Steinihavet En slags mammablogg uten alt det rosa

Auda, da har jeg klart det igjen. Jeg har enten glemt eller fortrengt at minstemann skulle ha med seg et ark med bilder av nære og kjære på til barnehagen. Hva har liksom hendt? Jeg som alltid var så flink å følge opp slike ting med den største iver, og med evne til å levere inn lenge før fristen. (Eller, jeg liker å tro det i alle fall.) 

Denne gangen har vi ikke fått noen frist, og det kan muligens være problemet. Jeg var alltid i siste liten med lekser på skolen, og dette kan jo nesten regnes som en innlevering. Siden jeg ikke har bilder liggende i papirformat, og heller ikke har skriver hjemme eller er så løsningsorientert at jeg kan skrive ut bilder på jobb, måtte jeg bestille dem på nett. Det tok selvfølgelig ganske lang tid, ikke fordi leveringstiden var lang, men fordi jeg led av hukommelsessvikt hver kveld etter at ungene var i seng og jeg kunne sette meg ned å velge ut bilder. 

Etter mange, mange uker (rødmer litt) kom endelig bildene i hus, og du skulle tro at det bare var å lime dem på arket å få dem avgårde. Men selvfølgelig slo hukommelsestapet inn igjen, og hver kveld når ungene var i seng ble jeg litt for opptatt med serien jeg ser på Netflix og strikkingen til at jeg husket hva jeg burde gjøre. (Rødmer enda mer, dette burde jeg klare bedre.) 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men i dag, har jeg altså klart å få bildene fast i arket, og selv om jeg ikke burde er jeg rimelig fornøyd med egen innsats. Jeg kåres helt klart ikke til årets mor, men jeg gleder meg stort til at minstemann får se bildet i morgen tidlig. For der henger alle oss som han har ekstra nær og kjær, og venter på å bli utstilt i barnehagen. 

Så får jeg heller love bedring til neste gang, eller vurdere om jeg skal lage meg en liste der jeg skriver ned ting som skal gjøres, og når de skal være ferdige. Så slipper jeg å være flau der jeg kommer tassende inn i barnehagen med halen mellom bena og husker hva jeg atter en gang har glemt. 

“Hva har jeg glemt nå da?!”

Det store spørsmålet nå er om vi husker arket når vi forsvinner i dragsuget ut døren i morgen tidlig. 

Facebooksiden min finner du her. 

Kjære Det Nye, som dynker meg i tilbudsmailer med forlokkende tilbud om bladet deres med en jåleting på kjøpet, som ringer meg opp til flere ganger i måneden for å friste meg til et abonnement. Som legger sin flid i å friste siden jeg en gang for lenge siden mottok bladet i posten og var en ønsket og kjær kunde. At mine interesser kanskje har endret seg er åpenbart ikke noe problem, og en av selgerne kunne triumfere med at det mist var 4-5 sider som omhandlet noe annet en mote, skjønnhet og sminketips. Men nåja, det skal mer til for å friste meg. Og jeg har et aldri så lite tips å komme med, for den nakne damerumpen som flagrer i vinden fra butikkdøren passer dårlig som godbit for meg. (Og nå som de andre som liker den sorten godbit har fått sin del, ønsker jeg for min egen del og en god del andre lik behandling.) 

Jeg har ingen problemer med at andre kvinner skal vise frem rumpen sin og det kan jo være at jeg i min ungdom lot min egen titte ut av et bilvindu. (Mamma den har ikke det, æ bare tulle før å høres tøff ut!) Men det betyr ikke at jeg vil “lese” om det i magasinet jeg betaler en anselig sum for, tatt i betrakting at jeg sender det til gjenbruk når det har samlet tilstrekkelig med støv i stuen min. Selvfølgelig er jeg raus, så jeg skal ikke klage over at de med annen smak en meg får nyte synet de liker best, men jeg føler meg ganske urettferdig behandlet siden jeg så og si aldri opplever menn på bladene ment for kvinner og heller ikke på mannfolks. Og om jeg ikke vil oppleve en lekker mannerumpe som tilhører en riktig breiskuldret arbeidsmann som vasker skittentøy med et glis om munnen i et nedslitt vaskerom, vil ikke mine følelser endre seg, og jeg vil med stor sannsynlighet ikke kjøpe magasiner for damer heller. Men om ønsket mitt skulle bli oppfylt skal jeg løpe til butikken (les:kjøre), kjøpe bladet, klippe ut bildet og henge det opp i klesskapet mitt når jeg har lest det jeg finner av interesse innenfor permene. Det vil ikke ta seg så godt ut at en småbarnsmor han den typen bilder innrammet på veggen, og siden jeg ikke jobber på et verksted som tillater den slags veggkunst er klesskapet løsningen. 

Og tenk på signalene jeg sender ut, der jeg sitter på bussen og leser et blad med nakne damer på forsiden. Nå snakker jeg ikke om moralske overbevisninger, men det faktum at jeg foretrekker menn. Og tro meg, om min bedre halvdel hadde sett meg sikle over damerumper ville han jogget unna lenge før jeg så han. Hadde det igjen vært en mann på forsiden, så ville kamplysten skint ut av øynene hans og han ville garantert lagt seg etter meg. Heldigvis startet vår romantiske historie med at han kjørte fra meg, og endte ikke i tragedie fordi jeg sendte ut feil budskap som var misledende for min beiler. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så kan dere være så snill å slenge ut noen nakne mannfolkrumper på forsidene innimellom, og gjerne i midten av bladet også? Jeg er hellig overbevist om at dere vil få tilsvarende lesertall som når dere publiserer damerumper, men dog mindre kritikk siden de fleste kvinner foretrekker å se perfekte kropper, så lenge det ikke er av samme kjønn. Og ikke minst vil jeg bli særdeles fornøyd, og det samme de rundt meg jeg har diskutert temaet med. 

Saken som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, og sannelig får enda litt mer nå! Jeg vil ha meg frabedt kritikk av hovedpersonen, så fremst du aldri har vist rumpen din til andre selv. (Ikke engang da du var ung og dum, eller bare hadde det fantastisk morsomt!) Har du ikke det kan du si noen ord, men prøv å gjør det på en høflig måte. 

Facebooksiden min finner du her, dessverre helt fri for nakene mannerumper. (Og damerumper, jeg er sluttet med å vise min frem annet en om noen går forbi stuevinduene når jeg drikker vann midt på natten.)

En titt rundt meg sier at jeg absolutt ikke børe bruke tiden min foran en dataskjerm, men på en annen side stikker ikke skittene sokker som er strødd utover gulvet avgårde. Det gjør heller ikke de enorme hybelkaninene som er er blitt så tamme at de har kommet frem fra hulen under sofaen. De har til og med tatt med seg noen legodeler, som jeg helt sikker burde rydde opp før jeg trør på dem, i morgen tidlig før småfuglene står opp.

Jeg burde også finne frem støvkluten, og fjerne det tykke laget av grå masse som dekker absolutt alle overflater, inkludert skjermen jeg titter på. Men slik det er nå gjemmer støvet små skraper og riper i hyller og skap som har sett bedre dager. 

Jeg burde rydde papirene som ligger på både kjøkkenbord, stuebord og ledige hyller, før haugene utgjør en risiko for skred. Papirer som enten kan kastes, eller som skal settes sirlig i perm for videre oppbevaring. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg burde pakke bort søte sommersko og finne frem de som hører vinteren til, og koste ut sandkassen som har tatt bolig i yttergangen. Eller fylle sanden i en bøtte, så vi har når når isen kommer utenfor døren. 

Jeg burde vaske de lette sommerklærne og pakke dem bort, og finne fram gode og varme ullklær, før ungene etterlyser dem. For nå er vel sommeren over, dessverre.

Jeg burde skrive en handleliste, og planlegge middagene så vi kan skryte av et sunt og variert kosthold, istedenfor å stresse på butikken etter jobb hver eneste dag å røske med seg det første og beste jeg finner i frysedisken. 

Jeg burde bruke tiden min på å sortere de nyvaskede sokkene, og lokalisere deres partner som enten ligger under en seng, bak en sofapute, under et skap eller inni en lekekasse.

Jeg burde rydde utenfor døren, og sette inn alt som ikke hører høsten og vinteren til før det fryser fast. Og fjerne malingsspann som har stått der alt for lenge. 

Jeg burde legge trekk på etternøleren med navn engelsk-bok, før den mister sin nye glans, og før jeg stiller meg i et dårlig lys hos lærerne. 

Jeg burde sjekke at vi har nok medisiner også for neste uke, slik at jeg ikke må stresse på apoteket i siste liten. 

Jeg burde vel lage meg en kopp kakao med krem, men ikke engang det orker jeg i kveld. 

Men når jeg virkelig tenker meg om, er alle disse oppgavene her i morgen, så nå kan jeg like greit kose meg med en varm kopp te, og en rolig kveld foran tv nå som guttene er i seng. Jeg skal nyte synet av rotet, og glede meg over at jeg har et hjem, en familie og en mulighet til å la rote ligge litt lenger. 

Facebooksiden min finner du her, og meg finner du i sofaen med beina godt plassert under et pledd med en stor kopp te i hendene. 

Lørdag var det åpen dag på politistasjon, og med gutter i hus måtte den besøkes. Når minstemann hørte at det skulle være politihund der ble han i hundre, for han skal enten bli brannmann eller politimann med hund. Han hoppet rundt og jublet, og ville helst ha på seg det alt for lite politikostymet. Men vi klarte å overtale han til vanlige klær, heldigvis. Det er ikke så lenge siden vi hadde en brannmann med oss på handling, og den holdt liksom. Vi fikk en del oppmerksomhet for å si det sånn. Eldstemann så også frem til besøket, men han lurte mest på om de kanskje fikk noen sukkertøy der og om politiet hadde våpen på seg. 

Først var det fingeravtrykk som skulle testet, og eldstemann tok på seg rollen som lærer og informerte broren om at alle har forskjellig mønster på fingrene. De fikk også se på avtrykket med forstørrelsesglass. 

Det var mye folk og minstemann syntes det var litt skummelt, så det var kjekt å holde pappa i hånden. 

Guttene inspiserte politibilene, og fikk prøvesitte dem.

Dagens høydepunkt var lasermålingen, og politimannen skal ha ros for den gode forklaringen. Det var stor stas når minstemann klarte å måle hastigheten. 

Eldstemann fikk også prøve, og mente at det var bra han hadde spilt så mye dataspill så han klarte å treffe. Han insisterer på at han bare må spille mer, sånn i tilfelle han skal bli politi. Jeg vet ikke hvor enig jeg er i akkurat det, men han skal ha for forsøket! 

Det ble også utdelt klubber og ballonger, til eldstemanns fornøyelse. Vi fikk også se hunden søke etter narkotika i en bil, men siden bildene mine har så mange folk på velger jeg å ikke publisere dem. Men om du sjekker ut denne linken til avisen itromsø får du se han i aksjon. Vi var vist på bildene, og står helt i bakgrunnen og ser på. 

Til slutt gikk vi inn og der fikk guttene hveteboller. Minstemann husket også på den gangen tyven rømte bak ryggen til politiet, og vi måtte le litt av iveren når han fortalte om det. (En helt ekte tyv!) 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var en super dag, og begge guttene storkoste seg masse! Minstemann er nesten helt sikker på at han skal bli en av dem i hundepatruljen, og snakker stort sett ikke om andre ting nå om dagen. Han lurer veldig på når vi får møte en sånn hund neste gang. Han har foresten ikke helt glemt ønsket om å bli brannmann, men jeg er ganske sikker på at det blir enten eller. Mulig vi må legge en tur innom brannstasjon når dem har åpen dag, men det blir vel ikke før neste år. Eldstemann har foresten bestemt seg for at han ikke skal kjøre for fort når han får lappen, selv om han fortsatt skal feste mye. (Det kan du lese mer om her: Neida, æ skal drikke masse sprit!) Han er vist på vei å bli stor! 

Facebooksiden min finner du her. 

At jeg ikke er noe solskinn på morgenen kan vel alle rundt meg signere på, men nå har jeg altså fått en sønn som har arvet morens gener på det området. Han er om mulig enda mer grinete enn sin mor, og det sier seg vel selv at dette er en svært uheldig kombinasjon. 

Vanligvis går det sånn passe greit for min del den første  halvtimen etter at alarmen ringer om morgenen, så lenge ingen snakker til meg før jeg har vært på do. (Les: den første halvtimen etter at min bedre halvdel har vekket meg fem gang…) Men det hender altså at noen er så uheldige å rette spørsmål mot det skulende trollet som sjangler ut av sengen, og da får de enten et snøft til svar eller noen ikke fullt så velvalgte ord, alt ettersom hva som formidles til meg. 

Men i dag ble jeg altså vekket av min sønn, som er like morgengretten som meg. Dette er særdeles uheldig, og normalt sett ytres det bare noen ord som “morn” eller “kle på dæ!”. Han kommer springende inn på rommet, og glefser ut “Mamma, æ HATE denna boksa!”. Jeg bruker noen sekunder på å våkne, og kjenner at denne dagen helt klart starter med feilfoten. Jeg glefser et eller annet om at han må ha den på, og at han skal pelle seg ut av rommet. -10 minuspoeng til meg som mor, ikke mye snakk om tålmodighet her nei. Han skuler fortsatt på meg med et blikk som kan drepe, og nesten roper ut “For guds skyld, kan du ikke vaske klean mine?! Faen heller!”. -10 poeng for dårlig planlegging av klesvasken, tydeligvis. Ja og -10 for dårlig oppdragelse. Jeg glefset tilbake at “Du får værsegod vaske klean dine sjøl om du ikke e fornøyd!”, og trampet forbi trollungen min og inn på badet. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jada, kanskje jeg må følge opp klesvasken litt mer nøye, slik at jeg unngår slike oppvåkninger. Eventuelt huske til neste gang dette svaret: “Kjære deg, ta en annen bukse da!”, for når jeg sjekket klesskapet i ettertid viste det seg at det var et par bukser til der. Så det er nesten så jeg mistenker at arvingen med vilje har funnet den buksen han liker minst, bare for å få en gylden mulighet til å krangle litt i morgentimene. Og når sant skal sies, så var det alltid en fryd da jeg i mine yngre dager fikk muligheten å kjefte alt jeg klarte på Nugatti kniven som hadde griset til skjærefjølen før jeg ankom kjøkkenet. Så beklager mamma for mine utbrudd, men lillesøster griset noe aldeles fryktelig og var i alt for godt humør når hun sto opp. 

Om noen skulle være i tvil, så er dette altså et bilde av meg selv. Og jeg har spurt pent om å få dele det, og jeg tviler på at jeg blir flau av det når jeg blir gammel! I grunnen er jeg veldig glad i det bildet, og må takke min far for fotograferingen av alle dagligdagse øyeblikk fra barndommen min! Også de der jeg var urimelig sint, fant på sprell og i grunnen oppførte meg som en helt normal unge! 

Ps. Den kritiske fasen om morgenen varer bare de 30 første minuttene etter at alarmen tvinger meg opp, etter det er tålmodigheten funnet frem og jeg klarer å holde meg til grynting og mumling når noe går meg imot. 

Facebooksiden min finner du her! 

“Mamma, nu e klokka halv ti så dåkker kan stå opp!” 

Hvor i alle dager er ungene mine, og hvem er det som har vært hos oss hele morgenen? Vanligvis er en av oss voksene oppe før klokken syv for å megle mellom to ikke fullt så enige brødre, men i dag har de altså vært enige. Siden jeg får delvis panikk om jeg sover for lenge i redsel for å kaste bort dagen, var jeg rask ut av sengen. Synes om møtte meg i stuen var minstemann i full gang med å skjære eple, en hytte som dekket hele stuegulvet og en eldstemann som sa han hadde blød neseblod. Alt som normal, men hvordan har de klart å være så stille at ikke vi har våknet? Nå skal jeg selvfølgelig ikke klage over at vi har fått sove lenge til en forandring, det var nydelig å stå opp uthvilt. (Natten har som vanlig vært lang, og et par runder i natt mellom rommene traff jeg både hylle og vegg, så jeg har sikkert sovnet når jeg tasset tilbake i sengen vår. Til slutt flyttet minstemann i vår seng, og jeg sov på 30 cm resten av natten. Men søvn er søvn!) 

Siden min bedre halvdel var syk og minstemann like så på onsdag når jeg hadde bursdag, skal vi ha kakeselskap i dag. Så i går panikkvasket vi leiligheten og nå skal jeg forsette med oppryddingen som virkelig trengtes. Tror vi skal invitere andre på besøk oftere, så blir det mindre opprydding når vi først skal ha noen inn i hjemmet. Litt opptatt av fasaden må jeg jo være, men tenker at det holder at stuen er besøksvennlig. Regner med det er helt innafor å kaste haugen med klær på sengen vår.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne uken har pappa saget ned trærne som har strødd kongler over alle bilene i innkjørselen, etter at skjera hadde flyttet ut. Reiret var svært imponerende, og de har virkelig gjort sin flid når det ble laget. Fikk litt dårlig samvittighet for at vi saget det ned, men trærne var i fare for å treffe strømledningene, så er like greit at de bel fjernet.

Minstemann inspiserte også reiret, og lurte på om vi kunne ta det med inn. Men der går grensen, gråstein holder i massevis så noe reier skal jeg ikke ha innendørs! Nå må jeg bare passe på at han ikke lurer det inn når vi står med ryggen til! 

Vi har også hatt besøk av julenissens hjelpere, og det må være dem siden de overhode ikke er redde for folk. De leet ikke engang på hode når jeg kom tassende med kamera, men det kan jo være de er blitt vant til alle turistene som får bussene til å stoppe midt på veien og lager milevis med kø for å fotografere fenomenet. Vi som bor her er like vant til disse som kattene som lusker rundt, og er mer bekymret for blomstene vi såvidt har klart å holde liv i gjennom den kalde sommeren. Det kan jo være at han trodde jeg ikke så han siden han hadde tatt ei greiner på hode, men den var kanskje litt tynn for et så stort dyr. 

Siden jeg regner med at blomstene blir mat, har jeg laget meg en bukett av knapper. Jeg ble fornøyd med resultatet, og tror faktisk jeg skal lage noe lignende den dagen vi endelig blir gift. Ikke at vi stresser akkurat, men det kan jo være greit å legge planer nå uansett. Og en knappebukett er både originalt og sjeldent, og ikke minst veldig meg. Så blir jo det store spørsmålet hvordan farger jeg skal gå for, og hvor jeg skal få tak i så mange knapper. Så tips om billige knappemixer som kan kjøpes på nett taes imot med takk! 

Jeg har også kjøpt bursdagsgave til meg selv, siden jeg synes det er fryktelig kjipt å være voksen og få så lite pakker. Og denne skal jeg virkelig kose meg med utover høsten, planen er to kjoler og en jakke til meg selv! Så nå er det bare å finne ut hvordan oppskrifter jeg vil bruke, og så sette igang. (Mye salg på garn for tiden, så vurderer om jeg fortjener enda en pakke!) 

Nå skal jeg lage trekk til sjokoladekaken jeg bakte sent i går kveld, og glede meg til besøk sener i dag. 

Facebooksiden min finner du her. 

Lykken var stor da soverommet til guttene ble erklært ferdig, endelig skulle vi få en leilighet som ikke så ut som en bod fylt til randen av rot. Jeg så virkelig frem til å flytte klesskapene ut av kjøkkenkroken, og vi jublet når vi innså at vi ikke ville trenge en helt leteaksjon for å finne ladere, mobiler og andre ting vi trenger ofte. Malingen og gulvet gikk greit, det som er krevende er når alt skal flyttes på plass. Skap skal monteres sammen, sengen skal opp og minst tusen skruer skal inn i veggen. 

Midt inne i oppussingen måtte vi ta en pause for å dra i bryllup, og etter litt leting fant vi frem både penklær og andre nødvendigheter i rotet. Hurra for mitt kjære søskenbarn som er blitt en frue, og at vi fikk dele denne dagen sammen med dem. Jeg innså også i prosessen at jeg ikke kan være helt håpløs som husmor, for da ville jeg vel ikke blitt sprø av rotet. 
Malingen gikk fort, det som tok tid var gulvet. Heldigvis er pappaen min pensjonert elektriker, så vi sparer mye på at vi ikke må betale noen for å ordne med varmen. Minstemann var en dyktig hjelper, og deltok aktivt i malearbeidet. Eldstemann var hos pappaen sin, men var innom flere ganger for å sjekke fremgangen. Litt kjipt å stå inne når det er sol, men på en annen side er det greit å kunne ha vinduene åpne uten å risikere at regnet blåser inn. 

Når rommet var ferdig startet det værste arbeidet, og bære inn skap og annet rot. Hyller skulle skrues opp og sengen monters. Den er og blir et mareritt, i alle fall når den skal monteres.  (Hvordan få en knirkefri seng!) Men den er solid og tåler en trøkk, og etter en runde med tape er det slutt på knirkingen. Minstemann hjalp til, og hadde lært av bestefaren at det er viktig å tørke bort svetten underveis. 
Og her er det ferdige resultatet, et mye lysere og varmere rom. Under senga er det esker som guttene har legoen sin i, og jeg mistenker at det er ganske mange tusen som ligger under der. Men så lenge de leker med det og bygger i vei skal jeg ikke si noe. Pilen og snakkeboblen er tavler som du kan henge ting på, men jeg må finne noen nåler som kan brukes. (Er litt skeptisk for at de skal havne i senga, så får vel ta en runde med sikkerhet før de skal brukes.)
Nye hyller til ting som skal stå litt i høyden. Pinjataen på klesskapet må vi vel ordne til neste bursdag, men inntil da får den passe på rommet fra toppe av klesskapet. Brannmann minstemann har selvfølgelig insistert på en krok til arbeidsklærne sine, slik at han lett kan ta dem på om det oppstår en krise i hjemmet. For å unngå lekofeller på gulvet har vi funnet ut at byggverkene skal stå på bordet. Ingen ting er så kjipt som å trø på lego når du står opp om morgenen. 

Spent på hvor lenge det er orden i hyllene og eskene, har en mistanke om at det ikke varer så alt for lenge. Praktisk med hyller som unytter plassen godt, istedenfor bokhyllene vi har brukt å ha der. Noen av eskene er merket for kun en av guttene, med beskjed om at den andre ikke får røre der. Siden de må dele rom er det greit at de får ha noen private ting som den andre ikke får røre. Så langt har dem respektert den regelen. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Også må jeg jo ha med et obligatorisk detaljbilde, for syns skyld! Knottene til skapdøren falt i smak, selv om jeg må innrømme at jeg kjøpte dem mest for min egen del. De grønne hyllene var veldig lure, og får plass til småting. Minstemann fylte sin med bamser, og eldstemann har ikke bestemt seg helt hva han skal ha i sin. Speilet er en favoritt som er kjøpt for lenge siden. Jeg hadde store planer om å finne noen grønne gardiner, men var innom x antall butikker og ingen hadde noen lysegrønne, barnevennlige gardiner. 

Vi er fornøyde med resultatet, og nå venter ryddingen av resten av leiligheten. Men det får vi ta når formen min er bedre. 

Facebooksiden min finner du her.

Sponset innhold.

Minstemann er pjusk igjen, og da er det kjekt med nettbrett som trøst. Han tok det med seg og tasset inn i sengen sin. Jeg lurte veldig på hva han lo så mye av, og fant ut at Netflix har lagt ut en ny serie. Den falt virkelig i smak, og dinosaurer blandet med kjøretøy var en kombinasjon guttene synes var toppen. Noen dager før hadde vi fått en pakke i posten med et puslespill og en kaps med motiv fra DinoTrux. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siden jeg er alt for gammel til å bedømme en en barnefilm/serie, bestemte jeg meg for at guttene kunne komme med anbefalingen av “DinoTrux”.

Minstemann på 5år. 

” Kjempefin, og kjempegøy. Synes den e veldig tullete og jeg ler meg ihjel av den!”

Eldstemann på snart 10år. 

” Synes den er kul og morsom. Alle burde se den fordi den er bra for utviklingen og for å lære å være venner.” 

Så med andre ord anbefaler vi denne serien til alle andre med barn i huset. 

Facebooksiden min finner du her. 

#streamteam #netflix

Bursdagen min nærmer seg med stormskritt, og min bedre halvdel har gitt meg beskjed at om jeg skal ha gave får jeg komme med en ønskeliste. Han påstår at jeg er vanskelig når jeg sier at jeg ønsker meg noe fint! Så jeg har gjort mitt beste og funnet frem noen ting vi trenger og noen ting jeg bare vil ha. Han er egentlig veldig flink til å kjøpe gaver, så han trenger ikke noen ønskeliste. Opp gjennom årene har han kjøpt meg mange gaver, og jeg har enda ikke blitt misfornøyd med noen av dem. Men snill kjærring som jeg er skal jeg lage en liste, for jeg vil jo ikke risikere å stå uten bursdagsgave! 

Så kjæresten min, her har du ønskelisten! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De første tingene har jeg funnet på Kid, og det skader vel ikke med noen flere puter i sofaen! Vi har jo bare noen få fra før! 

Neste på listen er strikkepinnesettet som jeg har ønsket meg lenge, men det må du nesten innom garnbutikkene for å finne. Jeg vet at bundingen hadde det før, så kan godt være de har det enda. Men vet ikke hvem som har det inne, så mulig du må ta en runde innom alle. (Regner med du gjør det for min del, elsker deg!!)  Om du skulle slå på stortrommen ønsker jeg så mange nøster at jeg kan strikke meg en lang jakke, hør med dem i kassen om oppskrift/hvor mye garn jeg trenger! Huset på bildet er fra kremmerhuset og var veldig søtt! Om lampen kan henge i stuevinduene ønsker jeg tre stykk, men retro lyspærer!

Litt bling må jo også være på ønskelisten, men om du finner noen andre du synes passer til meg er det helt greit. Du er jo flink å finne den slags ting! Vi trenger blomsterpotter til 2 stykk planter, og om de er i svart passer de til resten. De bør være ganske store slik at plantene som prøver å dekke tvskjermen får plass! Ja og så ønsker jeg meg den boka, eller en annen bok. 

Og enda flere blomsterpotter. Den i sølv vil passe inn hos oss, og var veldig stilig. To store og to vanlige så kan vi bytte ut noen av de vi har. Ønsker meg også en plante eller to, om du orker å holde liv i dem for meg vel og merke. Alle sir aloe vera skal være bra, så den kan vi jo ønske velkommen i hjemmet! 

Only har noen klær jeg gjerne skulle hatt i klesskapet, husk at jeg bruker sx eller s, kommer an på størrelsen. Men kjolen må nok være xs uansett! 

Gina Tricot har også skapfyll som ikke er å forakte. Sokkene må være grå som på bildet, og om du finner en pakke med bare grå sokker blir jeg jublende gla! Du husker jo krisen som oppsto når den ene grå sokken min forsvant på hytta, og det vil vi vel nødig gjenta! 

Og til slutt har du jåleting som jeg trenger, eller i alle fall ønsker. Men om du nå finner noen andre ting du synes passer bedre blir jeg ikke sur. Men en god ansiktskrem er ikke å forakte, og den med gul skrift lukter himmelsk. Nye sminkekoster er på tide siden de jeg har er fra 2005 og røyter mer enn meg! Ønsker også rens til sminkekoster, men glemte å finne frem bilde! 

Håper listen min faller i smak, og lykke til med handlingen 🙂 

Facebooksiden min finner du her! 

All ære til dem som lever med kronisk svimmelhet, og som ikke går på veggene innen en uke. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg beundrer dem som kan leve slik hver eneste dag og priser meg lykkelig over at jeg med stor sannsynlighet er tilbake ved det normale innen veldig kort tid. Og om jeg ikke er det, kan jeg slutte med medisinen jeg får og prøve en annen. 

Den siste uken har jeg innsett at jeg ikke bør nærme meg skarpe kanter, for jeg vet aldri når svimmelheten kastes over meg og jeg vagger til siden som en full bryggesjauer. Jeg har fått så mange blåflekker på bena at du ikke kan se at det har vært en kald og lite solfylt sommer i nord, og jeg har innsett at oppussing overhode ikke er aktiviteten du bør drive med i en slik tilstand. Heldigvis er alle fingre fortsatt på plass, og om du ser bort i fra en hylle som ramlet på foten min er jeg rimelig hel. 

Men det positive er at medisin virker for smertene, noe jeg håper den vil forsette med. Jeg kan ikke huske sist jeg kunne sitte på kvelden og kjenne at jeg er fullstendig smertefri. Det er nesten litt mistenkelig, og jeg har et par ganger klypet litt i låret for å sjekke om jeg kjenner det. Så nå får bare bivirkningene forsvinne, for jeg ser frem til en aktiv høst uten de samme begrensningene bena har gitt meg tidligere. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har fått flere meldinger om alt er bra med oss, og om du ser bort i fra mitt lille svimmelhetsproblem er hverdagen tilbake til det normale. Siden formen har vært dårlig har jeg ikke orket så lenge foran skjermen av gangen, ettersom linjene flyttet på seg selv om den sto helt i ro på et bord. Men takk for omtanken, den varmer faktisk veldig mye. Eldstemann har startet på skolen, selv om han helst så at han fikk en måned til med ferie. Minstemann storkoser seg i barnehagen og har dessverre dratt på seg høstens første forkjølelse. Vi har endelig fått varmekabler på rommet til guttene og rommet er så og si ferdig. Jeg kan ikke si det samme om resten av leiligheten som ser rimelig rotete ut, men det får bare være til jeg føler meg bedre. Vi har også fått årets sommer til nord, og har merkelig nok kost oss med sol en hel uke! Varmen har vært deilig både for liten og stor. 

“Auda, mistet skoen. Skal prøve å ikke ramle i vannet!” Sist søndag besøkte vi fjellfroskvannet, og tok en nydelig kveldstur på stranda. 

Så vi har det i grunnen så bra som vi kan ha det, selv om mor i huset har flere blåflekker på bena en de ganske aktive guttene sine! 

Facebooksiden min finner du her.