Sponset innlegg, så takk til Hugos Tivoli for en fartsfylt og litt masete ettermiddag!
Da kan vi melde om at sommeren er startet, for nå er Hugos tivoli kommet til Tromsø. Dessverre har ikke værgudene innsett at sommeren er på plass, og de siste dagene har det stort sett regnet vanndråper på størrelse med elefanter. Og vi kan bare drømme om et tosifret plusstall på gradestokken.
Men vi vet hvor vi bor, og lar ikke litt regn stoppe oss når vi skal bruke en fartsfylt og masete ettermiddag på tivoli. Men noen forberedelser måtte til og værmeldingen på diverse nettsider ble studert nøye, og lørdag ettermiddag viste den ett opphold. Det passet jo fint, for om vi tok det rolig på dagen ville minstemann få en fin tur han også.
Vel fremme ble vi henvist til parkering, noe som var et stort pluss i boken. Plassen tivoliet benytter har ikke den beste parkeringen, men det går ganske smertefritt når de har vakter som passer på og sier hvor du kan stå.
Guttene var i hundre, og gledet seg stort til karusellene. Jeg på min side var litt smånervøs, for jeg er fullstendig klar over at min eldste sønn er så stor at han kan ta noen av de skumleste karusellene. Og da må jeg jo være med, selv om jeg har høydeskrekk og nesten tisser i buksa av tanken på å slenges rundt. Men når solen tittet frem glemte jeg bekymringene mine om høydeskrekk, og gikk over til irritere meg over at jeg hadde kledd for mye klær på oss.
Og kamera var selvfølgelig med, så alt ble nøye dokumentert.
Bakken bærer tydelig preg av store mengder regn, men vi klarte å gå rundt uten at noen ble våte på føttene. (Og det uten støvler.)
Takk og lov for at eldstemann ikke kan ta den der enda, for den så virkelig skummel ut!
Så måtte strikkhopp med trampoliner prøves, og det så veldig morsomt ut og passer godt for de minste.
“Mamma, æ kan fly!”
Plaster er alltid med i bagasjen, og sannelig fikk vi bruk for det. Min bedre halvdel klarte på mystisk vis å få en rift på fingeren.
Helikoptertur må til, og det var en fornøyelse å se på de strålende fornøyde guttene som gliste fra øre til øre.
Så var de klare for en ny runde, og eldstemann ropte ivrig til broren hvordan han skulle gjøre for å heve og senke dyret han satt i.
Minstemann på sin side er nøye med sikkerheten, så han sjekker den ut først.
Så var det min tur, og som du ser hadde jeg det ganske morsomt selv om det gikk ekstremt fort rundt og rundt.
Jeg er en av dem som klamrer seg fast som om det står om livet, og eldstemann hadde det veldig festlig når han mobbet mora som satt med øynene igjen.
Det var ikke like lett å går på en rett linje når vi var ferdige, og jeg tror faktisk at denne gangen slo alle tidligere rekorder når det kom til hvor fort vognene snurret rundt.
Guttene var veldig klare for litt råkjøring, og eldstemann satt bak rattet. Minstemann flirte hjertelig og vi måtte le av dem der vi sto på sidelinjen.
Eldstemann gikk inn i rollen som kræsj-sjåfør med stor innlevelse, og jeg mistenker at dette er en av opplevelsene de vil huske best i tiden fremover.
Jeg var ikke ferdig med karuseller, og for første gang er eldstemann høy nok til å ta dette monsteret.
Oppe i luften innså jeg at karusellen ikke var så ille, og om du ser bort ifra noen svimlende høyder var det en kjempemorsom tur. Og jeg tror faktisk at denne vil jeg kunne ta på nytt neste år.
Denne karusellen får gutter i 17-18års alderen til å hyle som jenter, så jeg er rimelig stolt av at jeg ikke gjorde det. Kan være jeg var i sjokk så stemmebåndene ikke virket, men jeg liker å tro det er fordi jeg ikke er pysete.
Minstemann er ikke i storform, og det merket vi på valget hans av karuseller og opplevelser. Men han kosa seg i hoppeslottet.
På dette tidspunktet kjente jeg at magen var litt urven, men vi hadde fortsatt mange billetter igjen.
Alle rundene er helt klart verd det når jeg så gleden på guttene, og når jeg ble lei trøstet jeg meg med tanken om at det er et år til nesten gang!
Så kom endelig den siste turen, og jeg gliste fra øre til øre. Jeg hadde overlevd uten å bli kvalm. Eldstemann var misfornøyd og kunne helt sikkert vært der i mange flere timer. Egentlig skulle vi prøve oss i en av bodene hvor vi kan vinne premier, men siden minstemann hadde fått vondt gikk turen hjem.
Vel hjemme spiste vi en sein middag, og gikk løs på den obligatoriske ingrediensen som gjør et tivoli besøk komplett, nemlig sukkerspinn. Men minstemann var ikke helt enig, og ville heller ha mais. Men vi skal vel klare å spise opp de to bøttene vi fikk, om jeg ber søstrene mine stikke innom. Begge dem spiste enorme mengder av dette som barn, og det er vel ikke helt usannsynlig at jeg gjorde det samme.
Ekte klissete barnehender, akkurat sånn som de skal være når sukkerspinn skal spises.
Vi hadde en fantastisk fin ettermiddag på Hugos Tivoli, og sier tusen takk for turen. Vi kommer tilbake neste år, og ungene gleder seg alerede.
Facebooksiden min finner du her.
Ps. De ansatte skal ha skryt for høflighet og store mengder tålmodighet. For det er ingen tvil om at ivrige unger kan være litt slitsomme når de stormer inn på karuseller nesten før de får stoppet. Noen av barna vi så i går oppførte seg heller dårlig med både dytting av andre, stygge utrop og dårlig oppførsel. Og forstå meg rett, jeg mener ikke at barn skal oppføre seg som engler, men en liten mengde oppdragelse bør de ha med seg. Og for noen var dette ikkeeksisterende. Så min anbefaling er at foreldrene godt kan være med sine 9-10-11 år gamle barn på tivoli, for å lære dem hvordan vi oppfører oss på slike steder. Du kan bli overrasket hvor koselig det faktisk kan være å tilbringe tid sammen med barna dine og vennene deres.
