Nå har jeg fått høre at noen av mine lesere er menn eller gutter, og for å glede dere skal jeg legge ut forklaringer på ting vi jenter ofte bruker, men er fremmed for dere. I dag skal vi ta for oss verktøyet som heter vippetang.

Tenger som ser ut som dette brukes ofte til å klippe/bite av noe. Men det er altså ikke det vi gjør. Funksjonen til vippetangen er å bøye øyenvippene, slik at de vippes oppover. Det høres kanskje veldig meningsløst ut, med for oss er det like viktig som å drite. (Nesten i alle fall.)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg ser at dette kan være en type informasjon du egentlig ikke har bruk for, men ikke kom å si at du aldri har lurt på hva den brukes til. (Om dette skulle føre til at du prøver den i et svakt øyeblikk, ikke stikk den inn i øyet eller ha noen brå bevegelser mens du klemmer vippene. Så i værste fall river du dem av, og blir avslørt.) Og jeg er ganske sikker på at din evt kjærest vil bli veldig glad for en glitrende ny vippetang, og ikke minst overasket når det er du som kommer med den. Så da er det stor mulighet for at du får noe igjen, på en positiv måte.

Når jeg kom til verden fikk ikke mamma og pappa en bruksanvisning, noe som sikkert har gitt dem noen ekstra grå hår. For jeg er overhode ikke satt sammen på en enkel måte, og jeg har alltid vært mer sta en jeg burde. (Ifølge div lærere i ungdomsskoleårene.) Ifølge mine kjære foreldre var jeg en svært ønsket unge, i alle fall helt til de innså at de hadde fått verdens vakreste prinsesse. (Mye mulig at jeg fikk høre litt for ofte hvor fin jeg var, men det ser ikke ut til at det har medført noe stor skade i voksen alder.) På mange måter er jeg veldig glad for at jeg ble født som jente, ettersom min kjære storebror skulle bytte meg ut med sykkeldekk om jeg ble født som gutt. Og siden jeg var en liten prinsesse trodde jeg stort sett at verden bare dreide seg om meg, og mine behov. (Og slik tenker vel de fleste i alderen 0-5år.) Jeg hadde tydeligvis mye kløe i tennene mine, noe som førte til at pappa og storebror ofte fikk noen fine tannmerker på armer og ben. (Mamma sier at det var utelukket deres feil, ettersom de ikke stoppet meg.) Men det ble brått slutt på biting etter en liten episode der pappas nese fikk gjennomgå…Og jeg fant ut at det var tryggest å klipe  folk med tærne. (Noe jeg etter hvert ble ekspert på, og enda mestrer.) 

Når jeg ble rundt fem år endret hele min verden seg, og neste tilskudd i søskenflokken kom til verden. Dette var en veldig traumatisk opplevelse, ettersom hun fant ut at hun skulle melde sin ankomst tidlig på morgenen. Og hjemme var storebror som barnevakt. Men når jeg våknet og tasset inn til mamma og pappa, var det ingen der. Jeg tasset vidre inn i stuen og heller ikke der var det noen. Jeg sjekket alle rom, skap og skuffer og var sikker på at monstre under trappen hadde tatt dem. (Og selvfølgelig sjekket jeg ikke storebror sitt rom, for hvordan femåring tør å vekke en 10år eldre bror som sover?) Så der satt jeg i trappen og gråt mine modige tårer, mens min søster kom til verden. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg måtte etter hvert innse at jeg ikke var den eneste som trengte oppmerksomhet, og jeg inntok rollen som eiesyk storesøster. (Noe jeg egentlig enda holder på med!) Nå har jeg alltid vært den som elsker å sove, og selvfølgelig fikk jeg en søster som alltid sto opp før småfuglene. Og selskapssyk som hun var, ble jeg alltid vekket alt for tidlig. (Og om vi er i samme hus og sover i dag, gjør hun det samme!) 

Årene gikk, og plutselig vokste det frem en mage på mamma og 3 søsken skulle bli til 4. Det ble en jente denne gangen også, og pappa kunne være helt sikker på at han aldri mer vil få husfred. På denne tiden var jeg vel ca 9år, og ganske voksen etter min egen mening.   Jeg fikk det for meg at den minste søsteren min skulle være en prinsesse, og er vel kanskje medskyldig i at hun er over gjennomsnitte interesert i sminke og klær. (Ikke at jeg helt forstår hvordan det gikk seg til, for jeg er ikke spesielt opptatt av mote…) 

På denne tiden gikk jeg også inn i tennårene, og jeg vil tro at mamma og pappa fikk enda flere grå hår. Jeg sov enda mer og lenger, og det var så og si umulig å få meg ut av sengen såfremst jeg ikke skulle noe jeg ønsket. Staheten steg også noen hakk og med nærmere ettertanke gikk det vel aldri tilbake. Jeg oppdaget også at døren til soverommet mitt kunne låses, og jeg fikk endelig privatliv. (For alle som har søsken vet at de bare må inn på rommet ditt å rote, til tross for trusler og forbud!) 

I dag er jeg en såkaldt voksen, med egene barn og sikkert mange av de samme tankene som mamma og pappa hadde for mange,mange år siden. Om jeg ser godt etter har jeg fått noen grå hår, for begge barna mine har arvet staheten min. En egenskap jeg er svært glad for at vi har. 

Takk mamma og pappa for at dere holdt ut med oss, gjennom småbarnsår, tennårene og nå som vi er blitt voksene! 

For noen år siden laget min eldste sønn dette byggverket, og jeg satt lenge å funderte på hva det skulle forestille. For ikke snakket han om biler og det var tydelig at han hadde et mål med det han gjorde. Jeg tenkte at han sikkert laget seg en by eller kanskje bilveier. 

Til slutt måtte jeg spørre hva han laget, og han sendte meg et blikk som sa at “mamma er ikke mye smart”. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Ser du ikke at æ bygge politikk, for den e jo ganske rotat og vanskelig å forstå? ” 

For å si det slik, det siste jeg hadde tenkt på var at en fireåring skulle illustrere politikk i form av treklosser på stuegulvet. Men han hadde lenge fulgt med på nyhetene og om jeg ikke husker helt var dette i et valgår. Og som barn flest fanget han opp mye av det vi voksene snakket om, og skapte seg et bilde av hvordan det var. Så om jeg skal forklare noen hva politikk er, tenker jeg alltid på dette bilde. For det viser at ingen ting er direkte A4 og du må alltid regne med at den tar en ny vei, og at det oppstår mange nye retninger uansett hvor du beveger deg. 

I dag viser jeg frem noen bilder av hjemmet mitt. Ettersom jeg bor sammen med tre gutter som har et annet syn på rydding en meg, er det alltid mye rot. Og siden jeg vil vise et så realistisk bilde av hverdagen min som mulig, er bildene som de er…

Bade, like ryddig som alltid. Og legg merke til den usedvanlig fine gulfargen på veggen. Siden guttene ikke helt ser vitsen med å legge klærne i kurven, slenges de på gulvet for å pynte opp rommet litt ekstra. Og siden yttergangen er svært liten, må skoene tørke på badet. Hurra for vår og snø og regn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så langt kom klærne jeg tørka å bretta i går. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke lagt dem i skapet og de havnet på gulvet. Teppetrekket ver jeg ikke helt hvor kommer fra, og jeg mistenker at den minste i familien har funnet det frem. Her ligger også mattene som skal være på badet…

Resultate av de fem minuttene minstemann var inne på rommet før han dro i barnehagen idag. Jeg kan enda ikke forstå hvordan han klarer å rote ut så mye på den korte tiden. (Løsningen ble at jeg slo av lyset og lukket døren!)

Min nye bordpynt, veldig personlig og orginal. Tenker den skal få bli der en stund til. Sån for å være sikker på at alle får med seg hvor smart det er å pynte med klær?!!

Kjøkkenbordet, med en bok som omhandler bæsj. Kanskje ikke det mest delikate jeg kunne pynte med, men tydeligvis synes eldstemann at den hører hjemme der. Vanligvis har jeg en duk på bordet, men om jeg ikke tar helt feil ligger den under sofaen. Sikkert edderkoppen jeg så om dagen som har lagt den der! Duken som faktisk ligger der, hører hjemme på en benk. Så hvordan den har kommet seg dit er vanskelig å svare på. 

Stuen, pyntet med dvdesker. Når dette ble utført oppsto stillheten jeg snakket om i går! Minstemann er flink å finne på nye måter å pynte på, og det er ingen ting galt med kreatviteten her i huset.

Håper jeg ikke er alene om å ikke ha et perfekt hjem. Men i dag skal det ryddes og med litt flaks holder det seg bra til i ettermiddag:-) 

Hvordan har du det hjemme i dag?

Når du kommer inn på et venterom, forventer du at det skal være mulig og sitte å vente. Og som regeler er det godt med sitteplasser, alt ettersom hvordan type venterom du er på.  Ventestolens kvalitet avhenger også av hva formålet med ventingen er, og hvordan type tjeneste du skal ha. 

På venterommet til den kommunale legevakten finner du rader av benker, som gir en svært ubehagelig tresmak i baken. Og du må også beregne å sitte svært tett inntil vilt fremmede og syke mennesker. (Ikke spesielt fristende med tanke på hva som kan feile dem og hvor smittsomt det kan være!) Men det kommer litt an på hvor mange som trenger legehjelp der og da. Grunnen til at stolene er så ubehagelige er fordi de ønsker å skremme  bort alle som ikke er livstruende syk. Derfor passer de også på at det skal være ekstra lang ventetid, gjerne noen timer. (Som regel har de nesten dødsyke blitt lei innen den tid, og tatt veien hjem.) 

Kommer du inn på din private tannklinikk er det behagelige og separate stoler, slik at du ikke trenger sitte klistret inntil fremmede mennesker som rister av nervøsitet. (Tannlegen håper at så lenge vi sitter i hver vår stol, smitter ikke nervøsiteten like mye og vi er relativt rolige når vi skal behandles. Og det sier seg selv at du gjerne blir litt ekstra stresset når du skal være kroppsnær med en fremmed…) Det er også mange stoler, og gjerne flere en de som jobber der. Med andre ord trenger du ikke være redd for å bli stående de 2-5min du må vente på tur. 

På offentlige kontorer som NAV og skatteetaten er det også godt med stoler, og her kan du gjerne velge mellom intime benker og separate stoler. Såfremst det ikke er alt for mange som venter på tur. Sittekvaliteten varier ganske mye, og jeg må ærlig talt si at jeg tror det er en tilfeldighet hvilken stoler som havner der. 

Når du kommer inn til manuellterapi/fysioterapi er det gjerne satt opp like mange stoler som det er behandlere, og de er også separate. Dette er noe som kan skape store utfordringer, for det har seg slik at på disse plassene samler «veskedamene» seg, de som trenger en stol til seg selv og en til vesken sin. (Uansett størrelse og fasong.) Vanligvis ville jo de fleste av oss flytte bagasjen, slik at den nyankommene kan sette seg på stolen. Men ikke disse damene, de eier nemlig begge stolene og har ingen plan om å ta hensyn til den tilsynelatende «friske» ungjenten som kommer inn. Som regeler har jeg opplevd at de som havner i denne gruppen mennesker er litt eldre damer, som gjerne lukter surt og har et skulende blikk over ukebladet de nettopp har revet ut et ark fra.Damene er ofte lett på bena, og har som regel ingen problmer med å verken stå eller gå, og uansett hvor mye andre trenger stolene mer en dem, deler de ikke. De utstråler fiendlighet, og gjør at alle i rommet får det ubehagelig. Og gjerne er de først å rope ut «Dagens ungdom, håpløse og med dårlig oppdragelse, fy og fy!» og jeg må for all del ikke glemme det lille snøftet de kommer med når de ser noe de er misfornøyd med.

Ironisk, ettersom det er disse som er alle de overnevnte tingene. Jeg har aldri opplevd en såkalt ungdom som okkuperte en ekstra stol på denne måten, og som regel er de alltid så høflige at de reiser seg om det skulle komme noen som trenger stolen mer en dem. De smiler og stjeler i alle fall ikke ark fra ukebladene som er ment å brukes av alle som besøker venterommet. 

Når du opplever dette har du noen få alternativer til hva du kan gjøre, og det avhenger litt av hvor irritert du blir. Den første muligheten er å sette deg på fangert til damen, eller på vesken. (Men vær obs på at den kan inneholde strikkepinner, noe som er svært smertefult å få opp i rumpen.) Den andre muligheten er å spørre høflig om hun kan flytte vesken, men i de fleste tilfellene må du nesten regne med at hun ignorere deg og later som at hun har dårlig hørsel. Den siste muligheten er å stå å vente, uansett hvor vondt det gjør i kroppen din. Så får du heller krysse fingrene for at terapauten er fort ferdig og at du slipper bort i fra udyret som sitter der og forurenser resten av rommet. 

Av en eller annen grunn er jeg som et tordenvær ca 1uke i mnd, rimelig ustabil og med fare for høye lyder og nedbør. (Les kjefting og tårer.) Men jeg har desverre ikke muligheten til å isolere meg under sengen, så hverdagen må gå som normalt.

Etter et aldri så lite besøk hos manuellterapauten min var dette synet som møtte meg. Og selvfølgelig førte det til torden, for ingen ting er så irriterende som at noen klistrer seg inn i bilen min… Og med tanke på den fantastiske brøytingen i tromsø by, var det en stor utfordring å komme seg på veien. Hurra for ustabile hormoner som gjør at humøret mitt blir like svingende som veinette i norge.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Positiv?! som jeg er, hadde jeg et lite håp om at veien skulle være brøytet når vi kom hjem. Men desverre er det tydeligvis slutt på brøytepengene, og vi må leve med noe som skal forestille en vei. De 10-15cm høye sporene gjør at bilen overhode ikke vil bryte seg opp i innkjørselen, og denne gang kom det både lyn og torden…Etter noen forsøk kom vi oss opp, men det var mer flaks en noe annet. Siden jeg er av den oppfatningen at du ikke skal klage på noe du ikke prøver forbedre, har jeg sakt ifra til kommunen. Så nå er det store spørsmålet om de løser problemet, eller venter så lenge at isen regner bort…

Er det en ting småbarnsforeldre frykter, så er det stillhet. Den betyr som regel at noe er galt, veldig galt.

Har du noen ganger opplevd at du står der i dine egene tanker, for så å oppdaget at det er musestille rundt deg? Og stillheten er skremmende, for nøyaktig fem sekunder siden hadde du en eller flere unger som laget et lydnivå som er langt over anbefalt grense. Du kjenner pulsen øker og bekymringrynken kommer godt til syne i pannen. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Som regel er det ikke hendt noe alvorlig galt og i de fleste tilfeller er det snak om tusj på veggen eller en biblioteksbok som har havnet i do, men det kan du aldri være sikker på når stillheten slår inn. Og som regel tenker vi automatisk at noe veldig galt har hendt, og vi glemmer helt å være sinte. Og med det samme lettelsen slår inn, mumler vi noen linjer om at dette må du aldri gjøre igjen, fyfy. For hva om lilletassen hadde skadet seg? 

En annen grunn for stillheten kan være at din lille håpefulle har funnet ut at han skal sove, dette hender som regel ekstremt sjeldent så det er forståelig at du blir automatisk bekymret. Og som regel passer det heller dårlig at de skal bestemme sovetiden selv, for da kan du være hundre prosent sikker på at de ikke vil sove når du sier det er på tide. Og alle vi med barn i huset, vet jo hvor «koselig» det kan være å vekke en liten tass på lading. For egentlig sover de ikke, se samler bare krefter.

Den siste grunnen er ulykke, og det er faktisk så ubehagelig å tenke på at jeg kjenner jeg får en liten klump i magen. Og siden jeg ikke vil forsterke de ubehagelig og bekymrede tankene småbarnsforeldre har, velger jeg å ikke utdype dette punktet. 

Bilde under illustrerer min minste sønn når han fant ut at do-rullen skulle utforskes for et par år siden. Og jeg kan bekrefte at det er MYE papir på en rull….(I alle fall så mye at det holder fra bade til stuen, og tilbake igjen!) 

Siden jeg liker å se bilder av de som skriver på bloggene jeg følger, velger jeg å legge ut noen av meg selv. Sån hvis noen skulle ha de samme tankene. 

Siden jeg ikke har noe annet på hjerte i kveld, legger jeg ut et bilde av meg selv. Det er vel ca4år gammelt, men jeg er ganske sikker på at jeg ser ca sån ut i dag. (Har ikke orket å finne frem et speil for å sjekke!) Det er også et veldig typisk bilde for meg, for av en eller annen grunn kan jeg ikke smile pent og sitte i ro. Jeg må lage en grimase, eller finne på noe annet tull. På den tiden hadde jeg heller ingen problemer med å spise når jeg ville og hva jeg ville, og det er slik jeg ønsker å være. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Så etter å ha rotet gjennom tusenvis av bilder fant jeg endelig et hvor jeg ser på den som tar bilde, og egentlig burde jeg få en premie for det! Om jeg ikke husker helt feil er bilde fra bursdagen min i høst, så det burde stemme ganske bra over virkeligheten. Hvis du ser bortifra at jeg ikke sminker meg daglig og heller ikke krøller håret. 

Og så ble jeg lei av å se på bilder av meg selv, så disse får holde. 

Dagen startet med mye lyd og stress. Med andre ord en helt normal dag i en småbarnsfamilie. Ungene ble levert og bilen ga beskjed om at den trengte drivstoff. Så når vi alerede var på kjøring bestemte jeg at en belønning var på sin plass, og turen gikk til tromsdalen. Det har seg slik at jeg drikker kun kaffelatte med karamellsmak, og den bør være kjøpt på kaffekroken for at jeg skal være fornøyd.

Så om du er i tromsø eller skal ditt må du ta turen innom pyramiden i tromsdalen for å få deg supergod kaffe. (Og om du lurer er ikke dette et sponset innlegg, men bare min erfaring.)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ha en super dag alle sammen:-)

Som de fleste vet blir ikke sexlivet det samme etter at vi får barn, og det snakkes om en rekke årsaker til dette. Disse går som regel ut på at mødrene får masse nærhet av barnet, og miste lysten på den stakkars pappaen som tyr til en uskyldig runde porno, som igjen gjør at mor i alle fall ikke har lyst blablabla….

MEN jeg er sikker på at grunnen er mer åpenbar en div profilerte personer skulle tro! 

Barn er nemlig født med innebygget radar, de ønsker ikke søsken før de er minst 1år. Og hvis du bare er så uheldig å tenke tanken på en seksuell omgang med din bedre halvdel, har du et lyst våkent barn som vil ha oppmerksomhet. Og uansett hvor tungt barnet sov når du vurderte situasjon, så kan jeg garantere at barne våkner. Og da sier det seg selv at det blir svært vanskelig å få til en ordning der du kan kose med din partner, ettersom normale mennesker ikke holder på som kaniner med barn tilstede! 

Og så tenker du kanskje at da må jo barnevakt være en mulighet, noe som forsåvidt stemmer. Men hvem i alle dager kan ha barnevakt 4-5kvelder i uken? For om det bare er en sjelden gang kan du være sikker på at med det samme dere skal ha litt sengekos, sovner dere av utmattelse. For alle gangene dere har prøvd på dette i løpet av den siste tiden, har den minste i familien våknet og gjerne holdt dere våkene i mange timer. (De skal jo tross alt være sikker på at dere ikke finner på noe lurerei, for ikke snakk om at oppmerksomheten skal deles med flere søsken en de eventuelt har fra før.) 

Barna har også innebygget en reservemekanisme som de utløser hvis de ser at de alerede nevnte punktene ikke fungere! Det hete gulp, og gir en svært ubehagelig lukt. Denne plaserer de strategisk på mamma, slik at pappa overhode ikke får lyst til å tafse på for eksempel brystene!) 

Så kjære forskere og andre personer som prøver å finne ut hvorfor småbarnsforeldre ikke har noe sexliv, her har dere grunnen. (Og jeg kan med hånden på hjerte si at det er førsteklasses forskning, pga av erfaringer og timer med grubling i de sene nattetimer.)