Nå er det krise, “sutteslutt”, og jeg er ikke klar!

Å hjelpe meg, nå er det krise her. Ikke bare en slik liten verdenskrig, men en hel atombombekrise! Eller kanskje to bomber når jeg tenker meg om! 

 

Minstemann var uheldig i barnehagen og falt, usikkert av hvordan grunn. Enten ramlet han eller så var det et anfall vi har sett samme typen av tidligere. Dette er for det første en krise, for jeg ønsker overhode ikke å se at han får mer anfall enn de små han alerede har. Og mammahjerte blir selvfølgelig ekstremt bekymret. Men her kan jeg ikke gjøre så mye selv, kun ringe å prøve å surke oss til en time på sykehuset uten så alt for mye ventetid. Noe som kan være litt vanskelig innimellom, så lenge det ikke står om livet. 

 

Og når han falt tok han seg ikke for, så han slo munnen sin, og den ene fortannen. Den ble løs, og vi måtte haste til tannleggen for å sjekke at ikke voksentannen som ligger på lur ble skadet, eller noe annet tannlegen forklarte men jeg ikke fikk med meg. (Ikke så lett å høre med en hysterisk treåring på fanget!) 

 

Alt gikk helt fint hos tannlegen, han åpnet munnen og var egentlig veldig fornøyd med at han fikk avslutte dagen i barnehagen før normalen. Og det er jo ikke reint lite oppmerksomhet som deles ut når man har slått seg! Han tok også rønkenbilde av munnen, og satt musestille med en papir ett eller annet i munnen. (Faktisk mer i ro enn det moren bruke å få til, til tross for aldersforskjellen…) Han fikk til og med se på bilde etterpå, og var veldig stolt over å se innsiden av munnen sin. 

 

Men så kom tannlegen med de grusomme ordene «du kan ikke bruke sutt!», og alt håp var ute. Den veldig tapre lille gutten kastet seg rundt halsen på mammaen og gråt sine modige tårer. Tenk at vi kunne være så slemme å ta fra han den trygge, gode sutten som holder han med selskap i alle timene han er våken om natten. 

 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte om det var så farlig at han mistet en fortann, for det ville nesten vært bedre enn det mareritte vi og han skal gjennom de neste dagene. Og jeg angrere i alle fall på at jeg lærte han til å bruke sutt i utgangspunktet. 

 

Tenk at vi er så teite at vi lærer barn å bruke sutt, lar dem bli avhengie av denne for så å frarøve den når vi synes de er for store til å bruke den. For de fleste barn blir sutten en god trøst og trygghet når de sover, og hvorfor skal vi frarøve dem dette? Hvem er det som sier at det er galt å ha sutten lenge, og hvor står det fakta om at tennene blir skadet om de bruker den lenge? 

 

Så jeg hadde med andre ord bestemt at minstemann skulle få ha denne så lenge han ville!  Men nå ser det ut til at han skal slutte med smokken, og vi kan beregne noen svært vanskelige netter fremover. For det er liksom ikke slik at han bare blir lei seg når han skal sove, han blir det også alle de gangene han våkner iløpet av en natt. (Og det er jo ikke reint lite ganger…) 

 


 

Farvell nattesøvn, det passet veldig dårlig at siste rest av deg skulle bli borte rett før jeg skal stresse som en gal på jobb, stå opp umenneskelig tidlig og arrangere slektstreff til helgen med alt som følger med. Om jeg overlever helt til neste uke skal jeg belønne meg selv med et eller annet, kanskje en kaffe latte med karamellsmak eller et par nye sokker…

“Mamma, hva gjør du med tissen til pappa??”

For noen kommer det kanskje som en overaskelse at foreldre har sex også etter at barna er kommet til verden, noe jeg forsåvid kan forstå når jeg tenker meg om. Det burde være prevansjon nok å vite at denne aktiviteten kan føre til mer søvnløshet, mer mas og enda mindre fritid! (Men enten så glemmer vi fort, eller så lærer vi aldri!) 

 

Og når du har sex med barn i hus, øker også risikoen for at barnet tilfeldigvis skal våkne midt i mamma og pappas akt, eller mammaenes eller pappaenes akt for den saks skyld. Men jeg skriver altså mamma og pappa siden jeg lever sammen med en mann. Så det er altså mange som har fått høre “Mamma, hva gjør du med tissen til pappa?!”

 

Så hva skal du gjøre om du opplever dette? Skal du hyle og gjemme deg under dynen, fortsette eller ta en lengre samtale med barne om hvorfor dere holder på slik? 

 

Jeg leste en artikkel på foreldre.no i dag, og der kunne de fortelle at du skulle avdramatisere det hele. Og jeg lurer da på hvordan du skal få det til om du er av typen som liker SM/bondage? Ser ikke for meg at det er så lett å forklare hvorfor mamma henger opp under taket mens pappa står med en pisk i hånden. Nå er heldigvis ikke dette noe vi har opplevd, men jeg vil tro at noen der ute har det. Tviler på at det uheldige barnet vil få sove med det første for å si det slik. 

 

For de som holder seg til den vanlige typen sengeaktivitet med litt tøy og bøy og støy, blir det mye lettere å forklare hva som hender. Og om du er smart vil du på forhånd ha lært barnet om hvordan det blir skapt, på en enkel og barnlig måte slik at det kan forstå. For da kan dere enkelt og greit si at dere øver på å lage baby. (Så får vi håpe at det ikke er et barn av den sjalu typen dere har…) 

 

Til tross for alle myter er dette noe barn takler veldig godt å oppleve, de har enda ikke lært at sex skal være hysj,hysj, og så lenge du som voksen klarer å holde deg nogenlunde rolig, til tross for rødme i kinn og en følelse av panikk, vil de overleve dette uten noen form for seinskader. (I alle fall om de er små, værre når blir større og vil huske det resten av livet!!)

 

Det sto i artikkelen at du kunne si «unnskyld for at du så dette», til barnet. Men jeg er uenig, hvorfor skal du si unnskyld til en aktivitet som er helt normal? Da vil du jo være med på å gjøre dette til en skummel situasjon som kan gjøre barnet redd. Vær heller ærlig og si hva dere gjorde, og ikke noe mer. 

 

En annen ting jeg reagerte på var rådet om at du skulle sette en krok på døren så ikke barnet kom inn og overasket derre. Hvor teit er ikke det? Som om ikke barnet ville blitt vettskremt om det ikke fikk opp døren til foreldrene, men hørte at de laget merklige lyder på innsiden?! Nei da er det bedre at barnet kommer inn…

 

For til syvende og sist er det faktisk helt normalt at foreldre en sjelden gang har sex, selv om det kan være en utfording å få muligheten til dette. (Du kan lese mer om hvorfor småbarnsforeldre har mindre sex her!

 

 


(Bildet er funnet på google.com, og var kanskje ikke helt passende til teksten. Men bilde er bilde!) 

 

Ha en strålende kveld 🙂 

 

#sex #oppdragelse #familie #samliv #mammablogg 

Det finnes faktisk mange grunner til at barn ikke sover!

Så ramlet bladet Foreldre og barn ned i postkassen vår, og på fremsiden så jeg overskriften «Søvnkrise: Familien har IKKE SOVET på to år!» Og min første tanker var at ENDELIG var det noen som skulle skrive om søvnproblemer som ikke bare omhandlet rutiner. Men desverre ble jeg skuffet igjen, og leste bare halve artikkelen før jeg la bort favorittbladet mitt. Jeg burde kanskje vite at jeg aldri blir å få oppleve at noen skriver om søvn og andre grunner en rutinesvikt. Og selvfølgelig var det heller ingen tips og råd om hvordan det kan gjøres når faktumet er at du ikke vi få sove med det første. 

 

Er det virkelig så vanskelig å ta med den lille biten som omhandler det at noen barn ikke sover av medisinske grunner?

 

På meg virker det nesten som at det er ulovlig å innrømme at barnet ikke sover av andre grunner en dårlige rutiner, det er akurat som at dette skal være et ikkeeksisterende tema. Noe som dysses ned og gjemmes under en stol. 

 

Det er helt sikkert slikt at hos de fleste er det rutineendringer som må til, men hva med oss som ikke faller inn i denne kategorien? Vi kunne også tenke oss litt tips og råd, omså bare en eneste gang. Men selv ikke et googlesøk kan gi meg en slik artikkel. 

 

Jeg skulle virkelig ønske at det ble lagt litt annet fokus på barn og søvn, ikke bare det evige maset om rutiner som må endres. For det er faktisk slik at det finnes dem som må leve med søvnproblemer, uten at all verdens rutiner ville hjelpe på den saken! 

 

Vurderer nesten å skrive mine egene råd og tips, for etter hvert har vi jo blitt ganske flinke til å tilpasse oss situasjon. Så kan jeg jo lese dem og late som at noen andre har skrevet det! 

 

 

 

Bilder fra en vakker sommerdag i Ulsfjorden

I helgen kjørte vi campinga til “hyttecampingplassen” til mamma og pappa. (Vi står med andre ord der hele vinteren, og stjeler strøm fra dem!) Og heldig som vi var fikk vi et strålende vær. Veldig fornøyd med lånet av hengerfeste lenger inn i bygda og innsatsen til søskenbarnet mitt som kom med traktor og tauet vogna opp i skogen. Vi kan jo ikke velge en enkel plass å ha den vinterstid, som vi liksom kan kjøre den til selv. Det ville vært alt for kjedelig. 

Utsikten er ikke noe å klage på der ute, sto å så på uværet som gikk forbi oss. Hørte både torden og lyn, men slapp unna regnværet. 

Mamma er glad i blomsterog engler, så måtte ta bilde av nyengelen hun har kjøpt seg. (Noen andre som ser at stein ser ut som et hjerte?!)

Og her er utsikten fra fremsiden av hytten, og også det vi ser ut av vinduene på campingvogna. 

På vei hjem måtte vi stoppe så jeg fikk ta noen bilder, for det er alltid nye farger og motiver. Sommerblomstene er kommet frem, og det er fantastisk hvor mye blåklokke som er der ute. 

Etter en lang dag med sol kom skyene og det ble mer vind. Men tempraturen var god uansett. 

Dette er olderbakken, og det må være den beste plassen jeg kan være. Uansett hvor sliten jeg er får jeg nye krefter her ute, og det er et perfekt avbrekk i en hektisk hverdag. 

Ferga som går strekningen mellom breivikeie og svendsby lagt der borte i det fjerne. 

Naturen er mektig der ute, og du ser hele tiden noe nytt. 

Min bedre halvdel er ikke så flink til å vente, men det hender han glimter til og lar meg ta bilder når jeg føler for det. (Ganske ofte egentlig, så om han skulle finne på å kjøre fra meg flere ganger skal jeg se mellom fingrene på det!)

Nydlige farger, du trenger ikke engang kunne ta bilder for at de skal bli fine. Bare å knipse i vei så har du fanget de vakreste fargene. 

Den eneste delen av veien som er delvis god å kjøre på, legg merke til isen i fjellene. Ikke mange plasser du daglig kan se på en isbre!

Et gammelt hus som måtte vike for flammene, rart å se ruinene i den nydlige naturen rundt. 

Blomster så langt øye kan se. 

Nesten samme bilde som litt lenger opp, men med helt andre farger. Har selvfølgelig ikke redigert noen av bildene, de er helt naturlige. (Men kunne godt tenkt meg et redigeringsprogram til macen altså, så jeg hadde fått muligheten til endre bildene.) 

 

Ferieslutt, barnehage og flaue samtaler.

Det er alltid like spennende hva barna velger å fortelle om når de ankommer barnehagen etter en ferie med foreldrene. Og siden jeg liker å være forbered på litt flaue samtaler, så har nå funnet ut hva minstemann i familien kan finne på å si. 

 

«Mamma viste rumpen på butikken!» 

Jeg ser for meg at de som jobber i barnehagen automatisk vil tenke at her er det noe muffins, hvordan mor er det vel som blotter seg på butikken? Det som egentlig hendte var at minstemann brukte meg som klatrestativ, når jeg hadde på meg en bukse uten barnesikring…

 

«Bestefar drikker BARE øl, hele tiden!» 

Joda, bestefar drikker øl, men lagt fra hele tiden. Men ordet øl er tydeligvis veldig morsomt, så da er både kaffe, melk og brus omdøpt til det. 

 

«Jeg har drukket masse øl i ferien» 

Å heregud, jeg håper virkelig at han ikke sier dette. Vi gir ikke barna våre øl, og vi drikker det heller ikke selv i nærheten av dem. Så jeg vet ærlig talt ikke hvor han lært seg dette!

 

«Mamma slår pappa!»

Joda, det er sant som han sier, men jeg håper at han tar med det om at jeg klappet han på ryggen for å redde han fra en blodtørstig mygg. Jeg er altså ikke en mannemishandler. 

 

«Vi kjørte like fort som en racerbil på ferie, kjempekjempefort» 

Ja og nei, vi kjørte like fort som en, men den lå altså etter fartsgrensen på en vei med 2 felt. Så for minstemann betyr det at vi kjørte like fort som den, og alle vet jo at racerbiler aldri kjører sakte. 

 

« Vi var bare på butikker hele ferien!» 

Nåja, vi var innom mange butikker, men hadde godt tid til andre ting også. Men ifølge begge mine sønner er en butikk litt for mye. (Og det ble kanskje litt mange skobutikker, det må jeg innrømme!)

 

« Helvetes mannskit!»

Dette er noen veldig populære ord, som kanskje ikke egner seg for en barnemunn, eller noen andre for den saks skyld. Men nå har det seg slik at pappaen var litt uheldig i et sekund av ubetenksomhet, da han slo seg. Men andre ord er det ikke jeg som må ta skylden for dette, denne gangen. 

 

« Jeg var flink å vaske tisseluren og ballan!» 

Ser hvor tvilsomt dette høres ut, og må bare minne på at vi har en sønn til. Som har lært lillebroren hva de ulike kroppsdelene heter, både hode, armer, mage, bein osv, men minstemann velger altså å huske på tisseluren og ballene. (Som han så pent kaller dem, flaks han ikke har lært noen andre ord for dem enda!) Så når han vasker seg vil han selvfølgelig nevne alle kroppsdelene, en god øvelse med tanke på språkstrening.

 

«Det går å spise kyllingrumpehull!»

Neineinei, jeg skal aldri glemme å gjemme FHM eller andre blader som ikke passer seg for barn igjen. Spesielt ikke når storebror er hjemme og skal være flink å lese til lillebroren! Og jeg håper inderlig at han ikke husker noen av de andre tingene i bladet.

 

«Mamma så på en naken dame som viste tishønsen sin på TV»

Denne kan også virke litt mistenkelig, med det har seg altså slik at jeg så på en program om fødseler, selv om det ikke høres slik ut. Satser på at han husker å si at det kom en baby ut av damen. (Håper at DET er en ting som er greit for en treåring å vite, han virket i alle fall ikke ille berørt av denne opplevelsen…)

 

Så får jeg bare håpe han heller velger å snakke om når vi var på stranden, på tivoli eller når vi spiste is. Men kjenner jeg min sønn rett vil han ikke gjøre det…

 

(PS. Jeg lover å skrive en oppdatering etterhvert som jeg må ta disse samtalene med de ansatte i barnehagen!)

 


 

“Mamma sover bare ute!”

Bilde fra dagens forsøk på å sole meg, og også grunnen til at kroppen min ikke har fått særlig med brunfarge etter mye sol i sommer! Treåringen syntes jeg skulle ha teppe på når jeg skulle sove, for når man ligger med øynene igjen sover man!

Hvorfor en campingvogn er “hunkjønn”.

På mange måter kan du sammenligne en campingvogn med en gravid mamma, det er svært mange likheter og det er helt sikkert derfor vi omtaler campingvognene som «hun». 

 

Tenk på plassen, det er like trangt i en campingvogn som i en livmor, og uansett hvor du snur deg er det noe som presser mot deg. Du har minimalt med tumleplass, og jo større du er, jo mindre plass er det. 

 

Du tisser inne i livmoren, og det samme gjør du i campingvonen. (Forhåpentligvis i et do med en tank som tømmes, ellers kan du risikere sjenerende lukt og beskyldninger om galskap!) 

 

Man spiser og sover i samme rommet, og fortsatt med svært liten plass rundt seg. 

 

Selv den minste bevegelse vil sees på utsiden, og jo større du er jo mer vil mammaen/campingvogna røre på seg. (Noe som kan være svært uheldig for oss voksene i en campingvogn, spesielt om vi liker å ha hyrdestunden helt privat…) 

 

Når du kommer ut er det som å komme til en helt ny og enorm verden, og som baby gråter du fordi du opplever noe nytt og som voksen gråter du fordi du vet hvor mye arbeid det er å rydde opp etter campingturen…

 


(Bilde er tatt i den tiden jeg fungerte som campingvogn for minstemann.) 

Du vet du er mamma når…

Du vet du er mamma når du våkner med en finger i nesen, og det ikke er din egen.


Du vet du er mamma når det er mer normalt med flekker på klærne, enn uten. 


Du vet du er mamma når du ikke er redd for å synge så andre hører.


Du vet du er mamma når du omtaler avføring som den mest normale ting i verden.


Du vet du er mamma når du aldri får sitte alene på do. 


Du vet du er mamma når den fineste gaven du kan få er ugress plukket av en liten barnehånd. 


Du vet du er mamma når du blir overlykkelig av å få sove til klokken syv om morgenen.


Du vet du er mamma når du aldri blir ferdig med klesvasken.


Du vet du er mamma når du vil gråte av lykke når en liten skatt sier den er glad i deg. 


Du vet du er mamma når du kan ramse opp alle disse tingene, og nikke enig med deg selv.


Gratulere med dagen lillesøster.

For nøyaktig 22 år siden endret livet mitt seg, og den mellomste søsteren min kom til verden. En søt liten tulle, som var sta som et esel. Noe hun stort sett er enda når jeg tenker meg om. Det var en sto omveltning for en femåring å skulle bli storesøster, for på mange måter hadde jeg vært enebarn i lange tider. Jeg har en storebror, men han var 10år eldre. 

 

Jeg husker godt den natten hun kom til verden, og tiden før og etter. Jeg hadde lenge ønsket meg en levende dukke, og nå kom hun endelig. Så lillesøster måtte finne seg i at storesøster skulle stelle med henne, selv om jeg sikkert kunne være noe irriterende til tider. Men hva har man ellers søsken til? Jeg har skrevet litt om dette før. 

 

Når jeg ble rundt fem år endret hele min verden seg, og neste tilskudd i søskenflokken kom til verden. Dette var en veldig traumatisk opplevelse, ettersom hun fant ut at hun skulle melde sin ankomst tidlig på morgenen. Og hjemme var storebror som barnevakt. Men når jeg våknet og tasset inn til mamma og pappa, var det ingen der. Jeg tasset vidre inn i stuen og heller ikke der var det noen. Jeg sjekket alle rom, skap og skuffer og var sikker på at monstre under trappen hadde tatt dem. (Og selvfølgelig sjekket jeg ikke storebror sitt rom, for hvordan femåring tør å vekke en 10år eldre bror som sover?) Så der satt jeg i trappen og gråt mine modige tårer, mens min søster kom til verden. 

 

Jeg måtte etter hvert innse at jeg ikke var den eneste som trengte oppmerksomhet, og jeg inntok rollen som eiesyk storesøster. (Noe jeg egentlig enda holder på med!) Nå har jeg alltid vært den som elsker å sove, og selvfølgelig fikk jeg en søster som alltid sto opp før småfuglene. Og selskapssyk som hun var, ble jeg alltid vekket alt for tidlig. (Og om vi er i samme hus og sover i dag, gjør hun det samme!) 

 

(Les mer av dette innlegget her.)

 

Lillesøster er blitt voksen nå, selv om jeg ikke helt synes det er greit. For hun vil alltid være  min lillesøster, som jeg skal passe på. Og jeg er helt sikker på at den dagen vi sitter på gamlehjemmet vil jeg fortsatt være den plagsomme storesøsteren som skal blande seg inn i alt. 

 

Æ håpe du får en strålanes dag vennen, kjæmpegla i dæ søstra mi <3 

 


(Tenkte jeg skulle gi deg denne kjolen i gave, helt til jeg husket at du ikke lekte med dukker mer!!)


 

Og jeg som trodde at jeg var savnet.

Minstemann kom hjem i dag, og jeg hadde forventet et hjertlig gjensyn der han kastet seg rundt halsen og ville sitte på fanget. Men jeg tok skammelig feil, for det første han gjorde da han kom inn døren var å springe rett inn på rommet og finne lekene sine. Han har med andre ord savnet lekene og ikke oss. (Noe som er forståelig for lekene har han jo vært borte fra i nesten fire uker! Og oss har han jo sett hele ferien!) Men så fant han ut at et dobesøk var på sin plass, og jeg fikk under tvil lov til å lese en bok for han. (Har lært han uvanen med at vi leser når han må gjøre sitt fornødende, så han klarer å sitte i ro den tiden det tar. Medisinene gjør sitt til at magen kan bli hard, uten at jeg skal utdype det noe mer.) Etterpå gikk han rett inn på rommet igjen, og der har han vært siden han kom inn døren. 

 

Men jeg regner med at når dagen går og han blir sliten vil han trenge mammaen sin mer, så frem til da får jeg heller sitte her med dataen min i fanget. Så får jeg heller prøve å ikke være fornærmet over at mammaen ikke var spesielt morsom, for i bilen hadde han sakt til besteforeldrene at han skulle hjem til den beste mammaen i verden og den beste pappaen i verden. 

 


(“Se på mamma, vær så snill, du kan få is da! Eller sjokolade, vææær så snill!” Ikke like lett å få barn til å se i kamera nei.)

Den tøffe BMWen min.

Når jeg skulle velge bil var det helt klart at jeg så på fargen, for hvem velger vel en bil etter andre kvalifikasjoner? Jeg liker grønn, så da så jeg også på grønne biler. En annen ting som var særdeles viktig var at den hadde navnet BMW, for en gang for ti år siden sa jeg at når jeg skulle kjøpe bil måtte det være en slik. Og som sagt så gjort, min første bil ble en BMW. 

 

Det faktumet at bilen har god plass til barnevogn og bilstoler er jo et stort pluss, og det samme gjelder når det kommer til at den kan dra campingvogna mi. 

 

At det var lyst interiør inne i bilen syntes jeg var råtøft, så kan det diskuteres om hvor praktisk det er med tanke på ungene. Men jeg var i alle fall helt sikker på at skinnseter skulle jeg ikke ha. De er alt for kalde om vinteren og alt for varme om sommeren. 

 

Bilen går godt, og selv om jeg ikke har planer om å kjøre over fartsgrensen er det viktigste at jeg vet at den kan det, og mere til. Den har veldig god kjørekomfort, og jeg har allerde sover mange timer i den. (Selfølgelig når min bedre halvdel kjørte, ellers hadde det vel blitt noen minutter…)

 

Bilen ser sint ut, noe jeg også tror er grunnen til at BMW eiere får et litt ufortjent rykte om at de er hensynsløse i trafikken. (Mulig det er noe fakta i denne antagelsen, men siden jeg ikke liker å høre at jeg er hensynsløs velger jeg å si det imot!) 

 

Om jeg skal klage på noe med bilen må det være at den ikke vasker seg selv, for hvem synes det er morsomt å vaske bil? (Ikke engang når jeg gjør det i hvit bikini blir det gøy, mulig det blir det for eventuelle tilskuere, men jeg synes det er like kjedelig.)

 

Jeg skulle også fått sotet vinduene, med det påskudet om at det beskytter barna fra solen. Det har selvfølgelig ingen ting med at jeg synes det er råtøft med sorte vinduer på disse bilene, det ville jo være helt teit ettersom jeg er voksen…(Helt sant!) 

 

Ellers kan jeg bare si at BMW 525 er en super bil, den drikker lite og den gir den kjøregleden jeg ønsker av en bil. (Til og med når vi har unger og campingvogn med oss på tur!) 

 


(Den er ikke så liten som det ser ut, det er heller snøhaugen i bakgrunne som er ekstrem stor.)