hits

Frstemann p leirskole!

I dag ndde vi en ny milepl i vr tilvrelse som foreldre, en pminnelse om at i r er det 12r siden jeg for frste gang ble mamma. Ulrt og ung var jeg, og forskjellen er vel ikke s stor annet enn at jeg er eldre i dag. Men p den tiden var ikke leirskole i mine tanker, og n plutselig str jeg her innser at rene virkelig har jogget avgrde. Den lille gutten min er plutselig blitt stor og mye mer selvstendig enn jeg innbiller meg. 

Vel, jeg klarte sende han avgrde uten hysteriske mamma trer (og det til tross for min hygravide og hormonelle tilstand!) og jeg vet at han vil stortrives denne uken lamme klassen sin. Jeg krysser fingrene for at det som er pakket vil komme hjem i samme bag og at han husker alle elementre ting som vaske hender, spise og smre seg med solkrem regelmessig.

Solen skal vre frem enda noen dager, men s meldes det regn og de dagene vil jeg mest sannsynlig bekymre meg smrar for at han husker trke klrne og at han kler p seg ordentlig. Typisk bortkastede bekymringer som mdre har en tendens bre med seg. 

Vi har mulighet n ungene p telefon til lreren, men jeg skal ikke vre den som ringer hvert femte minutt for sprre hvordan det gr. Jeg har i grunnen ganske god mageflelse og tror han vil klare seg bra uten maset mitt. Det er nesten som at jeg fler meg litt i overkant lite "masete", men jeg satser p at han ringer hjem sjl om det skulle vre ndvendig. Jeg er jo ikke mindre gla i han selv om vi ikke snakkes hver dag, og jeg er heller ikke typen som ringer i tide og utide. Men jeg har da lovet at om lillessteren ankommer verden mens han er borte, s skal jeg sette himmel og jord i bevegelse s han fr beskjed. (Vi hper egentlig hun venter, for hans del, selv om jeg er fdeklar og mer enn det!) 


"Nei mamma, trening ikke hjelp! Slutt mas!" 

For krydre opp spenningen endte vi ogs p legevakten med eldstemann i gr kveld, etter at lillebroren var uheldig og stakk en finger med grus, moll, rust og oppfliset negl i yet hans. Uheldigvis var det et skrubbsr p yet og heldigvis var det ikke i synsfeltet. Men jeg skal innrmme at jeg hylte litt inni meg nr vi ventet, for det er bare s typisk oss havne i slike situasjoner. Og n har jeg lrt, neglene skal heretter vre korte!

Facebooksiden min finner du her!

PS. Jeg valgte ikke fortelle han om alt vi fant p nr vi var p leirskolen, s jeg er spent hre hva han selv har funnet p nr han kommer tilbake. For han hadde bestemt seg p forhnd at litt sprell mtte til, og det ville ikke g for meg nekte han det...

2 kommentarer

S spennende at han skal p leirskole :) Hper det gr bedre med storebror :) nsker deg og dine en fin dag :)

Kos med leirskole :)

Hvordan gr det med lille frkna, noe som har skjedd? :)

Skriv en ny kommentar