Her er noen grupper mennesker som tilbringer så mye som mulig med tid på campingplasser. De lever for hvert besøk de kan ta til sin favorittplass og snakker alltid om campinglivet.
- Vindskjermcamperne. Dette er folk som tar privatlivet sitt på alvor! De murer inne sin tildelte plass med usedvanlig stor nøyaktighet, ikke en millimeter går til spille. De kjøper gjerne dyre «teltvegger» som et symbol på deres usedvanlige dyktighet på dette punktet.
- Dansebandteroristene. De har med seg tusenvis av svenske cd-plater for å torturere alle de stakkars menneskene som er så uheldig å være tilstede. Du kan høre «musikken» hele dagen, men i det samme sekundet som du prøver å legge barn eller deg selv, skrur de opp lyden på maks.
- Nattbråkere, de som sitter ute hele natten og konkurrerer om å flire høyest og rope SKÅL så det slår ut på richters skala. De er gjerne veldig opptatt av hvem av dem som har mest matrielle goder og hvem som er flinkest. Iløpet av natten blir de ofte uvenner og da går latteren over i rop og hyl. Og til slutt irriterende hulking.
- Vandrerne, mennesker som går rundt og ser inn i andres vogner. Og da snakker jeg ikke om vanlige folk som går å ser på avstand, disse menneskene går nemlig helt inntil de ulike vognene og ser inn. Svært ubehagelig for den som evt måtte ligge på innsiden og plutselig får et sjeggete ansikt klistret i vinduet.
- Søppelslutrerne. Disse menneskene har tydeligvis vondt i armene sine, for de klarer altså ikke løfte dem for å kaste søppel oppi søppelkassene. Det kan også være at de ikke helt forstår poenget med søppelkasser, til tross for skilt med bruksanvisning og illustrasjon av hvordan du kaster søppel.
- Fugledamene. Damer som mater alle dyr som kommer i nærheten, og spesielt fugler. Noe som kan føre til dirkete ubehagelige overaskelser om du er så uheldig å sitte i nærheten. For fugler som spiser, driter også…
- Hundefolket. Dette er folk som er spesielt opptatt av dyrene sine, og har klonet dem etter eget utseende. Både lyd og hårprakt ligner, og de behandler dyrene som mennesker. Her er det ikke snakk om vanlig hundehold med andre ord, disse dyrene blir regnet som hellige og får stort sett gjøre som de vil. (OG de plukker aldri opp hundebæsjen…)
- Dronning utepynt. Dette kan være både kvinner og menn, men i hovedsak hokjønn. De pynter opp rundt campingvognen eller bobilen som at de skal stille i tidenes hagekonkurranse. Desverre overdriver de så mye at det gjør vondt i øynene når du ser alle fargene og fasongene som er plasert på en pitteliten gressflekk.
- Grillkongen. Dette er alltid en mann, og gjerne den bedre halvdelen til dronning utepynt. Han har den største grillen du kan tenke deg, og det er et mysterie hvordan han klarer å frakte den med seg. Han sitter gjerne ved siden av den hele dagen i håp om at noen kommer og kommenterer den. Og er du så uheldig å gjør dette kan jeg love deg at du vil lære ALT som er verd og vite om en grill, og litt til.
- Skitungene. Noen irriterende krapyl uten antydning til oppdragelse, som hyler ut gloser som selv ikke den mest hardbarka sjømann vil ta i sin munn. De dytter de mindre ungene på lekeplassen og kaster sand på dem og spiller fotball med biler/campingvogner som mål.
- Den perfekte familien, som tilsynelatende har det helt perfekt. Med perfekt bil, perfekt campingvogn, perfekte barn, perfekt kjærlighet og alt det andre klisset. De smiler hele tiden og snakker hyggelig med absolutt alle som er i nærheten. De stråle ut fantastisk lykke og kan få selv den mest normale familie til å føle seg mislykket.
- Soleren. Dette er ofte foreldrene til skitungene, og de bruker så mye som mulig med tid i solstolen. De rører så lite som mulig på seg, og jeg tror faktisk ikke de spiser. Det hender at de drikker øl, men bare om noen gir den til dem.
- Bobilfolket. Disse menneskene er gjerne godt oppe i årene, de har all verdens tid og kjører minst 20km/h under anbefalt fartsgrense. De elsker å stå i veien for andre folk, og stiller seg gjerne på en måte så ingen andre kan kjøre inn/ut av campingplassen før de flytter seg. alt de gjør foregår veldig,veldig sakte. De er heldigvis rolige folk så du ser dem bare når de går inn/ut av resepsjon for å sjekke inn/ut. Men får du dem foran deg på veien må du beregne en stor dose tålmodighet, helt til du får muligheten å kjøre forbi dem. (Og det er altså disse som gir oss andre campere ufortjent dårlig rykte etter veien!)
Det finnes enda flere typer campingmennesker, men de får jeg skrive om en annen dag! Jeg skal nemlig finne frem «sov i ro» å dytte inn i ørene til ungene, for på den ene siden av campingvognen bor nattebråkerne og på den andre siden dansebandfolket. Hurra for campinglivets gleder!
(Bilde tatt under et møte med en av bobilfolket for noen uker siden…etter mange,mange mil kom vi oss forbi!)
