Det finnes en ting som er mer ubehagelig en å trø på legoklosser, det er å sove på dem. Så når jeg våknet i dag etter 4-5timer med usammenhengende søvn var jeg ikke spesielt fornøyd når jeg kjente legostempel på magen. Og siden jeg lever etter regelen å ikke kjefte på andre måtte jeg holde munn, men inne i hode mitt hylte jeg ut en god ramse nord-norske gloser. Men i det minste var det ikke vanskelig å komme seg ut av sengen, for med et dytt fra minstemann lå jeg på det iskalde gulvet og kravlet. (Noe jeg mistenker har hendt flere ganger i løpet av natten…) 

Jeg tasset som vanlig inn på bade og gjorde et forsøk på å forbedre eget utseende, uten særlig hell. Så var det barna sin tur, og etter en times tid med 2-3 verdenskriser, kappløp for  gi medisin, knust glass og de vanlige utfordringene vi gjerne har før skole/barnehagetid kom vi oss ut døren. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg var vel hjemme igjen, sank jeg ned i sofaen og la macen i fanget. Sjekket facebook, mail og så innom bloggen. Og da oppdaget jeg til min store overaskelse at jeg hadde enormt mange lesere, noe jeg så på som litt merkelig. Men tenkte ikke så alt for mye over det, og laget meg forkost. Etter frokost kunne jeg gange lesertallet med 2, og jeg tenkte at det var da voldsomt hvor engasjert alle var for et lite blogginnlegg. For jeg er ikke dummere en at jeg forsto hva alle leste, mitt småprovoserende med viktige innlegg fra i går. Jeg gjorde t forsøk på å svare på alle kommentarer, noe jeg tross alt synes er høflig og viktig når noen tar seg tid å skrive. Men etter en stund måtte jeg gi meg over, det ble rett og slett for mange.

Resten av dagen brukte jeg tiden godt, jeg vasket klær og lekte den perfekte husmor.(høhø, burde kanskje ikke skrive dette i redsel for at noen skal bli fornærmet…men tar den sjangsen!) Guttene ble hentet og vi måtte ta turen på handling. 

Men minstemann skulle aldeles ikke på noe handletur, ikke snakk om. Han ropte nei, og kroppspråket var enda tydligere. Etter litt om og men spurte jeg hvorfor vi ikke skulle handle, og svaret var ikke det jeg hadde ventet meg. Med strenge øyne og peikefingern på plass sa han: 

«Vi skal spare penga så vi kan bygge hus!» 

Jeg sto der med åpen munn, superstolt for at minstemann sa en setning med mange ord, og veldig fasinert over at han hadde funnet ut at vi skulle bygge hus. Og for at vi skal kunne det, må vi spare penger. Han er jo tross alt tre år, og snakker veldig lite i forhold til andre på samme alder. Så jeg kan med andre ord ta farvell med min kjære cola, kaffelatte med karamellsmak og andre goder jeg unner meg selv. For han har et veldig godt poeng, om vi noen gang skal komme oss på boligmarkede er det på tide at vi sparer der vi kan. 

Og i kveld var guttene tidenes beste venner, spesielt når det var noe de ikke fikk lov til å gjøre.  Så hver gang vi sa nei, sa de ja i kor og holdt godt rundt hverandre. 

Det har vært en merkelig dag, og jeg kjenner at det skal bli godt å synke ned i sengen. (Som jeg på forhånd skal rydde for leker…spesielt legoklosser!)