Lykken er en mandagsmorgen…

«Wrææælll» både jeg og pappaen står i sengen, minstemann hyler det lille han klarer. Han er nemlig dødsfornærmet over at han ikke får dytte mamma ut av sengen, og at han ikke får ha hele puten til mamma i fred. Kjempestart på dagen, hvem har ikke lyst å sove noen timer på gulvet liksom? Nåja, sove blir vel ikke mulig ettersom han er rasende fordi jeg tok meg frihet til å dytte han lenger inn i sengen…Her skal det hyles en time ekstra, og hverken trøst eller trussel har noe effekt. (Vær så snill å sov, ellers blir vi å legge deg i din egen seng….) Ikke den beste måten å snakke med en treåring, men prøv å tenke pedagogisk riktig når du er så trøtt at hode nekter å samarbeide. 

 

Vi tar morgen og ordner klart det vi ikke hadde husket i gårkveld, og minstemann furter. Vanligvis er han en fornøyd liten type om morgenen, uansett om han har sovet bra eller ikke. Og vi kommer til det stadie der vi skal ut døren. Han nekter å kle på seg, han skal ikke i barnehagen. Kommer ikke på tale! Han skal nemlig bygge hus i dag, et stort hus vi kan bo i. Etter noen runder med verdens hyggligste stemme og overtaling går han med på at vi må spare mer penger før han kan bygge et hus, og klærne kommer sakte men sikkert på. MEN i dag skal ha ha skinnhuen på, den største og varmeste luen som finnes i huset, og til en forandring har vi det varmt ute. Hele seks grader faktisk. Rene sommertempratueren! Jeg lar han bruke den, for noen kamper er det ingen vits å ta. Ide vi paserer ytterdøra bråstopper han, han har ombestemt seg. Luen skal byttes ut, og han skal ha den luen som ligger nederst i kurven, og han kan ikke dra noen plasser før dette er gjort. 

 

Etter en litt småslitsom morgen kommer vi oss til barnehagen, med en misfornøyd 3åring som ikke vil snakke med noen. Vi leverer han, og håper humøret kommer seg iløpet av dagen. Både på han og på oss. Mandag er helt klart ikke vår dag. 

 

Nå skal denne mammen sove noen timer, for så å starte uken på nytt. 

8 kommentarer

Siste innlegg