Vaksinering av barn er et omdiskutert tema om dagen, og jeg leser mange argumenter både for og imot. Og hva andre velger får være opp til dem, selv om jeg er bekymret for hva som vil hende om det blir helt slutt på MMR-vaksinen.

Når jeg ble gravid var det flere valg jeg måtte ta, det var mange tanker som skulle tenkes og vaksinasjon var en av disse. Skulle jeg gi barnet mitt vaksine, eller skulle jeg la være. 

Valget falt for vaksinen, for jeg vil ikke være den mammaen som sitter med et dødende barn i armene fordi hun trodde at naturen kunne ordne opp selv og alt ville ende med lykkelig slutt. Jeg vil ikke være den mammaen som oppdager at barnet er blitt alvorlig syk, har svekket immunforsvar og i tillegg er blir smittet av meslinger på butikken. Jeg vil ikke være den mammaen som sier at det er helt greit at naturen rydder ut de svakeste, som i noen tilfeller er helt friske barn i utgangspunktet. Jeg vil ikke være den mammaen som sitter med anger og tenker tilbake på hva jeg skulle gjort. Jeg ville aldri kunne tilgi meg selv om jeg viste at jeg kunne forhindret at mitt barn døde. Jeg vil ikke være den mammaen som opplever at barnet mitt mister hørselen og aldri vil høre natta-sangen min mer, fordi jeg valgte å tro at vi ville klare en runde kusma helt uten komplikasjoner, selv om bevisene er store for hva viruset kan gjøre med kroppen. Jeg vil ikke være den mammaen som sitter å ser på barnet sitt i sykehussengen der det kjemper for å beholde livet på grunn av en hjernehinnebetennelse som kunne vært unngått med et lite stikk. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg vil heller ikke være den bestemoren som ser mitt voksene barnet sitt blir smittet av røde hunder under sitt svangerskap, slik at fosteret blir døvblindfødt. Jeg vil ikke være den bestemoren som ser sorgen i mitt voksene barns øyne fordi jeg valgte å tro på naturens gang, uten innblanding av helseforebyggende tiltak. Jeg vil ikke være den bestemoren som ser barnebarnet mitt slite med alvorlige misdannelser på grunn av min redsel for senskader. Senskader som er dårlig dokumentert, og er informasjon fra usikre kilder som forteller at alle som vaksinerer barna sine er håpløse. Og jeg vil heller ikke være den bestemoren som ser sitt voksene barn aldri få barn, på grunn av kusma i puberteten. 

Jeg vil ikke være den kvinnen som har barn som smitter andre, smitter de som allerede har kjempet for livet sitt, de som er så syke at de ikke kan ta vaksinen. Jeg kan ikke stå rak i ryggen å si at de bare skal dø, for mine barn overlever helt sikkert siden de er friske. Jeg skal ikke være den personen som smitter de svakeste i samfunnet fordi jeg eller mine barn bærer på dødens våpen. 

Jeg gjør det jeg kan for å beskytte mine barn, og det ville føles feil å sikre dem i bilen, men ikke ta en vaksine jeg vet kan forhindre sykehusinnleggelse og alvorlig sykdom med fatale konsekvenser. 

Min samvittighet, kunnskap og omtanke for andre gjorde utslaget for valget om at mine barn skulle vaksineres, og jeg er glad for at mine foreldre vaksinerte meg. 

Facebooksiden min finner du her. 

sponset innlegg

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I lille Tromsø på fine Kvaløysletta finner du et fint lite nabolag, som lever i harmoni side om side med alle aldersgrupper spredd rundt i hus og leiligheter. Her er det ingen som krangler om tomtegrenser og ingen som blir sure om barna sykler inn i på den asfalterte gårdsplassen som er den perfekte sykkelbane. Vi er en rolig gjeng, som gjerne følger med naboenes hus når de er bortreiste, tar inn posten eller slår av en prat når flere meter med snø skal ryddes bort under vinterhalvårete. Det er 27 år siden vi flyttet hit, og jeg minnes at det aldri var sure mine når vi barna sprang gjennom naboenes hager og muligens plukket naboenes blomster for å glede våre mødre. Og nå er jeg så heldig å se at mine barn er like velkommen i nabolaget som jeg var den dagen mine foreldre flytte hit. 

Norsk tipping har laget seg et nytt spill, rettet mot slike fine nabolag for alle oss som er over 18. Det går ut på at om du spiller og naboen vinner, så vinner du også. Og om du vinner, så vinner naboen også. Og hver fredag trekkes et nytt nabolag ut og kan glede en rekke mennesker som bor rundt hverandre. 

Les mer om Nabolaget på Norsk tipping som du finner her!

Se for deg samtalen over gjerdet etter en slik gevinst:

“Jaaa, da slo vinnerlykken til, æ skal nu kjøpe mæ en ny fres, en sånn med gullkant!”

“Ja, det va nu bra at han Hansen vant, før nu blir det ny asfalt i oppkjørselen!”.

Været ville med andre ord blitt et nedprioritert tema, til tross for store snøskavler og mye merarbeid. 

Kanskje ditt nabolag blir neste vinner?  

Lykke til, og husk at det er 18års aldersgrense for å spille. 

Siden spørsmålet om hvordan vi gjør det om natten med minstemanns søvnmønster stadig melder seg, kan jeg jo like greit ofre det noen ord. 

For fem år siden sa vi farvel til nattesøvn, og for et par år siden innså vi at nattesøvn vil være borte i mange år fremover. Og du kan trygt si at vi har kjent på hva søvnmangel kan føre til, i kombinasjon med hverdagen og utfordringer som skaper ekstra bekymring. Immunforsvaret skrangler og det vi tok som en selvfølge før er blitt noe helt annet i dag. 

Men det er fult mulig å klare seg med lite eller dårlig søvn, så lenge du lytter til kroppen. (Det har jeg ikke vært så flink til, enda.) En eller annen har uttalt seg om at “en god soldat sover når han kan”, og der har du oss. Vi sover når vi kan, i bilen, under barnetv, på venterommet hos lege eller på do. (Det siste er det vist bare jeg som har klart, og det varte vel bare noen sekunder, tror jeg!) Og vi sover på skift, slik at en av oss i alle fall får en hel natt med søvn. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Som regel blir sofaen forvandlet til seng hver kveld, og den ene av oss sover der. Vi har ikke noe system på det, men tar det litt på hvem som trenger det mest. Vi er heldigvis ikke der at vi krangler om hvem som er mest sliten, så til nå har vi fortsatt ikke vært uenige om den fordelingen. I perioder har jeg tatt første del av natten og mannen siste del, men det gir igjen litt for lite søvn til oss begge. Så ser du meg i joggebukse og bustet hår er det fordi natten har vært litt ekstra krevende. Da kan det være greit å klappe meg på skulderen og se mellom fingrene til manglende svar på tiltale eller glemte avtaler. 

Minstemann legger seg alltid i sin seng, og sover der til han våkner. Da flytter vi han over på vårt rom så vi ikke må vandre frem og tilbake hele natte. Og for oss fungerer det heller dårlig med 2 voksene og 1 urolig barn i sengen. (Om den hadde vært en halvmeter lengre hadde det kanskje funket, men det har vi ikke plass til.) Iløpet av natten blir det gjerne noen runder med massasje av små føtter som verker, spark i form av urolige ben og armer som klasker deg i hode. De få gangene han faktisk har sovet hele natten har vi våknet og lurt på om alt var bra med han. Vi har bevist valgt å la han få beholde den gode rutinen med å sove i egen seng, selv om det medfører at den ene av oss ikke kan sove der om natten. Så fremst han ikke våkner før vi legger oss. 

Alt dette gjør jo at søvn er en av de tingene som står høyest på prioriteringslisten når vi har avlastning, så jeg hopper gjerne over en sosial sammenkomst for å velte meg over i sengen og sove så lenge jeg klarer. 

Av og til er det fryktelig slitsomt å holde hode over vann, og det hender at jeg fordømmer hele verden når jeg er ekstra lei. Men heldigvis er jeg positiv av natur så jeg finner alltids noe å glede meg over. Som youtubeklipp av Truls Svendsen, sjokolade eller en god diskusjon der jeg bare krangler for å gjøre det. (Selv om det hører til sjeldenhetene, for alle som kjenner meg god vet at det er like greit å holde munn når jeg er på krigsstien.) Jeg savner det å kunne sove ved siden av min bedre halvdel, uten å bli vekket gang på gang. Jeg savner den selvfølgen nattesøvn var og jeg savner å våkne uthvilt om morgenen. Men det er ikke der fokuset vårt ligger, selv om savnet noen ganger melder seg. 

Lenge jobbet vi med at han skulle være i sin egen seng, og at vi heller skulle komme til han der. Men i praksis er det faktisk viktigere at vi får søvn, en at vi skal holde på et prinsipp en eller annen har bestemt skal være det rette. For oss er det ikke rett å tvinge en unge som har vondt å sove alene, for han trenger tryggheten og foreldrene sine også om natten. Så får vi heller bare vente, og håpe at en dag vil vi kunne sove som normalt igjen. 

Det er heldigvis lenge siden vi hadde døgn der han nesten var våken i et strekk, og jeg håper så inderlig at det er noe vi aldri mer vil oppleve. Ikke for vår egen del, men for minstemann. Det er ingen ting som river så mye i hjerte som å se et barn vri seg i smerter, og prøve å sove uten hell. Han kunne sovne, for så å brått bli vekket av smertene og gråte helt til han sovnet igjen. Slik kunne vi holde på flere dager på rad, og jeg må innrømme at jeg egentlig ikke forstår hvordan vi klarte å takle det. 

Når jeg tok valget å bli mor, sa jeg også ja til alt det kunne medføre.  

De siste fem årene har vi prøvet og feilet, og kanskje funnet den veien vi må gå. Og svaret på hvordan vi klarer dette, er at vi ikke har noe valg. Vi kan ikke si at dette orker vi ikke, og må bare bite tennene sammen på dager som vi helst skulle hoppet over. 

Facebooksiden min finner du her. 

Jeg kan ikke skryte på meg grønne fingre, men er selvfølgelig pålagt å gjøre mitt beste når det kommer til barnas julegaver. Eller nærmere bestemt eldstemann sin julegave fra lillebroren sin. Baktanken var at min bedre halvdel skulle fungere som gartner og læremester, men i et svakt øyeblikk glemte jeg dette og kastet meg uti noe helt ukjent. Nemlig potteplanter, og det med barn som tilskuere! Og som vi alle vet, barn sier det rett ut om vi ikke duger, så jeg måtte virkelig gjøre min flid med arbeidet og late som at jeg var en ekspert! 

Det hele fant sted for noen uker siden, og et fint lite drivhus fikk plass på den knøttlille kjøkkenbenken vår, rett over varmtvannstanken. Utviklingen på frøene som ble plantet gikk i et rasende tempo. Og en etter en stakk små grønne hoder opp av jorden, helt til sist uke! Da oppdaget vi et hvit lag over den ene esken, og jeg måtte bite i meg all frykt for muggel. (“Grøss”) Det ble gjort kort prosess på den planten, og mine barn lå nesten på gulvet med tårer i øynene og hånlatter når de så sin mor delvis i panikk prøve å pille ut det ekle i søppelbøtten. Ikke mye medlidenhet og heller ingen hjelpsomhet her i gården. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

De siste dagen har jeg sett at plantene var på vei å vokse ut av drivhuset sitt, og vi måtte til verks for å redde dem før det var for sent. Jeg hadde selvfølgelig ikke nye potter eller jord liggende, så min mor ble redningen. Merkelig at hun kan ha satt en så “u”huslig datter til verden! 

Denne jobben gikk på sett og vis greit, og selv om hjelpen uteble var de små sjefene innom kjøkkenbenken for å passe på at moren ikke avlivet blomstene. De var også nysgjerrige på hva skruen og bindersene hadde sammen med blomsterting og gjøre, og jeg kunne stolt informere dem om at det var for å støtte opp plantene om de overlever ompottingen! 

Vanligvis dør alle potteplanter som kommer inn i mitt hus, så jeg tenkte å belønne dem som har holdt ut mitt selskap med litt ny og næringsrik plantejord. Jeg har en eller annen gang hørt at de trenger det, i tillegg til vann og lys. Dessverre for meg er det kaktusene som overlever og derfor har jeg utsatt marerittet av å flytte dem over i en større potte. For å si det sånn, iløpet av prosessen rant alle mulige former for bannskap gjennom hode mitt og delvis ut munnen. Særlig når de grusomme kaktusene nesten kastet seg over hånden min og skjøt piler etter meg. Men nå har de altså fått bedre plass, og kan vokse opp til å bli noen enda mer ufine planter. (Og jeg sitter her med det jeg mistenker er noen pigger i hånden!) 

Den eneste planten som har overlevd over tid, er den jeg fikk hos min mor da eldstemann kom til verden. Den har på merkelig vis klamret seg til livet, selv når den har vært utsultet og avglemt! Så i dag belønnet jeg den med ny jord og en dæsj med vann. 

Det blir spennende å se om plantene overlever og blir større. Vi skal prøve å finne på en bedre løsning når det kommer til drivhus, og det er nesten så jeg vurderer å bygge meg et eget som kan stå i en vinduskarm!

Facebooksiden min finner du her! 

Kjære mammaen min, gratulere så mye med morsdagen og takk for at jeg får feire min. For uten deg ville ikke jeg vært her, og ei heller mine barn. 

Jeg må takke deg for alle de dagene jeg har gitt deg grå hår, og for alle de gangene du har byttet illeluktende bleier på meg. Jeg var helt sikkert ikke den roligste ungen som fantes på den tiden, så det ga deg vel noen ekstra utfordringer når vaskeklut og bleier skulle treffe rett på en sprellende jente. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Ditt første møte med meg var da jeg brukte deg som hybel, og utifra bildene tok jeg stor plass! Takk for at du holdt ut med hovene ben og alle de andre mindre sjarmerende trekkene med svangerskapet. 

Takk for alle timene jeg fikk bruke deg som liggeunderlag, jeg sov garantert bedre på magen din enn i sengen. 

Takk for at du tørket bort sikkel og holdt meg ren! Det kan umulig ha vært en lett oppgave. 

Takk for at du lurte i meg mat, selv om jeg syntes den heller skulle brukes til frøsing. Du må virkelig ha vært oppgaven verdig, siden skjorten din er helt hvit! Godt jobbet.

Takk for at du tok meg med på ferie, enda det betydde merarbeid for deg. Jeg har full forståelse for at du satte meg i en henger, slik at du fikk se på forsiden til avisen i noen få sekunder. 

Takk for at du holdt ut alle mine mer eller mindre høylytte protester, selv om jeg nesten slo ut trommehinnene til alle i nærheten! 

Og jeg mener det virkelig, takk for at du holdt ut med alle mine raseriutbrudd, dem har det vært mange av!

Takk for at du lot mine søstre sminke seg, det lærte meg hvordan jeg ikke skal sminke meg. 

Kjære mamma, takk for at du er akkurat den du er! Takk for ditt smil, takk for din klem, takk for din tålmodighet og takk for den veiledningen du ga meg gjennom barndom og ungdom! 

Facebooksiden min finner du her! 

PS. Om dere ikke hører noe fra meg på en stund er jeg rømt til skogs, noe sier meg at noen i nærmeste familie vil være ute etter meg når jeg publiserer disse bildene! 

Det er fortsatt stille før stormen i Tromsø, og vi tok en aldri så liten kjøretur for å sjekke forholdene. Ole holder seg på god avstand, og det er null stress med tanke på ekstremvarselet som henger over oss. 

Viden er fortsatt innenfor normalen, og kun en liten tønne var blåst avsted. Kjøreturen over til Kvaløya gikk helt uten komplikasjoner. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vi tar som sakt livet med ro, og bruker de sjarmerende vindforholdene til kiting. Og kaste bort en slik mulighet på en lørdag ville være synd, i alle fall ifølge gjengen vi observerte på vår vei. 

Solen skinner, og skaper et magisk lys over byen. 

Det er til og med blå himmel, vinden var fortsatt levelig med, og jeg skulle veid hundre kilo til. Is og vind er en dårlig kombinasjon når du skal stå i ro for å ta bilder. 

Ellers kan jeg informere om at vinden har tatt vimplene på Rimi på Storelva. Samt at vi har handlet in alternativ mat som kan varmes på ovnen og strømmen skulle ta seg en pause. Spar og Rema er vist utsolgt for telys, så jeg regner med at flere har forberedt seg på mulig strømbrudd. 

Folk går fortsatt lørdagstur, og til en forandring er veiene helt uten den idiotiske saltingen som foregår vinterhalvåret. Godt føre til tross for null grader med andre ord. 

Så nå kan vi finne frem strikkingen og sette oss til å vente på Oles ankomst. 

Facebooksiden min finner du her. 

#oOe #vær #vind #orkan #storm #nordnorge #Tromsø #Kvaløya #stilleførstormen osv osv 😀 

Sannelig ser det ut til at all snøen som har vært sporløst borte i vinter har tenkt å komme på en gang! Det laver ned, å om ikke så alt for lenge kommer vi inn i måkkesnø for å få plass til mer snø fasen! Eller, jeg er jo ikke helt sikker på at vi kommer dit, men det er stor sannsynlighet for det. For i morgen hadde vi planlagt et besøk til hytta, en plass du helst ikke drar om det meldes ekstremvære og metervis med snø. Og da snakker jeg om nord-norsk vintervær om noen lurer, vi hyler og skriker ikke av 10 cm snø som fyker litt rundt hushjørnene. Nei når det meldes om dårlig vær her forventer vi flygende isbjørner i gatene og hustak som flyttes fra hus til hus. Noe som igjen maksimerer sjansen for snøras noe aldeles forjævlig mye. (Beklager språket, men det vil ganske sikkert komme noen fraser til før jeg er ferdig å skrive.) 

På en måte er det jo fint at det kommer snø, for det får oss i det minste til å tro at det er lyst ute, selv om vi ikke ser mer en fem cm ute av vinduet. Og utsikten samsvarer med tv uten signal i riktig så gamle dager, sånn da jeg var ung.

Når det varsles om ekstremvær her nord, så betyr det bokstavelig talt at vi kan regne med litt merarbeid. Vi kan fort se flygende kuer utenfor vinduene, biler som seiler over himmelen og fly som kjører etter veien. Orkan styrke betyr at trærne ligger langflat, og ikke bare svaier litt i vinden. Så når vi skal ut å gå søndagsturen må vi lime luen fast på hode og finne frem lodd som vi fester på bena så vi ikke flakser alt for langt avgårde når vindrossene herjer villmann. Vi lar være å tisse ute og finner frem vernebriller så ikke snøen skal fryse fast i øyenvippene. Stearinlys finnes frem og vi kontrollerer at vi har nødrasjoner av sjokolade og cola slik at vi ikke må ut å kjøre etter mørkets frambrudd. (Hele tiden med andre ord, utenom noen få timer midt på dagen når vi uansett er på jobb.) Men selvfølgelig, om det sku tikke inn ei melding fra forsikringsselskapet om at det er dårlige kjøreforhold så må vi jo uten en tur, ingen ting er så morsomt som å leke brøyteplog på ekte nordnorske vinterveier. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ved strømbrudd finner vi frem flintstein og tenner opp bål midt på stuegulvet, hvor vi griller rotter som trekker inn når uværet blir for ugjestmildt ute. Så vi er mer eller mindre selvforsynt og kan ha noen særdeles koselige stunder rundt bålet. Litt røyk kan vi leve med, og har vi et våkent øye klarer vi å fange inn trær som fyker forbi til ny tennved. 

Barna holdes kun hjemme om gradestokken kryper til minus 20 grader og da snakker vi om inne, men for å være sikker på at de kommer hjem knyter vi et tau i dem så vi kan dra dem tilbake når skoledagen er slutt.

“Kom igjen unga, jobb forter! Nu kjæm han snart med meir sny!”

Om været er skikkelig ille inviterer vi inn andre borgere av byen, og finner frem brennevinet! Så skåler vi med ulv, jerv og elgen, mens vi alle ler av at det renger i hovedstaden. Skadefryden er god å ha når vinden brøler utenfor døren, og far i huset klager på den faens snøfresen som atter en gang har gått til streik for dårlig lønn, for liten hviletid mellom vaktene og ustabilt arbeid. 

Og så setter vi oss ned med en neve tørrfisk å trøster oss med at det vi om et halvt års tid får sommer med ti grader og pissregn. 

Facebooksiden min finner du her! 

“Du mamma, døde den ugla?” Minstemann ser spørrende på meg under kveldens tv-program. 

“Ja, den ble alvorlig syk og døde.” Jeg svarer og håper at ikke ordene skal få tårene til å strømme på guttungen som er en veldig sympatisk type, vanligvis. 

“Hvorfor det da, den så ikke syk ut!?” Minstemann er kommet i alderen der hver svar følges opp av flere spørsmål. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

“Nei, kroppen til ugla klarte ikke å leve mer, og selv om den ikke så syk ut så ble den det.” Jeg sitter på nåler å bare venter på tårene og prøver å finne noen gode svar for å triste den lille tassen som for noen dager siden gråt over ponnien som var død. Den han fikk ri på for over et år siden. 

“Sa det BOOOM da den døde?” Minstemann ser forventningsfullt på meg.

“Nei, hjerte stoppet helt stille, så den eksploderte ikke.” En storøyd mamma innså plutselig at vi må begrense timene guttungen får se på tegnefilm iløpet av uken! 

“Mamma, hvorfor er det sånn!”

Facebooksiden min finner du her! 

#gullkorn #mammalivet #bakfasaden #hverdag

Noen ganger er det fryktelig kjedelig å være voksen! Så i dag sitter jeg her å surker for meg selv, mens jeg tenker på hvor fint jeg må ha hatt det som baby. Jeg kunne bare hyle litt og så fikk jeg full service. Jeg slapp garantert å være sulten, og om jeg hadde vondt i magen var det alltid noen som strøk meg på ryggen å bysset meg i søvn. Jeg kunne prompe og spy uten at noen så mye som leet på et øyelokk, og om jeg rapet fikk jeg skryt. Når jeg bæsjet slik at både body å strømpebukse ble tilgriset var det alltid noen som sto på pinne og vasket meg ren. (Det gjør jeg forresten ikke i dag, sånn om noen lurer.) Jeg fikk levende underholdning i hvert sekund av min våkene tid, og jeg fikk sove akkurat når det passet meg. Jeg var alltid god og varm, og trengte ikke ofre klærne mine en eneste tanke. Ikke måtte jeg tenke på penger og ikke trengte jeg å bekymre meg for fremtiden. Jeg var rett og slett en fornøyd baby som hadde det helt utmerket.

Meg en gang i mitt første halvår utenfor mammas mage! Jeg var vist fink å klore fra meg, så jeg var avvæpnet med votter! Det har jeg ikke tatt noen skade av og selv på sommeren nå som voksen har jeg alltid et par i vesken. De er alltids i ull og har tommel, men votter er votter. 

Jeg har vurdert å oppføre meg som baby nå også, men noe sier meg at mannen i huset ikke har så lyst å bære rundt på en gråtende 28åring. Han ville heller ikke like å bli vekket på natten av en lys våken og smilende meg som vil ha oppmerksomhet, samtidig som han må gå å varme en flaske med varm melk til meg. Som jeg igjen vil grise med så sengen blir våt. Han skulle få lov å pynte meg i søte rosa plagg og jeg skulle sprelle så mye på stellebordet at babypudder og alt i nærmeste omkrets fløy veggimellom. Jeg hadde sikkert holdt ut en times tid før jeg igjen lengtet til mitt liv som kjedelig voksen! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Facebooksiden min finner du her. 

Da kan jeg bekrefte at jeg ikke har et hemmelig dobbeltliv, da UDI svarte på min henvendelse rimelig kjapt. Jeg trengte med andre ord ikke å vente 3 arbeidsdager på svar, noe som jo er ganske bra. Jeg hadde helt sikkert blitt veldig utålmodig på å finne ut om jeg hadde en fet bankkonto en eller annen plass. Det er jo nesten litt trist at jeg ikke hadde det, for januar har tatt med seg litt for mange utgifter som ikke var planlagt i budsjettet. På en annen side er det kanskje like greit jeg ikke hadde noe dobbeltliv, for det er jo en liten grad av sannsynlighet for at jeg var av typen som brente regninger og handlet over evne. 

Om du vil lese om mitt første møte med UDI finner du det her! 

Svaret jeg fikk er dette: 

Hei, Yvonne
Vi viser til e-posten du sendte oss 27. januar 2015. 
Vi beklager at du fikk denne tekstmeldingen, som vi opplagt har sendt til feil mottaker. Vi kan altså bekrefte at ditt alternativ nummer to er det mest sannsynlige. Disse meldingene blir sendt ut etter opplysninger som er lagt inn i vår elektroniske søknadsportal, og her er det antagelig noen som har skrevet inn feil telefonnummer til seg selv. 
For å endre dette slik at du unngår eventuelle meldinger i framtiden ber vi deg om at du sender en kopi av tekstmeldingen til oss. Der skal det stå et referansenummer. slik at vi kan finne personen det egentlig gjelder. 
Ha en god dag videre!

Nå skal jeg finne frem koden og sende i retur, slik at jeg ikke får flere meldinger som setter meg i ubalanse. (Og slik at rett vedkommende får beskjedene den skal ha, for jeg mistenker at det må være en ganske vond opplevelse å ikke få innvilget opphold.) Uheldigvis er det ikke mulig å svare på selve mailen, så det blir litt vanskelig å sende dem et bilde av tekstmeldingen. Så jeg må med andre ord finne frem på den litt umulige nettsiden igjen, å se om jeg finner alternativet “send bilde med feil tekstmelding slik at rett person får rett melding!”. 

Svaret mitt er som følgende: 

Hei, og takk for kjapt svar. 

Det var fint å få bekreftet at jeg ikke har noe dobbeltliv. I e-posten jeg fikk til svar ba dere meg om å sende dere bilde av meldingen, men siden jeg ikke har mulighet å svare på e-posten så får jeg sende svaret her. 

DUF xxxxxxxxxxxxx og fødselsdato er xx.xx.75

Regner med at det er informasjonen dere trenger til å endre telefonnummeret og sende informasjon til rett person. 

Lykke til med fremtidige meldinger! 

Mvh Yvonne Jensen

Eldstemann har vært veldig fascinert over meldingen moren har fått, og syntes nesten det var litt trist at jeg ikke gikk i søvne eller hadde noen flere barn. Men han trøstet seg med at han heldigvis ikke måtte dele rom med noen flere, for det var allerede for lite til to.

Facebooksiden min finner du her.