Steinihavet En slags mammablogg uten alt det rosa

Kjenner det var godt med en liten ferie, og jeg må si at det er fantastisk godt å sove mye og lenge. Nesten litt for godt, for i dag våknet jeg helt stiv i kroppen av å ha ligget i ro så lenge. Virkelig et luksusproblem. 

Jeg merker tydelig at vi er preget av å være foreldre når vi drar på tur, så stakkars Ronny får gjennomgå. Vi passer på at han får mat i seg, at han ikke roter for mye og føler med om han plutselig kan bli syk. Og det til tross for at han er rundet 30! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og det er vel bare flaks som gjør at vi ikke beordrer han i seng klokken åtte på kvelden. 

Dagen i går gikk med til shopping, og jeg må beundre min egen innsats. Og til min store lykke tok vi turen til nordbyen og svinebyen. (Les= Svinesund!) og jeg fikk meg et aldeles nydelig MAX måltid. Ingen hamburgerbule er så bra som den, og jeg stappet i meg både løkringer og annetb ymse tilbehør. (Som selvfølgelig var helt idiotisk med tanke på at jeg ikke burde spise mye og feit mat på en gang! Men jeg fikk i alle fall bekreftet at magen min fortsatt ikke er helt på topp, i tilfelle jeg skulle være usikker på det!) 

Vi fant en del klær på tilbud og min bedre halvdel kjøpte meg en jakke i morsdagsgave, siden jeg har vært så smart å dra bort den helgen morsdagen er. Du kan tro jeg skal være grinete i morgen når ungene mine er i Tromsø, og jeg sitter i Oslo. Kommer sikkert til å grine litt for meg selv, siden jeg ikke får susse og klemme på dem. Så mulig jeg må feire den på mandag. Hilsen i lokalavisen har jeg også fått, og den kan du se her.

Jeg kom også frem til den konklusjon at mannfolk kan skravle like mye og kanskje mer en damer! 

Og det beste av alt var at vi var innom en svær garnbutikk, der min bedre halvdel glimtet til og ble med meg inn. Veldig romantisk! Så nå skal jeg hekle mange små kosekaniner som noen søste små skal få hos mødrene sine 🙂 

(Kosekaninene, den bakerste er fire år og har vært med minstemann overalt, og overlevd mange runder i vaksemaskin. Så de holder seg godt.)

Oppdateringen hjemmefra var at minstemann storkoser seg med besteforeldrene, og hadde vært på skitur sammen med bestefaren. Og ifølge besteforeldrene vil han bli det nye skitalentet i Norge! De hadde også vært å kjøpt han en ny ball, så nå spiller han og bestefar fotball i stuen, til bestemors store frustrasjon. Jeg regner med at før eller senere må et eller annet gå i gulvet, og da blir det månelyst for i alle fall bestefaren. Minstemann er så søt at han slipper unna. 

I dag håper jeg på å få brukt kamera litt, og kanskje jeg deler noen med dere om det blir bra. Eller om noe morsomt skulle hende. 

Ha en strålende dag!

#shopping #oslo #ferie #reise #mammablogg #hverdag

Så kom vi oss altså avgårde, til tross for at formen min ikke er helt på topp enda og til tross for tidenes dårligste samvittihet som gjør at jeg nesten svimer av. Tenk at jeg reiser noen dager fra barna mine, og tar med pappaen/stefaren. Hva har det vel å si at eldstemann storkoser seg hos pappaen sin og at minstemann har det aldeles strålende hos besteforeldrene som bærer han på gullpute og lar han spille fotball i stuen? 

At jeg i tilegg har vært så smart å legge turen til den eneste morsdagen i året er vel straffen for mine synder. Tenk at jeg skal sitte milevis unna ungene på søndag, uten å kunne klemme på dem til de stikker å gjemmer seg under sengen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som vanlig var jeg sent ute, så klokken ni i går kveld fant jeg ut at det ville være lurt å pakke, siden flytiden var ekkelt tidlig om morgenen. Men hva gjør man ikke for billige biletter. 

På flyplassen observerte jeg at flypersonalet var like trøtt som meg, og jeg ble automatisk bekymret. For om de skulle fungere like dårlig som meg før ni om morgenen ville vi ikke komme av flekken. Men jeg var for trøtt til å bite negler!

Vel fremme i Oslo fant vi fort fram til Ronny, eller vaktmester Lasse som jeg egentlig mistenker at han heter. (Et annet besøk parkerte han der, og var så selvsikker på at der kunne han parkere uten problemer.)

Og han kjørte oss rundt i tull, tror jeg. Så nå har jeg ikke peiling på hvor jeg egentlig er! (Utenom at jeg sitter i en behagelig sofa med macen i fanget, og får med meg små deler av en rotete mannesamtale. En liten handlerunde ble det, og undeveis påstår Royen min at vi møtte flere sånne kjendiser. Ikke at jeg så dem da, men jeg så heller ikke den stakkars mannen jeg nesten gikk på. 

Og til natten skal jeg sove, leeeenge! (Å nå fikk jeg en tåre i øyet fordi jeg savner ungene…) 

(Ps. Neste gang jeg pakker må jeg huske tannbørsten!)

«Unnskyld, men vil du ta med deg maten din å sette deg inn på toalettet? Det tar seg ikke ut at du spiser her!»

For en stund siden overhørte jeg det som tilsynelatende så ut som en tilfeldig forbi passerende be en ung mor som satt på kafé om å gå på toalettet å amme. Jeg stusset litt, for jeg hadde ikke engang oppdaget at hun satt der og fylte sneipen med mat. Jeg fikk ikke med meg svaret siden jeg var litt for opptatt med å springe etter mine egen barn, som skulle i hver sin retning. Den ene på jakt etter spill og den andre sushi! Men i forkant av min barnejakt hadde jeg lagt merke til at denne jenten satt godt tildekket, uten at du i det hele tatt så antydning til bar hud eller nippel. Hun virket til og med litt smånervøs i mine øyne, og siden jeg ikke hadde lagt merke til hva hun holdt på med, får hun mange poeng i å være diskré. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg har grublet litt på dette, og vurderer neste gang jeg er på kafé å be de som lager lyder når de spiser om å ta med maten og sette seg på do. (Du forstår sikkert at jeg blir småsprø av slafsing, hhmmhhming og andre ufine lyder når folk spiser.) For om det er hygienisk riktig for en baby å nyte et måltid på do, så kan vel en voksen person også gjøre det? Og selvfølgelig bør de ta hensyn til mine egoistiske behov om å få spise et måltid uten lyd i ørene. 

Du tenker kanskje at jeg skulle kjøpt meg ørepropper, men hvorfor skal liksom jeg ta hensyn når det åpenbart ikke er nødvendig å kjøpe øyebind når du ser en ammende mor? Hallo, selvfølgelig må man da ta hensyn til meg og mine meninger?! 

Nå er jeg ikke ammende selv, og med sist barn fikk jeg ikke ammet i det hele tatt. Så jeg er nesten litt fornærmet over at jeg aldri kom i en slik situasjon, for jeg har helt klart noen passe frekke motsvar. Og jeg hadde med glede glefset dem fra meg der jeg svinset rundt i en ammetåke som fjernet store deler av korttidshukommelsen, og kunne resultert i en naken pupp etter endt amming. 

Tenk å få si: «Beklager, jeg kan forstå at du er sjalu som ikke kan få pupp fra din mamma, men du ser ut til å være godt voksen så da er det naturlig å spise maten sin selv.»

Og jeg kunne helt klart funnet på dette: «Amme? Hva er det du snakker om, jeg har da ingen unge?!» Mens jeg så på den andre person som om den skulle være naken og fra månen.

Eller på en litt dårlig dag: «Se til helvette å pell deg bort med de hjerneskada meningene dine. Ungen min har for faen rett til å ete like mye som du, din tomsing! Måtte du brenne til evig tid!» (Mens jeg holdt ungen for ørene selvfølgelig, den trenger strengt tatt ikke få inn sin mors tvilsomme nordnorske ordbruk med morsmelken. Bokstavelig talt!)

Og jeg kunne helt klart finne på å late som at jeg ikke hører, og gjøre noen selvsikre bevegelser med armene å late som at de tre, fire tegnene jeg har lært gjennom årene i jobben min er en hel samtale. Altså «mamma, hjem, buss og ferdig» (Uflaks for meg om person faktisk kunne tegnspråk, men pyttpytt.)

(Beklager, du må vente til vi kommer hjem før du kan spise. Ironisk at de ser mer av puppen når du ikke får mat!)

Men å svare ja og gå på toalettet er definitivt ikke et av alternativene mine. For i mine øyne har små babyer akkurat like mye lov å spise på kafé som store babyer! Og så lenge mor ikke vifter med puppen til hele forsamlingen og roper se hit, så ser jeg heller ikke noe problem at hun utøver en urgammel skikk i moderne omgivelser. For vi har vel ikke glemt at unger har blitt ammet fra tidenes morgen? Og at vi på den tiden garantert gjorde det i offentlighet, mest sannsynlig rundt et leirbål som var matplass for flere? 

Facebooksiden min finner du HER!

#Samfunn #amming #amme #baby #nyfødt #kafé #mammablogg #meninger #hensyn #følelser #hverdag #humor #ironi #mat 

Formen ble ikke betraktelig bedre etter ny medisin i går, men ifølge de lærde så kan det altså ta noen dager. At jeg er dårligere prøver jeg å ignorere her jeg ligger på sofaen og nesten dør litt hver gang jeg prøver å svelge noe. Ikke engang de grufulle stikkpillene får meg i bedre humør, til tross for en del morsomme ingredienser. (Som jeg tipper egentlig kan slå ut en hest!) 

Hadde det ikke vært for at matlysten også var forduftet hadde det ikke vært håp for meg, for overalt hvor jeg snur meg ser jeg lekre bilder av eksotiske matretter som vanligvis ville få meg til å sikle. Men jeg sikler altså ikke, for jeg vet at med det samme jeg prøver å tilføre magen min mat vil den slå meg ned i bakken. Tipper at det er en eller annen form for hevn med tanke på nei-maten jeg vanligvis forer den med. Som om jeg kan motstå hamburger, cola og sjokolade?! (Eller, det har jeg vel funnet ut at jeg klarer de siste dagene?)

Jeg må si jeg er bekymret for den fantastiske osloferien jeg og min bedre halvdel skal prøve oss på til uken. For vil jeg i det helle tatt bli et menneske igjen i løpet av de neste fem dagene?! Det er nesten så panikken tar meg, flaks at jeg er så inni granskauen sliten at jeg ikke orker. Heldigvis har vi vært så oppegående når vi bestilte flyreise at vi betalte noen kroner ekstra i forsikring, i tilfelle ungene skulle bli syke. (Ironisk, for ungene er friskere enn på lenge!)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

(Nærbilde av læsen min!) 

Men om ikke annet kan jeg glede meg over dagens statistikk på bloggen min, den forteller meg at enten er det veldig mange som går inn på helgens blogg og oppdager meg, eller så gleder hundrevis av mennesker seg over min beretning om stikkpiller. (Bare vent til jeg skal informere om resten av komplikasjonene som kommer på grunn av smertene. Denne stakkars mammaen skal virkelig få kjørt seg fremover!) Dere finner foresten helgens blogg her, om dere vil lese svarene jeg ga på noen merkelige spørsmål! Kan også legge til at jeg fortsatt bor i Tromsø, og at de bare har skrevet feil!

Og til slutt vil jeg bare si at for hver liker på facebooksiden min jubler jeg høylytt, så om du skulle kjenne en liten spire av medlidenhet blir jeg veldig glad om du liker og deler den. (Kan jo legge til at jeg har lovet å gi bort et eller annet når den når 600likerklikk, om det frister mer en å glede en stakkars liten syk meg!)

TRYKK HER SÅ KOMMER DU RETT TIL FACEBOOKSIDEN!

#helse #hverdag #sykdom #smerte #mammablogg #bakfasaden #facebook #klaging #uflaks #medisin #humor #reise  

Om du aldri har prøvd stikkpiller skal du prise deg lykkelig og juble høylytt. (Så fremst du ikke sitter på et bibliotek, da må du gjøre det inni deg.) Egentlig bør du ta en seiersdans, banke så hardt i bordet at det knekker og lage et stort kryss i taket! For stikkpiller er langt fra noe ukomplisert greie. 

Se for deg at du skal stappe en liten porøs klump i stjerten, som smelter om du er uheldig i holde den litt for lenge, etter legens anbefaling. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I panikk åpnet jeg den komplett umulige lille pakningen med en liten hvit tubelignende masse. En masse med en spiss på den ene siden og en butt ende på den andre, som egentlig ikke er så liten når du ser nøye på den. Og den første tanken som slo meg var at jeg en gang hørte noe om hvordan vei den skulle inn, som jeg tydeligvis fortrengte i det sekundet ordene kom inn i ørene mine. Jeg kjente at den ganske slappe stjerten min strammet seg til, og at blodtrykket økte i takt med smertene som var den utløsende årsaken til at klumpen. Jeg forbannet damen på apoteket som puttet pakken i posen på en meget diskré måte, uten så mye som å nevne hvordan jeg skulle stappe den inn i rumpen. Som om jeg bryr meg om at noen gamlinger rundt meg fikk høre at jeg skulle innta deres verden en stund. (Jeg innbiller meg at gamle folk blir plaget med disse ganske ofte, siden en stor del av dem har samme problem som meg. Kan ikke svelge piller!) Men jeg måtte altså innse at det var litt sent å spørre når jeg sto hjemme på badegulvet med buksen på knærne og en liten pille i hånden. 

Og hva om jeg ikke traff riktig, jeg er jo ikke akkurat den som har best kontakt med rumpehullet mitt! Vanligvis skal ting ut av det, ikke inn. Jeg kommer frem til at om jeg i det hele tatt skal klare å få slappet av i setemuskulaturen er det en fordel at jeg sitter, så jeg dumper ned på toalettsete og kjenner at pulsen stiger. 

Tanken faller på at jeg kan be om hjelp, men hvem skal jeg liksom spørre? Jeg tipper at min mor har gjort slikt før siden hun har satt fire barn til verden, som alle har vært rikelig forkjølet med feber i barneårene. Men på en annen side tror jeg ikke hun har det helt store ønske om å hjelpe sin 27 år gamle datter med å putte medisin i rumpen. Så tenker jeg på mannen min, som helt sikkert ville komme med et sleskt smil å si selvfølgelig. Men jeg mistenker at hans tanker vil være på noe helt annet en den litt pinlige tilstanden som jeg hadde for øyeblikket, og jeg ser også for meg at det ville bli en traumatisk situasjon når ungene stikker hode inn toalettdøren og ser at far i huset står med en finger i rumpen på mamma. Kan bli vanskelig å forklare. 

Tydeligvis vurderte jeg situasjon for lenge, for plutselig står jeg med en hvit masse som holder på å smelte mellom fingrene mine, og det gjør ikke oppgaven enklere. Jeg tar sats, stikker den dit jeg tror er rett, for det er jo helt umulig å se seg selv i ræva når man skal utføre dette inngrepet på seg selv. (Unnskyld språket, men har du lagt merke til hva jeg skriver om?! Tipper at temaet er mer flaut enn ordene!) 

Flaksen er åpenbart på min side, og noen sekunder jubler jeg over god innsats. Men i det samme tanken var tenkt og jeg skal puste lettet ut kjenner jeg en infernalsk kløe spre seg på innsiden av endetarmen, en følelse som kun kan beskrives som tusen paniske maur! Øynene utvider seg og jeg ser rundt etter en redning. Og kun flaksen gjør at jeg ikke oppdager dokosten! Trangen på å klø på innsiden er nesten på grensen til hva jeg kan takle, og jeg er sikker på at dette er straffen for alt galt jeg har gjort gjennom hele livet!

Så kommer virkningen kastet over meg, som en symfoni av lykke i det samme smertene avtar. 

Og hadde bare dette vært den lykkelige slutten skulle jeg jublet, men nei så heldig er du altså ikke. 

For etter en liten stund i lykkeland kjenner jeg trangen til å lette litt på lufttrykket. Og her kan du helt klart se bort ifra små smygere, for klumpen du nettopp har puttet inn i rumpen blir til olje! Og oljen vil ut, fort og bråkete, så høyt faktisk at selv naboen kan høre deg. Og jeg håper for guds skyld at du enda sitter på toalettet når du slipper ut luften, for med den frøser det ut masse, masse olje. Mer en du faktisk kan tro finnes i en liten hvit stikkpille. 

En ting er i alle fall sikkert, jeg vil ikke bli noe stikkpillemisbruker, for noe jævligere torturmetode skal du lete lenge etter. Det er nesten så jeg heller skal ligge å vri meg ubrukelig på badegulvet! 

Ps. Jeg overdriver ikke, helt sant!

Facebooksiden min finner du HER!

 #sykdom #smerter #humor #medisin #samfunn #bakfasaden #mammablogg #stikkpiller #rumpe #uflaks #smertestillende #behandling 

Tenkte det var på tide med dagens antrekk, eller outfit for dem som synes det høres bedre ut. Jeg har selvfølgelig brukt timer i klesskapet før jeg fant frem hva jeg skulle bruke, og i alle fall dagesvis på bade for å velge spakkel. For ikke snakke om tiden som gikk med til å få håret til å se ustelt ut! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå endte jeg opp som sminkeløs, siden jeg valgte å gå for den naturlig bleike stilen jeg automatisk får i det samme sekundet jeg blir syk. Noe jeg er i skrivende stund. Longsen er godt brukt, og henger sjarmerende i stjerten og på knærne. Ullsokkene er svigermors verk, og det finnes garantert ikke maken. Hullet under tåen gjør de bare ekstra moteriktige, ettersom jeg får luftet foten om det skulle bli litt varmt. Genseren inneholder litt bling for å gjøre antrekket litt mer sjarmerende. Jakken kjøpte jeg for en hundrelapp for en god stund siden, og jeg må si at kvaliteten overasker meg. For øyeblikket har den gitt liv til flere hybelkaniner, som er på grensen til å få plass under sofaen. 

Ja også for å fremheve at jeg er mamma i mine utrolig sexy klær valgte jeg å ha minstemann med på bildet. Men han fikk altså bare liv å stå bak meg, så han ikke skulle stjele hele oppmerksomheten. 

Håret har jeg valgt å beholde i en naturlig sofastil, og jeg brukte lang tid på å bestemme meg hvor hårstrikket skulle være. 

#outfit #mammablogg #mote #antrekk #shopping #klær #barn #foto #bakfasaden 

Siden jeg ikke er hyggelig å ha med å gjøre i dag heller, skal jeg skrive så lite som mulig og heller legge ut noen bilder jeg har funnet på facebook.  

En situasjon vi helt klart kan kjenne oss igjen i! 

Et bilde sier mer en tusen ord, ingen tvil om at dette bilde kunne vært oss. 

Grunnen til at jeg bare legger ut bilder i dag! 

Et kjent problem på jobben! Hvor mange ganger har jeg ikke trippet rundt skriveren med et øye på klokken, klar for å kaste meg ut døren. 

Linda, det her kunne vært oss en lørdagskveld! 

Tenk hvor forundret du ville blitt om du oppdaget de der under en fisketur! 

Kjenner panikken tar meg!

Følte meg plutselig veldig skyldig, i alle fall når jeg tenker tilbake på tennårene! 

“Jævla morgenfuggel!”

Hæ? Er det ikke slik man trener liksom? 

Kjenner pulsen stiger bare av å se på bildet! 

Mistenker at det ikke egentlig er sjokoladepålegg som er problemet..

For en dum, teit møkkadag. Jeg har faktisk lyst å hoppe ut vinduet og springe hylende bort. (JA tenk, og det skriver jeg offentlig uten å så mye som heve et øyebryn! Stakkars familien min som må lese dette, de har det bra grusomt! Bare vent til du leser resten!)

Her setter jeg meg ned etter leggetid, med et håp om å få slappe av en liten stund uten så mye som en lyd rundt meg. Jeg har en drøm om å kanskje få muligheten til å stjele fjernkontrollen til TVen noen få minutter, og ikke minst bare eksistere. Men hva hender? Jo det ligger en irriterende liten skit på bordet mitt, ved siden av den dumme og teite lekefiguren. Og det til tross for at alle andre enn meg har forbud mot å pynte på bordet, det nye fine bordet som jeg håper kan vare en stund før det blir offer for hærverk! Men neida, der ligger altså en liten søppelfigur, og en bæsj. Jeg mistenker mine to trollunger, og ettersom den ene har lagt igjen et spor i form av briller er det ikke vanskelig å forske seg frem til hvem som har vært der! At trollunge nr to har lekt med lego tidligere gjør at også han havner på listen over skyldige. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg kjenner at irritasjonen vokser, og at jeg er på vei å eksplodere. Så i et håp om å redde meg selv, og omgivelsene kaster jeg meg inn på kjøkkenet for å finne godteposen jeg kjøpte i helgen! MEN tror du ikke gubben i huset har vært å prøvesmakt nesten alt sammen, og alle de tingene jeg trengte for å unngå et realt sinneutbrudd fult av spydige kommentarer og ufinheter. Jeg kjenner at hode mitt endrer temperatur, og om jeg hadde sett meg selv i speilet ville jeg observert en rød farge bre seg opp over halsen, og et blikk som kan slå den største mann ned i bakken. 

Gubben kan prise seg lykkelig for at han hadde lagt seg, men i morgen blir det oppvask! FOR når mor i huset har røddager regnes mattyveri som en alvorlig forbrytelse. 

Om du nå sitter å tenker at jeg er en håpløs mor kan du drite og dra, jeg kommer aldri til å bli noen fasadebygger, så har jeg en dårlig dag kan du være helt sikker på at jeg vil buse ut med det også. Eller som den minste trollungen bruker å si når han er sint, “jævla mansjiit”. 

I dag våknet jeg i vill panikk, hundre prosent sikker på at jeg var midt inne i en heftig fødsel som holdt på å ta livet av meg, minst.

Takk og pris for at det bare var en drøm, men dessverre så hadde jeg ondt som faen. Av den typen som minner om rier og noe annet jeg ikke helt klarte lokalisere før jeg fikk opp øynene og fikk en legokloss under foten. 

Jeg hadde med andre ord blitt omgjort til et hormonmonster over natten, men medfølgende magesmerter som gjerne sender meg på kne flere gang iløpet av dagen. Og midt oppe i det hele kjente jeg en brennende smerte i magen, en smerte som ikke kunne være annet en sår i spiserørert. 

Når jeg vandret rundt som en flodhest var en av bivirkningene ekstrem kvalme, noe som tydeligvis har ført til komplikasjoner i dag. Jeg har sure oppstøtt ganske ofte, og det fører til svie. (Bokstavelig talt, jeg snakker ikke om alle ordene som kan ramle ut av meg i hormonmonstertilstanden, men det som kommer opp fra magen til spiserøret. Feks om jeg spiser for mye, for feit mat, drikker for mye brus, er litt overaktiv eller hoster så det kjennes som lungen holder på å ramle ut.) 

Så smertene var ganske ille, og jeg vurderte et besøk hos legen, men kom frem til at det sikkert gikk over iløpet av dagen. Der tok jeg feil, så det første jeg måtte gjøre etter kurset jeg var på, var å springe krokrygget som en hundre år gammel heks til legekontoret og sutre meg til en akutt time, selv om det var midt på dagen og de overhode ikke måtte ta meg inn. Takk og pris for en medfølende person i luken og verdens flinkeste lege.

Så etter ganske mange timer med tortur fikk jeg hentet medisin, og optimisten i meg tenkte at nå blir jeg bra med det samme! (Jeg er litt skuffet, for det gjør forsatt inni helvettes vondt i magen!) 

Og til slutt kan jeg bare legge til at det IKKE blir noen flere barn med det første, for traumene etter nattens drøm vil ta litt tid å fortrenge. Jeg er forsatt ikke kommet dit at jeg går rundt og innbiller meg at jeg hadde perfekte svangerskap og ikke minst vakre fødsler. Og jeg oppsummerer den tiden med blod, svette og tårer. (Ja å to fine trollunger som fikk meg til å føle at slite var verd det. Synd jeg ikke kan si det samme om plagene jeg har i dag!) 

(Bilde fra en annen gang jeg var et hormonmonster. Jeg var i bursdag, og det tryggeste var å la meg lese i fred og ro! Så jeg ikke gikk til angrep på de andre gjestene!) 

PS. De neste dagene vil jeg mest sannsynlig være ekstremt negativ, småfrekk og drittsur. Det er ikke personlig rettet mot noen, men jeg er altså kommet inn i monstertilstanden igjen. 

Jeg må vel bare innse at jeg er en aldeles fryktelig mamma, som lar barna mine se meg naken regelmessig. Tenk at jeg utsetter dem for min nakene kropp, de må jo selvfølgelig bli traumatisert for livet. Tenk at jeg dusjer uten klær, noe så umoralsk, jeg burde heller gå rundt å lukte gugge! Eller jeg kan låse døren til badet og håpe på at minstemann ikke må på do når jeg er der, for det er jo selvfølgelig bedre at han har uhell i buksen, enn at han får se sin mor tørke seg etter en dusj. Ja for ikke snakke om når vi er i svømmehalen og jeg dusjer naken der sammen med ungene, med en hel haug av andre damer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

(Katastrofe, tenk jeg har badet nesten naken ute også. Med barna i nærheten!!)

Og tenk når barna var små og jeg badet naken sammen med dem i badekaret, det var bra grusomt til tross for at de ble født noen måneder før av den samme kroppen, og lagt på det samme brystet. Ja og hadde det ikke vært for at vi ikke har badekar ville jeg helt sikkert gjort det enda, med god samvittighet. Forferdelig ikke sant! 

Jeg tør ikke tenke på hva som hender når de kommer inn på badet når jeg sitter på toalettet! Tenk at jeg kan være så uansvarlig og ikke ha nøkkel i døren. Hvem bryr seg liksom om at ungene med et uhell kan låse seg inne på badet, uten vindu. Det er da bedre å skjerme dem for en naken rumpe.

(Helt naken, både mor og barn. Kanskje vi må kle på statuen!?)

Og tenk at jeg utsetter dem for traumen det må være å se at mamma sover naken om natten, det må jo være en tøff opplevelse for hvem som helst. Det må jo være noe som fører til tusenvis av timer med terapi, for det er jo galskap at mamma kan føle seg vel med egen kropp. For ikke snakke om at jeg var naken da jeg presset dem til verden. 

Eller kanskje jeg er en ganske genial mor som innser at mine barn har godt av å se sine foreldre naken, for å lære at kropp er en naturlig del av livet? Kanskje de lærer at man skal være glad i den kroppen man har, og at den ikke må gjemmes bak et lag av klær. Kanskje de lærer når det er naturlig å være naken, og når de bør ha klær på seg. Og kanskje de lærer at en naken mor er like naturlig som et nakent barn.

Eller skal vi vaske bæsjrumper i mørke, bytte klær på barnet med bind for øynene og amme gjennom en t-sjorte? Ja og ikke minst bade ungen med klærne på. Jeg bare spør, for i debatten som er i media nå om dagen får jeg et strekt inntrykk av at folk som velger å vise seg naken i i eget hjem er noen skrullinger som tydeligvis mangler hjerneceller og evne til å fungere som menneske. 

Men om så skulle være, så får jeg heller være en skrulle, istedenfor å lære mine barn å være flau over egen kropp. 

Og til deg som tror at mine barn kommer til å dø av skam når de ser at deres mor skriver i offentlighet at hun av og til er naken, ta deg en bolle! 

Facebooksiden min finner du HER!

#media #kroppsfokus #kropp #samfunn #foreldre #oppdragelse #nudist #barn #barndom #hygiene #naken #klær #mammablogg #debatt #samfunnsdebatt #humor #ironi