I morgen har jeg en 8åring i huset!

For åtte år siden var jeg enorm som en låvedør og ventet mitt første barn. En fantastisk liten gutt som ikke hadde det spesielt travelt med å komme til verden, i alle fall ikke de nesten tre ukene jeg gikk over termin. Men når han først kom, gikk det fort. Knapt seks timer med ekstreme smerter, blod og gør resulterte i en fantastisk fin liten gutt. (Og ikke en stygg bytting som jeg var redd for at jeg skulle få, heldigvis. Det skulle tatt seg ut om jeg syntes mitt eget barn var mindre pent, eller noen andres for den saks skyld. Mulig jeg hadde sett litt for mange skrekkfilmer iløpet av tiden som gravid, så nesten hver dag drømte jeg om romvesen som hadde tatt bolig i magen min, eller andre ymse kryp som bare finnes i fantasien. ) 

 

Så i morgen skal vi feire den fine gutten, noe som også betyr at jeg som mamma må ordne noen småting. Eller ganske store når jeg tenker meg om. For det første skal det kjøpes gave, noe som faktisk er litt vanskligere enn du skulle tro. Guttungen er ikke av den kravstore typen, så han blir glad for det meste. Noe som også betyr at han nesten er umulig å finne noe til. Så jeg og pappaen hans dro ut på handletur, for selv om vi ikke bor i lag så kjøper vi gjerne gaver sammen. (Og til alle dem som himler med øynene eller ramler av stolen, det er faktisk fult mulig å sammarbeide selv om man ikke kan bo i lag og være kjærester! Kan også legge til at min bedre halvdel som jeg har store planer om å dele livet med også synes det er helt greit, sån i tilfelle noen ser på meg som en fryktelig dame etter denne avsløringen. Men pytt,pytt jeg er jo ikke kjent for å pakke inn mine ord. Kan vel også legge til at min andre x-kjærest også var til stede under handleturen, bare for å sjokkere så mye som mulig. Det skal sies at han var en kjærest jeg hadde lenge før jeg kunne se på meg selv som voksen, og at han nå er bestekompis til barnefaren til guttungen. Ja også er han gufar, sån i tilfelle du ikke ble forvirret av resten av det jeg skrev.) 

 

Etter noen runder fant vi ut at verktøy var en fin gave til en åtteåring, og at risikoen for at møbler blir saget i to er liten. Og om så skulle hende kan han jo bare spikre dem sammen uansett. Så i morgen får guttungen en litt småfarlig storeguttegave, som jeg tipper han vil bli veldig glad for. Flaks for oss holder pappaen min på å pusse opp stuen, så tipper han har litt planker og spiker han kan avse til en ivrig gutt som skal skape noe nytt. 

 

Minstemann insisterer også på at HAN har bursdag i morgen, og etter flere diskusjoner ble han og broren enig om at de kan dele bursdagen sin, så de kan ha det to ganger i året. Har ikke tatt stilling til hva jeg skal synes om den saken, men kjøpte en liten ting til lillebror. Mest for at vi skal unngå en ganske heftig situasjon litt før vekkeklokken ringer, og han oppdager at det ikke er noen gave til han. (Det heter at man skal velge sine kamper, og tro meg, det gjør jeg!) 

 

Nå må jeg bake, og siden jeg har lært ungene opp til at mamma lager den kaken de ønsker skal jeg i kveld produsere sjokoladebomber med nysnø! (Men det er i det minste mye lettere en en transformerskake som endrer form eller en kake like stor som gravemaskin ute!) Minstemann sa at vi måtte bake 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15 kaker, og jeg er faktisk glad for at det egentlig er 3mnd til han skal feires. 

 

Familieselskapet i morgen tar vi hos mine foreldre, ettersom vi fortsatt mangler en stykk ny sofa som skulle være kommet på lørdagen. Mulig jeg må huske å kjøpe min mor noen blomster, ettersom det kan være litt småhektisk når alle skal samles å barna skal fores med sukker. 

 


(Slik vi ofte ser guttungen, jeg har faktisk lært meg delvis å ikke være hysterisk. Men bare nesten…) 

 

#mammablogg

 

Til alle trangsynte mennesker der ute!

Før jeg la ut innlegget i går om at noen ganger er det ike så lett å være mamma, har jeg fått en del kommentarer som beviser at jeg gjorde rett når jeg la det ut. Dessverre skulle det vise seg at noen trangsynte idioter gikk til angrep på de som har kommentert ærlig på det jeg skrev. De kommentarene har jeg slettet. Om du ønsker å kommentere negativt, så gjør det rettet mot meg og ikke de andre som skriver på siden min. Jeg vet at alle ikke er enig med meg, og jeg har heller ingen problemer med å svare på det. Men når mine ord skal brukes mot andre velger jeg å slette det som står der. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er toppen at noen svarer usakelig og trangsynt på det jeg skriver, for da tar jeg retten på meg og svarer med samme mynt. 

Vanligvis gidder jeg ikke bruke mye tid på negative og barnslige kommentarer, men når det går utover andre velger jeg å gjøre det. 

Så til alle som mener at mødre er egoistiske som av og til ønsker seg bort, stikk en finger i jorda å se deg rundt. Selv om det tilsynelatende er perfekt hos alle, så tror jeg at de fleste av og til vil bort fra hverdagen. Det betyr ikke at vi er mindre glad i familien vår, ogd et betyr heller ikke at vi faktisk vil stikke av fra dem. At en mor har rom for å ha negative følelser innimellom er lov, for det er det som gjør henne til den unike mammaen hun er. Til den mammaen som alltid stiller opp og er der for familien. Men selv om hun blir mamma blir hun ikke et overmenneske som kan takle alt uten at det kjennes på kroppen. 

Ingen skal komme og fortelle meg at de ikke får vonde følelser av og til, hjemme, på jobb eller i andre situasjoner. Så om noen virkelig går rundt å tror at hverdagen er en dans på roser, så er jeg faktisk glad for at jeg gir et annet bilde av saken. Hverdagen er en svingete vei med hull og steiner i veibanen. Noen ganger går den rett frem og andre ganger svinger den voldsomt. 

Ha en fin søndag, både de som lever i virkeligheten og de få som ikke gjør det! 

#mammablogg

Av og til vil jeg ikke være en mamma.

Noen ganger vil jeg ikke være mamma, jeg vil ikke være dem tålmodige og  gode mammaen som alltid gir av seg selv. Noen ganger vil jeg bare springe ut døren, lang langt vekk. Jeg tenker vonde tanker, tanker om hvordan livet hadde vært om jeg ikke fikk en familie. Om hva jeg ville gjort da, hvordan jeg ville levd. 

Noen ganger blir jeg sint, jeg mister den siste lille bit av tålmodighet og kjefter på dem rundt meg, på barna og på mannen. Jeg blir sint for en liten ting som er feil, selv om det vanligvis ikke plager meg. Jeg ber dem ordne opp, jeg hever stemmen. 

Og hele tiden spinner tankene om hvor slitsomt alt er, og følelsen av maktesløshet og frustrasjon kommer til overflaten. 

Når alt roer seg, sitter jeg igjen med dårlig samvittighet. Jeg får vondt over å tenke på mine dumme tanker. Tanker som jeg egentlig ikke mener, som jeg ikke vil ha. Jeg får lyst å gråte av at jeg kan være så egoistisk, så fokusert på det negative. 

Jeg føler meg så alene, for tilsynelatende har alle det perfekt rundt meg. Ingen har dårlige dager og alle er glade. De jeg ser er perfekte, glade, smilende, tålmodige og de hever aldri stemmen. 

Det gjør vondt å føle seg alene, føle at jeg er den eneste som har det slik. Den eneste mammaen som noen ganger er så sliten at hun vil synke sammen å gråte, som lar andre problemer gå ut over dem hjemme. Hvor mange ganger har jeg ikke angret bittert på de sinte ordene som kom ut av meg, de strenge beskjedene og misnøyen med det som er feil. 

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde like god tålmodighet hver dag, like mange smil. Men jeg er bare et menneske, og selv om jeg elsker familien min høyere enn alle andre så er det av og til vanskelig å være mamma. Livet er ikke en dans på roser for meg, og jeg er redd for at svært mange andre sitter med de samme tankene uten å tørre å si dem. Selv om jeg elsker guttene og mannen min mer enn alt, så blir jeg noen ganger så uendelig lei. 

Er jeg virkelig den eneste som har det slik, eller sjuler andre det godt. Av redsel for å innrømme at alt ikke er så rosenrødt som det skal fremstå eller fordi vi ikke vil godta at vi noen ganger har det vanskelig?

Lørdagsmorgen

I dag startet jeg dagen på sofaen, mest fordi jeg sovnet her i går. Jeg var rett og slett så trøtt at jeg ikke kom meg i seng. Så jeg våknet med sjegg på tennene og en ganske stiv rygg. Sofaen har sett sine beste dager, og jeg håper virkelig at den nye kommer snart. Jeg våknet av to stykk gutter som kranglet så busta føyk, her var det om å gjøre å være uenig om hver minste lille ting. Etter en stund ble de enig om at de skulle se på tven, med høyeste volum. Frem til nå hadde jeg latet som at jeg sov, og bare hørt på dem. Men når noen setter på musikk jeg ikke liker, så blir liksom denne mammaen en løve. Jeg sto opp, fikk kapret fjernkontrollen og slo av lyden. Det er helt utrolig hvor mye lyd to stykk gutter kan lage, om jeg ikke hadde vist bedre ville jeg tippet på at det var minst 10 unger rundt meg. Nå skal jeg gå å vekke min bedre halvdel, så jeg får litt selskap i sofaen. Han har tross alt fått ligge i fred lenge, så nå må det bli slutt på den luksusen. Resten av dagen skal brukes til rydding og kanskje en handlerunde siden jeg har 8åring i huset på tirsdag. Det store spørsmålet blir hva jeg skal finne på til en gutt som har alt og som egentlig ikke ønsker seg noe. Han blir stort sett fornøyd med det meste, så da synes jeg det er veldig koselig å kunne gi noe han blir ekstra glad for.


(Minstemann syntes det var på tide å dra meg ut av sofaen med hjelp av tau, som jeg ikke helt vet hvor han har funnet!)

Endelig hjemme igjen :)

Endelig ble det litt tid til å synke ned i sofaen og finne frem datamaskin. (Og macen og dataen til typen og mobilen?) 

Som du sikkert har fått med deg har jeg vært noen dager i Riga på miljøtur med et herlig gjeng fra jobb. Og jeg tenkte jeg skulle komme med en kort oppsummering fra turen. De første ordene som faller i hode mitt etter de siste dagene er sprit, sko, mat, venting og penger. 

Når du først leser dette så høres det kanskje ut som en ganske tvilsom tur, så det er vel på sin plass å skrive hvorfor jeg tenker på dem. 

Om du har potensial til å bli avhengi av de sterkere saker er Riga helt klart ikke plassen for deg. Der kan du kjøpe sprit hvor som helst, når som helst. Utvalget i minibaren på hotellrommet består stort sett av alkoholholdig drikke, og om du er heldig finner du en flaske cola eller to. For de av oss som liker å drikke er dette den perfekte plassen, for du trenger ikke være redd for å bruke opp alle pengene på sprit. Her er det dyrere for drikke uten virker det som, og helt normalt å gå på kafé i tidenes peneste kjole og drikke seg noen lunsjdrinker, alene. Ellers kan jeg tilføye at de har baklys de fleste plasser. (Autokorrektur, det skal ikke stå baklys, men b a i l y s, dumme data! ) 

Det var hundrevis av skobutikker, så jeg var helt klart i himmelen. (Bokstavelig talt også, ettersom vi fløy dit!) Det var alle mulige typer sko, alt fra bestemortøffler til sengesko. Jeg dokumenterte en del av dem, til stor underholdning for de som jobbet på butikkene. Her snakker vi om ekte turist! Jeg hadde også plan klar om de skulle si det ikke var lov, og bare late som jeg ikke kunne engelsk, men det gikk heldigvis greit. Jeg kjøpte bare et par sko, mest fordi jeg hadde begrenset med plass i bagasjen siden jeg hadde planer om å ha litt baklys med meg hjem. (Les lenger opp om baklys!) 

De hadde fantastisk god mat, når vi fikk den. Her må du gå å bestille mat før du blir sulten, evt. droppe å trampe inn på små spiseplasser med en gruppe på femten personer som alle skal ha ulike ting og egen regning. Det var godt utvalg, og jeg fant for det meste noe jeg ville ha. Den ene dagen spiste jeg tidenes beste biff, og den vil jeg ikke glemme med det første. Sjokolade hadde de også i massevis, så jeg storkoset meg med andre ord. 

Penger var jo også en spennende ting, for i Latvia bruker de tydeligvis veldig mange minimynter, som på merkelig vis klarer å gjemme seg i lommen min. (Selv ikke en lommetyv ville klart å finne dem!) Å regne om kursen gikk stort sett greit, i alle fall så lenge jeg faktisk husket hva kursen var. Jeg har enda ikke ringt kontofon for å få dommen, men regner med at jeg kommer til å grine når jeg ser hvor mye jeg har suset bort de siste dagene! Og stort sett bare på meg selv.) 

Siden det alltid er litt stress å komme hjem, så har jeg ikke fått noe skrivetid. Men nå er det snart helg, så da burde jeg vel klare å krote ned noen ord og legge ut noen bilder fra turen. 

Vente innlegg.

Det ikke er mulig å sette inn ventemusikk på bloggen, du vet den stygge som de spiller når du ringer til offentlige kontorer i håp om å få snakke med et menneske innen rimelighetens tid, men får beskjed om at du er nummer 752 i køen, vennligst vent. Men ventebilder skal jeg få til, altså en rekke bilder uten sammenheng plukket ut fra ulike bildemapper i en symfoni av rot. 

 

 

Et skilt som burde vært brukt litt i dag også, i alle fall når fruen i huset ønsker en tur til sverige og ikea! (Snakker helt klart av erfaring her!) 


 

Dagens outfit, eller en annen dags antrekk. Husker ikke helt når det var, men siden genseren er uten flekker så betyr det at ungene ikke er med. 

 

Tenkte jeg en dag skulle få tatt et slikt bilde av meg selv, men spørs om ikke jeg skal ha klær på med tanke på at jeg sikkert vil vise det frem. 

 

Jeg kan glimte til å pynte meg også, dette er fra en kveld jeg og mitt kjære søskenbarn skulle tømme en flaske baylis før den ble dårlig. Mulig at det var på vinteren med tanke på ved og juksefyr i bakgrunnen. 

 

Min kjære sønn tegnet han og bestekompisen til min bedre halvdel. Vet ikke hva han ville frem til, men synes det var ltt rart at fireåringen var større enn den voksene! At de var rumpetroll kan vel også sette spørsmålstegn bak!

 

Det ble en liten bærtur i høst, og må si at det var enorme mengder tyttebær. Heldigvis gitt det fort å plukke dem, for guttungen som var med meg syntes ikke det var morsomt å være sammen med en mamma som var mer opptatt av å ha stjerten vendt mot himmelen. 

 

En perfekt fluesopp, aldri funnet en som ikke var halveis oppspist. 

 

Resultatet når jeg skal legge trekk på bøker! Konstanterte at jeg manglet evner på det temaet, så neste gang skolegutten får bøker som må beskyttes skal jeg sende han til bestemoren. (Hun er veldig flink etter at jeg og søsknene mine var små!) 

 

Jeg vasker altså dusjen med tannbørst. Hadde liksom ikke flere kommentarer på dette. 

En campingvogn i stuen, i alle fall ifølge minstemann. Men til at han er tre år må jeg si at byggverket var veldig bra. (Bedre enn om jeg skulle gjort det faktisk!) 

 

Så om du fortsatt venter kan jeg bekrefte at på torsdag er jeg igjen tilbake i min vanlige hverdag, men unger og kaos og alt som hører med. Og da skal jeg igjen skrive mine småtullete innlegg om alt som faller meg inn. 

Yvonne i Riga!

Da er jeg kommet til Riga og etter en lang dag var det godt med en god seng. Eller nesten god i alle fall, seng er seng. Nå skal du få noen bilder fra dagen.

Ankommet tromsø lufthavn, før klokken syv om morgenen. Du kan vel si at jeg var noe trøtt, så om du så meg var det grunnen til at jeg sjanglet å hadde øynene delvis igjen.

Fikk meg en skive med laks, snille julia syntes ikke fisken var noe for henne og gav den til meg. (E du fornøyd nu??:P) Den smakte som en skive kjøpt på kiosken, men mat er mat.

Hadebra tromsø, snakkes om noen dager. (Kjente et stikk i magen, hvordan skal jeg klare meg uten guttene?)

Vel fremme i oslo måtte vi ta buss fra flyet til inngangen. De sa at vi var kommet på plassen til utenlandsreiser, så vi ble med andre ord kjørt til andre enden å måtte gå tilbake igjen. Men litt trim skader vel ikke når jeg tenker meg om. Etter litt venting og mat gikk turen inn på nytt fly, weee endelig min tur å dra til det store utlandet.

En eller annen plass i verden med retning mot riga. Til foreldrene med en hylende unge, dere har min fulle medfølelse! Fikk av en eller annen grunn ekstremt mye savn etter mine unger når jeg hørte det.

Dagens andre outfit, må kanskje innrømme at jeg reiste i stor herlig og myk treningsbukse og joggesko. Komfort før utseende, eller var det omvendt? Gøy med stort speil, mulig jeg tar det med hjem! Får helt sikkert plass i kofferten.

Verdens beste romvenn, ser virkelig frem til å dele seng med henne noen dager. (Forstå meg rett, jeg skal ikke være utro mot typen. Men kan liksom ikke sove alene etter mange år som part i et forhold!) Ellers må jeg bare skryte over hvor god og snill hun er og ikke minst flink å stelle minne kjipe øyenbryn som aldri gjør som jeg vil.

Så var der tid for mat, og det ble verdens beste biff. Den var rett og slett helt fantastisk. Og som du ser klarte jeg ikke vente med å spise til etter at jeg hadde tatt bilder. Koselig middag med hærlige folk. Storkoser meg på jobbtur.

Om jeg skal klage på noe på plassen vi spiste så er det stolene. Fikk tresmak i rumpen og fant meg en pute å sitte på. Ingen skal si at jeg ikke er løsningbevist.

Etter maten ble det en snartur på shopping, famt disse skoene. Men siden de bare kan brukes i liggende stilling valgte jeg å ikke bruke penger på dem. Men sukk, de hadde passer fint som pynt i stuen.

Så gikk turen til skyline bar, og der måtte kaffebaylisen prøves. Den fikk jeg med krem og oboy på. Jeg var med andre ord i himmelen, ganske bokstavelig talt. Vi var jo i 26 etg.

Oppdaget til min forundring at jeg var kveldens partybrems. Så da var det bare å komme seg tilbake til hotellet. Noe som gikk fort, for her kjører de som om bilene skulle vært stjelt og politiet er etter. Og skal si der var godt å ta av seg buksen etter at magen var fylt av en halv ku med div tilbehør.

Nå skal fotene mine få hvile resten av kvelden så de samarbeider i morgen. Da skal det shoppes, spaes, spises, jobbe litt og til slutt festes. Jeg må bare innse at selv om jeg blir tatt for å være en 16åring så er jeg ikke det.

Hilsen fra flyet.

Weee da går turen ut av norge, og jeg fikk sitte med vinduet:)

Kom på at engelsken min er litt rusten, så det er litt bekymringsverdig. Satser på at jeg fortsatt mestrer noen ord. Om ikke annet kan jeg prøve google translate.

Ny oppdatering kommer senere om det er nett på hotellet.

Har pakket klart!

Pakking, ikke helt det ordet jeg liker best. Men nå har det seg slik at jeg skal ut å reise i morgen, sammen med en gjeng fra jobb. Vi skal en snartur til Riga. 

Når jeg skulle pakke tenkte jeg automatisk at dette vil ta 2-3timer, for vanligvis bruker jeg å pakke alt til meg, til ungene og delvis til mannen. (Rettelse, jeg bruker å sjekke at han har pakket alt han trenger.) 

Jeg fant frem klær og toalettmappe, pakket lader og kamera, fant fram pass og strikking og slengte det i kofferten. MEN den var nesten tom når jeg var ferdig, og hvordan kan det liksom ha seg? Sist jeg skulle noen plass med koffert måtte jeg sitte på lokket for at det skulle gå igjen. 

Det er to mulige grunner, den første er at jeg er blitt så voksen at jeg pakker fornuftig og bare det jeg trenger. Og den andre grunnen er at jeg har glemt halvparten av det jeg må ha med meg. Om jeg skal tippe på hvem som er rett, må det være den siste. 

Men så lenge tannbørst, truser, pass og lader er med skal jeg klare meg bra! 

Ser for meg at jeg blr å savne guttene mine noe helt fryktelig, så mulig jeg må finne fra den gamle nattakosen min. Men skal dele rom med verden fineste jente, så tror det blir å gå bra. 


Hva har jeg glemt i skapet, finner det vel ut når jeg kommer frem! 

Tenker jeg har mye morsomt å fortelle når vi kommer oss hjem igjen, for jeg har aldri vært i andre land en Norge, Sverige og Finland. 

Men nå skal jeg synke ned i sofaen, spise noen nybakte og helt nydelige boller. I morgen må jeg opp lenge før småfuglene for å nå flyet, så skal prøve å nå frem til sengen i rimelig tid. 

I kveld trekkes vinneren!

Yes, da har jeg kommet til 300liker på facebooksiden til steinihavet, og som lovet skal jeg trekke ut en vinner av et nydelig smykke. Smykket har jeg laget selv, og brukt mange timer på en vinternatt. Nå skal de få en eier, og jeg håper at den som får det blir fornøyd. 

Siden jeg ikke får gjort dette før i kveld, er det fortsatt mulig å trykke liker på siden resten av dagen. (Og det er helt klart ingen baktanker med at jeg vil få flest mulig likes der, helt sant 😛 ) 

Jeg blir å se hvor mange som liker siden, så finner jeg en nettside som velger ut et nummer og publiserer jeg det på facebooksiden. (Håper virkelig at det finnes slike sider med den muligheten, ellers må jeg finne ut noe annet lurt for at det skal bli rettferdig.) 

Til slutt vil jeg bare skryte litt av min plassering på topplisten over norske blogger i dag 😀 Jeg digger å se at så mange leser det jeg skriver, men jeg liker enda bedre å få alle de gode tilbakemeldingene. Så tusen takk til alle dere som liker og deler bloggen min, uten dere ville det vært litt mindre inspirerende å skrive. Disse tilbakemeldingene gjør også at jeg prøver å få tid til å skrive, selv på dager der hverdagen er en katastrofe med stress og små verdenskriger uten sidestykke. 

Og igjen, tusen takk til alle som har delt facebooksiden min og bloggen. 

(PS. Når jeg når 600 likes på facebook blir det en ny gave, noe strikket/heklet av meg selv til en heldig vinner. Kom gjerne med innspill om du synes noe er en ekstra fin gave. For å se mer av mitt arbeid kan du sjekke ut hobbybloggen http://minegenlaga.blogspot.no/.

#konkurranse