Steinihavet En slags mammablogg uten alt det rosa

Siden jeg er så oppsatt på å følge denne bloggverden, skal jeg ha en slik «gi bort» sak som alle andre har. (Har forstått det slik at det er VELDIG viktig om du skal passe inn, og det vil jeg jo selvfølgelig!) 

Det fineste smykke du kan ha på deg er et barn som henger om halsen på deg. Men det sier seg selv at det i lengden er litt upraktisk. (Og til dels ubehagelig både for deg og barnet!) Så jeg velger å gi bort et håndlaget smykke som jeg brukte noen timer på en vinternatt når minstemann var liten og sov ekstremt lite. Så mellom alle gråteøktene satt jeg å laget smykker.  

Smykke som skal passe de fleste siden det er langt.

Nydelig glassperle som hovedpynt.

Og som jeg skrev for lenge siden skulle jeg gi bort et nydelig smykke laget av glassperler når jeg fikk 300 liker på facebooksiden min. (Noe jeg ikke hadde regnet med skulle bli med det første…) Men nå mangler jeg altså bare 11 liker før jeg skal dele dette med en av dere som følger bloggen min. 

Synes det er fantastisk gøy at så mange ønsker å følge meg og skrivingen min. Så da er det kjempefint å kunne dele noe med dere. 

Så følg med, kanskje du er den heldige 😀 (Eller uheldige om du ikke syntes det var spesielt fint, men det får bli ditt problem!) 

Og om du ikke vet hvor du finner den facebooksiden jeg snakker om, så er den HER. 

( #konkurranse #giveaway #smykke #facebook )

At jeg ikke har grønne fingre er et faktum, og jeg kan knerte en kaktus uten å gjøre annet enn å eie den. Det har hendt at jeg har kjøpt meg planter som liksom skal pyte opp stuen og gi den et bedre innemiljø, men det ender med katastrofe hver eneste gang. Jeg hadde sikkert ikke klart å holde liv i ugress om jeg prøvde, og priser meg lykkelig for at jeg ikke tok jobb som gartner. 

For all del, jeg liker blomster og kunne godt tenkt meg å pytet opp med alle mulige vakre kreasjoner. Men det går rett og slett dårlig hver gang jeg prøver meg på dette. Jeg er et håpløst tilfelle på dette punktet, og vil mest sannsynlig være det for bestandig. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men jeg har også funnet ut at om det er min bedre halvdel som eier blomstene så overlever de, så det må være noe med meg og eierskapet. For vi gjør altså ingen forskjell på blomstene, de behandles helt likt. Men med det samme jeg sier at det er min plante, faller den død om.

For eksempel denne planten kjøpte jeg før sommeren, og til tross for godt stell når vi var på ferie døde halvparten. Og det gikk ikke lang tid før hele var historie.

Siden jeg klok av skade ikke kan eie noe grønt og levende, valgte jeg å gi en gressmann til storegullet mitt. OG det funket! 

Så neste gang det skal kjøpes inn noe slikt i mitt hjem, skal den eies av ungene eller mannen. (Det eneste jeg kan få er blomster som uansett dør etter en stund, eller de falske av plast!)

Så var mine 15 minutter i rampelyset over for denne gang, og det er like greit. Blir smårar i hode av å følge med på statistikken lager et stort hopp på den vanligvis så rette linjen av lesere. (Forstå meg rett, jeg er glad for at folk ønsker å lese bloggen min, men jeg liker også rette linjer!) Skal selvfølgelig innrømme at det er morsomt å ligge på topp, men jeg risikerer også å bli høy på pæra. Så det er kanskje like greit at jeg holder meg unna den slags oppmerksomhet. Ikke vil jeg bli kjent som silikondamen heller, når jeg tenker meg om. 

Grunnen til mitt hopp opp på topplistene er en link på nettavisen, eller det var. (Nå er den borte!) Topplisten er foresten en liste over mest leste blogger dagen før, og jeg forstår det slik at det er veldig bra å ligge på dem. 

Så resten av helgen skal jeg med andre ord leve som normalt, med normale lesertall og normale skriverier. (Og ikke minst den vanlige hverdagen!) Såfremst inne noen andre medier finner ut at de skal bruke silikoninnlegget!?? mitt som sak på nettsiden deres. (Høhø, silikoninnlegg faktisk.) 

 På tide med litt mat, for uten mat og drikke duger helten ikke! 

GOD HELG 😀 

Lykken er å lure seg inn i klesskapet og sette seg ned, uten at noen oppdager det. Da får man sitte helt alene, uten noen som bruker hode ditt som stol eller magen som hoppeslott. 

I dag er en slik dag da guttene i huset lager litt for mye lyd, de er faktisk laget slik at de kan bråke veldig mye. Og når jeg bor sammen med tre av disse skapningene, sier det seg selv at jeg av og til må gjemme meg litt unna. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Siden det ikke hjelper å be dem være stille, ettersom de da øker nivået på hva de enn driver med måtte jeg finne en lur løsning. 

Det første jeg prøvde var å legge meg på sengen, men det ble oppdaget veldig fort. Så prøvde jeg under sengen, men siden vi bor i kjelleren ble det litt for kaldt. Så satte jeg meg utfør døren, men desverre var det en familie med snakkesalige måser som prøvde og overgå lyden innefra. Videre gikk jeg inn på bade og latet som at jeg måtte bæsje. MEN der kan du være helt sikker på at jeg ikke får være alene, så den ideen var bare teit. Rommet til ungene var også en ide, siden de bare leker i stuen. Der var problemet igjen at jeg ikke kom meg inn, siden de hadde kastet utover alle lekene. (Og det er ikke lite leker, desverre.) 

Til slutt kom jeg på at klesskapet mitt hadde plass, så jeg listet meg inn på rommet og lukket døren, krøp inn i klesskapet og var veldig fornøyd med meg selv. «Maaaaaammmmmaaaa» Jeg ignorerte ropingen glatt, og var heeeelt stille. Dette var min lille pause, og ikke snakk om at jeg ville avsløre min lille fluktplass. 

(Skapet fra innsiden, god mulighet til å lure ut.)

Etter en god stund gikk jeg ut av skapet igjen for å sette i gang med dagens husarbeid, men jeg skal helt klart tilbake en tur i morgen!

(Skapt mitt sett fra utsiden, en perfekt stilleplass!) 

Så jeg har herved bestemt meg for at det ikke blir kjøpt inn flere kurver til skapet, men kanskje noen puter slik at jeg kan sitte litt behagelig. 

Så måtte den dagen komme at jeg ga etter for presset! Selv ikke en hardbarket småbarnsmor kan stå imot alle bildene som kommer mot meg hver eneste gang jeg tar frem datamaskin. Og det sier seg selv at jeg måtte gjøre noe med saken, selv om det kostet meg noen kroner. Men må si at selvtiliten ikke ble så bra som jeg hadde håpet, merket faktisk ingen annen forskjell enn mindre smerter i bekkenet. 

Etter en kjap runde innom div toppblogger konstanterer jeg at de fleste har silikon, og for å være helt ærlig vil jeg jo ikke være dårligere! Så nå har jeg ordent det også, det kostet litt. Men herregud, noe kan jeg vel ofre for å få opp populæriteten på bloggen min! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

( Før eller etter? )

Siden det er veldig uaktuelt å putte det inn i kroppen, kjøpte jeg heller noen såler jeg kan ha i skoene. De har ikke verdens beste demping, og for å unngå vonde føtter er silikoninnlegg perfekt. De kan flyttes fra sko til sko, og om de blir skittene er det bare å vaske av dem. (Ifølge hun som solgte meg dem, jeg har ikke prøvd…)

Det beste av alt er jo at jeg kan ta dem ut, så jeg må altså ikke ha dem hele tiden. Ikke er det noen bivirkninger heller, såfremst jeg bruker sko som ikke er så trange at det blir gnagsår. 

Jeg liker egentlig best skoene når de er naturlige, men den praktiske biten er viktigere. Og når jeg har skoene på meg sees de uansett ikke. 

Førbilde.

Etterbilde.

Hurra for silikon! 

(Og så noen tagger så alle kan finne innlegget: #silikoninnlegg #silikonpupper #sko #førbilde #etterbilde #humor , også orker jeg ikke skrive flere!)

Når jeg var liten lå Kina noen meter under bakken, og jeg var helt sikker på at om jeg laget et stort hull ville jeg se rett gjennom jorden. Jeg var jo klar over at det teknisk sett ville være umulig å ramle gjennom hullet, ettersom jeg før eller senere ville ramle tilbake. Det var i alle fall slik jeg tenkte på den tiden. Det faktumet at jorden er rund, og at geografi ikke var min sterkeste siden valgte jeg glatt å overse. Jeg var vel 6-7år på den tiden, ettersom jeg minnes at den mellomste søstra mi var baby. 

Jeg brukte dagesvis med lekespade i hagen, i et forsøk på å måkke meg vei til andre siden av jorda. (Og i dag må jeg bare si takk til mamma og pappa som lot meg få holde på, ettersom jeg laget et fint merke i plen!) Men etter mange dagers slit møte jeg på en stein, og jeg ga opp prosjektet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men utforskretrangen var der enda, så jeg gikk over til å fange mus. For mamma og pappa nektet meg jo selvfølgelig kjæledyr, så da kunne jeg jo ha en mus i hagen. 

Jeg laget en smart felle av en bøtte og en planke, og var stille som en ehm.. mus når jeg var inne for å stjele sukkerbiter. (Siden jeg hadde sett på tv at mus ikke spiste ost, tok jeg det beste jeg viste.) Desverre, eller heldigvis fikk jeg ikke fanget noe mus. Men sukkerbiten var borte dagen etter, så jeg mistenkte naboen for å ha sjelt den. (Godt voksene folk, men hvem andre kunne det være?) 

Neste prosjekt var å bygge en trehytte, men det viste seg at jeg skulle valgt et annet tre. Det jeg hadde bestemt meg for å bruke hadde sett sine bedre dager, og smuldret bort i hendene mine. Så da laget jeg heller suppe av det, blandet med gress og småstein. Det var virkelig det treet jeg likte best hjemme i byen, men etter en stund ble det kappet ned av pappa. Om jeg ikke husker feil gråt jeg mine modige tårer, tenk at han kunne skade treet. Jeg hadde jo lært nå at treet fikk vont om man spikret inn spiker, så da døde det jo om du saget det ned. (At det allerede var dødt tenkte jeg tydeligvis ikke over.) 

Jeg husker ikke når jeg sluttet å bruke fantasien min på denne måten, men når jeg tenker meg om føles det nesten som et savn. Hvem sier at ikke jeg kan holde på slik selv om jeg er voksen, jeg har jo verdens beste unnskyldning! To stykk fantastiske gutter som har arvet mitt ønske om å prøve nye ting og utforske verden. Så ved neste mulighet skal jeg leke med guttene mine. Å være med å skape en helt ny fantasiverden sammen med dem. Det skal bli et godt minne når vi tenker tilbake om noen år, når guttene er store og jeg er blitt rynkete. 

(Meg i en litt mindre og mer søt utgave!)

Er det noe som gjør meg bekymret som mamma så er det når den eldste sønnen min sitter helt i ro, uten en lyd. Det betyr at han er dårlig, veldig dårlig. 

På sfo i dag bestemte han seg for å teste utforkjøring med trehjulsykkel, og det gikk som det måtte gå. En enorm kul og et hovent øye, samt noen skrubbsår og en ikke fullt så kledelig blåfarge. Så da var det bare å hive seg rundt å ta turen innom legen, for det er jo ganske skummelt med en slapp syvåring som har slått hode, og som i tilegg må spy. 

Heldigvis ser det ut til å bare være en lett hjernerystelse, om det er noe som heter det?!! (Fikk ikke med meg hva legen sa, var mer opptatt av at ungen min ikke sa noe!) 

Resten av dagen har jeg brukt til å vokte på han, for ikke snakk om at jeg kan slappe av så lenge hevelsen går opp og han er slapp! (Og jeg måtte også passe på at ikke minstemann skulle operere på broren, motorsag er sikkert ikke så lurt til dette formålet!) 

Broren ble veldig bekymret når han kom fra barnehagen, for tenk om storebror hadde kastet opp på lekene. « Er du helt sikker mamma på at ikke bror har spya på lekan??» 

Lillebroren fant også ut at det var tryggest å flykte til bestemor og bestefar, slik at storebror kunne sove lamme mamma. 

Regner med at jeg ikke blir å sove et sekund i natt, for jeg har store planer om å være en hysterisk mamma som skal passe på gullskatten sin. Så får jeg bare håpe han får en god natt, selv om jeg må vekke han noen ganger. (Noe jeg ser for meg kan bli vanskelig, han er tross alt vant til å sove over brorens uro og nattevåk!)

Så krysser vi bare fingrene for at han kommer seg fort og blir seg selv igjen. 

Det er jo veldig populært med dagens innkjøp, og selvfølgelig kan jeg ikke være noe dårligere enn andre. (Hvordan skal jeg ellers få en populær blogg liksom? For det er jo helt klart at jeg bare blogger for å bli populær, ehm…!)

Men i alle fall, som det pliktoppfyllende bloggeren jeg er, har jeg nå tatt bilde av dagens innkjøp. Eller gårsdagens, det tok litt tid før jeg fikk lagt dem over på maskin!) 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Innkjøpet var av den litt dyre sorten, og jeg brukte helt klart en stor del av ukesbudsjette. (Rart at det ser så lite ut!) Hadleturen gikk innom rema1000 og spar, ettersom ingen av dem hadde alle varene jeg trengte. 

På rema1000 kjøpte jeg faktisk en blomster til min bedre halvdel, jeg er bare sååå romantisk! (Eller den var til meg, men alle blomstene jeg eier dør, så jeg later som om den er til han. Ikke si noe til planten!!)

(Fin ikke sant? Gir den tre uker…)

Varene oppstilt, før de ble sortert rundt på kjøkkenet. (Når jeg tenker meg om skulle jeg kanskje tatt bort nugattien og popkornet, jeg prøver jo å være et godt forbilde.) 

Brødet har jeg hadlet hos mamma!(Les: stjelt.) Spiste noen skiver med nugatti for å bekrefte at det var like godt som bestandig når hun baker. (Selvfølgelig etter leggetid, ungene får ikke slikt før helgen!) 

Å finne leker i sengen er ikke noe nytt, og når jeg tenker meg om er det faktisk mer vanlig enn uvanlig.(Og for dere uten barn, jeg snakker om barneleker, ikke voksenleker!) 

Men når jeg våknet i dag fant jeg en bæsj under hodeputen, som jeg altså hadde sovet på hele natten. Jeg har tydeligvis ikke lagt hode under puten i natt som jeg bruker, i et forsøk på å sove gjennom spark fra en urolig treåring og snorkingen til min bedre halvdel. Når jeg tenker meg om er det sikkert like greit, ettersom jeg sikkert i halvsøvne hadde fått panikk over å finne ut at noen hadde bæsjet under puten min. Flaks for meg var bæsjen av plast. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg måtte selvfølgelig spørre hvem den skyldige var, selv om jeg kjente til svaret. (Trodde jeg!) «Mamma, det var kattepusen som bæsja under puta!» Minstemann så på meg med troskyldig blikk og jeg hadde faktisk ikke annet valg enn tro på han, selv om vi ikke har katt! 

«Hei, fin blogg, lyst å møtes?»

Ka i faen har hendt med «Hei sexy, møtes?».

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Må jeg virkelig innse at nå er jeg blitt voksen og kjedelig, sån helt uten at jeg la merke til det selv. Greit at to svangerskap og tre år uten søvn har gjort sitt med utseende mitt, men kan de i de minste fortsette å lyve om det? 

Jeg husker for en del år siden når jeg ble sur da slike meldinger tikket inn. Men når jeg tenker meg om kunne jeg heller tatt vare på dem så jeg kunne gitt selvbilde et flaskt hopp innimellom. (For det var utrolig mange som syntes jeg var sexy, og som gjerne skulle komme til Norge og gifte seg med meg…)

Nå er det jo ikke slik at jeg noen gang kommer til å svare de rare skapningene som sender meg denne typen meldinger på facebook, men hvem sier nei til litt småskitten oppmuntring om hvor deilig man er? (Selv om de fleste meldingene fikk meg til å fryse på ryggen av uhygge!)

Når jeg tenker meg om er det kanskje best at meldingene kun inneholder «Fin blogg», sån i tilfelle 7åringen leser dem…(«Mamma, hvem er han som vil gifte seg med deg? Skal ikke du gifte deg med stefar liksom??HÆÆ?» eller «Mamma, det er noen som skriver at du har nydlige pupper, bruker du å vise dem frem til alle??»)

(Slenger inn et bilde som overhode ikke har noe med teksten å gjøre, men det var fint!)