp med ungene og nådde frem først. #supermamma viser ingen nåde i kappløp. 

Eldstemann viser muskler, og informerte om at han hadde en del pulver i armene…

Heldigvis lå temperaturen over 15 grader, og vi hadde flere dager der den var over 20, så minstemann hadde det utmerket. Han sov godt alle nettene utenom en, og de var overlykkelige når de endelig fikk bade. Når det var overskyet tok vi oss noen byturer for å se oss rundt, men vi kastet ikke bort sjansen til bading når solen var fremme. Jeg testet også hoppeformen, og innser at tyngdekraften jobber mot denne mammakroppen. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg ble så stolt når jeg så hvor flink eldstemann var å ta med minstemann i vannet, og jeg er i grunnen ganske imponert over svømmeferdighetene, for han klarte å svømme med broren på ryggen. Han tok han også med i skliene og jeg kunne følge med fra land. Det skal være ekstremt varmt før jeg bader frivillig, og det var det ikke. 

Når vi dro hjemmefra var det meldt bra vær hele perioden, men selvfølgelig ble vi overrasket med regn. Så vi bestemte oss for å dra hjem, for det er lite fristende å sitte inne i en liten campingvogn med to gutter som gjerne krangler når de kjeder seg. Og hele veien regnet det, så da vi stoppet for å finne frem kveldsmat til guttene oppdaget eldstemann at sitteputen i fronten var våt, og med litt nærmere inspeksjon innså vi at vannet kom inn i skapene, for så å renne ned på ting, puter og annet rot. Det ramlet ut noen salige gloser, før jeg roste eldstemann som oppdaget det, ga minstemann medisin og lovde ungene at de skulle få eple å potetgull til kveldsmat. De jublet, for fra før hadde jeg gitt dem lov å være våken helt til klokken 01:00 som var beregnet hjemkomst og latt dem se på dvd hele dagen. Så de mente jeg kunne kåres til årets mamma, og de glemte det faktum at jeg hadde beordret dem til sengs hver kveld lenge før det ble stilt på campingen, nektet dem shorts når det ikke var sol, stoppet alle former for diskusjoner og krangling, og tvinga dem til å spise frokost før dem fikk gå ut. 

Det var sjeldent godt å komme hjem i går, og ikke engang det faktum at jeg hadde glemt å slå på varmen før vi dro tok gleden fra meg. En iskald hjemkomst, men det kan jeg leve med. Snille mamma å pappa ventet oppe når vi kom og fikk inn ungene så jeg og min bedre kunne redde innholdet i vogna fra regnvannet.

Forsøket på å melde skaden på nett gikk feil, så jeg håper forsikringsselskapet ringer oss opp i morgen. Så må vi kontakte verksted med tanke på vannet som renner inn og faren for at vogna snart forvandles til et akvarium. Jeg mistenker nesten at jeg vil se fisker svømme i vinduene i morgen. 

Facebooksiden min finner du her. 

Ahh, endelig er ungene hjemme igjen og jeg kan komme meg tilbake til mine sunne hverdagsrutiner. Konklusjonen er at jeg fungerer ekstremt dårlig som barnløs, og jeg har muligens mer å takke mine barn for enn hva jeg trodde. 

Hadde det ikke vært for guttene ville jeg sovet hele dagen, og vært våken på natten. Det kunne resultert i at jeg ble forvekslet med en vampyr siden jeg i utgangspunktet er så hvit at jeg konkurrer med snøen, og uten noen form for dagslys ville jeg blitt enda blekere. Jeg hadde skremt bort alle i mils omkrets om jeg våknet innenfor et rimelig tidspunkt, og hadde endt opp ensom og alene i en mørklagt leilighet. 

Hadde det ikke vært for guttene ville jeg glemt alt som er av viktighet, som for eksempel strømregningen, tannlegetimen eller handling. Og jo mindre mat jeg får, jo surere blir jeg. Så ikke bare hadde folk trodd at jeg var en vampyr, jeg ville i tillegg vært en iskald og sulten en, som sikkert hadde glefset til alt som åpnet munnen i min nærhet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hadde det ikke vært for guttene ville jeg kommet gjentatte ganger for sent på jobb, og til slutt mistet jobben. For den eneste vekkerklokken jeg ikke klarer å sove meg gjennom er de to svært høylytte guttene som står opp lenge før småfuglene hver eneste dag. Ikke engang brannalarmen kan stille opp mot de to. 

Hadde det ikke vært for guttene ville jeg glemt å spise og når jeg først husker det kaster jeg i meg det første å beste jeg finner. Og det er ikke sunn mat, men sjokolade. Til nøds klan jeg trylle frem en fjordland middag, om jeg da huske å handle den inn. Så jeg må takke mine barn for at jeg som regel spiser sunn, hjemmelaget og regelmessig mat. Uten dem ville veien vært kort til underetasjen på grunn av sult eller feilernæring. 

Uten guttene ville jeg glemt husarbeidet, for om ikke de springer rundt, så ser jeg ikke hybelkaninene som angriper fra sitt skjulested under sofaen. Og du kan vel tenke deg til hva som hadde hendt med vindusvask uten noen som klisser syltetøy på rutene, gulvvask når ingen drar inn småstein som jeg tråkker i om morgenen og andre heller kjedelige husmor/fars sysler. 

Det er bra jeg har noen som han holde meg i nakken!

Hadde jeg ikke hatt guttene ville jeg vært en slask, som antakeligvis hadde behov for barnevakt selv. Og de siste dagene har jeg sovet hele dagen, glemt avtaler, heldigvis hatt ferie, droppet alle former for husarbeid og ligget på sofaen uten å i det hele tatt røre en finger! Det har vært nydelig, men nå blir det godt å ta fatt på den normale hverdagen igjen. (Med dobbel dose tålmodighet enn før guttene dro på vift!) 

Facebooksiden min finner du her. 

Er det ikke typisk at jeg blir syk når vi skal ha barnefri og jeg endelig har ferie? Det er jo en uskreven regel at vi ikke skal få lov å nyte noen dager uten større ansvar hvilende på våre skuldre. Gud forby at vi skulle få mulighet å kjøre en aftentur og ta noen bilder av midnattsolen, spise en romantisk lunsj ute i solen eller pleier vårt sosiale liv som til tider er lagt i ruiner. De siste to dagene har jeg hostet, snørret og toppet det hele med vondt i øret. Og jeg kan takle mye, men øreverk er ikke en del av det. Jeg blir liggende sammenrullet på gulvet og synes fryktelig synd i meg selv. (Sånn sett er det jo bra at ingen av ungene er hjemme, jeg vil nødig lære dem opp i hvordan ikke opptre når du er syk.) Det værste av alt er at jeg våknet halv åtte i dag tidlig, enda jeg kunne sove hele dagen om jeg ville. Men neida, lys våken av øreverk. 

Men i dag var feberen borte, og jeg tok avgjørelsen om at jeg kunne takle en time i sola med strikking i fanget. Vi har tross alt bare et gjennomsnitt på to sommerdager i løpet av det som regnes som sommer, og de kan ikke kastes bort inne på sofaen. Og som den realisten jeg er var det en ullgenser som tok form i hendene mine, jeg tviler sterkt på at varmen holder, og minstemann trenger nye ullklær. (Skal også strikke til eldstemann, men han kommer ikke til å bruke dem før det er iskaldt ute og jeg tvinger han til å bruke dem, så det haster ikke så veldig.) 

Jeg tok også sjansen på en handletur, og dro innom felleskjøpet for å fikse næring til plantene. De henger litt med hode, og jeg tror ikke det er sutringen min som har gjort utslaget for deres deprimerende vesen. Også katte-stopp ble kjøpt inn, for nabolagets firbente har bestemt seg for at mitt nylagede blomsterbed er det perfekte toalett. Og jeg som trodde det så riktig så bra ut. Men satser på at de holder seg borte nå, og heller skiter hjemme hos seg selv. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ligger fortsatt i den stillingen, men noen unntak når jeg går på do eller finner meg mat. 

Så er det bare å krysse fingrene for at jeg blir frisk i morgen, får sove hele natten og kan nyte en dag i solen i morgen. (Lite sannsynlig den siste, ettersom det visstnok er meldt regn og vi har brukt opp to soldager.) 

Facebooksiden min finner du her. 

Etter en hard kamp med meg selv la jeg bort saksen og bestilte meg time hos frisøren. Jeg var i krig med min uregjerlige hår som overhode ikke vil oppføre seg, til tross for stiv oppdragelse og trusler som hagler. Du kan trygt si at det er lenge siden sist, så jeg var redd for at det eneste som ville funke var en sauesaks. Jeg prøver jo å være optimist, og det ville det være kjipt med et langt, tykt hår som varmer bedre en skinnluen beregnet til 40minusgrader når solen titter innom. (Optimist når det kommer til at vi får noen sommerdager altså…) Så mitt eneste krav var at manken skal kunne samles i et hårstrikk. Jeg har ingen planer om å begynne med å stå opp tidligere etter 28år for å fikse håret før jeg skal ut døren. Etter de opplysningene stoler jeg på fagfolket, som tross alt har utdannet seg til å slite med umulige kunder som ikke vet sitt eget beste. 

Jeg må si meg svært fornøyd med resultatet, selv om jeg de neste dagene vil ha store tilpasningsproblemer. Nå må jeg halvere mengden sjampo, men de første rundene i dusjen vil jeg best sannsynlig skumme over og få såpe i øynene, skli og slå et enormt blåmerke på leggen. Så må jeg omjustere på jåletidene mine, for tørkingen av torven vil ta betraktelig mindre tid en før. Tipper jeg får pluss i boken for den hos min bedre halvdel. Og så må jeg venne meg til å sove uten å våkne av at jeg ligger på mitt egent hår og lugger meg så tårene står ut av øynene. 

Ikke spesielt behagelig med varmeteppe på hode når vi endelig har fått over ti garder ute. 

Trøtt og snufsen, men nekter å gå glipp av frisørbesøket. 

Synlig forskjell med andre ord og tydeligvis var det en hårklipp som skulle til før solen stakk innom. 

Det er lenge siden sist håret mitt har vært så kort, men til nå har jeg ikke følt det minste snev av anger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ps. Legg merke til min aldeles nydelige outfit! Nattbukse, ullsokker, eldstemann sine solbriller og en skjorte som virkelig topper fargesammensetningen. 

Facebooksiden min finner du her. 

Da er ferien startet, og som normalt blir jeg liggende nede for telling. Heldigvis ser det bare ut til å være en lett forkjølelse, så jeg holder meg på bena til tross for snør og hoste. Etter noen gode timer med søvn på morgenen i dag tok vi turen til byen for å bestille nye glass til filterbrillene til minstemann og for å kjøpe maling til rommet deres. Selv om vi må vente med oppussingen til pappaen min kommer seg på bena handler vi inn det som trengs. Og til nå ser det ut til at vi klarer prosjektet uten å bruke så alt for mye penger. 

Prognosene for ferien vår så ekstremt dårlige ut, siden oppussing ble lagt på is, campingvogna var lek som en sil og vi hadde flere store utgifter før sommeren startet. Og for å toppe det hele har min bedre halvdel mest sannsynlig fått gikt. Ikke rart at guttungen sliter med bena, når både mor og far har dårlige gener, tydeligvis. Noen ganger lurer jeg på hva galt vi har gjort siden vi har så mye uflaks. 

Men sist uke fikk vi også den gledelige nyheten om at campingvogna var mindre skadet en antatt, så nå er hun kommet hjem. For å være sikker på at vognen ikke trøbler må vi prøve å kjøre med henne i regnvær, så vi har bestemt oss for å ta en tur over grensen. Og jeg skal ærlig innrømme at det blir veldig godt å dra bort litt. Guttene er også strålende fornøyde, selv om de ikke hadde noen innvendinger på at vi egentlig bare skulle bli hjemme. Så får vi heller bruke litt av sparepengene våre, men jeg synes vi fortjener å dra bort. Det som koster mest er drivstoff og opphold, og mat må vi uansett kjøpe uavhengig av hvor vi holder til. Så nå følger vi nøye med værmeldingene for å se hvor det meldes sol, slik at vi kan kjøre dit. 

Yes, endelig ferie! 

Så når jeg blir i bedre form skal vogna vaskes, leiligheten ryddes og klær pakkes, men frem til da skal jeg ligge på sofaen med macen i fanget eller en bunt med garn. 

Facebooksiden min finner du her. 

Siden jeg hadde en aldri så liten hodepine når jeg kom hjem fra jobb bestemte jeg meg for en kjapp powernap etter middag, på sofaen. Jeg ga beskjed om når jeg måtte vekkes så ikke nattesøvn skulle kastes bort, og sovet ganske fort. Jeg kaster ikke bort dyrebare minutter med søvn frivillig, å da må man sovne raskt. 

En stund ut i halvtimen min bestemte minstemann seg for å innta lekeplassen ved siden av meg, også omtalt som sofa. Jeg sanset dette, så jeg antar at søvnen ikke var spesielt dyp, noe den muligens ikke kan bli når noen skravler inn i øret ditt og roper litt innimellom når legoklossene ikke gjør helt som dem skal. Etter en stund hørte jeg minstemann spørre sin far om jeg skulle sove lenge, for det var så kjedelig. Faren svarte at mamma skal få sove en stund til. Det gikk noen minutter, og så hørte jeg minstemann si: “Er det mange minutter nå til vi skal vekke mamma?” Neida, hun kan sove 7minutter til. Jeg kjente jeg ble fornøyd av den informasjonen, og falt tilbake i drømmeland. Det gikk et minutt og spørsmålet gjentok seg, og svaret var 6 minutter. 

Slik foresatte det helt til mine syv minutter var brukt opp, og jeg var lys våken. Men om ikke annet fikk minstemann vekke moren sin, og det var han strålende fornøyd med. 

Neste gang skal jeg legge meg i bagasjerommet på bilen, da vil jeg sikkert få sove den nøye oppmålte halvtimen min uten søte avbrytelser fra mine barn. 

Facebooksiden min finner du her.