Steinihavet En slags mammablogg uten alt det rosa

Som lovet skal jeg skrive svar på spørsmålsrunden til meg selv, selv om det frister mer å legge seg under sofaen å holde hybelkaninene med selskap. (Ikke fordi jeg synes det er kjedelig å skrive, men fordi jeg er så trøtt at jeg ikke vet at fram på meg selv. ) Innlegget med spørsmålene finner du her!

1. Hvorfor er du så distré på hjemmebane. 

– Om jeg skal ta en rå sjanse må jeg gjette på arv. Jeg ligner mye på min far, noe min mor har påpekt omentrent daglig når jeg har rotet bort ting, ikke fått meg med kommentarer eller ligget halvsovende på sofaen med fjernkontrollen godt ankret i hånden.  For eksempel glemmer jeg hvor jeg parkere bilen, det gjør pappa også. 

2. Hva fikk deg til å kjøpe to vinterjakker når du kunne klart deg med en? 

– For et teit spørsmål, klart jeg trenger to jakker. En til å ha på meg å den andre for å pynte i yttergangen. Har jo tross alt veldig begrenset med plass, så da må jeg bruke klær og sko som pynt.

3. Hvordan vil du helst tilbringe lørdagskvelden? 

-Tja, i sengen?! (Mamma, jeg bare tuller!) På et spa der jeg får nydelig pleiende behandling eller i sofaen uten at en eneste husarbeidsrutine venter på meg. Mulig jeg setter en knapp på den siste, såfremt det innebærer et varmt ullteppe og en boks cola. 

4.Hvordan klarer du å sove så lite? 

– Rett og slett fordi jeg blir vekket så ofte. Men om jeg skal være litt seriøs så må jeg bare si at det er helt utrolig hva kroppen takler når du må. Samt at jeg har en natt i uken med fast søvn, og stakkars den som prøver å frarøve meg den! (For eksempel telefon om natten eller noen som vekker meg før alarmen ringer!) 

5. Har du mange truser? 

– Ja det har jeg, kanskje litt flere enn jeg trenger. Men i krisesituasjoner som når vaskemaskinen streiker er det helt klart en fordel. (Så nå skal jeg klare meg i 3uker før jeg er nødt til å vaske, eller handle. Dessverre mangler jeg 2uker med sokker, så det er vel ikke helt realistisk. 

6. Hva er ditt beste skjønnhetstips? 

-Lurer veldig på hva jeg har tenkt når jeg spurte meg selv om dette, ettersom jeg faktisk ikke kan svare. Men jeg får bare henvise til Cecilie min, for hun kan alt sånt. Uten henne ville jeg gått rundt med skoger over øynene og uren hud som en tenårings gutt! (For ikke snakke om de rare bulkene jeg har fått i ansiktet, som på mirakuløst vis ble bedre etter at jeg kjøpte en sånn serumting hun sa var bra.)

7. Hvordan havnet du på to sider i VG? 

-God spørsmål, ettersom de fleste ikke bare ramler innom avisen sånn helt uten grunn. Men jeg skrev altså et innlegg om barn og mobilbruk for lenge siden, og ble kontaktet av en journalist som skulle skrive en sak om det. Tenkte som så at dette var noe jeg ønsket å utale meg om, og vips havnet en fotograf hjem til oss. Så det var ikke jeg som oppsøkte dem, så glad i oppmerksomhet er jeg ikke. (Bare synd de glemte å nevne bloggen min, hadde ikke skadet å fått noen flere faste lesere så jeg kan klatre oppover listen å stjele plassen til noen av rosabloggerne som ligger der!) 

8. Hvordan holder du liv i kjærligheten etter tre år med minimalt med søvn, to unger og noen krevende utfordringer? 

– Jeg vasker klær, han vasker kopper! Har kommet frem til at det må være løsningen på alle problemer, ettersom vi ikke krangler om noen ting. (Det hender at vi kjefter litt, som når han slenger sure sokker på stuegulvet eller når jeg ikke stetter ting i oppvaskmaskinen, men det er alt!) Ellers har jeg skrevet et innlegg om nesten dette før, som du kan lese her. 

9. Hva er din største drøm i øyeblikket? 

-Å kunne sitte på do uten at noen vil holde meg med selskap, informere meg om noe eller rett og slett terrorisere meg med å åpne og lukke døren. Eller et helt fjell med penger, så jeg kan kjøpe et hus så vi får litt bedre plass. 

10. Hvordan fant du på å skrive en rekke idiotiske spørsmål og tro at andre synes det er god underholdning?

– Jeg følte meg påvirket av alle andre som hadde spørsmålsrunder på bloggene sine! Jeg kan jo helt klart ikke være dårligere!

(Til slutt kan jeg jo tilføye at jeg kan svare på spørsmål om noen skulle være nysjærig på den snodige personen som skriver denne bloggen. Jeg kan til og med være litt seriøs om jeg prøver ekstra hardt, bare fordi jeg er så takknemmelig for dere som leser her hver dag! )

(Skrytebilde, saken ligger på VGpluss, og der må du desverre betale for å lese! Men var i papiravisen også!) 

Nå er det tett før jeg sier ja til baby, for hvem kan vel motstå et fantastsk søt liten treåring som må gråte litt fordi han synes familien vår har plass til en liten jentebaby?! Og fordi han savner den så mye. 

Men nå var det ikke det jeg skulle skrive om, jeg tenkte at siden det er så utrolig populært med disse spørsmålsrundene må jeg hive meg på trenden. 

Så jeg tenkte å lage noen spørsmål til meg selv, som jeg tror dere lurer på.  

1. Hvorfor er du så distré på hjemmebane? (Okei, noen i familien leser alt tullet jeg skriver, mest av plikt.)

2. Hva fikk deg til å kjøpe to nye vinterjakker, når du kunne klart deg med en? (Hæ, hva er det for et spørsmål?!)

3. Hvordan vil du helst tilbringe lørdagskvelden? (Morsomt, noen som vil gni det inn at jeg er blitt gammel?!) 

4. Hvordan klarer du å sove så lite? (Ser at jeg har noen lesere som ikke har barn og gjerne sover 12timer i døgnet!) 

5. Har du mange truser? (Sukk, det må jo alltid være noen med et litt perverst fokus som stiller spørsmål!) 

6. Hva er ditt beste skjønnhetstips? (Ehh, skjønnhet?) 

7. Hvordan havnet du på to sider i VG? (Nysjærig eller sjalu kanskje?) 

8. Hvordan holder du liv i kjærligheten etter tre år med minimalt med søvn, to unger og noen krevende utfordringer. (Spørsmål til meg selv, er spent på svaret.)

9. Hva er din største drøm for øyeblikket? (Noen må jo stille teite spørsmål, som om jeg klarer å velge!) 

10. Hvordan fant du på å skrive en rekke idiotiske spørsmål til deg selv og tro at noen andre synes det er god underholdning? (Grinebiter?) 

Svarene på spørsmålene mine vil forhåpentligvis komme i løpet av kvelden, om jeg ikke skulle sovne av før den tid! 

Det er rett og slett fantastisk hvor store saker vi kan lage av småting. Har vi det virkelig så bra at vi må skape en fjær til ti høns, en hane og en hønsegård? Er det nødvendig å gå rundt og fokusere og irritere oss over små saker som bare er bagateller i det store bilde? 

Denne gangen er det snakk om noe så lite som et smykke, et kors som hang rundt en kvinne hals på jobb. Kanskje en kjær gave, en trygghet eller rett og slett bare pynt. Men det er galt, ulovlig og en skandale, tenk at hun kunne finne på å bruke et symbol rundt halsen, noe så støtende?! 

Men hvorfor skal det ikke være lov? Fordi en liten gruppe mennesker føler det støtende og velger å gå rundt å irritere seg over noe som fleste ikke legger merke til? Fordi noen få personer har det alt for godt i livet og må gjøre det surt for alle andre? Fordi noen alltid må ha noe å være negativ rundt? 

Selv om jeg synes det er ekstremt irriterende at mennesker jeg ser har klær med røde prikker, ville det ikke falle meg inn å klage på det. Jeg lukker rett og slett øynene og ofrer det ikke flere tanker

Om jeg skulle lage en stor sak av det som måtte irritere meg ville jeg ikke fått mye tid til det som betyr noe i livet, og jeg ville heller ikke føle det særlig bra med meg selv. Jeg ville lært mine barn at det er greit å dømme, kritiser og bestemme over andres tro, sitt i strid med det jeg ønsker å lære dem. 

Skal det være slik at de ulike religionene skal rakke ned på hverandre, krangle over hverandres symboler og skikker? Skal vi virkelig være så trangsynte at vi skal fjerne alle kors, forby alle hodeplagg og slutte å tegne hoder på tegningene våre? 

Nå tenker du kanskje at jeg har dobbeltmoral så det svir, siden jeg velger å skrive om dette . Men jeg blir stadig like forundret over behovet vi mennesker har av å klage på hverandre uten at det er noen god grunn bak. For det er faktisk ikke en god grunn at du måtte mene eller tro noe annet en naboen. 

La de som ønsker å bruke kors få gjøre det, la de som føler trygghet med hodeplagg får bære dem og for all del vis hensyn til at alle mennesker er forskjellige og har ulike livssyn. Prøv å se etter det som er bra med ulikehet, istedenfor å frykte det. For om vi skal ha noe håp om å lære våre barn å inkludere alle, så må vi starte med oss selv. 

#mammablogg

Nå har jeg virkelig grunn til å sitte i skittentøyshaugen og grine!

Det er få ting jeg frykter, men en ting står ganske høyt oppe på listen over ting som gir meg panikk, med hjertebank og kaldsvette! Som mor i en småbarnsfamilie er det bare å trykke på alarmknappen, for dette er ingen øvelse. Vaskemaskinen har bestemt seg for å streike, og selv ikke lovnad om både rengjøring av smussoppsamlertingen og lovfestede pauser i løpet av dagen vil få den til å samarbeide.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og det sier seg selv at i et hus fult av gutter, og da spesielt smågutter har vi et rimelig stort behov for å vaske klær, faktisk hver dag. (Utenom søndag, da tvinger jeg ungene til å gå i nattklær hele dagen! Eller var de som insisterte på at de skulle gå i dem, litt usikker.)

Siden jeg ble født uten husmorgener blir det altså ikke vasket klær før jeg har en maskin som fungerer, så om du skulle møte på mine barn og se at de har flekker på klærne er dette grunnen. Vanligvis er jeg veldig nøye med personlig hygiene og får nesten angst når jeg ser at guttene ikke har rene klær på seg.

Jeg har også ganske dårlig hukommelse, ettersom jeg ikke klarer lokaliserer når vi kjøpte vaskemaskin eller hvor vi har lagt garantien. Så nå må jeg med andre ord rydde i en hel haug med papirer som jeg har gjemt i en eske, og ignorer ganske lenge.

“Finner ikke feilen mamma!”

En annen ting jeg skal gjøre er å finne frem regnklær som skal brukes under måltidene, for her skal vi spare på klærne!

#mammablogg

Siden solen ganske snart forlater oss i nord måtte jeg ta noen bilder av den, så jeg har noe å se tilbake på iløpet av den lange mørketiden. Lyset er helt nydelig i Tromsø på denne tiden, og det skal ikke mye til for å få noen gode bilder. Vinteren er et faktum, til tross for at det meste av snøen regnet bort iløpet av uken som gikk. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Husk båndtvang, reger med skilte sikter til mannfolkene, så mitt måtte sitte i bilen når jeg tok noen bilder. Hvem husker liksom å ta med seg tau?! 

Nydelige Tromsø på en vakker vinterdag. 

Bildene er tatt på Kvaløysletta som er den beste plassen i Tromsø 😉

Kan ikke si jeg gleder meg til en lang tid uten sol, men mørke kan være sjarmerende på sin måte også. 

Det var rett og slett iskaldt å ta bilder denne dagen, men det kjente jeg ikke før jeg var ferdig. 

Morsomt at bare litt vinkling på kamera kan skape så ulike bilder av samme motiv. 

På dette bilde ser du tromsdalstinden, som jeg faktisk har vært på toppen av i mine yngre dager. (Må vel bare innse at jeg ikke er 17mer, desverre!) 

Mammas hageblomster måtte gi etter for kulden. 

Utsikten fra huset vårt, nesten litt romantisk. 

Det siste bilde er det sikkert ikke så mange som vil like, siden det er så mørkt. Men jeg tror faktisk at det er favoritten av bildene jeg tok i går. Det er så mystisk og drømmende, nesten litt magisk. 

Ha en strålende søndag 🙂 

Tenkte jeg skulle gjøre et forsøk på et nytt yrke, og denne gangen valgte jeg flyttehjelp. Mitt kjære søskenbarn og familien skal flytte nærmere oss, så da kan jeg selvfølgelig ikke si nei til å hjelpe. 

Problemet blir at jeg sliter veldig med bekkenet for tiden, og det blir heller ikke bedre av at jeg har en prolaps i ryggen som er mindre sammarbeidsvillig. Så jeg tok fort på meg rollen som arbeidsleder.

Men jeg klarte helt fint å passe på bananeskene!

Videre passet jeg på at stigen til køyesengen ikke ble borte i alt rote. 

Heldigvis var det noen som gjorde litt mer enn meg 😉 Men jeg hjalp til, helt sant! 

Så tok jeg ansvar for lampen, så den ikke skulle knuses i alt styret. (Litt upraktisk at jeg måtte gå over isen for  få den inn, så det hele endte nesten med katastrofe! Bambi på isen er sikkert den beste forklaringen.) 

Det første som ble montert opp var TVen, og siden det var nasjonal strikkekveld endte jeg opp foran den så jeg ikke skulle sitte i veien for alle sammen! Det er også en viktig jobb;) 

PS. Jeg tror ikke dette er rett yrke for meg, så det er kanskje like greit at jeg fikk en avklaring i går på at jeg får fortsette med den jobben jeg gjør i dag! Så mine kjære kollegaer må slite med meg en god stund til! 

Jeg er ikke klar for å få flere barn med det første, og kan skrive under på at det holder med de to jeg har, spesielt med tanke på hverdagen vår. Men det bryr ikke minstemann i familien seg om, for han har funnet ut at vi må få en baby i julegave, en jentebaby! Jeg kjenner panikken bre seg med tanken, og ser for meg et liv helt uten søvn, en kropp som blir hundre ganger mindre samarbeidsvillig enn i dag og en særdeles umulig oppgave med å løse logistikken rundt hverdagen. 

Jeg griner nesten når jeg kommer til tanken om at jeg faktisk må gå gravid igjen, og får angst når jeg husker på hvordan det var å føde. For ikke snakk om at jeg har noen romantiske tanker om å først vagge rundt som en oppblåst flodhest for så å skulle gå gjennom et mareritt av smerter uten sidestykke, frivillig! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Babyer er søte de, og jeg synes det er kjempekoselig å holde på dem. Men når vi endelig har kommet oss gjennom den slitsomme småbarnstiden med bleier, røre alt som ikke er lov og konstant våke over perioden føler jeg ikke for å ta fatt på det igjen. Så jeg foretrekker å låne babyer, for så å returnere dem i det samme de lager litt for mye lyd! 

For jeg nyter at vi ikke må bytte bleier, gjemme unna alle småleker, drasse på en enorm barnevogn og alltid sitte ytterst på sofakanten for å være klar til redningsaksjon. 

Så jeg må bare skuffe den lille tassen som ønsker en jentebaby i julegave, for ut av meg vil det ikke komme noen babyer med det første, og det har jeg heller ingen problemer med å innrømme. 

Og han ønsker seg virkelig en baby i familien, for han er villig til å dele på mamma og pappa, sove hele natten i egen seng og måtte vente på tur når babyen trenger hjelp. Han har til og med lovet å gi mat til babyen og bytte bleier! Og som han sa: ?Mamma du kan jo bare prompe ut lillebabyen, for den kommer jo ut av rumpa! Det e ingen problem det!? 

#mammablogg
#gravid
#barn
#søsken
#baby
#julegaver
#ønsker 

Den følelsen når du sitter midt i skittentøys haugen på størrelse med Mount Everest og griner dine modige tårer, fordi du etterpå må stå å lage middag til familien selv om du er så sliten at føttene helst vil legge seg i sengen selv om hjernen nekter. 

Noen dager er helt klart mer slitsomme enn andre, og som den optimisten jeg prøvde å være i går når jeg la meg var jo dagen dømt til å bli katastrofe. For i går bestemte jeg meg for at jeg skulle være et solskinn når jeg sto opp, og ikke den orkanen jeg bruker å være. Jeg skulle med andre ord smile, snakke rolig og utføre alle morgenrutinene i en munter melodi svevende på en særdeles rosa sky. Ikke så veldig realistisk med andre ord, siden jeg normalt sett ikke er snakkende til før etter frokost og noen timer til. 

Men jeg gikk på med godt mot, og klarte å smile når jeg fikk beskjed om at nå måtte jeg komme meg ut av sengen etter at alarmen og to stykk høylytte barn hadde gjort store forsøk på å få meg opp. Jeg sto opp og tasset inn på bade, der oppdaget jeg at det var iskald. Og istedenfor å hyle av frustrasjon fant jeg frem de største ullsokkene som var innen rekkevidde. Fortsatt smilende og fornøyd. Mulig at tanken på synet av meg selv i evas drakt og ullsokker gjorde sitt til at dette gikk bra. Så skulle barna få på seg klærne sine, og istedenfor å bli utålmodig gjentok jeg bare beskjeden 14gang, helt til klærne var på. OG det var faktisk en ganske stor bragd, for jeg er altså ikke den som snakker så mye rett etter at jeg har fått opp øynene. Så skulle maten lages, og da fant flasken med solbærsirup ut at den skulle sette meg på prøve, men å renne ned bak steikeovn. Alltid en sikker vinner når det kommer til tap av kontroll. Men jeg bet tennene sammen og klistret på meg det mest falske smilet jeg klarte. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Resten av dagen gikk på samme måte, men i det samme sekundet som klærne skulle finne veien inn i vaskemaskin kastet morgensurheten seg over meg, i tredobbel styrke. 

Til alt hell kom en liten engel tassende inn på badet, ser på mammaen sin med store øyne og sier ?Søte mamma min, skal vi ikke dra å spise litt sushi i dag?? 

Så i dag ble det sushi til middag! 

Ps. Jeg skal aldri prøve å være noe solskinn som flyter på rosa skyer flere ganger om morgenen, jeg har lært! 

Ikke bilde av Mount Everest, men en fjerdedel av det som lå på badet i dag, minst!

#mammablogg

Det var en gang en liten jente, som gikk i en passe stor klasse. Hun virket alltid glad, og det var ingen som bet seg merke i at hun ikke hadde noen gode venner. Hun var alltid sammen med noen på skolen, og det var ingen som sa noe på at hun alltid gikk hjem alene. Årene gikk, og hun var alltid den som manglet invitasjon når noen skulle feire noe i klassen. Det var ikke slik at alle utenom henne ble invitert, for det var alltid noen flere som ble utelatt. Men hun fikk aldri en innbydelse, for det var jo ingen som var bestevenn med henne. Så selv om hun hadde mange venner, var det ingen som husket på henne. 

Tiden gikk, og jenten ble mer og mer innesluttet, for selv om det ikke var noen som stengte henne ute i leken på skolen, følte hun seg alltid ensom. Hvorfor ble aldri hun invitert? 

Det er lett å ikke se disse barna, helt normale barn som kanskje er litt sjenerte, som tilsynelatende har det bra. Og på grunn av dette velger jeg at mine barn får be alle, eller guttene/jentene. Jeg skal ikke være med på at disse barna går rundt alene og føler seg mindre verd. For i mine øyne er det et samfunnsansvar å ta vare på barna, uansett om de er mine eller noen andres. Om vi skal lære våre barn gode verdier, må vi lære dem å se også dem som står utenfor. Ikke alle er født med en personlighet som gjør at de utmerker seg og blir spennende, og som gjør at de blir regnet som en god gjest når det skal feires noe. 

Jeg har ikke verdens beste råd, men jeg velger heller å ofre litt på pynten for at alle skal være med, eller faktisk feire bursdager sammen med andre barn som har det i samme tidsrom. For uansett hvor lite penger jeg vil ha, så skal ikke det være en unnskyldning for at noen blir utelatt fra det gode selskap. 

Tenk litt over dette neste gang det skal feires, for ønsker vi virkelig at noen skal få lov til å stå på sidelinjen å se på de andre? 

Og til deg som måtte være uenig med meg i dette, hva om det er ditt barn som plutselig havner i denne situasjon? Skal du da bruke argumentet om at barn like greit kan lære med det samme hvor hard og brutal verden kan være? Skal du fortsette å si at barnet har seg selv å takke når det ikke har venner? Skal du gjemme deg bak et påskudd om dårlig råd eller dårlig plass? Skal du insistere på at det fortsatt er tull å gå rund å være redd for at barn skal bli ?lei seg?? 

Så måtte vi stille den jævla klokka igjen, å vi må på nytt gjennom en ny runde med nye søvnrutiner i huset. For mine barn ble faktisk ikke født med en automatisk innstilling som gjør at klokken i dem stilles av seg selv, ikke fulgte det med bruksanvisning så jeg kan stille den manuelt heller. Noe som resulterte at vi tok morgen klokken fem i dag, og garantert de neste 7ukene også. Kjempegreier spør du meg, ettersom vi ikke har en smule med søvnforstyrrelser og manglende søvn i utgangspunktet.

Jeg får bare takke meg lykkelig for at ingen av oss må være på jobb i dag, for jeg ville garantert kommet en time feil. Og jeg er også svært glad for at det ikke er jeg som har jobbet en ganske så urettferdig time gratis i natt, for det har seg aldri slik at det er de samme personene som er på jobb de to gangene i året vi stiller klokken. Så det betyr at noen får en time ekstra betalt på våren, og noen andre må betale for den på høsten. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En annen ting som er ganske bra i øyeblikket er at vi ikke har dyr, for de har heller ikke automatisk klokkestilling! Må hunden drite klokken syv hver morgen, kan du jo tenke deg selv hvordan det blir en stund fremover når klokken er stilt. Og de fleste foretrekker å sove på natten, ikke stå opp og gå tur. 

Så har du alle som går på medisiner, som egentlig burde få dem til riktig tidspunkt på grunn av virkningen og varighet. En time har mye å si i mange tilfeller, og slik som samfunnet er lagt opp er det helt klart på tide å droppe den totalt idiotiske klokkestillingen. Så det skulle faktisk ikke være nødvendig å utsette kroppen til mennesker som er avhengie av medisiner for slikt stress. 

Greit at vi får det lysere en time tidligere på vinteren, men for å være helt ærlig driter jeg i lyset om barna mine kan få lov til å beholde sine normale søvnrutiner, uten at vi må endre dem to særdeles slitsomme ganger i året. Vi bor i et moderne samfunn, og vi har tilgang til både strøm og lamper som kan gi oss lys. 

Så kan ikke en eller annen person som sitter i regjeringen få ut fingeren og tvinge igjennom et forslag for at vi skal få avskaffet dette plageriet av dyr og mennesker? For jeg kan ikke se en eneste god grunn til at vi holder på slik. 

Del gjerne innlegget så kanskje det når ut til dem som kan gjøre noe med dette, for jeg tviler på at jeg er den eneste som sitter med disse tankene! 

Ps. Om du skulle være uenig med meg er du hjertelig velkommen hjem til oss når klokken stilles, så kan du få oppleve hvordan det er med det totale kaos forårsaket av en helt meningsløs handling.