Sol og middag ute! (MED cola som drikke!)

Ja, Tromsø viser seg fra sin beste side i dag! Strålende sol og ekstremt varmt, faktisk så varmt at minstemann kunne være ute i shorts uten å fryse! Rett og slett magisk.

Det var en brun liten gutt jeg hentet i barnehagen, og det var ikke solen som var skylden. Det så faktisk ut til at han hadde badet i sandkassen, for ikke en millimeter av gutten var sand fri. Veldig sjarmerende og jeg glemmer hvor umulig det kan være å vaske sand av en irritert fireåring som synes mamma masser litt i overkant mye. Og det er heller ikke så gøy med sandkasse inne! Han sa selv at han hadde tenkt å bytte farge til svart eller grønn.

Rullebrett fungerer utmerket som stol!

Så at jeg bestemte meg for å servere middag ute i dag, var mer fordi jeg ikke ville ha to sandtroll inne. Jeg liker nemlig ikke å sitte ute å blir bombardert av fluer og andre irritasjonsmomenter av samme kaliber, sol i øynene og innpåslitne måser. Guttene igjen var strålende fornøyde med å få spise maten sin utendørs, og påsto at jeg bare tullet da jeg sa det var fordi de var så grisete at vi spiste utenfor. Minstemann funderte litt på det og sa “Men du mamma, nå må jeg jo være skitten hver dag for da kan vi spise masse ute!” Og jeg er nesten enig, i alle fall frem til vi får normale sommertemperaturer igjen!

Guttene på det alternative spisebordet vårt!

Tenkte jeg skulle skryte litt av maten jeg serverte, en nydelig salat laget på freske råvarer med fullkornpasta og en dressing som såvidt er innenfor ja siden av hva som er sunt. At jeg egentlig laget den fordi det tar kort tid, smaker nydelig og jeg slipper å stå inne foran steikeovnen å forgå av varme snakker vi ikke så mye om.

“Neeei, ikke spis den!” Fikk til svar : ” Mamma du må slutte å sutre, litt sand går bra!”

 

For å ikke ta helt av innvilget jeg en liten boks cola til begge ungene, med unnskyldning om at den var bitteliten og at vi så og si aldri har sommervær.  De var helt enige i mine argumenter. Så får jeg heller får ris for at jeg gir ungene brus, men jeg tenker som så at de ikke dør av den. Det er jo ikke så de får lov å gå å drikke det hele dagen, som moren gjør på jobb. (Her snakker vi dobbeltmoral!)

Eldstemann var meget fornøyd med middagen, selv om han protesterte fryktelig mye i forkant! For han liker jo ikke salat, men tror han ombestemte seg for han spiste fire porsjoner! Kjenner mammahjerte blir litt ekstra stolt, og det er jo veldig fint å skryte når ungene spiser “gress” også omtalt som salat!

Så ved leggetid fikk vi med oss ungene inn og rett til dusjen. Og når sanden gikk av oppdaget jeg at solen har gitt de farge. Og jeg ble litt sjalu, siden jeg sitter inne på kontor hele dagen og ser ut som en bleik snømann.

Facebook siden min finner du HER! 

En baby skal alltid være lamme sin mor!

Hva skal vi liksom med menn? Ettersom de tydeligvis er totalt uansvarlige når det kommer til evnen å ta vare på et barn når det er baby? Jeg bare spør, for jeg observerer at ganske mange sitter med holdninger om at kun mor er god nok for barnet.

Jeg på min side fikk med meg at navlestrengen ble klippet, av far faktisk. Noe som i realiteten betyr at barnet mitt ville klare seg helt fint uten meg. Heldigvis er det nå ikke slik at jeg måtte noen veier etter fødselen, men jeg hadde selvfølgelig mine behov selv om jeg ble mamma. Jeg måtte drite, noe som gjerne kunne ta en times tid etter en heller slitsom fødsel som resulterte i et knekt halebein og noen usannsynlig store smerter som fikk meg til å grine. Ikke noe drømmesituasjon med andre ord. Og siden jeg faktisk anså det som uansvarlig å la barnet ligge for seg selv å gråte, fikk far passe det. Jeg hadde også behov for å sove, selv på dagtid når babyen var våken, bare for at jeg ikke skulle glemme hva jeg het og hvordan år vi var kommet til, i den håpløse amme tåken jeg romsterte rundt i, med såre bryster som hold meg våken om natten. Her snakker vi ikke om bare litt rødming på brystknoppene, men svære sprekker som kunne fått alle og enhver til å sperre opp øynene og gispe.

Det var selvfølgelig ingen som sa noe til at far passert barnet i disse situasjonene, heller tvert om. Han fikk beskjed om at det skulle da bare mangle for han hadde da virkelig vært med på leken. Og da skulle han gjøre sin fordømte plikt den lille timen mor brukte på badet, eller de to timene hun fikk seg en velfortjent høneblund.

Men straks melkemaskin ytret at hun synes det hørtes bra ut med en liten handletur, ja da forsvant likestillingen ut av huset. Den ble faktisk feiet under teppet i samme fart som lynets hastighet! FOR nå var mor virkelig egoistisk, tenk at hun var så uansvarlig at hun skulle forlate det stakkars lille barnet sitt en times tid for handle nye truser! Gudene forby, det var uhørt! Barnet ville få varige traumer og store tilknytningproblemer resten av livet! Tenk å kunne gjøre noe så alvorlig, kast henne til ulvene med det samme.

Jeg bare spør, hva er egentlig forskjellen på “en time borte” og “en time borte”?

“Sånn, da har jeg sydd puter rundt han, så nå går jeg på do, ikke rør deg i mellom tiden!”

Så til alle mødre som faktisk forstår at det er lov å være dame, ikke bare mor. Ta med deg et blad å sett deg på dassen, da kan du tydeligvis ha god samvittighet og nyte litt velfortjent avslapping. Eller gjør som meg, spør folk om de virkelig anser din mann som uegnet som far…Tipper de fleste lukker den store stygge munnen sin da.

Facebook siden min finner du HER! 

(Og om noen skulle lure, så ja, jeg er en smule ironisk!)

De vonde følelsene.

I kveld føler jeg meg bare tom, og uansett hvor mange ganger jeg har prøvd å skrive om noe morsomt eller hyggelig, så sletter jeg teksten med det samme. Jeg får bare ikke til. Jeg føler håpløshet, jeg føler meg sliten og jeg føler meg ensom.

Det er ikke det at jeg ikke trives i eget selskap, for vanligvis nyter jeg å kunne ha litt tid bare for meg selv. Men noen ganger så er det bare vondt, for det er da jeg virkelig får tid å kjenne hvor sliten jeg er. Alle de vanskelige tankene som vanligvis holdes borte med smil og positive tanker er forduftet. Og jeg sitter her maktesløs og stirrer ut i luften.

Og selv om jeg er trøtt, får jeg ikke sove.  Tankene spinner og jeg funderer på alle de bekymringene  som alltid ligger under overflaten.

Jeg tenker på alle de finne ordene jeg får, alle de gode menneskene som vil oss godt, og jeg klarer ikke svare. Ordene er borte,  og de muntre tankene vil ikke frem.

Det er en av de tingene som er så vanskelig med å være mamma, at man må kjenne seg så utrolig liten, så sårbar og så sliten.

Når jeg tenker på de vakre guttene mine får jeg lyst å gråte, gråte for at de er så fine og gode, gråte for smerten den minste må tåle og gråte fordi jeg ikke klarer le. Det er så vondt å vite at jeg ikke kan hjelpe, så urettferdig at barnet mitt må ha det så vondt.

Jeg kjenner på følelsen av ensomhet, og på følelsen av å ikke strekke til

Tankene vandrer, og jeg lar tårene renne. Salte dråper, som tar med seg de håpløse følelsene.

I morgen er en ny dag, en bedre dag.

 

Facebooksiden min finner du her. 

 

Dusjhode!

Det hender at jeg og mannen er uenige, naturlig nok. Spesielt i uken rundt mine røddager, og da snakker jeg ikke om helligdager om jobb eller religiøs sammenheng. Jeg snakker om mensen, den naturlige faenskapen som kaster seg over meg like overraskende hver måned å får min ganske så gode tålmodighet å krympe til en tynn, tynn line.

Jeg er tydeligvis der nå, for da dusjhode ramlet av slangen så den slo meg i kneet fikk jeg et ganske så høylytt utbrudd. Det ramlet eder og galle ut av munnen min, og selvfølgelig var det mannen sin feil. Det er jo han som på død og liv må ha den gamle og ekle sparedusjen, som jeg helst skulle byttet ut for et år siden. Akkurat denne sparedusjen har han en personlig tilknytning til,  likt som den gamle og veldig utvaska underbuksen som ligger gjemt innerst i skapet. (Men den trenger jeg heldigvis ikke se så alt for ofte, for vi vasker som regel klær så ofte at den ikke får komme frem i dagens lys!)

Så vi har med andre ord vært i en aldri så liten krig de siste dagene, og jeg vet faktisk ikke hva som gjorde at dusjhode tok turen til søppelbøtten. Mulig at han fikk samme opplevelse som meg med en slange i kneet, eller så er han lei av en usannsynlig sur og irritert kjæring som blir sur bare hun nærmer seg dusjen.

Men det er i grunnen ganske bra at den er byttet ut, for mitt neste trekk skulle være dusjnekt! Så jeg puster lettet ut, og kan gå resten av uken i møte med et litt bedre humør. Mine år med irritasjoner er over, så nå får jeg virkelig håpe at jeg liker det nye dusjhode, for jeg vil nødig går rundt å være sur på meg selv!

 Facebooksiden min finner du HER! 

Sa du lørdag?!

I dag startet jeg dagen med å våkne før ungene, og jeg kan faktisk ikke huske sist det hendte. Hva i alle dager jeg var våken for før klokken 06:00 spør jeg meg også om, for sist jeg sjekket var det faktisk lørdag i dag! Og på lørdag skal man liksom kunne sove lenge, i alle fall med et øye åpent om ungene står opp først.  

Selvfølgelig måtte jeg på do når jeg våknet, men i panikk for å vekke ungene før de våknet av seg selv lå jeg å tvinnet beinene sammen og prøvde å ikke tenke på elver, hav, rennende vann, drikke og svømmebasseng. Og som du kanskje skjønner gikk ikke det så bra. Jeg klarte å holde meg i nøyaktig 27minutter før jeg kastet meg ut av sengen og snublet meg inn på badet. 

Lykken over å treffe toalettringen kan ikke beskrives.  

Etter hvert ble det liv i resten av familien, og morgenen gikk med til å være dommer, megler og advokat. Det var ikke mye enighet ute og gikk, og det endte med besøksforbud. Nr 1 fikk sitte på rommet i fred og nr 2 fikk sitte i stuen. En løsning som fungerte i ca 5 minutter.  

(Litt blingbling må til i hverdagen, selv når man bare skal på rema å handle brød og dopapir!) 

 

Så var det tur for hverdagshandling, eller det nærmeste jeg kommer regelmessig shopping! Vi valgte en av byens litt større rema butikker, og med minstemann godt plassert i handlevognen fant vi alt som sto på listen, og enda mer. I kassen fant vi frem minstemann igjen, som var strålende fornøyd med å passe på eggene. I god tro fant jeg frem bankkortet mitt, og tastet kode. 

Det kom en høy pipelyd, og jeg registrerte at det sto “jaså ja, du er av typen som handler uten penger ja, snakk om å være uansvarlig voksen! Skal du liksom være mamma, når du ikke engang klarer å huske om du har penger eller ikke! Synk ned i gulvet og bli borte!” (Ok, mulig jeg overdriver litt nå, det kan være at det sto “ikke gyldig” eller “ikke dekning”!)   

Jeg mumlet noe om at jeg skulle overfør penger og kastet meg over telefon. Takk og pris for mobilbank, og budsjettkonto der matpengene står, som jeg åpenbart ikke har overført fra denne uken. Og det beste av alt var at hun bak meg i kassen fikk til nøyaktig det samme som meg! Hva er liksom sannsynligheten for det?!  

Når vi kom hjem husket jeg at det var noe jeg hadde glemt, og plutselig kom det en lyspære over hode mitt! Vi hadde helt glemt at eldstemann skulle i bursdag, og at han skulle vært der for 10minutter siden.  

Resten av dagen gikk slag i slag, og når guttene endelig var i seng fant jeg ut at jeg virkelig trengte kake. Så på magisk og ganske grisete vis forvandlet jeg det ganske ryddige kjøkkenet til en matsal som har vært offer for matkrig. Men om ikke annet fikk jeg til kaken, og den ble faktisk så perfekt som den kan bli når det er jeg som lager den.  

(En av mine søte små prøver seg på pynten min, igjen! Den eldste påstår det er den minste som er synderen, og den minste påstår at det er naboen…) 

Merkelig nok kom minstesøsteren min på besøk, og jeg har en mistanke om at det var kaken som fristet mest. Ikke den ganske usosiale søsteren som sitter å trykker på en datamaskin. 

(Om du ikke tåler litt sterke ord vil jeg anbefale deg å ikke lese de neste linjene! Du er herved advart!) 

Nå må jeg for all del huske å stille den dumme klokken før jeg legger meg! 

Satans jævla faenskap vi skal plages med hvert Svartens halvår! Som om ikke vi ikke slit nok med den jævla søvnen, enn at vi i tilegg skal rote med hode til oss sjøl å ungene med å stille klokka. En skikk som er idiotisk, latterlig og patetisk, før ikke snakke om totalt unødvendig i forhold til samfunnet vi leve i! JÆVLA PISS!  

Det var alt for i dag, sov godt og drøm søtt. For i morgen blir du garantert å være forvirret siden klokken igjen lager hodebry med rutiner og vaner. 

PS. Vi har fått nytt kjæledyr, han heter Eddis og er en edderkopp. Jeg er ikke så glad i den ennå, men ifølge ungene vil jeg bli det snart. Den lever på brødsmuler og bor i stuen! 

Facebooksiden min finner du HER!

Yvonne VS potteplanten

I dag har jeg slåss med en potteplante, vi hadde egentlig et ganske greit forhold. Den fikk henge i fred å gjøre sitt og jeg fikk sitte å jobbe med mitt. I delte kontor i et stille felleskap. 

Så hva som egentlig har hendt vet jeg ikke, det kan være at den misliker meg som person, eller at den rett og slett ble lei av all snakkingen min. Men i dag bestemte den altså for å gå til angrep! 

Jeg prøvde å kle på meg jakken samtidig som jeg tullet et skjerf rundt halsen og lirket må meg skoene i en slags merkelig dans, og plutselig traff den armen min. 

Første tegn til katastrofe var da jeg kjente det klø i nesen, men jeg koblet det ikke mot potteplanten. Jeg tenkte som så at det kanskje var en busemann som ville ut. Jeg sprang ut av kontoret og låste døren. 

Når jeg kom tilbake og satt meg ned merket jeg at kløen i nesen hadde spredd seg til øynene mine og at halsen virket litt småtrøblete. Ikke noe unormalt egentlig, med tanke på at jeg er ganske allergisk og kan reagere slik på alt fra støv til katter og ikke minst de grusomme sviblene som fyller alle butikker rett før jul. 

Etter en liten stund kjente jeg en klump i halsen, som resulterte i en hostekule som garantert vil merkes på magemusklene i morgen. Og midt inne i hostingen oppdaget jeg blomsten på veggen som stirret på meg, og jeg er helt sikker på at den viste meg bladet! (Faktisk bombesikker når jeg tenker meg om!) 

Som på film dukket det opp en lyspære over hode mitt, og jeg hoppet opp av stolen og slet løs planten som tviholdt i veggen! Slepte den ut på pauserommet og tenkte at ?nå skal alt bli bra?!

Planten var ikke helt fornøyd med utviklingen, så som et slags siste pek kastet den over meg trolldom! Jeg ramlet sammen i en slags halvliggende stilling på stolen, og tenkte at nå er verdens ende kommet. For i takt med at jeg slepte ut potteplanten økte kløen i øynene og nesen ble en slags rennende foss. Egentlig kan jeg leve ganske greit med disse to tingene, men da lungene også ble rammet måtte jeg kapitulere. Jeg rømte bygningen og håper at dagen i morgen blir bedre enn i dag!  

Så du kan vel si at Yvonne vs potteplanten ble 1:1 

Men en ting er sikkert, jeg tipper planten vil få det bedre der den står nå, og jeg håper virkelig at jeg også vil få det litt bedre uten snufsing. Så får vi bare håpe at ingen av mine kollegaer reagerer like sterkt på den som meg. Og så lite grønne fingre jeg har, tror jeg muligens den har større sjanse for å overleve utenfor min rekkevidde! 


(Dette bilde er fra den gangen en av potteplantene hjemme ble lei meg, en ufin jævel med andre ord!)

 

Ps. Ingen kom til alvorlig skade under denne flyttingen, selv om potteplanten muligens føler seg litt utkastet! 

 

#hverdag #jobb #potteplante #blomster #arbeid #kontor #allergi #bakfasaden

Hvordan lage jule-lenker!

I dag har vi laget julepynt, hele familien, i nøyaktig 27 minutter og 18sekunder, tror jeg. Mulig det var 26 minutter, men jeg tok ikke tiden. 

 


 

Siden vi er av den typen som prøver å lage noen tradisjoner rundt julen fant vi ut at jule-lenker måtte være en strålende ide, de pynter jo opp og kan kastes når julen skal feies ut døren. (Eller, jeg håper de kan kastes, men har en mistanke om at familiens yngste medlem ikke vil være helt enig!) Det høres kanskje ut som en koselig avslappende familieaktivitet, men du kan vel si at jeg bommet litt der. For jeg tok grundig feil i at ungene syntes det var like morsomt som foreldrene å lime sammen papirstrimler. 

 

Vi kom godt i gang, og mamma tok ledelsen som strimleklipper, siden hun var litt bekymret for hvordan pynten ville se ut når den var ferdigprodusert, og ungene ventet ikke tålmodig i mellomtiden. Limstiftene ble underholdning i ventetiden, og det måtte bare litt håndvask til før vi kunne starte. Eldstemann fant fort ut hvordan det skulle gjøres, men han var ikke særlig fornøyd med egene ferdigheter og kommentaren «det hær e sååå teit!» dukket opp til stadighet, minstemann igjen var mer opptatt av lengden på lenken, så for hver strimle som ble limt sammen måtte han opp på stolen og måle hvor lang den var. Siden jeg var saksvokter fikk far i huset hjelpe minstemann, og jeg kunne fornøyd lage min egen lenke. Etter å ha limt sammen 17 strimler kunne eldstemann fortelle at dette var en kjedelig ting å gjøre, og han prøvde flere ganger å stikke av. Men har mamma bestemt at vi skal ha en koselig familiestund, så skal det jammen være også. Minstemann så også etter en utvei, og når telefon ringte var de snare å ta den. 

 

Det var bestemor som informerte om at posten var kommet, og plutselig var de ute av døren begge to. For i dag skulle de være flinke å hente den, merkelig sammentreff må jeg si. 

 

Så der satt altså mamman og pappan og limte sammen papirstrimler, for å pynte opp stuen.

 

Nå henger leken i stuen, og forteller meg at vi muligens ikke blir en rolig og koselig familie, men om ikke annet har vi jo tross alt gjort noe sammen, selv om det bare var i 27minutter! 

 

 

Om du etter min beretning skulle finne på å prøve på dette, men ikke husker hvordan du lærte dette i barneskolealder, skal jeg lage deg en liten huskeliste. 

 

  1. Saks til klipping av papir. 
  2. Tape til å henge opp lenken, evt til å tape sammen ringene som løsner når du prøver å henge den opp. 
  3. En limstift for hvert barn, om du ikke skulle ønske å lære dem om å vente med det samme. Og det kan være en fordel at limet kan vaskes bort med vann! 
  4. Papir i mange farger, og ettersom jeg kan huske fra barneskolen så skulle det være så mange som mulig. Mulig at papiret heter et eller annet fancy, men om du skulle mangle dette kan du farge vanlige tegneark, og bruke det. Eller feks male dem først i de fargene du ønsker. 

 

Klipp opp strimlene i passende størrelse, slik at de kan danne en ring. (Se bilde for ca mål.) Strimlene kan med fordel være i samme størrelse, om du da ikke ønsker et unikt og litt rotete utseende da. Lim sammen stimlene til en lenke, og pust rolig for hver gang limet går i gulvet, hver gang du får lim på armer, i håret og andre plasser. Pust litt mer rolig når du innser at limet ikke holder, og pris deg lykkelig for at det vil være et helt år til neste gang, minst. Heng resultatet opp på en synlig plass, helst i taket. Lykke til! 

 

Et ekte #diy innlegg om nytt #interiør på denne fantastiske #mammablogg du har snublet inn på. (Hææ, var det ikke lov å skryte av seg selv sa du?!) 

En “jævlig” bra dag!

Siden jeg fikk beskjed om at min bedre halvdel kunne ta barna med seg å forlate meg sist jeg var så uheldig å nevne at jeg hadde en bedriten dag, må jeg bare moderere mine ord i dag. Det er tydeligvis fasadebygging som gjelder, og jeg kan jo ikke skuffe alle de stakkars  drømmerne som skulle finne veien innom bloggen min, mellom dere normale folk som ikke går rundt med skylapper.

Så i dag skal jeg ikke skrive om at jeg føler at slitenheten tar spennfart og kaster seg på meg bare jeg løfter blikket, jeg skal heller ikke si noe om at jeg har mest lyst til å kaste et eller annet rundt meg så det knuses, bare fordi jeg har lyst. Jeg skal heller ikke nevne at det verker i hele kroppen etter en lang uke i full jobb med noen heftige ettermiddager som dessert. Og jeg skal i alle fall ikke si at jeg har lyst å reise langt bort å legge meg ned på en varm strand uten en eneste bekymring i hode. FOR det ville jo helt klart være helt grusomt overfor min familie, som selvfølgelig ikke har lagt merke til at mamma i huset var litt ekstra sliten i dag. For jeg er jo overmenneske og gliser fra øre til øre, hele tiden.

Kan ikke si annet en at jeg har det “jævlig” bra i kveld, å at det har vært en “jævla” bra dag så får du tolke det som du vil!

Og til slutt kan jeg bare nevne dagens høydepunkt da jeg  syntes det var fantastisk morsomt å sparke kneet inn i bordkanten, så jeg fikk tidenes søteste kull på størrelse med en plomme. Jeg måtte bare juble av lykke altså, faktisk så høyt at alle i mils omkrets fikk det med seg! Jeg smiler enda av tanken, helt sant!

(Okei da, æ ser helt klart at å være fasadebygger ikke e mi sterkeste side, men æ fortjene nu litt applaus for innsatsen! Takk og pris før at det e fredag, kanskje æ kan snike mæ til noen tima søvn i morn tidlig, under senga helt uforstyrra!)

(Litt sån føler jeg meg, bare at surleppa henger ned på knærne, og at jeg sitter i en skitten genser etter at minstemann brukte meg som papir under middagen! Hurra for tomatsaus på lys genser!)

Ja å så
#mammablogg da, for har ikke tenkt å lyge om at jeg vil at flest mulig skal lese bloggen min, av ulik årsaker. Feks å stjele plassen til noen andre på blogglistene, eller bare for at flest mulig skal vise meg medfølelse over sutringen min eller rett og slett fordi jeg liker at andre liker det jeg skriver. Så takk for alle delinger, alle gode ord og alle dere som leser det jeg skriver. Selv når jeg bare klager!

Interiør på barnerom, orginalt design.

En god mammablogger har selvfølgelig noen bilder av interiør fra barnerom, og jeg skal derfor ordne et helt eget innlegg om dette i dag. Siden vi bor i et kott av en leilighet i påvente av et boligmarked som slipper inn unge familier må guttene mine dele rom. Rommet er helt klart ikke av de største, så noen utfordringer er det når det skal innredes med stil. Siden det er ungene som skal bo og leke der, har de selvfølgelig fått lov til å delta i planlegging og utføring av arbeide. De har faktisk gjort det meste når jeg tenker meg om. Fokuset for rommet er lek og frihet til å røre seg, for jeg har altså barn av den aktive sorten.

Lekene er nøye samlet sammen etter årevis med lange handleturer på div lekebutikker. En god del er også gaver som er ramlet inn døren. Det er viktig å fylle alle overflater, gjerne med leker i ulike farger. Bytt gjerne ut vanlige matter med leker, det skaper et bedre inntrykk av at det bor barn der. 

Plaseringen er svært nøye beregnet, for her skal det virkelig se ut som det leker barn. Legg merke til lekekatten på gulvet, tror den sitter å lusker etter en mus. 

Det skal mye øvelse til før du klarer å plasere tingene på rett plass, slik at helhetsbilde blir bra. Men etter noen runder sier vi oss fornøyd med resultatet.

En av tingene som er virkelig vanskelig å få til er leken på hyllekanten, og jeg må innrømme at det krever flaks for å klare dette kunststykket.

Lekekjøkken er en selvfølge på et barnerom, og alle vet jo at verktøy og legeting hører hjemme der. Den grønne platen er plukket av en verktøysbenk. 

Bøkene er nøye valgt ut slik at de skal ta seg pent ut i hyllen, ingen har samme farge eller størrelse. Vi har brukt lang tid på å få denne samlingen, og derfor vokter hunden dem. 

Det er svært så populært med veggord, så dette måtte vi ordne. Mest sannsynlig er det ingen som har en helt maken, men det er selvfølgelig lov å kopiere ideén vår. 

Eldstemann har ordnet med bilder på veggen, ettersom minstemann tok seg av veggordene. Som du ser har vi valgt å bruke sykehustape, for å få et litt annet utrykk enn med vanlig tape eller en ramme. 

Det sier seg selv at lekene ikke skal ligge i hyllen, det ville jo gi et inntrykk av at ingen brukte dem. Så vi har valgt å sette et par tomme lekekasser oppå hverandre og stable det som skulle være inni oppå. Den rosa kurven hørte egentlig til i mammas klesskap, men ble på mystisk vis flyttet inn på barnerommet. 

Vinduskarmen er også pyntet, og vi har valgt å droppe gardinene. Selvfølgelig ikke fordi de blir brukt som slenge eller klatrevegg, sånt gjør da ikke mine barn. Roboten lager lyd, og du kan høre den flere meter før du ankommer huset. Lampene er kjøpt på ikea, etter mange runder innom div butikker for å finne dem som passer best inn på rommet. Robot VS dinosaurer. 

Siden det er viktig at det utenfor rommet er med på å gi et helhetsbilde har vi valgt å ha en annen farge på hyllen som står utenfor døren. Katten er fortsatt på vakt, og jeg føler meg trygg på at musen ikke slipper unna. 

Døren inn til rommet har vi valgt å ha litt anonym, slik at ikke det blir for mye interiør og farger. Det er veldig praktisk at den kan lukkes, for jeg vil ikke risikere at folk som er på besøk blir sjalu på det perfekte rommet vårt. 

Om du skulle ha noen spørsmål om dette fantastiske designet skal jeg svare etter beste evne. Jeg er svært stolt over egen innsats, og kan ikke forstå hvorfor jeg aldri vinner noen konkurranser som går på dette temaet, for dette er jo helt unik. 

 

 

Tannfeen kom ikke på besøk!

Om du tror på tannfeen må du ikke under noen omstendigheter lese resten av denne teksten! Den er kun egnet for ikke troende og foreldre! Istedenfor kan du gå til ønskelisten jeg har skrevet til nissen, for den kan leses uten risiko for sorg og andre skumle følelser. 

 

For noen dager siden mistet 7åringen en tann, igjen. (Kanskje ikke mistet, med du skjønner poenget!) Selvfølgelig var han strålende fornøyd for det betyr at tannfeen kommer på besøk. Så glass med vann ble funnet frem, og tannnen sluppet oppi med et litt plupp! Det var en spent og fornøyd gutt som la seg, for iløpet av natten ville tannfeen komme innom. 

 

Problemet er at tannfeen var litt for svimmel denne kvelden, og glemte helt å stikke innom. Hun var mer opptatt av å ligge på sofaen med bena høyt hevet og potetgullposen i umiddelbar nærhet. Og når det ble natt for henne var både tanna og småpenger glemt. 

 

Så kom morgenen, og jeg oppdaget til min gru at tannfeen hadde bommet stygt. For hvem vil vel skuffe en liten gutt som forventningsfult ønsker å se noen kronestykker i tannglasset?! I panikk fikk jeg min bedre halvdel til å forstå hva som hadde hendt, og jeg beordret han og guttungen inn på bade for å vaske en maskin med klær. (At klokken sikkert ikke var mer en syv om morgenen var kanskje litt spesielt, men vi har heldigvis enorme mengder klær som alltid må vaskes.) 

 

 

 

Jeg rotete i skuffer og skap for å finne noen småkroner, og selvfølgelig ble minstemann veldig interessert i hva mamma holdt på med. Vanligvis sitter hun ganske så rolig i sofaen for å våkne om søndagene. Ikke er det noe feil med hørselen heller, så han oppfattet fort at det va småpenger jeg holdt på med. Han ville også ha penger, og jeg fant i panikk noen strikkepinner som laget ca samme lyden. Han så skeptisk på meg men sa ikke noe mer. 

 

Nå måtte jeg klare å lure pengene oppi glasser uten en lyd og uten at minstemann som på dette tidspunket var lenket fast i foten min. Jeg kom på den enkleste løsningen, og sa at det sto en skål med potetgull på benken han kunne få. Og de små fotene fikk raserfart på vei inn på kjøkkkene, og i alt båket klarte jeg å putte pengene i glasset. Springe til sofaen og klappe med selv fornøyd på skulderen. 

 

Det var to fornøyde gutter som spiste potetgull til froksot, og det var i alle fall en fornøyd 7åring som oppdaget masse 20kroninger i glasset, for i min panikk hadde jeg selvfølgelig ikke sett hva jeg la oppi…

 

Neste gang skal tannfeen være flink å gjøre sin plikt, for en slik morgen vil jeg helst unngå flere ganger. Så mitt råd til alle foreldre, aldri under noen omstendigheter bli liggende på sofaen når du skal fungere som tannfe! 

 

#mammablogg #foreldreogbarn #tannfe