Så var mine 15 minutter i rampelyset over for denne gang, og det er like greit. Blir smårar i hode av å følge med på statistikken lager et stort hopp på den vanligvis så rette linjen av lesere. (Forstå meg rett, jeg er glad for at folk ønsker å lese bloggen min, men jeg liker også rette linjer!) Skal selvfølgelig innrømme at det er morsomt å ligge på topp, men jeg risikerer også å bli høy på pæra. Så det er kanskje like greit at jeg holder meg unna den slags oppmerksomhet. Ikke vil jeg bli kjent som silikondamen heller, når jeg tenker meg om.
Grunnen til mitt hopp opp på topplistene er en link på nettavisen, eller det var. (Nå er den borte!) Topplisten er foresten en liste over mest leste blogger dagen før, og jeg forstår det slik at det er veldig bra å ligge på dem.
Så resten av helgen skal jeg med andre ord leve som normalt, med normale lesertall og normale skriverier. (Og ikke minst den vanlige hverdagen!) Såfremst inne noen andre medier finner ut at de skal bruke silikoninnlegget!?? mitt som sak på nettsiden deres. (Høhø, silikoninnlegg faktisk.)
Er det noe som gjør meg bekymret som mamma så er det når den eldste sønnen min sitter helt i ro, uten en lyd. Det betyr at han er dårlig, veldig dårlig.
På sfo i dag bestemte han seg for å teste utforkjøring med trehjulsykkel, og det gikk som det måtte gå. En enorm kul og et hovent øye, samt noen skrubbsår og en ikke fullt så kledelig blåfarge. Så da var det bare å hive seg rundt å ta turen innom legen, for det er jo ganske skummelt med en slapp syvåring som har slått hode, og som i tilegg må spy.
Heldigvis ser det ut til å bare være en lett hjernerystelse, om det er noe som heter det?!! (Fikk ikke med meg hva legen sa, var mer opptatt av at ungen min ikke sa noe!)
Resten av dagen har jeg brukt til å vokte på han, for ikke snakk om at jeg kan slappe av så lenge hevelsen går opp og han er slapp! (Og jeg måtte også passe på at ikke minstemann skulle operere på broren, motorsag er sikkert ikke så lurt til dette formålet!)
Broren ble veldig bekymret når han kom fra barnehagen, for tenk om storebror hadde kastet opp på lekene. « Er du helt sikker mamma på at ikke bror har spya på lekan??»
Lillebroren fant også ut at det var tryggest å flykte til bestemor og bestefar, slik at storebror kunne sove lamme mamma.
Regner med at jeg ikke blir å sove et sekund i natt, for jeg har store planer om å være en hysterisk mamma som skal passe på gullskatten sin. Så får jeg bare håpe han får en god natt, selv om jeg må vekke han noen ganger. (Noe jeg ser for meg kan bli vanskelig, han er tross alt vant til å sove over brorens uro og nattevåk!)
Så krysser vi bare fingrene for at han kommer seg fort og blir seg selv igjen.
Hadde flere tema jeg kunne skrive om i dag, og må si at det ikke var så lett å velge.
Jeg kunne for eksempel skrive om hvor jævlig dopapiret på ulike offentlige toaletter er, og hvor sår du blir i stumpen av det. Men siden det bare er drittsnakk lar jeg være.
Så gikk tanken innom den litt småkompliserte helsesituasjon min, for ikke snakk om at jeg kan være syk på normalt vis. Her snakker vi om snodig utslett, feber og andre suspekte symptomer. Men når jeg tenker meg om er ikke dette noe jeg synes er spesielt morsomt, så jeg dropper det også.
Neste tanke var de nye skoene jeg kjøpte i går, både til meg og guttene. Jeg brukte salget som en unnskyldning til å kjøpe nye til meg også, for det var jo urettferdig at bare ungene fikk.
Jeg ble også veldig bekymret når jeg tok meg selv i å si «jeg husker før i tiden…», for ikke snakk om at jeg vil tjene inn gamlingpoeng enda. Så dette er vel et tema jeg skal prøve å tie ihjel.
Nysenga er jo også noe jeg kunne tenke meg å skrive om, spesielt med tanke på hvor lenge jeg har ønsket en ny. Den er alltids litt mindre enn den gamle, men 10cm kan jeg ofre med tanken på hva jeg måtte betale.
Og når vi snakker om sengen kan jeg jo nevne at jeg også kjøpte meg klesskap, så endelig har jeg mitt eget. Desverre var det første vi fikk feil, noe jeg ikke oppdaget før jeg hadde fått det sammen. (Så jeg skal aldri mer prøve å skru sammen ting når jeg er full av feber og paracet!) Så to dager på rad måtte jeg skru sammen skap, og jeg HATER flatpakker. De er garantert laget for å torturere folk som virkelig trenger nye møbler. (Faens jævleskap…bokstavelig talt!) Men heldigvis hadde jeg et så stort ønske om eget skap, så glemte fort frustrasjon over arbeide jeg måtte utføre først.
Kan også skrive om den enorme mengden klær som må vaskes, har tydeligvis glemt plikten min som husmor, eller så har vi brukt ekstremt mye klær denne uken. Mulig at begge deler stemmer.
Jeg fikk også brev hos #NAV i dag, et ganske koselig der de beklaget så mye på mine opplevelser med dem den siste tiden. MEN det fortjener et helt eget innlegg, for har aldri sett så mange «beklager» på samme ark fra dem før. (Nesten så jeg mistenker dem for å være ironisk…)
Det er jo mange som skriver om mat, så kanskje jeg kunne skrive litt om den nydlige sushien jeg spiste til middag. Den var nydelig! (Det var liksom alt jeg klarte å få ut om maten, så tror ikke matskriveri er noe for meg!)
Ser at jeg ikke klarer bestemme meg, så dette får holde for i dag. Kan tross alt ikke skrive hver eneste tanke jeg kommer innom, det ville bli lang og komplisert lesing. (Og det forklarer vel også den meningsløse overskriften!)
(Klarte ikke engang å finne et egnet bilde til teksten!)
Å hjelpe meg, nå er det krise her. Ikke bare en slik liten verdenskrig, men en hel atombombekrise! Eller kanskje to bomber når jeg tenker meg om!
Minstemann var uheldig i barnehagen og falt, usikkert av hvordan grunn. Enten ramlet han eller så var det et anfall vi har sett samme typen av tidligere. Dette er for det første en krise, for jeg ønsker overhode ikke å se at han får mer anfall enn de små han alerede har. Og mammahjerte blir selvfølgelig ekstremt bekymret. Men her kan jeg ikke gjøre så mye selv, kun ringe å prøve å surke oss til en time på sykehuset uten så alt for mye ventetid. Noe som kan være litt vanskelig innimellom, så lenge det ikke står om livet.
Og når han falt tok han seg ikke for, så han slo munnen sin, og den ene fortannen. Den ble løs, og vi måtte haste til tannleggen for å sjekke at ikke voksentannen som ligger på lur ble skadet, eller noe annet tannlegen forklarte men jeg ikke fikk med meg. (Ikke så lett å høre med en hysterisk treåring på fanget!)
Alt gikk helt fint hos tannlegen, han åpnet munnen og var egentlig veldig fornøyd med at han fikk avslutte dagen i barnehagen før normalen. Og det er jo ikke reint lite oppmerksomhet som deles ut når man har slått seg! Han tok også rønkenbilde av munnen, og satt musestille med en papir ett eller annet i munnen. (Faktisk mer i ro enn det moren bruke å få til, til tross for aldersforskjellen…) Han fikk til og med se på bilde etterpå, og var veldig stolt over å se innsiden av munnen sin.
Men så kom tannlegen med de grusomme ordene «du kan ikke bruke sutt!», og alt håp var ute. Den veldig tapre lille gutten kastet seg rundt halsen på mammaen og gråt sine modige tårer. Tenk at vi kunne være så slemme å ta fra han den trygge, gode sutten som holder han med selskap i alle timene han er våken om natten.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte om det var så farlig at han mistet en fortann, for det ville nesten vært bedre enn det mareritte vi og han skal gjennom de neste dagene. Og jeg angrere i alle fall på at jeg lærte han til å bruke sutt i utgangspunktet.
Tenk at vi er så teite at vi lærer barn å bruke sutt, lar dem bli avhengie av denne for så å frarøve den når vi synes de er for store til å bruke den. For de fleste barn blir sutten en god trøst og trygghet når de sover, og hvorfor skal vi frarøve dem dette? Hvem er det som sier at det er galt å ha sutten lenge, og hvor står det fakta om at tennene blir skadet om de bruker den lenge?
Så jeg hadde med andre ord bestemt at minstemann skulle få ha denne så lenge han ville! Men nå ser det ut til at han skal slutte med smokken, og vi kan beregne noen svært vanskelige netter fremover. For det er liksom ikke slik at han bare blir lei seg når han skal sove, han blir det også alle de gangene han våkner iløpet av en natt. (Og det er jo ikke reint lite ganger…)
Farvell nattesøvn, det passet veldig dårlig at siste rest av deg skulle bli borte rett før jeg skal stresse som en gal på jobb, stå opp umenneskelig tidlig og arrangere slektstreff til helgen med alt som følger med. Om jeg overlever helt til neste uke skal jeg belønne meg selv med et eller annet, kanskje en kaffe latte med karamellsmak eller et par nye sokker…
Når jeg skulle velge bil var det helt klart at jeg så på fargen, for hvem velger vel en bil etter andre kvalifikasjoner? Jeg liker grønn, så da så jeg også på grønne biler. En annen ting som var særdeles viktig var at den hadde navnet BMW, for en gang for ti år siden sa jeg at når jeg skulle kjøpe bil måtte det være en slik. Og som sagt så gjort, min første bil ble en BMW.
Det faktumet at bilen har god plass til barnevogn og bilstoler er jo et stort pluss, og det samme gjelder når det kommer til at den kan dra campingvogna mi.
At det var lyst interiør inne i bilen syntes jeg var råtøft, så kan det diskuteres om hvor praktisk det er med tanke på ungene. Men jeg var i alle fall helt sikker på at skinnseter skulle jeg ikke ha. De er alt for kalde om vinteren og alt for varme om sommeren.
Bilen går godt, og selv om jeg ikke har planer om å kjøre over fartsgrensen er det viktigste at jeg vet at den kan det, og mere til. Den har veldig god kjørekomfort, og jeg har allerde sover mange timer i den. (Selfølgelig når min bedre halvdel kjørte, ellers hadde det vel blitt noen minutter…)
Bilen ser sint ut, noe jeg også tror er grunnen til at BMW eiere får et litt ufortjent rykte om at de er hensynsløse i trafikken. (Mulig det er noe fakta i denne antagelsen, men siden jeg ikke liker å høre at jeg er hensynsløs velger jeg å si det imot!)
Om jeg skal klage på noe med bilen må det være at den ikke vasker seg selv, for hvem synes det er morsomt å vaske bil? (Ikke engang når jeg gjør det i hvit bikini blir det gøy, mulig det blir det for eventuelle tilskuere, men jeg synes det er like kjedelig.)
Jeg skulle også fått sotet vinduene, med det påskudet om at det beskytter barna fra solen. Det har selvfølgelig ingen ting med at jeg synes det er råtøft med sorte vinduer på disse bilene, det ville jo være helt teit ettersom jeg er voksen…(Helt sant!)
Ellers kan jeg bare si at BMW 525 er en super bil, den drikker lite og den gir den kjøregleden jeg ønsker av en bil. (Til og med når vi har unger og campingvogn med oss på tur!)
(Den er ikke så liten som det ser ut, det er heller snøhaugen i bakgrunne som er ekstrem stor.)
Tar en kjapp lunsjpause og benytter anledningen til å blogge litt. Må jo prøve nytelefon når jeg kan. Kjøpte den i går å trur jeg har funnet ut de viktige tingene… Facebook, mail, spill osv. Hvem trenger liksom å ringe?
Slenger med bilde av deb ekte plastblomsten min som jeg har på kontoret. Satser på at den vil leve lenge, i alle fall lenger en de ekte som av og til kommer i min fangenskap. ..
I går fikk vi et nytt familiemedlem, en liten grønn sak. Den hadde flyttet inn uten min tilatelse gjennom å henge seg fast i klærne til den største apekatten min.
Jeg vet ikke hvor fornøyd jeg er med dette, men minstemann var veldig klar på at larven er og blir en del av familien vår.
«mamma, du surtrusa, du oppføre deg, lillelarve ikke sove aleina ute, den sove lamme meg!»
(Av en eller annen grunn snakker minstemann veldig fint, imotsetning til vi andre som sier mæ og dæ eller æ.)
Jeg prøvde meg på å si at lille larve liker seg best ute, men da økte lydnivået på treåringen til et ganske ulevelig nivå og tårene strømmet. Tenk at mamma kunne være så slem med lille larve, jeg måtte jo forstå at den ble redd alene ute. Hallo, hvor umenneskelig kan jeg liksom være?!
Etter litt om og men ble vi enig i at den kunne bo ute i en boks, og at den kunne få to poteter som mat, samt en hel del ugress som ungene mente var fine møbler.
Men minstemann var ikke ferdig med at larve skulle sove alene ute, og jeg fikk beskjed om at han skulle sove ute sammen med larven.
Det gikk en stund, så kom to lure gutter tassende inn i stuen. Jeg spurte hva de holdt på med, og det viste seg at lille larve var inne på besøk!!? For det er jo lov å ha besøk i det minste, for ingen av oss er allergisk mot larver.
Etter noen runder ble vi til slutt enig i at den hadde det bra i esken sin ute, og at de kunne få leke med den i morgen.
(Jeg tror egentlig larven var litt glad for det, og jeg håper virkelig den har overlevd natten! Ellers får vi en veldig trist og utrøstelig treåring i kveld.)
Men jeg kan i det minste glede meg over at lillemann har empati og kan vise omsorg. Selv om jeg ikke er så glad i å huse småkryp av ulike slag.
(Priser meg ofte lykkelig over at det ikke enda har vist seg å være slanger så langt nord som vi holder til, for de liker jeg virkelig ikke!)
Og eldstemann viste tydelig at han er en smart unge, for han prøvde å bestikke meg med noen nydlige blomster slik at jeg skulle bli så overrasket og glad at jeg sa ja til å ha den inne…
Vi blir å feire dagen inne foran tven med en liten syk gutt. Storebror er lamme pappaen sin å går i tog, og jeg gleder meg til å se bilder av han senere. Så krysser vi fingrene for at vi også kan være med neste år!
Under en liten runde med kjedsomhet fant jeg frem fugleboken. Så kom jeg til side 18 og det eneste jeg fikk med meg var sæd. ( Mest fordi jeg ikke hadde ventet det ordet i en bok som handler om fugler…)
Og det ble liksom ikke bedre når jeg leste videre, for selvfølgelig hadde jeg fokus på noe helt annet en det teksten faktisk handlet. ( Jada jeg innrømmer at jeg kan være en smule skitten i mine tanker…) Tro hvem som kom på navnet, og om de satt å storflirte med seg selv. For det er jo helt klart at syvåringen i huset må spørre hvorfor gåsa heter det samme som det hvite som kommer ut av tissemann når det skal lages baby. (Skal egentlig en syvåring kunne dette? Må være noe de har lært på skolen, for jeg prøver enda å innbille ungene at de kom med storken…)
Flott da var den jævla faenskapen våknet til live igjen, og jeg kan være helt sikker på at jeg ikke kan sitte i ro og fred på sofaen, ikke engang når ungene er borte. Jeg hater de små udyrene, og ikke snakk om at jeg klarer å lære meg å leve med dem. De er ekle og jeg er helt sikker på at de kan bære meg ut og spise meg til middag. Og om du noen gang har prøvd å skvise en maur kan du være sikker på at den ikke dør, dem tåler ALT nesten.
Jeg satt rolig og avslappet i sofaen og ventet på at ungene skulle spise seg ferdig, og plutselig kjente jeg det klø på armen. Min første tanke var en edderkopp, som jeg ikke er spesielt gla i , men heller ikke hysterisk for. Men det skulle vise seg å være en maur, et ekkelt lite kryp som hadde tatt seg friheten å lete etter mat på meg!
Jeg hylte, på samme måte som bare en panisk jente kan, og brølte ut en rekke ord jeg lenge har prøvd å unngå i nærheten av mine barn.
Jeg klarte å skvise mauren med fjernkontrollen, og kjente panikken avta litt. (Selv om det klør over hele kroppen…)
Så setter minstemann i et hyl, han er nemlig glad i alle de små udyrene som vandrer rundt å var dødelig fornærmet over den morderiske mammaen. “dakkas lille murn, mamma slem!”
Så hører jeg fra eldstemann “Men mamma da, du kan jo ikke drepe den lille mauren, den er jo bare på jakt etter litt mat. Den er sulten etter en lang vinter i dvale!”
Slik jeg ser på udyret!
Og slik ungene ser på dem….
Men bare vent, jeg skal vel få has på dere jævla teroristmaur!
(Om du ikke skulle høre noe fra meg de neste dagene vil også dette forklare hvorfor…da er jeg helt sikkert bortført av en flokk med maur!)
