Da er jeg kommet til Riga og etter en lang dag var det godt med en god seng. Eller nesten god i alle fall, seng er seng. Nå skal du få noen bilder fra dagen.

Ankommet tromsø lufthavn, før klokken syv om morgenen. Du kan vel si at jeg var noe trøtt, så om du så meg var det grunnen til at jeg sjanglet å hadde øynene delvis igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fikk meg en skive med laks, snille julia syntes ikke fisken var noe for henne og gav den til meg. (E du fornøyd nu??:P) Den smakte som en skive kjøpt på kiosken, men mat er mat.

Hadebra tromsø, snakkes om noen dager. (Kjente et stikk i magen, hvordan skal jeg klare meg uten guttene?)

Vel fremme i oslo måtte vi ta buss fra flyet til inngangen. De sa at vi var kommet på plassen til utenlandsreiser, så vi ble med andre ord kjørt til andre enden å måtte gå tilbake igjen. Men litt trim skader vel ikke når jeg tenker meg om. Etter litt venting og mat gikk turen inn på nytt fly, weee endelig min tur å dra til det store utlandet.

En eller annen plass i verden med retning mot riga. Til foreldrene med en hylende unge, dere har min fulle medfølelse! Fikk av en eller annen grunn ekstremt mye savn etter mine unger når jeg hørte det.

Dagens andre outfit, må kanskje innrømme at jeg reiste i stor herlig og myk treningsbukse og joggesko. Komfort før utseende, eller var det omvendt? Gøy med stort speil, mulig jeg tar det med hjem! Får helt sikkert plass i kofferten.

Verdens beste romvenn, ser virkelig frem til å dele seng med henne noen dager. (Forstå meg rett, jeg skal ikke være utro mot typen. Men kan liksom ikke sove alene etter mange år som part i et forhold!) Ellers må jeg bare skryte over hvor god og snill hun er og ikke minst flink å stelle minne kjipe øyenbryn som aldri gjør som jeg vil.

Så var der tid for mat, og det ble verdens beste biff. Den var rett og slett helt fantastisk. Og som du ser klarte jeg ikke vente med å spise til etter at jeg hadde tatt bilder. Koselig middag med hærlige folk. Storkoser meg på jobbtur.

Om jeg skal klage på noe på plassen vi spiste så er det stolene. Fikk tresmak i rumpen og fant meg en pute å sitte på. Ingen skal si at jeg ikke er løsningbevist.

Etter maten ble det en snartur på shopping, famt disse skoene. Men siden de bare kan brukes i liggende stilling valgte jeg å ikke bruke penger på dem. Men sukk, de hadde passer fint som pynt i stuen.

Så gikk turen til skyline bar, og der måtte kaffebaylisen prøves. Den fikk jeg med krem og oboy på. Jeg var med andre ord i himmelen, ganske bokstavelig talt. Vi var jo i 26 etg.

Oppdaget til min forundring at jeg var kveldens partybrems. Så da var det bare å komme seg tilbake til hotellet. Noe som gikk fort, for her kjører de som om bilene skulle vært stjelt og politiet er etter. Og skal si der var godt å ta av seg buksen etter at magen var fylt av en halv ku med div tilbehør.

Nå skal fotene mine få hvile resten av kvelden så de samarbeider i morgen. Da skal det shoppes, spaes, spises, jobbe litt og til slutt festes. Jeg må bare innse at selv om jeg blir tatt for å være en 16åring så er jeg ikke det.

Weee da går turen ut av norge, og jeg fikk sitte med vinduet:)

Kom på at engelsken min er litt rusten, så det er litt bekymringsverdig. Satser på at jeg fortsatt mestrer noen ord. Om ikke annet kan jeg prøve google translate.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ny oppdatering kommer senere om det er nett på hotellet.

Pakking, ikke helt det ordet jeg liker best. Men nå har det seg slik at jeg skal ut å reise i morgen, sammen med en gjeng fra jobb. Vi skal en snartur til Riga. 

Når jeg skulle pakke tenkte jeg automatisk at dette vil ta 2-3timer, for vanligvis bruker jeg å pakke alt til meg, til ungene og delvis til mannen. (Rettelse, jeg bruker å sjekke at han har pakket alt han trenger.) 

Jeg fant frem klær og toalettmappe, pakket lader og kamera, fant fram pass og strikking og slengte det i kofferten. MEN den var nesten tom når jeg var ferdig, og hvordan kan det liksom ha seg? Sist jeg skulle noen plass med koffert måtte jeg sitte på lokket for at det skulle gå igjen. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er to mulige grunner, den første er at jeg er blitt så voksen at jeg pakker fornuftig og bare det jeg trenger. Og den andre grunnen er at jeg har glemt halvparten av det jeg må ha med meg. Om jeg skal tippe på hvem som er rett, må det være den siste. 

Men så lenge tannbørst, truser, pass og lader er med skal jeg klare meg bra! 

Ser for meg at jeg blr å savne guttene mine noe helt fryktelig, så mulig jeg må finne fra den gamle nattakosen min. Men skal dele rom med verden fineste jente, så tror det blir å gå bra. 

Hva har jeg glemt i skapet, finner det vel ut når jeg kommer frem! 

Tenker jeg har mye morsomt å fortelle når vi kommer oss hjem igjen, for jeg har aldri vært i andre land en Norge, Sverige og Finland. 

Men nå skal jeg synke ned i sofaen, spise noen nybakte og helt nydelige boller. I morgen må jeg opp lenge før småfuglene for å nå flyet, så skal prøve å nå frem til sengen i rimelig tid. 

Jeg må vel bare innse at jeg fungerer som en støvsuger når det kommer til virus og bakterier. Så i dag våknet jeg med et pip, igjen. Stemmen har sviktet meg, og jeg synes fryktelig synd i meg selv. Det var litt hektisk her i dag, og jeg hadde god lyst til å brøle ut at ungene måtte snakke med innestemme. (Dobbeltmoralen lenge leve!) Men det kunne jeg altså ikke gjøre, for det kom bare ut noen hese skvvviiiik. Ungen igjen synes dette er fantastisk morsomt, så om jeg ikke tar helt feil gjør de litt ekstra ugang så de skal få høre moren hvese fra sofakroken. 

Tydeligvis er det en ny halsbetenelse på gang, og jeg synes det er fryktelig urettferdig så flink jeg har vært å ta tran i det siste. For jeg leste på en eller annen reklame at om du tar tran blir du sterk og holder deg frisk. Og jeg føler meg langt fra sterk her jeg sliter med å løfte colaboksen. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om ikke annet har jeg solgt unna litt etter den store oppryddingen sist helg, så stuen ser ikke ut som et lager. For at overgangen ikke skal bli for stor lar jeg alle klær ligge å slenge, og leker får fungere som bordpynt. 

Så her er alltså grunnen til lite skriving på bloggen, men jeg tipper ta jeg kommer sterk tilbake. I alle fall når ungene er voksene…

Småkrapylene som har inntatt kroppen min har bare med å komme seg ut fort, for neste uke blir det sykehusopphold på meg og minstemann, så blir det avlastningshelg og uken etter blir det jobbtur til det store utland. Og oppi alt dette skal jeg gjøre alle normale hverdagsting, prøve å få noen timer søvn samt fungere som mamma, kjærest og meg. 

Noen få dager i måneden endres en del damer til vandrende bomber som kan utløses med den minste bevegelse. Men disse bombene er mye farligere en du skulle tro, de er fulle av hormoner og du kan aldri vite hvor de treffer. 

Det skal bare et lite feil ord til, og du får en overhøvling eller en foss av tårer. Denne kvinnen kan for all del ikke se programmer på tv som har det spor av følelser som innhold. Tålmodigheten hun vanligvis har i bøttevis fordufter på noen få sekunder, og selv den minste feil blir enorm. Og er du mann risikerer du å gjennomgå ekstra mye, for vi er svært misfornøyde med at dere slipper unna denne håpløse tiden. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om det er lett å beskylde kvinnen for å være urimelig, så må vi huske at hun ikke frivillig er født som kvinne. Med det samme hormonene slår inn tar de over kroppen og styrer henne rett mot stupet. Hun kan gråte over spilt melk og hun eksploderer om du er så uheldig å spise den siste sjokoladebiten. 

Siden kroppen bestemmer over henne, har hun heller ingen valg når hun må putte innpå med hundrevis av sjokolader og andre søte saker. All motstandskraft er helt borte, og om du prøver å gjemme unna noe søtt vil hun finne det som den mest trente sporhund. Hun føler seg oppblåst og stygg, og det dummeste du gjør er å kommentere at om hun ikke ønsker å legge på seg, må hun slutte å spise sjokolade. 

Hormonene fører også til noen helt urimelige smerter for mange av kvinnene, og neste gang du sier det er sutring bør du tenke deg om. For smertene disse damene kjenner i denne perioden er så ekstreme at selv den sterkeste mann ville knekt sammen. Og ikke bare gjør det vondt, det gjør jævlig vondt! Hun ramler sammen som at noen skulle gitt henne et realt ballespark, men selv om hun helst skulle holdt sengen må hun bite tennene sammen og fungrer i hverdagen. Hun må være mamma, hun må være kollega og hun må være samboer/kone og ikke minst må hun være en hormonell kvinne som kan risikere å falle sammen i tårer over en liten fisk som mister mammaen sin på barneTV. Hun kjenner ikke bare fysiske smerter, men også psykiske. 

På mange måten blir kvinnen et dyr i disse dager, og det eneste som redder henne er ukens slutt. Da roer alt seg ned og hun får tre helt normale uker før det er påan igjen. Så neste gang du opplever en urimelig kvinne må du huske på at hun mest sannsynlig ikke med vilje reagerer som en ustyrlig treåring full av sukker. 

Til slutt vil jeg bare si til alle som er rundt meg i disse dager, det er helt klart min uke. Jeg fikk tårer i øynene når jeg så på barneTV og jeg har tålmodighet på lengde med en nål. Jeg irriterer meg grønn over min bedre halvdel til tross for at han er meget omsorgsfull, og jeg går bøyd som en gammel dame med ryggsmerter, fordi kroppen min helt klart synes det er greit at jeg har litt ekstra vondt i magen! 

Og til alle dem som måtte være så dumme å prøve å si meg imot, jeg kan ikke love for at jeg svarer på en voksen måte. Du kan egentlig være ganske sikker på at jeg vil svare på en særdeles ufin og barnslig måte! 

I de siste ukene har det vært svært vanskelig for meg som mamma å lære mitt barn at mobbing er galt. Jeg har brukt lang tid på å forklare hvorfor man ikke skal si stygge ting til andre, og at det ikke er lov å lyve. Jeg har forklart at det beste du kan gjøre er å snakke fint om alle, og se noe godt i hver eneste person, også dem man ikke kommer så godt overens med. For det er noe bra i alle, selv om vi har ulike meninger. Selv om du tenker noe dumt om andre, betyr det ikke at du har lov å si det! Jeg har prøvd å lære barnet mitt at vi skal respektere at alle er ulike, at vi ser og tenker på ulike måter.

Men hver eneste gang TVen har vært på i det siste, har minne ord blitt overprøvd av voksene mennesker som snakker negativt om andre, både kjente og ukjente kritiserer hverandre. Stemmer du det ene er du en idiot og stemmer du det andre vil verden gå under. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når gutten min har gjort noe galt har jeg alltid oppforderet han til å fortelle hva han selv har gjort, og ikke være så opptatt av hva alle andre har skyld i. Men i de siste har også dette vært en utfordring, for med det samme en politikker snakker, hører du om det negative de andre partiene har gjort. Det er kun noen få jeg har hørt snakke om egen politikk, uten å rakke ned på andre partier og påpeket feilene de har. Hvorfor er det så vanskelig å konsentrere seg om det du selv gjør og ønsker å gjøre for samfunnet?

For å være helt ærlig synes jeg valgkampen er en svært negativ tid, en tid der det skal graves frem så mye grums som mulig for å sverte andre. Og er det slik vi ønsker at våre ledere skal være? Skal ikke de være et forbilde for tusenvis av barn som lærer om dem på skolen? Er det virkelig greit å holde på slik, uten at noen reagerer på at det er galt?

Det er ikke rart det er mobbing blandt barn, for barn er små speil av sine voksene forbilder. Og når de ser at det er lov å snakkke usant om andre, lov å gjøre narr, og lov å kritisere dem de er uenige med, så er det jo til syvende og sist umulig å lære dem hva som er rett og galt. 

Det er kanskje på tide at vi voksene ser på oppførselen vår og på hva vi lærer bort til neste generasjon. For øyeblikket er vi svært dårlige forbilder, både vi som sitter hjemme og snakker nedsettende om de partiene vi er uenige med, og politikerne som bruker hver eneste mulighet til å snakke nedlatende om motstanderne. 

Og jeg kan bare glemme å lære barnet mitt at det er galt å kjøpe venner, for hver eneste dag ser jeg ulike partier prøve å kjøpe sine velgere med blomster, boller, ballonger, sukkerspinn osv. Hvordan signal sender det egentlig ut til barna våre? At så lenge du kan kjøpe noen, så får du det som du vil?!

For meg som person er det svært vanskelig å stemme på et menneske som snakker negativt om andre, og jeg kan ikke forstå at i et moderne samfunn som dette er det lov til å oppføre seg som små barn som enda ikke har lært hva rett og galt er. 

I år gikk min stemme til en av de få menneskene i politiken som faktisk har snakket om egene saker og ikke kritisert alle andre. Så får det bare være at jeg er uenig i noen få av deres saker. Jeg vil ikke ha en regjering som ikke tar hensyn til andre og som benytter enhver anledning til å fremme egen sak med å trykke noen andre ned i grusen. For om du ikke kan oppføre deg mot andre vil du heller ikke være en god leder, som tenker på det beste for landet ditt! 

Det er på tide at vi voksene står frem som gode forbilder, for det er vi ikke slik situasjon er nå. 

Del gjerne om du er enig! 

Dette blir mitt andre brev på kort tid til dere, og igjen skrevet i frustrasjon og håpløshet over det dårlige systemet dere har. Som om ikke vi har bekymringer fra før, med et sykt barn og en hverdag som svært får kan forestille seg. Sist gang ordnet dere opp relativt fort etter at klagen var sendt inn, så jeg håper at dere vil gjøre det denne gangen også, til tross for at det er noe annet dere har rotet til denne gangen.

Det har seg slik at vi er en familie på fire, der en av oss voksene desverre er blitt sykemeldt og ikke kan være på jobb. (Og på grunn av helsekøer ser det ut til at det vil vare en stund, ettersom operasjon er eneste utvei!) Vi har har helt normal inntekt, og er avhenig av at begge voksene er i jobb. Nå har det seg slik at vi bor i et land der vi skryter av veldferd, og at vi har en flott ordning med sykepenger, noe jeg forsåvidt er enig i. Problemet ligger i at det tar svært lang tid for dere å betale ut disse pengene, faktisk så lang tid at vi får problemer med å betale regninger vi må ha. (Jeg mistenker nesten at pengene taes fra lommen til den som behandler papirene, og at det kan være litt vanskelig å gi dem bort!) Og noe av grunnen til at vi betaler skatt er jo for at vi skal kunne få hjelp når vi blir syke, som i dette tilfellet!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det jo ikke uten grunn at vi trenger disse pengene, for det har seg slik at vi ikke har noen mulighet å komme oss inn i et presset boligmarked, der et skur selges for verdien av et slott. Så vi må leie for å ha tak over hode, og det koster minst like mye som å ha et lån. Videre kan jeg nevne at vi må ha bil, og siden vi fortsatt ikke har noen egenkapital måtte det lån til for å kjøpe denne. Om dere tenker at vi fint kan ta buss må jeg be dere sette opp noen direktebusser slik at jeg får levert ungene før jeg selv må være på arbeid om morgenen. En ny vei over til Kvaløya hadde også vært en fordel, for vi må desverre avgårde samtidig som alle andre som er bosatt her. Og de fleste kan ikke bestemme arbeidstiden sin selv. Noe som resulterer i kø, og forsinkelser. Bussene som går i Tromsø er heller ikke av det slaget som følger oppsatte tider, så jeg regner med dere forstår problemet. (Hvis ikke anbefaler jeg at dere skal ta buss om morgenen, med to stykk unger på slep, der den ene ikke har sovet hele natten og den andre aldeles ikke vil sammarbeide. Så skal du først ta buss til barnehage i den ene retningen levere barnet og alt utstyr som trenges. Så buss tilbake til skole for å levere en fortsatt mindre sammarbeidsvillig skolegutt og så til slutt skal du på jobb til rett tid. Etter endt arbeidsdag gjør du det samme, men legger inn et stopp på dagligvarebutikk der du handler 2-3poser med matvarer og bærer de med deg. Så henter du skolegutten og får med deg alle de våte klærne hjem. Videre tar dere bussen til barnehagen der du skal få med deg en sliten treåring på den ene armen, trehandleposer, 2sett regnklær, 2sett skifteklær og en barnehagesekk på den andre armen. Husk at barna må være hentet før barnehagen stenger, ellers blir det bot! Og så buss hjem.) 

Vi må også ha penger for å ha mat på bordet, og norske matvarer er ikke kjent for å være av det billige slaget, spesielt ikke om du ønsker å gi dine barn næringsrik hjemmelaget mat. Nå kan vi jo selvfølgelig kjøpe billige produkter som er stappet fulle av farlig fett og kilovis med salt, men jeg prøver å unngå at mine barn blir feilernært og velger å bruke mine hardt opptjente penger på god mat. Nødvendigheter som dopapir og tannkrem prioriterer vi også, selv om jeg snart må gå over på gamle aviser vi får hos naboen. 

Strømregningen bør også betales, ettersom det vil bli svært krevende å vaske klær for hånd, lage mat på vedovn og holde varmen inne hele døgnet. Nå skal det også sies at den svært stor del av alle arbeidsoppgaver i hjemmet faller på meg, siden min bedre halvdel tross alt er syk.

Vi hadde jo et håp at dere skulle ha ordnet alt til i dag, men der fikk min bedre halvdel erfare at det hadde dere ikke. Og etter turen innom NAV sine kontorer fant jeg ut at dette er noe dere gjør for å plage oss, muligens vi brukes som underholdning i matpausen. (For det ser ut til at dere har mange pauser, så mye som ikke blir gjort!) Han snakket med en herremann som tydeligvis var mer opptatt av å  sutre over hvem sin feil dette var, og selvfølgelig la han skylden over på arbeidsgiver. MEN her er det store problemet, arbeidsgiver har levert inn de papirene som trengs og dere har tydeligvis surret dem bort, igjen. Og dette vet vi helt sikkert fordi min bedre halvdel tok turen innom nav med dem selv, for å være på den sikre siden. 

Jeg driter egentlig i hvor mye dere har å gjøre, for når dere roter det til med noe som er så viktig som dette så får dere jobbe overtid. (Slik svært mange av oss andre i samfunnet må når vi ikke rekker over det vi skal gjøre, eller noen av våre kollegaer blir syke!) Jeg synes det er på høy tid at dere ser over systemet dere skal håndtere, og finner ut hvor svikten er. Nå har det seg heldivis slik at min bedre halvdel svært sjeldent er syk, så dette blir forhåpentligvis siste gangen vi opplever dette. 

PS. Jeg regner med dere betaler gebyret jeg får for alle regningene vi desverre får purrring på, ettersom det er deres feil at pengene ikke er inne på konto. Og dere trenger heller ikke si at dette var et engangstilfelle, for kort tid siden gjorde dere det samme med min søster…

Vennlig hilsen: En rimelig frustrert samboer som står for den eneste inntekten i husstander for øyeblikket. En inntekt som ikke holder ettersom jeg var nødt til å gå ned i lønn og endre stilling når jeg fikk et sykt barn! 

Del gjerne dette innlegget, og legg gjerne igjen en kommentar om du har opplevd noe lignende, eller om du er en av de heldige som faktisk har fått rett hjelp til rett tid! (Om du ønsker å lese det andre brevet mitt finner du det her!) Følg meg gjerne på facebook om du ønsker å følge med på resten av historien. 

( #nav #helse #sykdom #sykepenger #hverdag #penger #lønn #lån #NesteAvslagVentes )

Endelig kunne jeg ramle ned i sofaen, slenge bena på bordet og åpne en boks cola. Uten å måtte røre så mye som et klesplagg før jeg tar en velfortjent og ganske nødvendig dysj, pusser tennene og synker ned i den nydlige sengen min. (Eller vår, jeg deler den med min bedre halvdel, stort sett!) Har tydeligvis mistet den kreative siden min for kvelden, så fant ingen passende overskrift. Kom gjerne med forslag så jeg har til neste gang! 

Tilfeldigheter har ført til at vi har avlastning i dag, og at storebror er hos pappaen sin. Men det er ikke til å stikke under en stol at vi trenger litt søvn nå. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen startet med at vekkeklokken ringte, altså minstemann. (Men selv han syntes det var for tidlig og sov en liten halvtime til!) Vi kom oss gjennom det totale kaoset som inkluderte kleskrangling, mat på gulvet, tiss rundt do og diskusjon om hvem som skulle gå ut ytterdøren først. Vi husket både mat, medisiner og utstyr, noe som stort sett bare er flaks. 

Minstemann ble levert i barnehagen uten hindringer, helt til vi kom på hovedveien og oppdaget køen! Det er på høy tid at vi får en ny vei over til Kvaløya, noe jeg også fikk tid til å publisere på instagram! Her skal sjangsen brukes med det samme jeg har den…(@steinihavet om du ønsker å følge meg der!) Så ble jeg levert på jobb og eldstemann på skolen. Men der var jeg bare en liten time før turen gikk til å ta en aldri så liten rønken av ryggen. (Mulig de finner en forklaring på mine sovende ben som gir meg litt for mye ubehag og smerter!) Der konstanterte jeg at det fortsatt er mulig og sove i mr-maskinen, til tross for rimlig høye lyder. Mulig at min erfaring som mamma har noe å si på dette punktet! Så gikk turen på jobb igjen. Og jeg priset meg lykkelig over at jeg enda har en jobb å gå til, og at det er en dagjobb. (Spesielt med tanke på hvor trøtt jeg var, og problemene dette kan medføre på kveldstid!) 

Etter jobb gikk turen for å hente minstemann, som hadde hatt en strålende dag i barnehagen. (Og det var nøyaktig det ordet han brukte, «strålende»!) Han var ikke helt fornøyd med at jeg nektet han å hoppe i en søledam, ettersom han hadde på seg joggesko. (I morgen blir det støvler og da kan han hoppe så mye han vil!) Storebror ble hentet av pappaen sin på skolen, og skal være der noen dager. Vel hjemme måtte jeg bare kaste meg rundt å pakke utstyr, for minstemann var veldig klar for et par netter hos bestemor. Jeg pakket alt og var svært fornøyd med egen innsats. 

Etter levering måtte vi på apoteket, noe som tar laaaaaaang tid. For som vanlig skulle vi hente ut halve beholdningen, og litt til. Det føles i alle fall slik når jeg ser posene vi bærer med oss ut. Siden vi var alene brukte vi sjangsen til en aldri så liten romantisk sushidate, mest fordi jeg var ekstremt sulten. En kaffelatte med karamellsmak ble det også tid til, og noen nye klær til ungene. (Hadde peilet meg inn med tanke på hvor det enda var salg, for jeg regner med at det blir ganske mange utgifter fremmover på både ullklær og uteklær!) 

Så var det bare å stresse seg til foreldremøte i barnehagen, og på dette tidspunktet var jeg så trøtt at jeg så dobbelt. Men jeg kom meg gjennom møte uten å sovne og ramle av den minimale stolen som er beregnet på en treåring. (Tør ikke tenke på hvordan det føltes for min mann som er tre ganger så stor som meg!) Men det var et bra møte, uten noen av de typene som bare må diskutere hver eneste ting ned i minste detalj og lage problemstillinger som ikke finnes. TAKK og PRIS for at vi ikke har noen slike på avdeligen vår. 

Så kom vi oss hjem, og jeg konstanterte fornøyd at nå kunne jeg synke ned i sofaen og ikke løfte en finger før jeg skal legge meg. Men det var helt til telefon ringte…

Jeg hadde altså glemt å pakke truser, selvfølgelig. Og siden jeg ser for meg en ganske hektisk morgen for bestemor, var det bare å stable seg på bena igjen. 

Men i morgen kveld, da skal jeg ikke gjøre noen ting. Jeg skal til og med kanskje være litt sosial. (Litt fordi jeg sikkert vil ende opp sovende i sofaen til venninna mi, men jeg er i alle fall på besøk! Og bare det er noe å krysse i taket for.) 

Jeg tør ikke tenke på hvordan vi hadde klart å takle hverdagen uten mulighet til avlastning innimellom, for søvn må være noe av det værste du kan frarøves. Så dette er virkelig en viktig ordning kommunen har, slik at vi og andre i samme situasjon får muligheten til å samle litt krefter. 

(Motivasjonsbilde slik at jeg skal holde ut alle dagene frem til neste sommerferie! Meg på en strand i sverige for ganske mange år siden, lykkelig med en liten skatt i magen som bare vi viste om!)

Her om dagen fikk jeg høre at jeg var en ung mor, og jeg holdt på å sette colaen i vranghalsen. For i mitt hode er jeg ikke ung mor lenger, men en heller litt småerfaren mamma. Jeg har jo tross alt vært det i snart åtte år, og noen ting har jeg lært på denne tiden. To barnefødsler har også gjort sitt til at jeg ser på verden med et annet syn, og etter noen runder med selvstendige 2-3åringer kan jeg takle selv den værste krangel med andre folk. 

1. Jeg har lært at jeg aldri mer vil sitte i fred og ro på do.
2. Jeg lærte meg å gå med en urskog på leggen, uten å bli flau av det. 
3. Jeg har lært å være våken umennesklig mange netter, uten å bli galere enn jeg var i utgangspunktet. 
4. Jeg har lært meg å synge offentlig, til tross for mine sure toner som kan skremme bort det tøffeste villdyr! (Noe som sikkert kan være en fordel om vi skulle være i trakter der slikt kan forekomme!) 
5. Jeg har lært å gjøre alle daglige gjøremål med en hånd, evt fot. 
6. Jeg har lært at plaster redder dagen, uansett om det er sår under eller ikke. Så lenge du har plaster kan mange katastrofer avverges. 
7. Jeg har lært at stillhet ikke er en positiv ting, og at det som regel fører til merarbeid av negativ type. 
8. Jeg har lært meg å sove på 10cm i sengen, med to meget aktive unger ved siden av meg. (Slag og spark var en selvfølge i enkelte  perioder, ettersom unger som regel ikke ligger i ro, eller i den retningen man vanligvis bruker i en seng!) 
9. Jeg har lært meg kunsten med å smile selv om jeg helst vil gråte, utenom når jeg hører svensk dansebandmusikk. Den tvinger fortsatt tårene frem og får meg til å hyle som en frustrert treåring som ikke klarer ta på seg skoen. 
10. Og jeg har lært meg at uansett hvor lenge jeg venter så gjør ikke husarbeide seg selv, og at det er helt lovlig å ha noen hybelkaniner under sofaen som spiser alle lekene som kommer i nærheten. (Jeg har mange ganger vært redd for tærne mine, og det har bare vært flaks at de ikke ble spist!) 

(Bilde fra da jeg var en ung mor!)
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så jeg føler meg med andre ord ikke som noen ung mor, og det er kanskje like greit. For nå kan jeg helt klart går rundt med en urskog på leggen og en gammel treningsbukse uten at noen hever et øyebryn av den grunn. Jeg har vel etter hvert fått et ganske realistisk syn på livet, stort sett! (Om du ser bortifra at jeg fortsatt er helt sikker på at julenissen finnes og at jeg kan vinne i lotto uten å tippe!) 

#ungmor #ungemødre #mammablogg #erfaringer #barn #foreldre 

Jeg er i live altså, til tross for minimalt med livstegn. Det har seg slik at jeg er fulltidsjobbende mamma, noe som kan føre til null timer med «egentid» og «voksentid» eller rett og slett «luksustid» i sofaen med dataen i fanget. 

Siden jeg ikke kan isolere oss hjemme, blir vi av og til angrepet av virus og bakterier, av den typen som helst vil at vi skal lide litt. Så denne uken har vært brukt til den slags kjipe ting. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så de siste dagene har vært en storm av husarbeid, snørpapir, feber, jobb og andre kjedelige voksenting, og ingen luksustid med en data i fanget. Og alt dette med alt for lite søvn, faktisk så lite søvn at det egentlig bare kan regnes som middagslur!

Men nå er endelig fredagen her, og vi kan ta fatt på helgen. Så er det bare å krysse fingre og tær, banke i borde og krysse i taket for at det ikke blir mer baselusker som prøver og sabotere to hærlige dager med søskenkrangling, mer husarbeid, små pauser på sofaen og lite søvn. Og ikke må vi diskutere oss ut ytterdøren i morgen med to motvillige unger som må kle på seg regnklær, selv om himmelen har åpnet alle sluser de siste dagene. 

Så nå skal jeg krype meg i seng, bokstavelig talt. En lang dag på jobb gjør sitt til at kroppen min nekter å samarbeide, muligens som straff. Og i morgen tidlig skal jeg sove med et øye åpent og håpe på at ungene vil se en liten time på tv i stuen, uten for mye kranglig eller den skumle stillheten du kan lese mer om her!

Og til slutt litt humor på fredagskvelden, ha en strålende helg!

#mammablogg #humor #hverdag