«Wrææælll» både jeg og pappaen står i sengen, minstemann hyler det lille han klarer. Han er nemlig dødsfornærmet over at han ikke får dytte mamma ut av sengen, og at han ikke får ha hele puten til mamma i fred. Kjempestart på dagen, hvem har ikke lyst å sove noen timer på gulvet liksom? Nåja, sove blir vel ikke mulig ettersom han er rasende fordi jeg tok meg frihet til å dytte han lenger inn i sengen…Her skal det hyles en time ekstra, og hverken trøst eller trussel har noe effekt. (Vær så snill å sov, ellers blir vi å legge deg i din egen seng….) Ikke den beste måten å snakke med en treåring, men prøv å tenke pedagogisk riktig når du er så trøtt at hode nekter å samarbeide. 

Vi tar morgen og ordner klart det vi ikke hadde husket i gårkveld, og minstemann furter. Vanligvis er han en fornøyd liten type om morgenen, uansett om han har sovet bra eller ikke. Og vi kommer til det stadie der vi skal ut døren. Han nekter å kle på seg, han skal ikke i barnehagen. Kommer ikke på tale! Han skal nemlig bygge hus i dag, et stort hus vi kan bo i. Etter noen runder med verdens hyggligste stemme og overtaling går han med på at vi må spare mer penger før han kan bygge et hus, og klærne kommer sakte men sikkert på. MEN i dag skal ha ha skinnhuen på, den største og varmeste luen som finnes i huset, og til en forandring har vi det varmt ute. Hele seks grader faktisk. Rene sommertempratueren! Jeg lar han bruke den, for noen kamper er det ingen vits å ta. Ide vi paserer ytterdøra bråstopper han, han har ombestemt seg. Luen skal byttes ut, og han skal ha den luen som ligger nederst i kurven, og han kan ikke dra noen plasser før dette er gjort. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter en litt småslitsom morgen kommer vi oss til barnehagen, med en misfornøyd 3åring som ikke vil snakke med noen. Vi leverer han, og håper humøret kommer seg iløpet av dagen. Både på han og på oss. Mandag er helt klart ikke vår dag. 

Nå skal denne mammen sove noen timer, for så å starte uken på nytt. 

Da var den her igjen, våren. Den “fantastiske” årstiden jeg bare elsker….

Det første som hender er at alle mulige småkryp kommer frem, og siden jeg er så utrolig sosial blir jeg alltid like glad når jeg våkner av en eddis som klatrer i håret mitt. Hva er vel bedre en litt selskap i sengen, siden det ikke holder med en mann og to unger. Det er alltid plass til flere, og hva skal jeg med rolig og behagelig søvn, om jeg i det hele tatt får sove? 

Den andre tingen er at snøen smelter, egentlig ganske bra det. Og siden jeg elsker klesvask passer det jo veldig bra med all gjørmen ungene kliner utover seg selv. Jeg føler meg superflink hver gang jeg fyller/tømmer vaskemaskin og henger opp hundrevis av småklær. (Som ikke er så veldig små mer…) Og jeg blir alltid like fornøyd når jeg skal legge klærne på plass, og oppdager at kleshyllene har rast sammen. Og dette har jeg æren av å gjøre hver eneste dag, i mange mange måneder. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det tredje kjennetegnet er alle de fristende dammene som fyller veier,parkeringsplasser og alle de plassene jeg ønsker å ferdes. For det er jo så behagelig å gå rundt kliss våt på bena, nesten som fotbad. Og siden det tydeligvis er magnet i vannet får jo ungene badet ute, jeg sparer med andre ord varmtvann. For regnklærne er laget så vannet skal klare å renne inn og oppi vinterstøvlene. Og da får jeg jo enda mer fantastisk klesvask. Hurra! 

Vi får også oppleve alle typer vær, og iløpet av en time har vi snø, sol, regn og haggel. Og det igjen fører til at i det ene minutte må vi ha vinterdekk og i det andre sommerdekk, så jeg kan virkelig kose meg med bytting av dekk. Til og med flere ganger i løpet av en dag. Vi er bra heldige, ikke sant? Og siden veiene er fulle av støv,skit og gjørme bytter bilen farge, og jeg kan i tilegg kose meg med bilvask hver dag, uten at noen tror jeg er blitt gal. Heldigvis er ikke solen så ofte fremme, så vi trenger ikke være redd for å få solbrent eller utvikle skumle sykdommer på grunn av dette. OG alle vet jo at for mye sol gir ekstre mye rynker, så det forklarer sikkert hvorfor jeg ser ut som en 15åring. (Les her for mer informasjon.) 

Jeg får også lov å være den perfekte husmor hver dag, og jeg støvsuger og vasker etter hver gang noen har åpnet ytterdøren. For hele leilighete blir full av søle og småstein, og hva kan vel være mer fornøyelig en å gjøre husarbeid? Ikke ligge på sofaen å sove sammen med edderkopper i alle fall.

Og våren er jo en forsmak på de to dagene med sommer vi har her i nord, og vi kan forberede oss med å finne frem solbrillene. (Som varer i årevis, siden vi ikke får bruk for dem så alt for ofte.) 

Tempraturen kryper oppover og vi får svimlende 3-5grader, nesten litt i overkant av hva jeg takler. Men skal ikke klage over varmen altså, det ville være for dumt. 

Siden både klærne og ungene er fulle av gjørme etter en tur utfor døren, fant minstemann ut at han like greit kunne vaske seg selv med klærne på. Jeg tipper at han tenkte at det ville bli en morsom vannkarusell i min beste venn vaskemaskinen.

Yes, da va det tid for sommersko på bilen, i alle fall i store deler av norge. Vi her i nord burde vente en god stund til, i alle fall i følge avisen. Men til en forandring skal jeg leve farlig, og jeg byttet mine i dag. ( Ehm altså gutta på dekkbutikken gjorde det…) Så om det snør i morgen, noe som er ganske sannsynlig siden vi bare er i april, må bilen min stå hjemme.

Bilen ser syk ut, og trenger en vask. Kjenner jeg nesten må grine litt når jeg ser skiten på den, og når jeg tenker på hvor fort den blir slik etter vask…Så om det skulle være kjørbart i morgen skal den få en vask. Men i alle fall er felgene rene og pene…( Ikke mye trøst når jeg vet hvordan arbeid jeg har i vente, noen som melder seg frivillig som vaskehjelp?)

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det finnes en ting som er mer ubehagelig en å trø på legoklosser, det er å sove på dem. Så når jeg våknet i dag etter 4-5timer med usammenhengende søvn var jeg ikke spesielt fornøyd når jeg kjente legostempel på magen. Og siden jeg lever etter regelen å ikke kjefte på andre måtte jeg holde munn, men inne i hode mitt hylte jeg ut en god ramse nord-norske gloser. Men i det minste var det ikke vanskelig å komme seg ut av sengen, for med et dytt fra minstemann lå jeg på det iskalde gulvet og kravlet. (Noe jeg mistenker har hendt flere ganger i løpet av natten…) 

Jeg tasset som vanlig inn på bade og gjorde et forsøk på å forbedre eget utseende, uten særlig hell. Så var det barna sin tur, og etter en times tid med 2-3 verdenskriser, kappløp for  gi medisin, knust glass og de vanlige utfordringene vi gjerne har før skole/barnehagetid kom vi oss ut døren. 

Når jeg var vel hjemme igjen, sank jeg ned i sofaen og la macen i fanget. Sjekket facebook, mail og så innom bloggen. Og da oppdaget jeg til min store overaskelse at jeg hadde enormt mange lesere, noe jeg så på som litt merkelig. Men tenkte ikke så alt for mye over det, og laget meg forkost. Etter frokost kunne jeg gange lesertallet med 2, og jeg tenkte at det var da voldsomt hvor engasjert alle var for et lite blogginnlegg. For jeg er ikke dummere en at jeg forsto hva alle leste, mitt småprovoserende med viktige innlegg fra i går. Jeg gjorde t forsøk på å svare på alle kommentarer, noe jeg tross alt synes er høflig og viktig når noen tar seg tid å skrive. Men etter en stund måtte jeg gi meg over, det ble rett og slett for mange.

Resten av dagen brukte jeg tiden godt, jeg vasket klær og lekte den perfekte husmor.(høhø, burde kanskje ikke skrive dette i redsel for at noen skal bli fornærmet…men tar den sjangsen!) Guttene ble hentet og vi måtte ta turen på handling. 

Men minstemann skulle aldeles ikke på noe handletur, ikke snakk om. Han ropte nei, og kroppspråket var enda tydligere. Etter litt om og men spurte jeg hvorfor vi ikke skulle handle, og svaret var ikke det jeg hadde ventet meg. Med strenge øyne og peikefingern på plass sa han: 

«Vi skal spare penga så vi kan bygge hus!» 

Jeg sto der med åpen munn, superstolt for at minstemann sa en setning med mange ord, og veldig fasinert over at han hadde funnet ut at vi skulle bygge hus. Og for at vi skal kunne det, må vi spare penger. Han er jo tross alt tre år, og snakker veldig lite i forhold til andre på samme alder. Så jeg kan med andre ord ta farvell med min kjære cola, kaffelatte med karamellsmak og andre goder jeg unner meg selv. For han har et veldig godt poeng, om vi noen gang skal komme oss på boligmarkede er det på tide at vi sparer der vi kan. 

Og i kveld var guttene tidenes beste venner, spesielt når det var noe de ikke fikk lov til å gjøre.  Så hver gang vi sa nei, sa de ja i kor og holdt godt rundt hverandre. 

Det har vært en merkelig dag, og jeg kjenner at det skal bli godt å synke ned i sengen. (Som jeg på forhånd skal rydde for leker…spesielt legoklosser!) 

Av en eller annen grunn er jeg som et tordenvær ca 1uke i mnd, rimelig ustabil og med fare for høye lyder og nedbør. (Les kjefting og tårer.) Men jeg har desverre ikke muligheten til å isolere meg under sengen, så hverdagen må gå som normalt.

Etter et aldri så lite besøk hos manuellterapauten min var dette synet som møtte meg. Og selvfølgelig førte det til torden, for ingen ting er så irriterende som at noen klistrer seg inn i bilen min… Og med tanke på den fantastiske brøytingen i tromsø by, var det en stor utfordring å komme seg på veien. Hurra for ustabile hormoner som gjør at humøret mitt blir like svingende som veinette i norge.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Positiv?! som jeg er, hadde jeg et lite håp om at veien skulle være brøytet når vi kom hjem. Men desverre er det tydeligvis slutt på brøytepengene, og vi må leve med noe som skal forestille en vei. De 10-15cm høye sporene gjør at bilen overhode ikke vil bryte seg opp i innkjørselen, og denne gang kom det både lyn og torden…Etter noen forsøk kom vi oss opp, men det var mer flaks en noe annet. Siden jeg er av den oppfatningen at du ikke skal klage på noe du ikke prøver forbedre, har jeg sakt ifra til kommunen. Så nå er det store spørsmålet om de løser problemet, eller venter så lenge at isen regner bort…

Wow, det kan se ut som at våren er på vei! Selv om jeg bare kan snø og enda mere snø utfoe vinduene. For hver vår får vi besøk av noen små kryp, som gjerne drar med seg støvet under sofaen og ut på gulvet. Men siden jeg ikke ønsker at de skal havne i støvsugeren har jeg ikke hjerte til å fjerne det.(Også er det en veldig god unnskyldning å utsette husarbeide litt til…for kan jeg ikke støvsuge må jeg hoppe over støvtørkingen og for å ikke skaffe mer støv må jeg sannelig hoppe over klesvasken også!)

Her har du bilde av småkrypet jeg har døpt til Rambo. Heldigvis er jeg god venn med han, så er bare glad for selskapet. Men det spørs om jeg er like fornøyd når sommer er i anmasj og mauren finner veien inn… Men der vil jeg garantert skrive mer om når vi går inn i juni/juli.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Og nærme seg et kjøpesenter en fredags ettermiddag med to små gutter er ikke en ekstremsport vi ofte begir oss ut på. Vi og guttene er slitene etter en lang uke, og da er offentlig plass et område som regnes til faregrad 4. (Der 0 er ingen fare, og 5 er ekstrem fare.) 

Men i dag måtte vi altså bevege oss inn i det farlige området, og ansvarlige som vi er hadde vi forberedet guttene og avtalt på fårhånd hvordan regler vi skal bruke, og hva de oppnår med å følge disse. Solbrillene til minstemann var klare, og med tanke på at det er stor sjangse for at vi får et glimt av solen i løpet av helgen ville vi hente dem så fort som mulig. 

Besøket hos optikker gikk bra, minstemann fikk tilpasset brillene sine og var veldig forundret over at han kunne se godt med dem. Det er første gang han har solbriller med styrke, siden det ikke ble oppdaget før sist høst at han trengte det. (Og siden vi har det mørkt hele vinteren er ikke solbriller det første vi prioriterer.) Og jeg er glad for at vi ventet, for nå fikk vi kjøpt gode briller inkl glass til en veldig overkommelig pris. Også storebror fikk nye, og jeg må ærlig innrømmet at jeg nesten er litt sjalu. For favoritten min er pilotbriller, og jeg kunne godt ha tenkt meg noen som så lik ut. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter dette gikk vi på kafe, og det er vel den beste belønningen vi kan få, smakfull kaffe og kakao/juice til guttene. Siden vi møtte en av mine beste venner der, satt vi en stund. Og vil lovet guttene en tur innom lekebutikken som belønnig for at de satt i ro ved bordet. Og hvis du ser bort i fra noen små forglemmelser og distraksjoner gikk det overaskende greit. Det var nesten så jeg mistenkte at vi hadde vurdert faregraden feil. Men så kom turen til lekebutikken, og pappa tok med guttene dit, mens jeg gikk på apoteket. Og her ble det noen små utfordringer, for ikke snakk om at guttene ville gå samme vei, og siden ikke pappaen kunne dele seg i to ble det vanskelig for han å holde utsikten. Heldigvis er det god mobildekning i dette senteret, så han fikk ringt etter assistanse før skaden ble for stor. 

Vi avsluttet handleturen og retunerte hjem, for det er aldri for sent å snu. 

Så var vi der igjen, den krevende ettermiddagen som må fungere på et vis. Jeg skal lage middag, passe på barna, være hushjelp og hjelpe med lekser. Vanligvis ville dette vært null problem, så lenge både mor og far er hjemme. Men så har det seg slik at pappaen er mer på jobb en hjemme, og jeg står her alene med en 3åring som krever det dobbelte av oppmerksomhet en barn flest og en 7åring som har tusen “gode” ideer som han bare må prøve, og som vil ende i katastrofe om jeg ikke følger med. 

Middagslagingen utførte jeg med en 3åring på armen, som i tilegg hyler av full hals. Jeg mistenker at vi har fått besøk av et nytt virus, og kan forvente noen dager uten sosialisering og søvn. Jeg sjonglere mellom kasseroller, matvarer og 3åringen, og klarer heldigvis å utføre oppgavene med en hvis form for sikkerhet. For ikke snakk om at jeg vil risikere stikkskade eller brannskade og måtte oppsøke legevakten. (Det er faktisk den siste plassen jeg vil sette mine ben, etter litt for mange negative opplevelser.) Midt ute i kokingen oppdager jeg en eim av mindre god lukt, minstemann har funnet ut at kjøkkene og armen til mamma er et fint toalett. Hva i alle dager gjør jeg nå? Ikke kan jeg slå av varmen og maten kan heller ikke passe seg selv. Så jeg ringer mamma, som heldigvis bor i etg over meg, hyler ut min nød og spør pent om hun kan komme ned fem minutter å passe på middagen, så jeg får vasket lillemann. Heldigvis kan hun det, og maten er reddet. (Matlysten kan jeg ikke gjøre noe med, og jeg kan love deg at de få tyggene jeg presset ned smakte alt annet en godt!) 

Selve måltidet går rimelig greit, hvis du ser bort i fra et veltet glass med solbærsirup, en dusj av gryterett i ansiktet og et serdeles høyt lydnivå. Jeg har heldigvis innlagt vann og rikelig med vaskekluter. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Etterpå er det tid for lekser med 7åringen, noe han er svært misfornøyd med. Han har minst tusen unnskyldninger for hvorfor han ikke skal gjøre dem og jeg må innrømme at jeg desverre er enig i de fleste. (MEN det sier jeg ikke til han, og prøver etter beste evne å motivere han til å gjøre så godt han kan.) I tilegg sitter minstemann å storgråter på fanget mitt, og jeg tror ærlig talt ikke han helt vet hvorfar han gråter. (Og jeg fant heller ingen god grunn, så jeg prøvde å trøste så godt jeg kunne.) Han får lov til å ha sutten i munnen, noe som vanligvis er fy,fy når det er uteom leggetid. Etter en lengre diskusjon om hvordan han skal regne ut en matteoppgave kan vi gå videre, nå er det norsk som står på planen. Han skal skrive en historie, om en spade i “jeg” person, med fokus på stor forbokstav og punktum. Desverre har han funnet ut at dette er kjedelig, og ikke snakk om at han vil skrive mer en det som alerede er kommet på papiret. Han sutrer og klager, men til slutt har han skrevet et par linjer, som jeg godtar under tvil. 

Nå kjenner jeg virkelig hvor lite jeg sov i natt, og verkingen i foten min øker i styrke. Det har vært en lang dag, og jeg kjenner godt at jeg har vært hos “nåledamen” for en behandling. Men ikke snakk om at det er noe unnskyldning når du skal være en velfungerende mamma, som holder orden i hjemmet og har bøttevis med tålmodighet. Guttene krangler, og lydnivået jeg trodde var på maks øker noen hakk, det er på tide med handling. Jeg anstrenger hjernen og kommer opp med en genial løsning, snømåkking for penger og barnetv. 

Eldstemann blir storfornøyd med at han kan tjene noen kroner, kaster på seg klærne og springer ut. (Hvorfor kan det ikke være like enkelt å be han kle på seg om morgenen??) Han skal måkke av bodtaket, så jeg selv slipper det. (Jeg er litt redd for å bli beskyldt for barnearbeid eller bestikkelse, men så lenge gutten og jeg er fornøyd kan jeg beskyldes for hva som helst!) Minstemann får sitte i armkroken, se på barnetv og ha sutten i munnen, og jeg nyter tre minutters ro. Desverre må jeg sette på en maskin klær, de vasker ikke seg selv. Etter det må jeg rydde opp etter middagen, og så må jeg brette alt som allerede er tørt og så legge det på plass. Å da er garantert tiden inne for en ny runde med mat, så kveldsstell og så leggetid. 

Heldigvis har jeg selektiv hukommelse, og husker ikke tiden før jeg fikk barn, så jeg vet med andre ord ikke at dette er veldig slitsomt. Og når du ikke vet om noe annet, så klarer du deg fint med det du har! 🙂 

Da var det rundt tre uker siden sist, og vi skal på nytt få et lite pusterom i hverdagen, til å samle nye krefter og sove. 

Siden minstemann har vært borte siden i går, har jeg sovet lenge i dag, i alle fall lenge i min verden. Og til en forandring kunne jeg stå opp, tasse i dusjen og sitte så lenge som jeg ville på do. En luksus som sjelden forekommer her i huset, for hver eneste gang jeg skal på do er det mas fra smårampen min. “Maaaammma ditt og maaaaammma datt”. Og siden vi har en treåring i huset står det ikke nøkkel i do-døren, og jeg kan garantere at jeg aldri husker å låse den. Så det betyr at jeg som regel får en eller to tilskuere, når jeg helst ser at jeg får være alene. For selv en mamma har naturlige behov, som dobesøk og privatliv når hun sitter der. Og ikke snakk om at det hjelper å jage dem ut, for som alle som har barn vet, gjør de nøyaktig hva de vil så lenge du ikke sitter med makten. (Og makten minster du i det sekundet du setter deg ned på rammen, for så å få den tilbake når du har vasket fingrene etterpå!) 

Det er også veldig fint å kunne stelle seg, uten at noen kommer springende inn på bade for å “bomelomme” (er litt redd for at noen skal ta seg nær av dette innlegget, i og med at dobesøk som regel er veldig privat, men desverre er de rammene visket ut for meg etter at jeg ble mor.) For når du står å tar på deg parfyme og deilige luksuskremer du egentlig ikke burde bruke penger på, er det ikke spesielt gøy å kjenne stanken av dårlig mage…Litt av gleden blir automatisk borte, og du vet at “mamma, tørke mæ” kommer tre sekund etterpå. Og uansett hvor lenge jeg har jobbet i omsorgsyrket og vært småbarnsmor kommer jeg aldri til å bli konfortabel med bæsjlukt og rutinene rundt dette. Så i dag passet jeg på å bruke ekstra lang tid på bade, bare fordi jeg kunne være alene der. 

Det er også svært godt å kunne dusje uten selskap, for med det samme dodøren åpner seg blir det kaldt inne på bade. Og jeg HATER å fryse, spesielt når jeg er trøtt og nydusjet. Og småguttene kommer gjerne inn på badet for å kragle litt, bare for å være sikker på at jeg får det med meg. Så som regel må jeg avslutte dusjen med delvis vasket hår, for å mekle mellom småenglene mine. Så når jeg har muligheten prøver jeg å dusje så lenge at det blir fritt for varmtvann. (Det er desverre ikke så veldig lenge, siden vi har en liten tank!) 

Og etter en time på badet, subber jeg meg inn i stuen, finner fram en boks cola og tar frem macen. For alt dette er ting jeg ikke kan gjøre til vanlig, og det er derfor setter jeg også så stor på pris på det. 

Jeg elsker ungene mine, og kunne ikke byttet de bort mot noe. Men selv jeg trenger en pause, for det har vi aldri muligheten til ellers. Vi lever i en hverdag der vi få følge faste rutiner og oppgaver og prioriteringer for at barna våre skal ha det best mulig. Så jeg er så fantastisk glad for at vi har muligheten for å få avlastning gjennom kommunen, for det er tøft å skulle leve uten pauser, spsielt når vi har en liten gutt som krever så utrolig mye mer en det som er forventet av en 3åring. 

Hurra, våren er ikke langt unna, om vi skal tro kalenderen. Men når jeg ser ut vinduet har jeg vanskelig for å tro at det skal være rimelig snøfritt om 8uker, for mengden snø som daler den er ubeskrivelig. Etter to dager med snørydding hyler kroppen min stopp, det gjør vondt i muskler jeg ikke viste jeg  hadde. Og enda laver det ned, store hvite flak som legger seg som et teppe. Det høres ganske idylisk ut, men jeg kan love deg at etter noen dager på denne måten er jeg lei. For om vi skal ha muligheten til å komme oss inn/ut av huset må vi gjevnlig ut å måkke, og det som en gang var en stor gårdsplass er nå et fjell av snø. Og jeg er rimelig sikker på at rasfaren med inngangspartiet er gradert til grad4. Noe som betyr at skred kan utløses av seg selv, så vi burde vel egentlig stenge inngangsdøren for trafikk. 

Det er faktisk så mye snø ute nå, at vi har et plassproblem, og siden vi har stablet i høyden har vi ikke mye plass igjen. Og den plassen som er der må vi nesten ha for å komme oss ut, for rømningsveiene må holdes åpene. Heldigvis har vi ikke fare for gressbrann som enkelte plasser i sør, så vi kan fortsatt grille pølser på lovelig vis ute. (Men det er stor fare for at bålet er borte innen vi får åpnet pølsepakken, såfremst vi ikke lager oss en lavo eller lignende. ) 

For hver gang vi er inne å sjekker nettavisene oppdager vi et nytt ras som har tatt biler og mennesker, og det er helt forferdelig hvor mange menneskeliv som er gått tapt de siste ukene. Og selv om jeg kaster stein i glasshus må jeg si at enkelte av dødsfallene kunne vært unngått om folk fulgte rådet om å holde seg borte fra fjellet. Mens andre ulykker er kommet på strekninger det vanligvis ikke går ras, hverken sommer eller vinter. Veier stenges og svært mange plasser er isolert. Jeg håper at folk har mat og medisiner så de klarer seg, for selv om vi er vant til mye snø og vinter, er dette ekstremt. 

Men jeg får se positivt på situasjon, bikiniformen blir perfekt til de 2-3dagene med sol vi har i sommerhalvåret. Og vi må i det minste ikke betale for treningen vi får, og best av alt så sparer vi tid på å kjøre til et senter og stå i kø for å løfte vekter. Så jeg tror bare at jeg utsetter planen om å melde meg inn på et treningsenter, og heller sparer pengene til en ny bikini eller spade. 

Om du ikke hørere fra meg de neste dagene er det fordi armene mine tar kveld og nekter sammarbeid. Eller fordi jeg går i dvale frem til sommeren.