Æsj så tynn hun er!

«Se på henne, æsj så tynn hun er, det er jo ekkelt! Og det kan jo umulig være normalt» 

 

Hva er det som egentlig plager folk når de kan stå å si slikt om meg? Vi var på handletur og jeg pakket varene når jeg overhørte en mor og en datter si dette. De sto rett ved siden av meg, og det var tydeligvis meningen at jeg skulle høre hva de sa. 

 

Jeg hadde mest lyst til å glefse at det var faen ikke normalt å være så feit som dem, og at de luktet værre en dotanken i campingvogn. At de kunne prøve å kjøpe klær i rett size så ikke hele verden så valkene deres og at de helst skulle tapet igjen munnen så de ikke kunne spy ut negative ting til andre. Men siden mamma har gitt meg en god oppdragelse valgte jeg å ikke si dette, jeg holdt munn og gjorde meg ferdig. For vanligvis har jeg ingen ting imot noen, men så fort noen sleger drit får jeg disse tankene. Selv om jeg ikke mener dem egentlig.

 

Innerst inne føler jeg med dem, for det kan ikke være lett å veie så mye som dem. Jeg må kanskje skrive at dette var damer som var dobbelt så store som min samboer, og han er ikke en liten mann, overhode ikke. Og de luktet faktisk ekstremt vondt, så vondt at treåringen holdt seg for nesten og ropte æsj når vi var på vei ut av butikken. (Til tross for at vi prøver å unngå at de gjør slike ting, for jeg liker ikke mobbing.) 

 

Jeg tror at disse damene var sjalu, sjalu på kroppen min og mitt tilsynelatende perfekte liv. Jeg sto der med mann og barn, og det er lett å se at vi er glade i hverandre. Og jeg håper at de kan få det bedre med seg selv etter hvert, for når du må kritisere andre for å føle deg bra, betyr det som regel at selvbilde ditt er veldig lavt. 

 

Hvorfor må det være så vanskelig å godta at alle er ulike, at mennesker er fine på sin måte og at alle fortjener respekt? Det er ingen størrelse som er den rette, og alle må få lov å gå i fred uten at noen skal rakke ned på dem, og da snakker jeg både for dem som er store og dem som er små. 

 


 

Har du noen stygge tanker om andre, vær så snill å ha så mye respekt at du holder dem inne i deg selv. 

 


Heklet badedrakt.

Så var det morgen igjen, etter alt for lite søvn. Det kjennes godt at vi har vært borte noen uker, og kroppen er sliten. Men det er helt klart verd det når jeg tenker på gleden ungene har, og ikke minst vi selv. Men det skal bli godt å komme hjem å få litt avlastning. Heldigvis har vi sovet mer enn vi vanligvis bruker, ellers ville dette blitt en veldg sltsom ferie for alle. I dag skal vi nyte siste dagen her i Enköping, dra på en liten shoppingtur og gå på stranden å bade om det blir litt varmere. 

La ut et innlegg på den andre bloggen min i går om dere vil se, har heklet en liten dukkebadedrakt og en ny dukkekjole.  Trykk her så kommer du til flere bilder. 

Ha en fin dag.

Ferie, barn og alkohol.

For noen år siden opplevde jeg noe som gjorde at jeg måtte reagere, ta ansvar og varsle om omsorgssvikt. 

 

Vi var på ferie i nordsverige, og lå som vanlig på en campingplass med vogn. I nabohytten bodde det to jenter med til sammen 5barn. Barna fikk stort sett gjøre som de ville, og hadde ingen rammer eller rutiner rundt seg. Noe som i seg selv er kritikverdig, for barn trenger grenser. Det eneste jeg så disse kvinnene drikke var alkohol, og hver eneste kveld ble de synlig beruset. Barna sprang rundt dem, og jeg tør ikke tenke på hva dette gjorde med det. Når barna etter hvert gikk inn i hytten, gikk mødrene på puben som lå inne på campingområdet, men fortsatt var langt unna hytten. Og de kom ikke tilbake før langt på natt, noe som var lett å høre siden lydnivået deres vekket alle i hele området. På morgenen etter så vi barna springe ute alene, der den minste var rundt 2år etter størrelsen. 

 

Jeg kunne ikke sitte å se på dette, for i mine øyne var det grov omsorgssvikt. Så jeg varslet om det, men sitter den dag i dag og lurer på hvordan disse barna har det. Hvordan kan foreldre få seg til å gjøre slikt mot sine barn? 

 

Mine barn skal aldri få oppleve dette, de skal alltid ha ansvarlige voksene sammen med seg, og jeg har tatt et valg på at jeg ikke drikker alkohol så lenge de er sammen med oss. 

 

Det betyr ikke at jeg ikke synes det er greit at andre tar 1-2 glass vin etter at barna har lagt seg, for det er greit. Men med det samme denne grensen overstiges blir det feil, og vet du at du ikke klarer stoppe må du la være. Ikke for din egen del, men for barna som må leve i usikkerheten alkohol gir dem. Barn blir utrygge, redde og sitter igjen med vonde følelser når de opplever at den person som skal gi dem trygghet svikter. For med det samme du blir beruser er du ikke i stand til å ta vare på barn. 

 

Dette er en oppfordring til alle som ser slike tilfeller, vær så snill å varsle mydigheten om dette. For alle barn fortjener å vokse opp i et trygt miljø, og vi som medmennesker har ansvar å si ifra. 

 

Velger å legge disse ordene som er skevet som en kommentar på dette innlegget, for de forklarer så godt at det ikke bare er den kvelden det drikkes problemet er, men også resten av livet. 


 For oss som står utenfor så virke det mye verre enn det faktisk e for de ungan. For dem e detta normalt og det eneste dem kjenne til. Når dem blir voksen sjøl vil dem oppleve ettervirkningen av ensomhet, mangel på tillit og redsel for folk som drikk. Dem vil mest sannsynlig bli veldig selvstendig å ta vare på sæ sjøl best, men baksida e at del ikke slipp andre inn. Nåkka å tenke på om man bruke barna sine som festarbuddies.”

 

Del gjerne dette innlegget videre, for jeg håper at flest mulig tenker over hva alkohol gjør med barn. Det er alt for mange som ikke tar ansvar når det er på ferie, og svikter barna sine. Når de egentlig skal gi dem gode minner, gir de dem heller dårlige. 

I dag fikk guttene lov å bråke.

I dag fikk ungene lov å gå ut av campingvognen tidlig, så de kunne krangle litt så naboene våknet. Kanskje ikke så moralsk riktig, men når naboene bestemte seg for å være nattevåkere med lydnivå som overstiger anbefalt nivå, var det på tide at de sto opp litt tidlig. Og det fine med ungene mine er at om jeg ber dem bråke litt ekstra så kan du være helt sikker på at de gjør det. De er dyktige på lyd, og etter bare en liten stund ble det liv i de svenske vognene. 

 

Jeg er glad vi kan gi guttene en god ferie, der deres behov blir satt foran våre. For selv om vi er borte, har vi samme rutiner som hjemme. Ungene får være litt lenger våken, men før klokken ni skal de sove. Desverre var klokken lagt over det når de fikk sove i går, siden det ble ropt utenfor. Og jeg fikk vondt i hjerte når jeg så de små barna som fikk springe rundt i 23tiden på kvelden, mens foreldrene var mer opptatt av egene behov. Det er helt greit at voksene er sosiale med andre, men det skal ikke gå utover barna. Det er ikke greit å la barna være våken halve natten for at du skal sitte å nyte øl eller vin, overhode ikke. 

 

Hva tenker du om dette? Er det bare jeg som er «streng» eller er du enig i at barn trenger rutiner også når de er på ferie? 

 


Fornøyde gutter på ferie 🙂 

Bilder av enda en fornøyelsespark.

Så bestemte vi oss for at en kjøretur til Stockholm måtte prøves, til tross for alle advarsler om at bilistene der var ekstreme. Men nå har det seg slik at enten er de ekstreme og vi enda værre, eller så er det bare oppskryt at det skal være så krevende å kjøre der. Veiene var fantastiske med den luksusen at alt var skiltet, ikke som i Tromsø der du kjører på kjentskap en del plasser. Men av en eller annen grunn besto halvparten av de som kjørte av “nølere”, som ikke klarte å få gassen i bånd når de skulle kjøre på grønn. OG av alle ting stoppet de for å sjekke om det var grønt, før de kjørte videre. Ekstremt irriterende for oss. Ikke hadde vi med oss gps heller, men det var godt skiltet så vi fant fort frem. Parkering kan være krevnde, men ikke vanskligere enn lørdags formiddag i Tromsø. Så etter noen runder fant vi ledig parkering. Dyrt var det også, men det er vi også kjent med fra før. (Prisene er ikke så mye bedre i Tromsø…) Vi fikk også vite at vi ikke måtte betale bompenger, siden vi er utlendinger! (Og om vi hadde måtte betale ville det blitt maks 60kr.)

Ikke noe å si på skilting og veifelt. Og så lenge vi fulgte med på skilting gikk det supert å kjøre til målet. 

Når vi kom frem holdt jeg på å dø av sult, så vi valgte det første spisestedet vi fant. (Inne i fornøyelsesparken GrönaLund.) Maten var det ingen ting å klage på, og jeg ble straks i bedre humør når blodsukkeret ble stabilt. 

Utsikten fra parken, det var sol og ekstremt varmt. Så egentlig skulle vi vært der en annen dag, holdt på å smelte i varmen. Er jo ikke vant til slikt. 

En av karusellene, så veldig gøy ut. Men når det er to små gutter med så må slike stå for seg selv, vi holdt oss heller til de mindre og søtere.

Jeg var i veldig godt humør, helt sant! Minstemann var nøye og sjekket at belte var riktig. “Mamma, PASS dæ nu!”

Dumbokarusellen, gikk faktisk fort til å være en barnekarusell. Flaks at jeg ikke blir dårlig, ettersom jeg sikkert tok tusen runder iløpet av de fem timene vi var der…

Fant også huset til en av de kjente figurene vi leser om regelmessig, helst 3-4ganger på samme dag. Så det var stor stas for guttene. 

Minstemann inspiserer huset til Gubben og Findus. Han kunne fortelle at sko ikke hørte hjemme der, og at det var rotet. 

De fant også en litt mer morderne sak inne i huset, og det var jo ikke noe sjokk at de samlet seg rundt den. Tror det var et spill av et eller annet slag. 

Klesvasken til gubben, minner meg på at jeg må legge ut et innlegg om tidenes beste vaskerom på en campingplass. Hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve en slik standar!

Kunne virkelig tenkt meg den komoden, men siden den var limt fast i gulvet og veggen kunne jeg ikke gjemme den i bukselommen på vei ut. Desverre…

Ski på nattbordet, sån i tilfelle du vil lufte det litt på vinteren. 

Og det er jo helt normalt å ha en høne på hattehyllen, i alle fall hos alle som har barn. (Du kan også bytte bort ordet høne med kanin, hest, ku osv, unger klarer de meste!)

Den kunne jeg også tenkt meg, samt tapeten på veggen. Men samme problem som med den blå, det var limt fast. (Også alle bildene, eldstemann sjekket flere ganger for å være sikker!)

Et kjøkken etter barnefamiliers standar, ingen ting på rett plass.

Det var faktisk så varmt at den enorme blyanten smeltet, helt sant! 

Mulig noen har vært veldig trøtt på morgenen, ettersom tannbørsten har fått selskap og er havnet på kjøkkene. Kjente meg ganske mye igjen, så trivdes godt i dette huset!

Musehus, minstemann syntes vi kunne lage dette hjemme. Jeg er ikke helt enig!

Lille meg i en tekopp. Ikke så lett å ta bilder av noen som spinner i ring, men må bare skryte av min bedre halvdel som faktisk fikk veldig mange gode bilder av oss!

Og når vi er på tur må jeg helt klart være turist, selv når vi sitter i bilen! Og vi er i sverige, til tross for nabobilens reg.nr. 

Og til slutt et bilde av, ehm ikke helt sikker egentlig. 

Det har vært en strålende dag, sol og varme, fornøyde unger og glade foreldre som har gitt ungene sin et fantastisk ferieminne. 

Hårklipp

Jeg har fått utdelt dobbelt så mye hår på hode som de fleste får, og kan love deg at det er varmt på sommeren. Så etter flere dager med godt nordnorsk språk hver gang jeg prøvde å sette det opp, tok jeg turen til frisør. Hun som klippet med var veldig dyktig og jeg ble sååå fornøyd med resultatet.

Kan ikke skryte på meg egenskapen med å ta bilder i speil, men du skjønner tegningen. Frisør, salong, hår, saks osv. Ekte luksustid uten mann og barn, for første gang på et par uker. Og misforstå meg ikke, jeg er glad i dem altså…

Håret ramlet ned, og jeg er helt sikker på at hode ble lettere å bære! For det var enorme mengder som ble klippet av, ca halvparten av det jeg hadde før vi startet. Rett og slett hærlig, for det er bra mange år siden jeg har hatt det så kort.

Og det ferdige resultatet:) Gleder meg til neste hårvask siden det vil være så mye enklere enn det har vært. Prisen var heller ikke noe å klage på, 430 for ny frisyre her i sverige.

Hva synes du?

Og jeg tåler ærlige meninger, ikke noe innpakking om du ikke liker det…:)

Kjære NAV…

Grå skyer og regn, et vær som passer humøret når jeg tar fatt på klagen min til NAV. Et avslag som burde vær helt unødvendig, som er begrunnet på en måte som gjør at NAV tilsynelatende ikke følger loven. Om de ikke følger en egen lov og ikke den offentlige folketrygdloven. 

 

Ifølge lovverket skal slike som oss ha rett på hjelp fordi vår hverdag er så krevende at vi trenger hjelp. Den sier at vi skal få økonomisk støtte, en del av det velferden Norge så pent skryter av, og som vi betaler inn skatt for å ha. 

 

Vi har en syk gutt, et lite barn som krever mye mer en du forventer, vi har utgifter vi ikke vanligvis ville trengt. Vi er slitene og har en hverdag som er så tyngende at vi har behov for avlastning. Vi skal egentlig være et skoleeksempel på mennesker som har behov og rett på hjelp, uten at det skal være vanskelig og nesten umulig å få denne hjelpen. 

 

Søknaden på grunn og hjelpestønad jeg skrev var god, den ga et detaljert bilde av hverdagen vår, men erklæring fra både lege og sosionom om at det jeg skrev var sant, og en oppfordring om at vi burde får denne støtten. 

 

I avslaget sto det at vi ikke hadde en diagnose, og siden barnet var under utredning ble søknaden vår avvist. Men nå har det seg slik at det ikke er sikkert vi noen gang vil få en diagnose, noe som også er opplyst om i papirene vi sendte inn, det sto også at dette var en varig tilstand, som hadde vært fra fødsel. Og alle de tingene som det sto at vi manglet av dokumentasjon, er nøye dokumentert i papirene vi sendte inn. De skrev at vi ikke hadde levert inn dokumentasjon fra spesialist, men den legeerklæringen vi leverte er jo skrevet av en spesialist, en overlege ved et norsk sykehus. 

 

Men i loven står det INGEN ting om at du må ha en diagnose for å få denne støtten, der står det ettertykkelig at skade, lyte eller sykdom kan gi rett til stønad. Med andre ord har saksbehandleren vår gitt oss et avslag på feil grunnlag, enten fordi denne person faktisk ikke har lest papirene eller fordi den har alt for lite kunnskap for å sitte i sin posisjon. Og begge deler bekymrer meg, for om det er slik andre også blir behandlet er det mange der ute som ikke få hjelp. 

 

Jeg vil også skrive en formell klage å sende til nav, etter at vi er ferdig med det krevende arbeide å skrive en klage på vedtaket vi fikk. Og tid er desverre ikke noe vi har mye av. 

 

Så istendefor å kunne nyte sommerferien med barnet som krever mye, må jeg bruke tiden på å bekymre meg og skrive nye idiotiske papirer til et kontor som gjør alt for å ikke hjelpe oss. For slik jeg føler det nå, motarbeider de oss, stjeler tid og krefter. 

 

Jeg håper at vi er et engangstilfelle, men desverre sier ryktene noe annet. Og det virker nesten som om de sender ut et automatisk avslag til alle de som søker, uansett hvor god grunn og hvor nøye dokumentert behovet er. 

 

Så tusen takk NAV, for at dere gjør den etterlengtet ferien vår dårlig. For at dere gir oss enda en bekymring vi ikke trenger og for at dere gir falsk håp til folket! For jeg kan faktisk ikke legge bort det faktum at vi fikk dette avslaget noen dager før vi dro på ferie, og det ligger hele tiden i bakhode og bekymrer meg. For vi trenger virkelig denne støtten, vi har ikke søkt fordi vi synes det er morsomt, overhode ikke… 

 

Mygg!

En ting jeg ikke liker med sommeren er mygg, millinoer av mygg som er ute etter blodet mitt. Og til tross for tiltak som myggstopp av ulike slag klarer de fortsatt å stikke meg. 

 

I går klarte en av småjævlene å stikke meg på stortåen, en ekstremt irriterende plass spør du meg. Når du har sko på klør det helt forjævlig, og ikke snakk om at ungene tar seg tid til å stoppe for at du skal lindre kløen. 

 

Og selvfølgelig klør det mest når du skal sove, og med det samme du gir etter og klør så det freser hudrester rundt, klør det mer. Og det blir heller ikke lettere når du har en 3åring delvis liggenede over hode og armene dine, og ikke kan tilfredsstille klølysten. 


Flaks at de får som fortjent…

En dag på stranden, to versjoner

 

Versjon 1. Den romantiske. 

 

Det er sol og varmt, med en mild bris i luften. Det er på tide med en tur på stranden, en rolig og avslappet dag med mye familiehygge. Hva kan vel være mer perfekt enn dette? 

 

Det er god tid til egensysler som håndarbeid, mens barna fornøyd leker rolig i vannkanten. Du har all verdens med tid til å konsentrere deg, og det er ingen mas om is eller brus. 

 

 

 

Du kan ligge rett ut og se opp i luften, mannen passer barna og du kan nyte sommerdagen  fult ut. Ingen som maser og alle er fornøyde. 

 

 

 

Og det er helt klart ingen sand på strandteppet…


  

 

Og de lekre bena får kose seg i varmen og få en gyllenbrun farge, som passer helt perfekt til alle de nye parene med sko! 

 

 

 

Versjon 2. Den ikke fult så romantiske. 

 

Det er sol og varmt, men du holder på å blåse bort. Barna har maset i timesvis og du har endelig klart å rote sammen det dere trenger til en tur på stranden. Både barna og div inventar i campingvognen er smurt inn med solkrem. 

 

Du kunne tenke deg til å hekle litt, men desverre må et alt for stort badedyr blåses opp før minstemann på 3 bryter ut i et sinneutbrudd du ikke vil overleve. 

 

 

Bena får ikke plass på teppe, og du kunne strengt tatt bare klare deg uten ettersom det meste av stranden ligger oppå, ikke under.

 

Og for hver gang du prøver å børste det bort, kommer en våt sandmann springende og drysser på en ny dose. Og det er ikke snakk om at bena får hvile, til tross for to stykk gangsår oppå hver stortå! (Ikke alle sko er like perfekte å gå i, selv om de ser bra ut!) 

 

 

Istedenfor å ligge å se opp i himmelen å få sol på hele kroppen sitter du å våker over barna, som tilsynelatende leker fint for alle rundt dere. (I alle fall alle som ikke forstår norsk og hørere hvor mye de faktisk diskuterer!) Så etter x antall runder finner du ut at det beste er å stå ved siden av dem. De springer frem og tilbake, så du får en trening som er tusen ganger mer effektiv enn på et treningssenter. 

 

 

Etter noen lange timer blir endelig barna sultene, og du får den perfekte unnskyldning til å drasse dem opp fra vannkanten uten at det ser ut som barnemishandling. 

 

Siden jeg når har to valg, velger jeg å huske strandturen som versjon 1. Så prøver jeg heller å fortrenge at det var versjon 2 som var virkeligheten. Det har vært en strålende dag med sol og fornøyde unger, og ganske uthvilte foreldre. 

 

Hihi, kyllingrumpehull!

Av erfaring burde jeg vite at hvis barna er enige om morgenen må det være noe muffins på gang. Men til en forandring trodde/ønsket jeg at de skulle være venner og var veldig fornøyd når jeg hørte 7åringen lese til lillebror på 3år. Veldig fornøyd over egen innsats når det gjelder oppdragelse. 

 

Jeg småslummet videre, fordelen med å bo i en campingvogn. Og tenkte at dette var en idylisk og nesten romantisk morgen, for vanligvis er jeg mer megler enn mamma. 

 

«Hihi, kyllingrumpehull!» 

 

Jeg får opp øynene og lytter videre, hva er de de leser? 

 

«Skal jeg finne den nakene damen til deg lillebror?»

«Jaaaa, naken dame!!»

 

Det går opp for meg at det ikke er de søte barnebøkerne de leser. De har funnet frem til mammas lesestoff, altså FHM. Ikke helt beregnet for barn vil jeg tro, og jeg lurer på hvordan jeg skal lure fra dem bladet uten sure miner. For jeg er ganske sikker på at dette bladet ikke egner seg for barn.

 

Men på en annen måte fikk jeg vel bekreftet at jeg en dag kommer til å bli bestemor, for så opptatt av nakene damer som de tilsynelatende er må det gå den veien.

 

(Og ja jeg leser blader med halvnakene damer, og har heller ingen problemer med det! Nakenhet er helt naturlig i min verden, og det er stort sett alt det andre i bladet som fanger interessen min. Småfrekk lesing, og masse unødvenig informasjon, blandet med litt morsome fakta!)

 


(Bilde er hentet frea google!)